Redigerer
Marsala (vin)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Marsala.secco.jpg|miniatyr|Et glass med den italienske dessertvinen Marsala fra Sicilia.]] [[Fil:Marsala, Italy map.png|miniatyr|Marsala på Sicilia]] '''Marsala''' er en [[Italia|italiensk]] sterkvin fra områdene rundt [[Marsala (by)|Marsala]] på [[Sicilia]]. Den kan sammenlignes med andre sterkviner som [[sherry]], [[portvin]] og [[madeira (vin)|madeira]]. Marsala holder vanligvis et alkoholnivå på mellom 15 og 20 %. ==Historie== Det fins flere versjoner av historien om hvordan sterkvinen marsala ble introdusert for et større publikum, men den mest sannsynlige er at handelsmannen [[John Woodhouse]] som ankom Marsala, Sicilia, i [[1773]], oppdaget det lokale produktet. Marsala ble fatlagret og hadde en smak som kunne ligne på de spanske og portugisiske sterkvinene som den gang var svært populære i England. Sterkvinen marsala gjennomgikk den gang som nå en prosess som kalles ''in perpetuum'', tilsvarende til ''[[solera]]''-systemet man bruker for å lage [[sherry]] i Spania. Prosessen hevet alkoholnivået i vinen, og Woodhouse forsto at dette var til nytte for å bevare drikkens karakteristika under lange sjøreiser. Woodhouses tro på at Marsala ville bli populær i England ble bekreftet. Han returnerte til Sicilia i [[1796]] og startet masseproduksjon og kommersialisering av marsala. :''«I [[1833]] ble store områder mellom de største etablerte marsalaprodusentene oppkjøpt av [[Vincenzo Florio]], som begynte å lage sin egen marsalavin, basert på enda mer eksklusive druer».<ref>{{Kilde www |url=http://www.sicilyweb.com/english/trapani/marsala.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-10-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060505131039/http://www.sicilyweb.com/english/trapani/marsala.htm |arkivdato=2006-05-05 |url-status=død }}</ref> [[Florio]] kjøpte mot slutten av 1800-tallet blant andre firmaet til Woodhouse og konsoliderte marsalavin-industrien. Florio og [[Pellegrino]] er fremdeles de største produsentene av marsala i dag. ==Egenskaper og typer== Marsala lages blant annet av de hvite druetypene [[Grillo]], [[Inzolia]], og [[Catarratto]]. Vinen karakteriseres av sin temmelig intenst gyldne farge, og sin komplekse aroma. Marsalavin klassifiseres i henhold til egenskaper og hvor lenge den har blitt lagret: *''Fine'' har minimal lagring, gjerne under ett år. *''Superiore'' er lagret i minst to år. *''Superiore Riserva'' er lagret i minst fire år. *''Vergine e/o Soleras'' er lagret i minst fem år. *''Vergine e/o Soleras Stravecchio e Vergine e/o Soleras Riserva'' er lagret i minst ti år. Marsalavin ble tradisjonelt servert som en aperitiff mellom første og andre rett i et måltid. I dag serveres den gjerne avkjølt med [[parmesan]] ''(stravecchio)'', [[gorgonzola]], [[roquefort]], eller andre krydrede oster, eller temperert som dessertvin. Marsala sammenlignes ofte med en annen siciliansk vin, ''Passito di Pantelleria''. == Glass og temperatur == Marsala-vin kan serveres i copita glass, det har en klassisk tulipanform med stett slik som et glass til musserende eller hvitvin, bare litt mindre 8-12 cl. Små hvitvin eller musserendevin glass kan også brukes. Søt Marsala serveres med en temperatur på ca. 18°C og en tørr på ca. 15°C.<ref>{{Kilde www|url=https://trulyexperiences.com/blog/marsala-wine/|tittel=Beginners Guide to Italy’s Marsala Wine: What is it, Types & More|besøksdato=2023-09-27|dato=2021-08-20|fornavn=Chermaine|etternavn=Chee|språk=en-GB|verk=Truly Experiences Blog}}</ref> ==Marsala i matlaging== Marsalavin blir ofte benyttet i matlaging. En typisk marsalasaus lages f.eks. med [[ingrediens]]ene marsalavin, [[Vanlig løk|løk]], [[sopp]] og [[urter]]. Vinen blir ofte benyttet sammen med [[kylling]], f.eks. som ingrediens i marinade, sammen med [[smør]], [[olivenolje]], sopp og [[krydder]] – og i fiskeretter, f.eks. sammen med [[fløte]], [[salt]] og [[pepper]], som saus til pannestekt [[flyndre]], eller til [[kveite]]. Marsala er klassisk ingrediens i dessertene [[tiramisù]] og [[zabaglione]]. == Referanser == <references /> {{Viner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Sicilia]] [[Kategori:Italienske viner]] [[Kategori:Sterkvin]] [[Kategori:Vindistrikter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Viner
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon