Redigerer Marlatt og Gordons kognitive atferdsmodell

'''Marlatts og Gordons kognitive atferdsmodell''' er en modell som illustrerer prosessen ved et [[tilbakefall]], eller at en klarer å stå imot, når en skal endre en negativ [[helseatferd]]. Modellen er utviklet av [[G. Alan Marlatt]] og J.R. Gordon (1985).

Tilbakefall er et stort problem ved blant annet [[rusmiddelavhengighet]], [[tvangshandling]]er, [[overvekt]] og [[depresjon (sykdom)|depresjon]], og ofte en viktig komponent i [[helseintervensjon]]sprogrammer.<ref>[[Shelley Taylor|Taylor, Shelley E.]](2008): ''Health Psychology'', 7th Edition, London: [[McGraw-Hill]]</ref> Modellen til Marlatt og Gordon illustrerer hva som skjer når en person som ønsker å endre en negativ helseatferd befinner seg i en høyrisikosituasjon, som dermed gjør en ekstra sårbar for et eventuelt tilbakefall eller [[tilbakefall|glipp]]. Dette kan medføre både positive og negative konsekvenser, som blir illustrert i figuren til høyre:

[[Fil:Marlatts_modell.jpg|thumb|Marlatt og Gordons modell]]

Som illustrert øverst i denne figuren, kan man se hva som skjer når en person har utviklet en adekvat [[mestringsrespons]], som derfor vil hemme muligheten for et tilbakefall. En adekvat mestringsrespons kan blant annet være og på forhånd øve seg på hva man skal gjøre i høyrisikosituasjoner, eller såkalt "self talk", altså at man oppmuntrer seg selv gjennom hele høyrisikosituasjonen.<ref>Marlatt, G. A et. al, (1986), ''Understanding and Preventing Relapse'', American Psychologist, Vol 4, No. 7, 765-782</ref> Dette vil da igjen føre til økt [[mestringstro]], som på sikt vil føre til redusert sannsynlighet for tilbakefall, både i samme og i lignende situasjoner.

Illustrert nederst i figuren, viser dette hva som skjer når en person befinner seg i en høyrisikosituasjon og ikke har utviklet en adekvat mestringsrespons. Dette vil da føre til at følelsen av [[selvkontroll]] minskes, og belønningen som forventes med den negative [[atferd]]en kan virke mer tiltalende. Personen vil da ha et tilbakefall, eller en glipp som blir vurdert som et mindre alvorlig tilbakefall. Dette kan føre til dissonans på grunn av en konflikt mellom det selvet man ønsker å være og det selvet man viser seg å være, å attribuere et tilbakefall til et personlighetstrekk er også svært kontraproduktivt. Ved at denne personen ikke klarer å overholde de reglene en har satt for seg selv, kan dette også føre til en følelse av å miste kontroll – dermed er det økt sannsynlighet for flere tilbakefall, eller at en i verste fall velger å gi opp.

Denne modellen viser betydningen av å ha utviklet en adekvat mestringsrespons, siden dette øker mestringstro og følelsen av selvkontroll. Det er da større sannsynlighet for at denne personen fortsetter å følge helseintervensjonsprogrammet.{{tr}}

== Se også ==
* [[Mestringstro]]
* [[Kognitiv adferdsterapi]]
* [[Mestringsrespons]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Taylor, Shelley E.(2008): Health Psychology, 7th Edition, London: McGraw-Hill
* Marlatt, G. A et. al, (1986), ''Understanding and Preventing Relapse'', American Psychologist, Vol 4, No. 7, 765-782

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Helsepsykologi]]