Redigerer Mariusgenser

{{Objektivitet|artikkelen inneholder bare en parts syn på historie og opprinnelse se diskusjonsiden.}}
[[Fil:Mariusgenser.jpg|thumb|Mariusgenser er en [[strikking|strikket]] [[genser]] som er oppkalt etter alpinisten [[Marius Eriksen]]. Mønsteret bygger på tradisjonelle [[setesdalsgenser]]e.]]
'''Mariusgenseren''' er en [[strikking|strikket]] [[genser]] med et mønster inspirert av tradisjonelle [[setesdalsgenser]]e, men uten [[Lusekofte|lus]]. Mens de tradisjonelle genserne brukte [[saueull]]ens naturlige farger – svart, grått, brunt og hvitt – ble Mariusgenseren designet og lansert i innfarget garn, blant annet i rødt, hvitt og blått, fargene i det [[Norges flagg|norske flagget]]. [[SandnesGarn|Sandnes Uldvarefabrik]], som fortsatt eier håndstrikkeoppskriften, hevder at det er solgt over fem millioner eksemplarer av håndstrikkoppskriften til Mariusgenseren i Norge, i en rekke fargekombinasjoner.<ref>«Vi anslår at rundt fem millioner oppskrifter av Mariusgenseren er solgt, forteller Turid Fossum ved Sandnes Garn, tidligere Sandnes Uldvarefabrik.», artikkel i ''Dagbladet'', magasinet ''God torsdag'', «STRIKKET STILVINNER», side 27, 15. september 2011</ref>

==Opphav==
[[Fil:Troll i ord fra Skeikampen - L0028 444Fo30141606020022.jpg|thumb|[[Henki Kolstad]], [[Jytte Ibsen]] og alpinisten [[Marius Eriksen]] fra innspillingen av lystspillet ''[[Troll i ord]]'' på [[Skeikampen]] i Gausdal 1954. I filmen ble mariusgenseren lansert ifølge Søiland Dales versjon av historien.{{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Riksarkivet]]}}]]
Det eksisterer to versjoner av historien om genserens opphav. Ifølge den ene ble den strikket i 1928 eller 1929 av [[Bitten Eriksen]] og båret av hennes sønn, det senere [[flygeress]]et og [[alpinist]]en [[Marius Eriksen]]. Den andre forteller at designeren [[Unn Søiland Dale]] laget Mariusgenser-mønsteret som ble presentert i 1954 i filmen ''[[Troll i ord]]''.<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/5588b8cef859a2e4e6e26c1582f9b7bf#&struct=DIV190 Om filmen ''Troll i ord'' i ''Filmen i Norge - norske kinofilmer gjennom 100 år'' (1995) side 188]</ref> Søiland Dale hadde hentet inspirasjon fra [[Annichen Sibbern]]s bok ''Norske Strikkemønstre'' fra 1929, hvor blant annet de tradisjonelle bordene i mønstre til [[setesdalskofte]]ne ble presentert.<ref name="dn.no"/><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072603039#95 Annemor Sundbø om gjenbruk av mønstre i setesdalskofter (fra ''Lusekofta fra Setesdal'', 1998)]</ref> Søiland Dale lot seg inspirere av setesdalskoftene, men omarbeidet bordene og satte dem sammen i en ny kombinasjon. Alle de forskjellige genserne og mønstrene i ''Troll i ord'' var designet av Unn Søiland og levert filmen fra hennes firma Lillunn Sport AS, som produserte ferdig håndstrikk. Marius Eriksen, som etter krigen også livnæret seg som skuespiller, bar flere fargeutgaver av mariusmønsteret, både hvit, sort og rød, og en blå og hvit utgave i filmen, og [[Henki Kolstad]] bar den trefargede varianten i filmen, med blå bunnfarge, hvitt mønster og røde skulderborder, og etterspørselen etter dette mønsteret ble enorm etter filmen.<ref name="dn.no"/>

==Mariusgenseren som kommersielt produkt==
Marius Eriksen fikk honorar for å promotere Søilands genser på [[SandnesGarn]]s håndstrikkeoppskrift samme år som filmen kom i 1954.<ref name="To rette og en vrang"/>  Unn Søiland Dale solgte ferdigstrikkede gensere fra sitt firma Lillunn Sport AS, som Norges største håndstrikkorganisator på 1950-tallet,  og hun solgte oppskriften til SandnesGarn i 1954. [[SandnesGarn|Sandnes Uldvarefabrik]]. Bitten Eriksen solgte et mønster kalt Cortina II,  etter OL i Cortina i 1956, som er meget likt Mariusmønsteret, og Eriksen solgte dette fra 1960 som ferdigstrikket under handelsnavnet «Marius sweater» fra sin butikk på Slemdal i Oslo.<ref>{{Kilde www|forfatter=L-Jay|tittel=The Design of Norway – Marius|url=http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/|verk=My Little Norway|besøksdato=2015-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150218185651/http://mylittlenorway.com/2014/11/the-design-of-norway-marius/|arkivdato=2015-02-18|url-status=død}}</ref> Uenigheten om opphavet til genseren ble av journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv i 2008 betegnet som «den bitreste opphavsstriden i norsk designhistorie».<ref name="dn.no"/>

[[Unn Søiland Dale]]s selskap Lillunn AS beholdt [[opphavsrett]]en til sine mønstre, herunder Mariusgenseren. Selskapet ble senere overtatt av datteren [[Vigdis Yran Dale]], som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008.<ref name="dn.no"/> Mønsteret til Mariusgenseren regnes for åndsverk med verkshøyde, og er også beskyttet av [[markedsføringsloven]]. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt uten godkjenning av rettighetshaver MARIUS of Norway AS som idag forvalter rettighetene.{{tr}}

==Referanser==
<references>
<ref name="dn.no">{{Kilde avis
 |tittel         = Marius er tilbake på moten
 |besøksdato    = 
 |forfatter      = Marte Spurkland
 |utgivelsesdato = 2008-12-05
 |utgiver        = ''Dagens Næringsliv'', ''D2''
 |url            = http://www.dn.no/d2/mote/article1554968.ece
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20130522013216/http://www.dn.no/d2/mote/article1554968.ece
 |arkivdato      = 2013-05-22
}}</ref>

<ref name="To rette og en vrang">{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter=Nanna Segelcke
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1994
  | artikkel=
  | tittel= To rette og en vrang : Unn Søiland Dale –Designerliv og strikkeoppskrifter
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | isbn=9788203260483
  | url=https://issuu.com/mariusofnorwayas/docs/to_rette_og_en_vrang/1
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==

* Vigdis Yran Dale, forfatter ''Marius strikkebok'' Juritzen forlag, Oslo 2012, ISBN 8282053007
* Vigdis Yran Dale, forfatter ''Marius inspirasjon'' Tigerforlaget, Oslo 2014, ISBN 9788299964111

==Eksterne lenker==
* [https://www.marius.no/story/ Mariusgenseren – et norsk ikon] – www.marius.no
* [http://www.dn.no/etterBors/2009/12/11/marius-og-monsteret Marius og mønsteret] – tilsvar til artikkel i D2 fra Vigdis Yran Dale, 11. desember 2009
* [http://www.dn.no/bilder/article1556259.ece Kampen om mariusmønsteret] – dn.no
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=mariusgenser&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  'mariusgenser' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strikkeplagg]]
[[Kategori:Eponymer]]