Redigerer Mariukirkjan

{{Infoboks kirke}}
[[Fil:Mariukirkja.jpg|thumb|Mariukirkjan]]

'''Mariukirkjan''' (Mariakirken) er den eneste [[Den katolske kirke|katolske]] kirken på [[Færøyene]]. Til kirken hører også et [[kloster|nonnekloster]]. Kirken og klosteret ligger i sørenden av [[Tórshavn]]s bypark, [[Viðarlundin]]. Den nåværende kirkebygningen ble innviet i 1987. I 2004 hadde menigheten rundt 120 fastboende medlemmer, hvorav 70 i Tórshavn, med opphav fra 23 forskjellige land.<ref name="tidslinje">{{Kilde www|url=http://www.katolsk.fo/_sgg/m1m5s1_1.htm|tittel=Stutt kirkjusøga|utgiver=katolsk.fo|språk=færøysk|besøksdato=3. mai 2019|arkiv-dato=2015-09-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150922033214/http://www.katolsk.fo/_sgg/m1m5s1_1.htm|url-status=død}}</ref> Menigheten er underordnet [[København katolske bispedømme]].<ref name="historie">{{Kilde www|url=http://www.katolsk.fo/_sgg/m1m5_1.htm|tittel=Katólska kirkjan 75 ár í Føroyum|utgiver=katolsk.fo|språk=færøysk|besøksdato=3. mai 2019|arkiv-dato=2019-05-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190503090619/http://www.katolsk.fo/_sgg/m1m5_1.htm|url-status=død}}</ref>

Færøyene var katolsk før [[reformasjonen]] i 1537, men etter reformasjonen ble det ikke forsøkt å forkynne den katolske læren på nytt før [[religionsfrihet]]en ble innført med [[Danmarks grunnlov]] av 1849. I 1857 dro den [[Bayern|bayerske]] presten Georg Bauer til øyene. Han bygde en kirke på Rættará i Tórshavn, men fikk liten tilslutning. Da han forlot øyene i 1880, hadde han ingen etterfølger, og kirkebygningen forfalt.<ref name="tidslinje" /><ref name="historie" />

I 1931 tok to unge prester, E.G. Boekenogen og Thomas King, på seg oppgaven med å gjenreise den katolske kirken på Færøyene. Det året kom også [[fransiskanersøstrene]] til øyene. De innviet en kirke i et leid hus i Bringsnagøta i Tórshavn. Blant de første til å besøke kirken, var noen eldre mennesker som hadde vært i Georg Bauers kirke i sin ungdom. Menigheten ble snart for stor for den lille kirken i Bringsnagøta, og sammen med den nye Sankt Frans-skolen som søstrene hadde bygd, ble en ny kirke innviet i Varðagøta i 1933. Inntektene fra søstrenes arbeid gikk til skoledriften og humanitære formål. Noen elever ved skolen ble tatt inn som fosterbarn. Søstrene var utlendinger, så færøyske lærere underviste i færøysk, men søstrene lærte seg språket og snakket det med en såkalt nonneaksent. De underviste også sine elever i den lutherske lære, selv om de var katolikker. De drev også barnehage. Sankt Frans-skolen fikk et godt renommé. I 1985 ble ansvaret for skolen overlatt til [[Tórshavnar kommuna]], fordi fransiskanersøstrene var blitt for gamle til å drive den. I 1987 ble en ny skolebygning innviet.<ref name="tidslinje" /><ref name="historie" /><ref>{{Kilde www|url=https://sfs.fo/70|tittel=Skúlasøgan|utgiver=Sankt Frans skúli|besøksdato=3. mai 2019|språk=færøysk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{offisielle}}

{{Kirker på Færøyene}}

{{Portal|Den katolske kirke}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker på Færøyene]]
[[Kategori:Tórshavn]]
[[Kategori:Kirker fra 1987]]
[[Kategori:1987 på Færøyene]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]