Redigerer Marit Tingleff

{{infoboks kunstner}}
'''Marit Tingleff''' (født 1954) er en norsk keramiker fra [[Hønefoss]]. Hun har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse og har stilt ut blant annet på det keramiske museet i [[Sèvres]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Dronninga i Frankrike|avis=Det norske kongehus|url=https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=165322&sek=26939|dato=2018-09-23|sitat=Tre norske kunstnarar er vigde ei eiga utstilling på Frankrikes nasjonalmuseum for keramikk i Sèvres. I dag var Hennar Majestet Dronning Sonja til stades på opninga av utstillinga, som har fått namnet «Forces de la Nature» – Naturens krefter. {{!}} Museet ligg utanfor Paris og er ein av verdas fremste arenaer for keramikk som kunstform.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ulike krefter i tre versjoner av samme utstilling|avis=Kunstavisen|url=https://kunstavisen.no/ulike-krefter-i-tre-versjoner-av-samme-utstilling|dato=2020-01-07|sitat=KRISTIANSAND/BERGEN/PARIS (Kunstavisen) Det er litt av en turné tre av våre beste kunsthåndverkere er ute på. Spørsmålet når «Krefter» nå vises i Kristiansand, etter Paris og Bergen, er om museet med minst plass og ressurser også har den «dårligste» visningen? Eller er det tvert imot?}}</ref> 

Marit Tingleff har per 2024 syv verk i [[Nasjonalmuseet|Nasjonalmuseets]] samling,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/53932|tittel=Marit Tingleff, Keramiker|besøksdato=2024-06-17|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> og er av kunsthistorikeren [[Jorunn Veiteberg]] blitt beskrevet som «en av de fremste keramikerne på sitt område».<ref name=":0" /> 

== Utdanning og gjennombrudd ==
Tingleff er utdannet ved [[Statens høgskole for kunsthåndverk og design|Bergens Kunsthåndverkskole]] fra 1974 til 1977. Etter endt utdannelse har hun drevet eget verksted i utkanten av Hønefoss.<ref>{{Kilde www|url=https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/430/marit-tingleff|tittel=Marit Tingleff|besøksdato=2024-06-17|språk=|verk=Kunstnerforbundet}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Tegner og maler med blåleire|avis=Aftenposten|etternavn=Moestue Bugge|fornavn=Erle|dato=1999-10-31|side=21}}</ref> Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd på utstillingen ''Scandinavian Craft Today'' i Japan og USA i 1987-1988.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Marit Tingleff|url=https://snl.no/Marit_Tingleff|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-06-20|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref> 

== Kunstnerisk praksis ==
Marit Tingleffs virke som keramiker er preget av 1970-årenes mange omdefineringer av fagets innhold. Det ble viktig for kunsthåndverkere å finne ut hva som er og var deres særegne identitet. Hun har definert seg som kunsthåndverker og arbeidet aktivt for keramikkens og kunsthåndverkets status som selvstendige kunstneriske praksiser.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Marit Tingleff|etternavn=Veiteberg|fornavn=Jorunn|år=2006|side=7|kapittel=Tradisjon|ISBN = 9788230306703}}</ref> 

I sine tidlige arbeider lagde hun såkalte bruksting som tekanner, kopper, boller og fat. Men det viste seg at det var mer enn form og funksjon som skulle være hennes styrke.<ref name=":0" />{{Trenger referanse}} Hun er tydelig inspirert av gammel norsk pottemakerkunst, men har omformet den til sitt eget personlige og moderne formspråk.<ref name=":2" /> I 1983 begynte hun å legge farger lag på lag for så å vaske dem bort mellom hver omgang. Dette har blitt Tingleffs eget språk i keramikkunsten.<ref name=":0" /> Kunsthistorikeren Jorunn Veiteberg karakteriserte Tingleffs særegenhet slik i 2006: «De duse og gjennomskinnelige fargene, samlet i figurer og former markert med svarte konturer, har blitt kjennetegn i keramikken hennes. Hun har utviklet det tradisjonsrike mediet til en kunstnerisk praksisform, hvor de maleriske kvalitetene hun får frem i materialet, har gjort henne til en av de fremste keramikerne på sitt område.»<ref name=":0" /> 

I mange år la hun vekt på ornamenter og farger, men i løpet av 1990-årene begynte hun å forenkle. Hun bruker gjerne den tradisjonelle teknikken der gjenstandene bygges opp av pølser av blåleire rullet for hånd. Deretter legger hun [[begitning]] – farget, tyntflytende leire – på gjenstanden mens den fortsatt er fuktig. Hun tegner fortsatt, men tegningene spretter ut av flaten som labyrintaktige formasjoner i fatene.<ref name=":1" /> Keramikken hennes er full av spor etter hendenes kontakt med leiren.<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Marit Tingleff|etternavn=Veiteberg|fornavn=Jorunn|side=23–24|kapittel=Kjønna keramikk|isbn = 9788230306703}}</ref>  

Tingleff er inspirert av malerkunsten, spesielt kunstnerne [[Pablo Picasso|Picasso]] og [[Asger Jorn]] fordi de begge var keramikere.<ref name=":1" /> Hun har uttalt at hun likevel ikke kunne tenkt seg å jobbe som maler eller billedhugger, for hun trives med hardt og fysisk arbeid. Om arbeidsprosessen sin uttalte hun i 1999: «Tidligere var det viktig for meg å mestre håndverket. I dag er det viktigere for meg å løse opp og skape liv og bevegelse.»<ref name=":1" />

== Sentrale verk ==

==== «Mot Deg» (1988) ====
I 1988 lager Tingleff fatet «Mot Deg», som har en tydelig kvinnelig stemme. Karakteristisk for mange av verkene hennes er ofte ord som sanselig og sensuelt. De bærer preg av en sensualitet som er forankret i den kvinnelige kroppen. Ifølge kunsthistoriker [[Jorunn Veiteberg]] utfordrer hun det tradisjonelle tankegodset i vestlig kunst og filosofi ved at verk som «Mot Deg» har et kroppslig nærvær som utfordrer splittingen mellom kropp og sjel, fornuft og følelser.<ref name=":3" /> Fatet har en svulmende og bølgete kant som er dekket av [[Pastos|pastose]] og rosa malingsstrøk. Formen er rund og dyp, og bunnen er dominert av grønne spermliknende figurer som beveger seg mot et samlingspunkt i midten. De er holdt innenfor en større, lysegrønn figur som har blitt tolket som en sommerfugl, et klassisk symbol både for sjelen og det udødelige, men også for «den store mor». Grønnfargen er ofte symbol for naturen, livet og håpet.<ref name=":3"/> Det kjønna i fatet handler ikke bare om å uttrykke subjektive følelser og erfaringer, men har også en ironisk undertone i form av de stereotypiske forestillingene om hva som er kvinnelig.<ref name=":3"/>

==== «Ozone» (1988) ====
Samme år som hun laget fatet «Mot Deg», laget hun også fatet «Ozone»''.'' Verket har en dobbeltkoding som refererer til både det abstrakte og maleriske, men også til forbindelsen til de tradisjonelle brukstingene hvor silhuetten er tydelig inspirert av klassiske serveringsfat i [[fajanse]].<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Marit Tingleff|etternavn=Veiteberg|fornavn=Jorunn|side=12|kapittel=Ting|ISBN = 9788230306703}}</ref> Tittelen knytter fatet til miljøproblem som nedbryting av ozonlaget. Kunsthistoriker [[Gunnar Danbolt]] skriver følgende om verket: «I det øyeblikket vi tar tittelen inn over oss, oppdager vi at fatet ikke bare er et fat, men også et kulesegment som avbilder et stykke av det ozonlaget som flyter rundt jorden. Og det denne avbildningen viser oss, er at dette laget har huller, foruroligende mange huller. Det er som om ozonlaget er i ferd med å rakne.»<ref name=":5" /> Samtidig er fatet et keramikkfat, der kransen av hull viser til gamle porselensfat med kniplingskant.<ref name=":5" />

==== «Faience series» (2023) ====
Per 2023 var hun aktuell med en serie med vegghengte fat. Serien består av både små og store fat. Materialet som er brukt, er i kobber, krom, glasur og kobolt. De viser til den keramiske produksjonens repertoar av hverdagslige ting vi omgir oss med. Serviser i fajanse var utbredt i store deler av Europa på 1700-tallet, hvor fajansen var et rimeligere alternativ til kinesisk porselen. Bak ''Faience''-serien ligger arbeidsomme prosesser hvor gjentakelse av metoder og form er blitt et prinsipp. Retningen til begitningens rennende bevegelser er bestemt av tyngdekraften. Vertikale linjer viser at handlingen har vært impulsiv, men innøvd som ferdighet. Det organiske spillet som utfolder seg i flaten, er det Tingleff refererer til som [[Ornament (arkitektur)|ornament]].<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Marit Tingleff: Ornamenter fra våtmark, skog, luft og vann|dato=14.09.2023|nyhetsbyrå=Kunstnerforbundet}}</ref> 

== Utsmykninger ==
Tingleff har gjort flere utsmykninger, blant annet til [[Gol]] kommunehus (1990), [[Universitetet i Agder|Høgskolen i Agder]] (1992), Soletunet (1994), [[Regjeringskvartalet]] (1996) og Porsgrunn tollbod (2000).<ref>{{Kilde www|url=https://kunstnerforbundet.no/kunstnere/430/marit-tingleff|tittel=Kunstnerforbundet|besøksdato=2024-06-20|språk=en|verk=Kunstnerforbundet}}</ref> 

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.youtube.com/watch?v=sF6961Qk_ps Krefter: Et møte med kunstner Marit Tingleff]. Videointervju produsert av KODE og Sørlandets kunstmuseum.
{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Tingleff, Marit}}
[[Kategori:Norske keramikere]]
[[Kategori:Artikler opprettet med artikkelveiviseren]]
{{gode nye}}