Redigerer Marin grense

[[Fil:Suomi jaakauden jalkeen.png|thumb|Store deler av [[Finland]] er tidligere havbunn og skjærgård. Illustrasjonen viser havnivået straks etter siste istid.]]
Et steds '''marine grense''' er havets høyeste nivå etter siste [[istid]].
I siste istid var blant annet hele Skandinavia dekket av is. Isdekkets størrelse var på sitt høyeste nivå for 23&nbsp;000 år siden.

Vekten av isen gjorde at jordskorpen ble trykket ned (dette er et ca. 1:3 forhold; for eksempel 100 m is trykket landskapet ned 30&nbsp;m, 200&nbsp;m is trykket landskapet ned 60 m osv.). Isen i [[Skandinavia]] var tykkest over sentrale deler av [[Bottenviken]] i [[Sverige]], der istykkelsen var ca. 3&nbsp;000 m. Det vil si at [[jordskorpe]]n var trykket ned ca. 1&nbsp;000 m i forhold til i dag.

[[Landhevning]]en i tiden etter issmeltingen foregikk først raskt, senere i et mer sakte tempo. Omkring Bottenviken, der landskapet er flatt, foregår landhevningen fortsatt så hurtig at den er merkbar i løpet av et menneskeliv.

Marin grense er det høyeste nivået som havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is og man forkorter det gjerne med MG. Den marine grensen bestemmes ved høyden av strandhakk, [[strandlinjer]] og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr. MG kan med stor nøyaktighet også bestemmes ved å analysere kjerneprøver fra myr, der hver millimeter av kjernen representerer avleiringer som kan dateres ved hjelp av [[karbondatering]].

Årsaken til at havet sto høyere ved slutten av istiden er at hele den [[fennoskandisk]]e landplaten ble presset ned på grunn av vekten til ismassene. Da isen smeltet, flommet havet inn over det nedtrykte landet. Da landet sakte steg opp igjen, trakk havet seg tilbake, og landet ble tørt. Dette er en prosess som startet for {{formatnum:10000}} år siden og som stadig pågår. 

Den beste jorden for [[landbruk]] i Norge ligger under den marine grensen, gjerne på [[sand]] og [[leire]] som ble dannet da området var oversvømt. Noen av disse områdene har [[kvikkleire]] og er utsatt for store og små leirras.<ref>[http://www.ngu.no/nyheter/marin-grense-så-hoyt-gikk-havet MARIN GRENSE: SÅ HØYT GIKK HAVET] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/nyheter/marin-grense-s%C3%A5-hoyt-gikk-havet |date=20150707114320 }}. ngu.no (11. juni 2013)</ref>

Den marine grense har også betydning innen [[arkeologi]]. De eldste spor etter mennesker som bodde i strandkanten finner man i dag omkring den marine grensen. Funnet av Norges første boplasser fra [[eldre steinalder]], [[Fosnakulturen]], ble gjort av en geolog som studerte strandlinjene, og fant stein som var bearbeidet av mennesker.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/?lang=Norsk&Box=-1530232%3A6300000%3A2350232%3A9000000&map=Norges.geologiske.unders.kelse%3A.Marin.grense Ngu.no-kart over Marin grense.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Glasiologi]]
[[Kategori:Geomorfologi]]