Redigerer Marie Luplau

{{Infoboks kunstner}}
'''Henriette Marie Antonette Luplau''' (1848–1925) var en dansk maler, [[Kvinnesak|kvinnesaksforkjemper]] og skribent. I perioden 1886–1913 fungerte hun også som pedagog, da hun ledet en kunstskole for kvinner i [[København]] sammen med sin partner, kunstneren [[Emilie Mundt]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvinfo.dk/side/170/bio/1833/query/marie%20luplau/|tittel=Luplau, Henriette Marie Antonette|besøksdato=1. januar 2021}}</ref> Hun skrev artikler og bøker om forhold som gjaldt kvinnens stilling i samfunnet.

== Tidlig liv og utdanning ==
Marie Luplau ble født i [[Hillerød]] på [[Jylland]]. Hun var datter av Daniel Carl Erhard Luplau, en skolebestyrer og senere landsbypastor, og [[Line Luplau]], en feministisk avisutgiver og [[suffragist]]. Fra 1866 bodde familien i [[Varde kommune|Varde]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb-digibok-2015091148040|tittel=Når kvinder fortæller : kvindelige malere i Norden 1880–1900|etternavn=Veiteberg|fornavn=Jorunn|utgiver=Kunstforeningen|år=2002|isbn=8774410938|sider=26, 145–146}}</ref> 

Fra omkring 1873 studerte hun kunst hos [[Vilhelm Kyhn]] på Tegneskolen for Kvinder. Kyhn var en av få kunstnere i København som var villig til å ta imot kvinnelige studenter.<ref name="Sjoholm">Barbara Sjoholm, [https://www.jstor.org/stable/40608391 "What We Want: The Art of Marie Luplau and Emilie Mundt"] ''Feminist Studies'' 35(3)(Fall 2009): 549-572.</ref>  

Luplau hadde fra sin mor en sterk interesse for kvinnespørsmål, og hun var aktiv i kampen for stemmerett og kvinners adgang til kunstakademiet.<ref name=":0" /> I 1875 søkte hun og fem andre kvinnelige kunstnere, med støtte fra Dansk Kvindeforening (DK), om å bli opptatt som studenter ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]]. Alle ble avvist, ikke basert på kvaliteten på arbeidene deres, men fordi institusjonen ikke aksepterte kvinnelige studenter. En av årsakene var at studentene ved akademiet tegnet etter nakne modeller.<ref>Inga Christensen, [https://www.jstor.org/stable/1358357 "Early 20th Century Danish Women Artists in Light of DeBeauvoir's ''The Second Sex''"] ''Woman's Art Journal'' 9(1)(Spring-Summer 1988): 10.</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/|tittel=Dansk Kvindebiografisk Leksikon : Marie Luplau|besøksdato=2024-03-02|forfattere=Bruselius, Lis|kapittel=|dato=2023-04-22}}</ref> Luplau og de andre visste at kvinnelige søkere ikke ville bli akseptert. Søknadene deres var en markering. 

I 1875–1876 var Luplau og Emilie Mundt elever hos den norske maleren [[Eilif Peterssen]] i München, der de fikk tegne etter levende modell. München hadde på den tiden den første kunstnerkoloni av skandinaviske kvinner, som søkte dit med hovedmål å kunne studere og tegne den nakne menneskekroppen.<ref name=":1" />  

I perioden 1882–1884 studerte Mundt og Luplau ved [[Académie Colarossi]] i Paris. Der ble de kjent med den franske maleren [[Jules Bastien-Lepage]], som var kjent for sine skildringer av folks hverdagsliv. Han var en fremstående representant for naturalismen i malerkunsten, med stor detaljgjengivelse, helt ulikt [[Impresjonisme|impresjonistene]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jules Bastien-Lepage|url=https://snl.no/Jules_Bastien-Lepage|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-03-03|språk=no}}</ref>  

== Karriere ==
I München hadde historiemaleriet gjennomgått en nyorientering både i symbolinnhold, motiver og i maleteknikk. Luplau lærte seg teknikken, som var vesensforskjellig fra den danske «gullaldertradisjonen» og, som mange av de andre skandinaviske kunstnerne, søkte hun seg mot realismen.<ref name=":1" /> Hun er også omtalt som en nasjonalromantisk landskapsmaler.<ref name=":1" /> 

Hun utviklet seg som en selvstendig landskapsmaler, med store komposisjoner, og var flere ganger i Bretagne med Mundt, for å male naturen og folket der.<ref name=":1" /> Luplau var antagelig den første kvinnelige friluftsmaler i Danmark, med landskapsmotiver fra [[Vestjylland]], [[Sjælland]], [[Tåsinge]] – og Bretagne.<ref name=":0" /> 

I 1878 debuterte hun på [[Charlottenborg Forårsudstilling]]. Hun stilte ut ved flere utstillinger – og i 1891 var hun og Mundt representert på en utstilling i Paris.<ref name=":1" />

Sent i livet fikk Luplau og Mundt kontakt med en kvinnelig [[mesén]], Inger Sørensen, som gjennom en årrekke kjøpte flere av bildene deres.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://kunsten.nu/artguide/calendar/mundt-luplau-kunstner-og-menneske/|tittel=Mundt & Luplau: Kunstner og menneske|besøksdato=2024-03-09|språk=da-DK|verk=kunsten.nu - Online magasin og kalender for billedkunst}}</ref> 

== Galleri ==
<gallery mode="packed" heights="150px">
Fil:Luplau-Bois-Amour-1883.jpg| ''Le Bois d'Amour'' (1883)
Fil:Marie_Luplau_Paysage_d'été_près_de_Frederiksvaerk.png|alt=Summer Landscape Close to Frederiksvaerk| ''Sommerlandskap nær Frederiksværk''
Fil:Marie_Luplau_Symbolistisk_Gadeparti_1898.jpg|alt=Symbolist Street Scene (1898)| ''Symbolistisk gatescene'' (1898)
Fil:Marie_Luplau_-_Markparti_med_figur_-_1896.png|alt=Landscape with woman walking (1997)| ''Landskap med kvinne som går'' (1897)
</gallery>

Da de kom tilbake fra München grunnla Marie Luplau og Emilie Mundt en kunstskole i sitt hjem i København. Skolen skulle forberede kvinner på opptak til Kunstakademiet, da de åpnet for kvinnelige studenter i 1888. Luplau og Mundts kunstskole eksisterte frem til 1913. Blant deres elever var Emilie Demant Hatt, Astrid Valborg Holm og Olivia Holm-Møller.

== Kvinnesak ==
[[Fil:Marie Luplau - Fra kvindevalgretskampens første dage - 1891-97.jpg|miniatyr|''Fra kvindevalgretskampens første dage'' (1891–1897). I sentrum: Line Luplau, kunstnerens mor]]Luplau var en flittig skribent i aviser og tidsskrifter. På samme måte som sin mor var hun opptatt av kvinners manglende stemmerett –&nbsp;og hun skrev også om kvinners helse, sykler og [[Reformdrakt|reformdrakter]].<ref>Marianne Thesander, [https://books.google.com/books?id=mo3shY_azw0C&dq=Marie+Luplau&pg=PA102 ''The Feminine Ideal''] (Reaktion Books 1997): 102. {{ISBN|9781861890047}}</ref>

I perioden 1891–1897 malte Luplau det store gruppebildet som kom til å bli hennes mest kjente maleri: ''Fra Kvindevalgretskampens første dage,'' som viste moren i sentrum av bildet og flere gjenkjennbare personer i gruppen rundt. Etter grunnlovsendringen i 1915, som ga kvinner stemmerett, ble bildet opphengt i [[Folketinget]] i 1917. Maleriet skildrer den politiske kvinnen, og skiller seg dermed fra den mer sanselige fremstillingen av kvinner som var vanlig i datidens kunst.<ref name=":1" />

Marie Luplau var medlem av Dansk Kvindesamfund (DK) fra 1870-årene, og i 1897 ble hun leder for DKs København-krets. 

== Privatliv ==
[[Fil:Marie Luplau and Emilie Mundt and daughter.jpg|miniatyr|upright|Fra venstre: Marie Luplau, Emilie Mundt, Clara Mundt-Luplau (ca. 1907, iflg DKL)]]
Marie Luplau møtte Emilie Mundt da de begge var elever av Vilhelm Kyhn. De bodde og arbeidet sammen til Mundt døde i 1922. I 1890<ref>Årstallet for adopsjonen varierer fra kilde til kilde. I Dansk Kvindebiografisk Leksikon er det oppgitt til 1891</ref> adopterte paret en 7 måneder gammel pike som fikk navnet Carla Mundt-Luplau. 

Marie Luplau døde i 1925, 76 år gammel, tre år etter Emilie Mundts død i 1922. De er begravet på [[Solbjerg Park|Solbjerg Park kirkegård]] i København.

== Ettermæle ==

''[[KØN Gender Museum Denmark]]'' (tidligere ''Kvindemuseet i Danmark'') i Aarhus var vertskap for en visning av Luplau og Mundts verk i 2007.<ref>[http://kvindemuseet.dk/udstilling/symbiose-af-liv-og-kunst/ "Symbiose af liv og kunst"] Kvindemuseet Denmark, August 30-December 30, 2007.</ref>

I 2022 viste museet [[Den Hirschsprungske Samling|Den Hirschsprungske samling]] utstillingen ''MARIE ❤ EMILIE. Queering the Collection''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hirschsprung.dk/udstillinger/marie-emilie-queering-the-collection|tittel=MARIE ❤ EMILIE. Queering the Collection - Den Hirschsprungske Samling|besøksdato=2024-03-03|verk=www.hirschsprung.dk}}</ref>

== Referanser og noter ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=https://www.hirschsprung.dk/udstillinger/marie-emilie-queering-the-collection|tittel=MARIE ❤ EMILIE. Queering the Collection - Den Hirschsprungske Samling|besøksdato=2024-03-03|verk=www.hirschsprung.dk}} Inneholder blant annet en utstillingsfilm om Luplau og Mundt. Museumsinspektør og kurator Rasmus Kjærboe og forfatter Kristina Stoltz diskuterer kunst, kjønn og identitet.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Luplau, Marie}}
[[Kategori:Danske malere]]

[[Kategori:Danske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Personer fra Hillerød]]