Redigerer Marie Jørstad

{{Infoboks biografi}}
'''Birgitte ''Marie'' Østende Jørstad''' (født [[4. september]] [[1833]] på [[Fåberg]], død [[31. mai]] [[1923]] i [[Kristiania]]) var en [[Norge|norsk]] [[forfatter]], [[journalist]], [[redaktør]], [[oversetter]] og skolehagepioner, og er blitt regnet som ''skolehagenes mor''.

== Liv og virke ==
Marie Jørstad vokste opp i vekslende omgivelser, ettersom familien ofte flyttet med farens omskiftelige embedssteder, med lengre opphold i [[Balestrand]] og [[Drammen]]. Først etter farens død i [[1882]] begynte hennes aktive samfunnsengasjement, blant annet gjennom å skrive artikler og avisinnlegg.

Hun utga sin første bok, ''Vesle-Svarten, en Hests Levnetsløb fortalt af den selv'', i [[1893]]. Boken var den første i en kort rekke barnebøker der Jørstad har bygget videre på utenlandske forfatteres utgivelser og bearbeidet disse for et norsk publikum. Bøkene står som innlegg i arbeidet for dyrenes beskyttelse, som Jørstad engasjerte seg i. ''Vesle-Svarten'' bygget på Henning Wendells svenske bearbeidelse av forfatteren Anna Sewells ''Black Beauty''. Hennes populære ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'' er en fri og forkortet gjenfortelling av den canadiske forfatteren Margaret Marshall Saunders' ''Beautiful Joe''. Hun skrev også bøker om barneoppdragelse og oversatte en lang rekke bøker.

I perioden 1896–1913 var Jørstad redaktør for tidsskriftet ''Husmoderen'' og fra [[1903]] til sin død var hun også redaktør for bladet ''Norsk Dame-Almanak''.

Marie Jørstad ble mest kjent for sitt utrettelige arbeid for skolehagesaken. I 1880-årene begynte hun å spare av egne midler for å kunne etablere en skolehage i Kristiania etter tysk mønster. Skolehagen ble åpnet i [[1905]], på det som har fått navnet ''Bondejordet'' i [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]]. Dette var Norges første skolehage, en hage som ble nedlagt etter ni års drift.

Sin egen hage etablerte hun i [[1913]] på [[Heggeli]] i det daværende [[Aker]], omkring en villa i [[Hjørungveien (Oslo)|Hjørungveien]] 2, som arkitekt [[Lilla Hansen]] tegnet for henne<ref>Plan- og Bygningsetatens byggesaksarkiv, Oslo</ref>.

I [[1913]] mottok hun [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].

== Familie ==
Marie Jørstad var datter av [[fogd]] Østen Jørstad (1793–1882) og Berthe Marie Hansen (1796–1891). Hun forble ugift.

== Bibliografi ==
* [[1893]]: ''Vesle-Svarten, en Hests Levnetsløb fortalt af den selv'', Cammermeyer, Kristiania
* [[1894]]: ''Hvorledes Børn ikke bør opdrages'', Steen, Kristiania
* [[1895]]: ''Trofast, en Hund, som fortæller sine Oplevelser'', Cammermeyer, Kristiania
* [[1895]]: ''Ved 17–20 Aars Alderen. Nogle Vink til Selvopdragelse efter Nicolay, Hilty, Weitbrecht o.fl.'', Steen, Kristiania

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Dette skrev kvinner | isbn = 8257900109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Skolen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018021305039 | side = 119 }}


{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jørstad, Marie }}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Personer fra Lillehammer kommune]]