Redigerer Marie Hamsun

{{Infoboks forfatter}}
'''Marie Hamsun''' (født '''Andersen'''; [[19. november]] [[1881]] i [[Elverum]], død [[4. august]] [[1969]] på [[Nørholm]]) var en norsk [[skuespiller]] og [[forfatter]], gift med forfatteren [[Knut Hamsun]] (1859–1952).
[[Fil:Marie Hamsun - 2176 "A" - no-nb digifoto 20150114 00099 bldsa HA0160 (cropped-2).jpg|thumb|Marie Hamsun 1914{{Byline|[[Anders B. Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

== Liv og arbeid ==
Hun gav ut to diktsamlinger og flere [[barnebøker]]. ''Bygdebarn''-serien i fem bind (1924&ndash;57) følger en søskenflokk på fire, to gutter og to jenter fra et miljø som kan minne om forfatterens oppvekst i ''Strandbygda'', Elverum. De to første er episodiske skildringer av liv og lek på gård og [[seter]] gjennom årstidene. Bøkene er oversatt til [[svensk]], [[tysk]], [[tsjekkisk]], [[engelsk]], [[dansk]], [[latvisk]] og [[finsk]], og hun fikk [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur|Kirke- og undervisningsdepartementets pris]] for den siste av bøkene. Fra sitt liv med Knut Hamsun skrev hun to erindringsbøker: ''Regnbuen'' (1953) og ''Under gullregnen'' (1959). [[Jan Troell]]s film ''[[Hamsun]]'' (1996) bygger dels på ''Regnbuen'', dels på [[Thorkild Hansen]]s Hamsunbiografi. I denne filmen spilles Marie Hamsun av [[Ghita Nørby]].
[[File:Knut Hamsun med familie - 2246 "A" - no-nb digifoto 20150114 00105 bldsa HA0165.jpg|thumb|Marie og Knut Hamsun med barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), Arild (1914–1988) og [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–1987) 1917{{Byline|[[Anders B. Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[File:Knut Hamsun med familie - 3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|thumb|Marie og Knut Hamsun med Tore, Arild, Ellinor og Cecilia (1917–1985) 1933{{Byline|Anders B. Wilse/Nasjonalbiblioteket}}]]
[[File:Knut Hamsun og hans kone Marie Hamsun, håndkolorert dias (cropped).jpg|thumb|[[Håndkolorert]] [[lysbilde]] av Marie og Knut Hamsun 1933{{Byline|Anders B. Wilse}}]]Marie og Knut hadde barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), Arild (1914–1988), [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–1987) og Cecilia (1917–1985).

Før hun ble gift med Hamsun, hadde hun vært [[samboer]] med skuespilleren [[Dore Lavik]].<ref>http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article579585.ece</ref> 
[[File:"Vildanden" 4de akt - no-nb digifoto 20150225 00057 blds 02915.jpg|thumb|Marie Hamsun og [[Dore Lavik]] i ''[[Vildanden]]'', 4. akt {{Byline|ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

Knut Hamsun dro fra Marie kort tid før eldstebarnet Tore ble født, for å få ro til å skrive, noe han mislyktes med. Etter å ha mottatt hennes telegram om at hun hadde fått en sønn dagen i forveien, foreslo han selv i brev: «Skal vi kalle ham Tore etter vikinghøvdingen [[Tore Hund]]?»<ref>Øystein Rottem: ''Biografien om Knut Hamsun'' (s. 76), forlaget Gyldendal, Oslo 2006, ISBN 82-05-35468-5</ref>

9. april 1940 var Marie Hamsun på vei til [[Oslo]] med [[Hurtigruten]] da [[Angrepet på Norge 1940|invasjonen]] kom{{tr}}. Hun skulle se en utstilling av Tores malerier. Båten satte folk av utenfor [[Drøbak]], derfra tok de seg til fots til en gård på [[Nesodden]] som også tok imot overlevende fra [[«Blücher»]]. En buss fraktet flokken til Oslo, og Marie Hamsun tilbrakte dagen hos familien Fearnley i [[Kirkeveien]], som Arild bodde hos. Sønnen i huset, Arild Fearnley, mintes at Marie Hamsun etter en lang tenkepause sa: «I grunnen burde vi alle her i [[Norge]] bli [[nazist]]er, for nå etter invasjonen er tyskerne så sterke at vi har ingen sjanser.» Familien Fearnley ble svært rystet over dette.<ref>Gerd Høst: ''Så mange slags kjærlighet'' (s. 114-5) forlaget Aschehoug, Oslo 2004, ISBN 82-03-18886-9</ref>

Hun meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] i 1940.<ref>{{Kilde avis|tittel=Skriver ny biografi om Marie Hamsun|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/0LmG/Skriver-ny-biografi-om-Marie-Hamsun|besøksdato=2018-10-14}}</ref> Etter krigen ble hun idømt fengselsstraff for sin virksomhet under krigen, blant annet med opplesningsturneer i Tyskland.{{tr}} Hun forble nasjonalsosialist etter krigen, i 1957 skrev hun til en vennine: «Jeg er ingen rashater. Jeg respekterer alle kulører, men jødene er undtagelsen. Det er dem som forsyner hele verden med mordvåpen fra fabrikkene, fra kjempelagrene i USA. Helt til nu har de kunnet arrangere kriger, sende jordens unge menn i døden og sitte selv og sope inn dollarene. Jeg forsikrer dig, at Hitler hadde det rette syn på dem.»<ref>-Ikkje anlegg for anger. ''Dag og Tid'', 25. oktober 2018, s.16.</ref> I andre brev skrev hun at hun ikke trodde på historien om konsentrasjonsleirene, og dersom de faktisk fantes så visste nok [[Adolf Hitler|Hitler]] hva han gjorde. Hun betraktet Hitler som et åndsmenneske med høye ideale krav til seg selv. Brevene etter krigen avsluttet hun med «heil og sæl».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=From due eller listig slange?|publikasjon=Prosa|url=http://prosa.no/bokanmeldelser/from-due-eller-listig-slange/|dato=2018|forfattere=Krøger, Cathrine|via=|bind=24|hefte=6|sider=62|sitat=«Det er som med visse arter utøi, det nytter ikke halve forholdsregler, det må hel avlusning til. Og dette jødespørsmålet har vært uløst i 2000 år. Så det var på tide både av hensyn til jødene selv og de plagede vertsfolk at det blev gjort.»|besøksdato=2019-07-04|arkiv-dato=2019-07-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190704180139/http://prosa.no/bokanmeldelser/from-due-eller-listig-slange/|url-status=død}}</ref>

== Bibliografi ==
;Dikt
* 1922: ''Smaadikte'' 
* 1934: ''Vintergrønt'' 
;Barnebøker
* 1924: ''Bygdebørn: hjemme og paa Sæteren'' 
* 1925: ''Barnebilleder'', vers, tegninger av [[Bernt Grønvold]] 
* ''Barnebilleder'', vers, tonesatt av [[Ludvig Irgens-Jensen]], to hefter ([[Norsk musikforlag]])
* 1926: ''Bygdebarn: om vinteren'' 
* 1928: ''Bygdebarn: Ola i byen'' 
* 1932: ''Bygdebarn: Ola og hans søsken'' 
* 1932: ''Tripp og Trapp og Trulle'', barnevers, tegninger av [[Ivar Mauritz-Hansen]] 
* 1955: ''Tina Toppen'' 
* 1956: ''Reisen til Sørlandet'' 
* 1957: ''Bygdebarn: folk og fe på Langerud'' 
;Erindringer
* 1953: ''Regnbuen'' 
* 1959: ''Under gullregnen'' 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Knut Hamsun: ''Brev til Marie'', redigert av Tore Hamsun. Aschehoug, 1970
* [[Tormod Skagestad]]: ''Min elskede på jorden'', «et spill om Marie og Knut Hamsuns liv og samliv», skuespill. [[Riksteatret]], 1987
* [[Birgit Gjernes]]: ''Marie Hamsun: et livsbilde''. Aschehoug, 1994
* [[Tone Birkeland|Birkeland]], [[Gunvor Risa|Risa]], [[Karin Beate Vold|Vold]]. ''Norsk barnelitteraturhistorie''. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
*{{Kilde bok|forfatter=[[Anne Hege Simonsen]]|tittel=Kjærlighet og mørke : En biografi om Marie Hamsun|forlag=[[Res Publica (forlag)|Res Publica]] |utgivelsesår=2018| ISBN=9788282260718 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336727.html NRK: Lydfil med Marie Hamsun]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Hamsun,Marie Digitaliserte bøker av Marie Hamsun] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22Hamsun,Marie%22&mediatype=b%C3%B8ker om Marie Hamsun] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Hamsun}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hamsun, Marie}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Knut Hamsun]]
[[Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Personer fra Elverum kommune]]