Redigerer Marie Østrem

{{Infoboks biografi}}
'''Marie Østrem''' (6. juni 1890–1. juli ) var en norsk kvinne fra [[Os (Hordaland)|Os i Hordaland]]. Hun er kjent for sitt arbeid med å hjelpe [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[Krigsfange|krigsfanger]] i Os kommune med mat og klær under [[andre verdenskrig]].

== Liv ==
Marie Østrem var født i Bergen i 1890 og ble gift med Reinholdt Østrem i 1909. Mannen fikk noen år senere jobb som smed ved [[Nesttun]]-Osbanen, en smalsporet jernbanelinje mellom Os og Nesttun i drift mellom 1894 og 1935. Ekteparet bosatte seg da på Os, på Fossheim ved Oselva, like nord for [[Osøyro]].

=== Humanitært arbeid blant sovjetiske krigfangar ===
Marie var dreven av [[Kristendom|kristen]] nestekjærlighet i sitt arbeid for å hjelpe lidende medmenneske. Da hun fikk se de forkomne krigsfangene komme til Osøyro 26 oktober 1942 skrev hun i dagboken sin:

: Tårene sprenger på [...] Og da jeg endelig går hjemover lover jeg meg selv at disse arme menneskene skal jeg forsøke å hjelpe det lille jeg kan. Jeg ber til Gud hele veien hjemover at han må gi meg styrke til dette arbeidet.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=2007|tittel="Forelebig udö!"}}</ref>

Da den tyske leirsjefen Reddinger ble overført til tjeneste på [[Fjell festning]] i april 1943, begynte Marie Østrem for alvor sitt hjelpearbeid. Høsten og vinteren 1942-1943 ble hun klar over de dårlige forholdene krigsfangene levde under, ikke minst gjennom den rømte fange som kalte seg «Leonid» (Ivan Trofimovitsj Pokinboroda).

Marie Østrem klarte å få de senere tyske leirsjefene til å godte at hun leverte mat og klede til krigsfangene, på tross av at all kontakt mellom fangene og sivilbefolkningen var forbudt. Hun gav inntrykk av å være en naiv kvinne og personlig kristen og de tyske offiserene regnet henne for å være ufarlig og upolitisk. Dette utnyttet hun på kløktig vis til å drive hjelpearbeid. Det var mange osinger som ga mat og klær, men det var bare Marie som hadde mulighet til å levere det videre til fangeleiren på Haugsneset gjennom sin personlige kontakt med leirsjefene. Hun ble dermed organisatoren av hjelpearbeidet i bygda.

=== Hedre av Sovjet etter krigen ===
Krigsfangene var svært takknemlige for hjelpen og kalte henne for «Russkaja mama» ('Russisk mor'). Hun førte [[dagbok]] om opplevelsene sine i hjembygden, og dokumenterte således det humanitære arbeidet sitt under okkupasjonstiden. Deler av dagboka ble oversatt til [[russisk]] og utgitt som bok i [[Moskva]] i 1959 (Дневник "русской мамы")<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1959|tittel=Дневник "русской мамы"}}</ref> og senere også på norsk på [[Eide Forlag]] i [[Bergen]] i 1962 (''Marie Østrems dagbok''). Arbeidet hennes og forholdene blant krigsfangene i Os er også skildret i boken ''Forelebig udö''! (2007) av historikeren [[Ole-Jacob Abraham]].

Hjemvendte fanger brevvekslet i årevis med Marie og Reinholdt Østrem. Noen av disse tok initiativ til å invitere ekteparet til Sovjetunionen. I 1958 kom de på offisielt besøk og ble hedret i [[Kreml]] for sin innsats for de sovjetiske krigsfangene under andre verdenskrig.  Begge ble tildelt Sovjetunionens orden for Fedrelandkrigen av 1 grad. Sovjetunionens president, [[Kliment Vorosjilov]], holdte tale for dem i Kreml 11. november 1958.

Marie Østrem døde 1. juli 1983

== Litteratur ==
* '''Ole-Jacob Abraham''', "Forelebig udö!" Sovjetiske krigsfanger, norske partisaner og russeren "Nils", Kapabel Forlag, Bergen 2007
* Marie Østrem, '''Marie Østrems''' dagbok, Eide Forlag, Bergen 1962
* '''Marie Østrem''', Дневник "русской мамы", Sovjetskaja Rossija forlag, Moskva 1959

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Bjørnafjorden kommune]]