Redigerer Maribor

{{Infoboks geografi
| navn = Maribor
| land = Slovenia
| status = [[By]] og kommune
| areal = 147.5
| befolkning = 94876
| befolkningsår = 2017<ref>[http://www.stat.si/KrajevnaImena/en/Settlements/ByRegion Settlements - Population], Statistical Office of the Republic of Slovenia. Lest 12. august 2018.</ref>
| posisjonskart = Slovenia
| breddegrad = 46.55
| lengdegrad = 15.65
}}
[[Fil:Maribor and Drava.jpg|thumb|Gamlebyen, med Drava]]
'''Maribor''' ([[tysk]]: ''Marburg an der Drau'') er den nest største [[by]]en i [[Slovenia]]. Den ligger ved elven [[Drava]] og mellom [[Pohorje]] og [[Lavantthal-alpene]] i den slovenske delen av [[Alpene]], nær grensen til [[Østerrike]]. I 2017 hadde Maribor {{formatnum:94876}} innbyggere. Nærmeste storby er [[Graz]] i Østerrike, som ligger 60 km mot nord.

==Historie==
Området rundt Maribor har en kontinuerlig bosetningshistorie siden [[eldre steinalder]]. Da romerne inntok området var det befolket av keltiske stammer, som med latinisert kultur fortsatt var der da slovenernes slaviskspråklige forfedre bosatte seg her. 

I 1164 ble borgen ''Marchburch'' ([[mellomhøytysk]] for «Grenseborgen») dokumentert i [[markgrevskapet Steiermark]]. Maribor ble først nevnt som et marked nær borgen i 1204 og fikk byrettigheter i 1254. Den vokste raskt etter [[Rudolf I av Tyskland|Rudolf I]] av [[Habsburg]]s stier over [[Otakar II av Böhmen|Otakar II]] av [[Böhmen]] i 1278. Maribor stod imot beleiringer av [[Matthias Corvinus]]' styrker i 1480 og 1481 og av [[Det osmanske rike]] i 1532 og 1683, og byen ble værende del av [[Habsburgmonarkiet]] frem til 1918. 
[[Fil:Maribor-townhall.jpg|venstre|mini|Rådhuset i Maribor]]
[[Fil:Slomsek square, Maribor.JPG|mini|venstre|Slomsekplassen]]
Maribor var tidligere en del av det katolske [[bispedømmet Graz-Seckau]], og ble en del av [[bispedømmet Lavant]] i 1859, og sete for [[kurfyrste]]n her. Navnet på bispedømmet, en elv i [[Kärnten]] som munner ut i Drava ved slovenske landsbyen Dravograd, ble endret til bispedømmet Maribor den 5. mars 1962. I 2006 ble bispedømmet opphøyd til erkebispedømme av pave [[Benedikt XVI]].

Før [[første verdenskrig]] bodde det om lag 80 % tyskere og 20 % slovenere i byen, og det meste av byen var under tysk kontroll. Derfor ble den hovedsakelig kjent under det tyske navnet ''Marburg an der Drau''. I en [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] folketelling i 1910 hadde byen 31&nbsp;995 etniske tyskere (også tyske [[jøder]]) og 6151 etniske slovenere. Området rundt byen bestod hovedsakelig av slovenere, men mange tyskere bodde i småbyer som [[Ptuj]].
[[Fil:Maribor s Pohorja.jpg|venstre|mini|Panoramabilde av Maribor fra [[Pohorje]]]]

Under første verdenskrig ble mange slovenere i [[hertugdømmet Kärnten]] og Steiermark arrestert etter beskyldinger om at de var fiender av Det østerrikske rike. Dette førte til konflikter mellom tyske østerrikere og slovenere. Etter at Østerrike-Ungarn brøt sammen, krevde både [[Østerrike]] og [[Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere]] Maribor. Den 1. november 1918 ble det avholdt et møte ledet av oberst Anton Holik i [[Melje]] der det ble bestemt at byen skulle ble en del av det tyske Østerrike. Den etnisk slovenske majoren [[Rudolf Maister]], som var til stede under møtet, protesterte på avgjørelsen. Han ble forfremmet til general av nasjonalrådet i Nedre Steiermark i Slovenia samme dag og førte slovenske tropper inn i Maribor. Alle tyske soldater og offiserer ble demobiliserte og sent hjem til Østerrike.

Den 27. januar 1919 ventet tyskerne i byen på en amerikansk fredsdelegasjon på hovedplassen i byen, da slovenske tropper åpnet ild mot de mange tusen tyskerne der. Ni personer mistet livet og flere ble såret. Hvem som var ansvarlig fant man aldri ut av. Mens tyske kilder hevdet at Maisters styrker skjøt uten grunn, mente slovenske vitner at tyskerne hadde gått til angrep på de slovenske soldatene som holdt vakt ved rådhuset. 

Maribor var helt omgitt av slovensk territorium og var kontrollert av slovenske styrker. Slik ble byen anerkjent som en del av Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere uten folkeavstemning i Saint-Germain-traktaten i september 1919. 

Etter 1918 flyttet mange av de tyske innbyggerne i Maribor til Østerrike, særlig de tyske funksjonærene som ikke kom fra byen. Tyske skoler, klubber og organisasjoner ble nedlagt i den nye staten [[Jugoslavia]], selv om de etniske tyskerne fortsatt utgjorde mer enn 25 % av innbyggertallet i byen i 1930-årene. 

I 1941 ble Nedre Steiermark, den jugoslaviske delen av Steiermark, annektert av [[Nazi-Tyskland]]. Sent i april besøkte [[Adolf Hitler]] byen og oppfordret tyskerne i området til «å gjøre dette landet tysk igjen». Like etter okkupasjonen begynte nazistene å fordrive slovenerne til [[Den selvstendige staten Kroatia]], [[Serbia]] og senere til konsentrasjons- og arbeidsleirer i Tyskland. Byen hadde en stor våpenindustri og ble senere systematisk bombardert av de allierte i siste halvdel av [[Andre verdenskrig]]. Den gjenværende tyske befolkningen ble drevet bort fra byen etter at krigen var over i 1945. Slovenere som hadde deltatt i [[det slovenske heimevernet]] sammen med nazistene og de italienske fascistene ble siden arresterte og ofte massakrerte. 

Etter krigen utviklet Maribor seg til et stort kulturelt senter nord i Slovenia og Jugoslavia. Dette kom blant annet av at landets leder [[Josip Broz Tito]] ikke etablerte noe [[jernteppe]] på grensene til Østerrike og Italia, og på denne måten kunne byen nyte godt av nærheten til Østerrike. 

Da Slovenia ble selvstendig fra Jugoslavia i 1991, gikk det tapte jugoslaviske markedet hardt utover økonomien i Maribor, som nesten utelukkende ble basert på tungindustri. Dette førte til høy arbeidsløshet, nesten 25 %. Situasjonen bedret seg utover 1990-årene da det ble utviklet andre former for industri og nye foretak.

I 2012 var Maribor [[europeisk kulturhovedstad]].

== Veier ==
Motorveien A9/E57 knytter Maribor til [[Graz]], [[Celje]] og [[Ljubljana]], mens A2/E59 forbinder byen med [[Zagreb]] i [[Kroatia]]. De to motorveiene møtes i et motorveikryss ved byens flyplass. 

== Jernbane ==
Gjennom byen går den gamle stamjernbanen fra [[Wien]] til [[Trieste]]. [[EuroCity]]-tog går mellom Maribor, [[Wien]], [[Budapest]] og [[Zagreb]];  regionaltog til de omliggende byer, hovedstaden [[Ljubljana]], samt til [[Varaždin]] i Kroatia.

== Flytrafikk ==
En drøy kilometer vest for byens sentrum ligger [[Maribors internasjonale lufthavn]], ''Edvard Rusjan'', som også er Slovenias nest største [[flyplass]].

== Kultur og økonomi ==
Det finnes flere termalbad med spa-anlegg rundt Maribor.

I Maribor, mot fasaden av et vertshus i elvehavnen Lent, vokser det som anses å være verdens eldste [[vinranke]] (fra ca. 1550 og siden 2004 oppført i Guinness rekordbok). Lent er den eldste delen av Maribor, langs elven Drava, og var en viktig elvehavn før i tiden. Siden 1993 ble det hver sommer arrangert en stor musikk- og kulturfestival i Lent.

Siden 2001 inngår det norde østerrikske og søndre slovenske Steiermark i [[Euroregion Graz-Maribor]], for samordning og integrering i spørsmål vedrørende økonomi, infrastruktur, telekommunikasjoner, miljø, jordbruk og turisme. Samarbeidet motiveres av at Steiermark er en historisk regional enhet, der tysk- og slovenskspråklige har samvirket i samfunnsutviklingen i hundretalls av  år.

===Vintersportssted===
Byen er kjent som et vintersportssted, hvor det på høyplatået [[Pohorje]] jevnlig arrangeres [[Verdenscupen i alpint|verdenscup]] for kvinner i [[slalåm]] og [[storslalåm]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Wide image|Maribor panorama 20070107.jpg|1200px|Panorama av byen.}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Slovenia]]
[[Kategori:Vintersportssteder i Slovenia]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1164]]