Redigerer Mariakirken på Austbø

{{koord|58|59|46.939|N|5|44|27.755|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Austbø kirke''', '''Hundvåg kirke''' (Hunduoku kirkiu) eller '''Mariakirken på Austbø''' er en nå nedrevet steinkirke fra [[middelalderen]], som sto på [[Austbø]] på øya [[Hundvåg]] i [[Stavanger]]. Kirken sto sørøst for gårdstunet, på det som i dag er eiendommen Austbøgeilen.<ref>Kristoffer Hillesland og Øyunn W. Sæther. "Georadarundersøkelse: Austbøgeilen og Hundvåg gamle kirkested (ID72284): Austbø, gnr. 7 bnr. 24, 14, 1446, 1447. Stavanger Kommune, Rogaland." (2022) - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3047290/2022_33_GPRHundv%C3%A5gKirkested_Austb%C3%B8_Stavanger_Hillesland_S%C3%A6ther.pdf?sequence=1.</ref>

Den eldste kjente omtalen av kirken er fra år 1300 (Hunduoku kirkiu). Det er ingen eldre kilder som omtaler den som en mariakirke. I nærheten ligger imidlertid Mariamarka, men alderen på stedsnavnet er ukjent.

Området er automatisk [[fredet]], etter [[kulturminneloven]].

==Historie==
Kirken var bygd i [[romansk arkitektur]]. I [[1866]] ble det fraktet en båt full av tilhogde klebersteiner fra Hundvåg til Stavanger. Blant dem var to sokkelsteiner i romansk stil, formet som en [[attisk]] base.<ref>Fortidsminneforeningens årbok for 1867, side 66 - https://www.nb.no/items/45fc603685f037a7434af5a9df642db5?page=67&searchText=%C3%B8stb%C3%B8</ref> Steinene skal ha blitt brukt til restaureringen av [[Stavanger domkirke|Domkirken]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> Videre er det under gårdens trapp og og i et gjerde funnet 13 fint bearbeidede klebersteiner - i romansk stil.

Kirken hadde en orientering fra øst (koret) mot vest (våpenhuset). Bygget har vært ca. 22m langt og 8m bredt. Våpenhuset har hatt indre mål på ca. 4,5x5m, skipet 10x6m og koret 5x4m. Bredden på ytterveggene av kirken har vært ca. en meter og grunnmuren var i stein.<ref>Kristoffer Hillesland og Øyunn W. Sæther. "Georadarundersøkelse: Austbøgeilen og Hundvåg gamle kirkested (ID72284): Austbø, gnr. 7 bnr. 24, 14, 1446, 1447. Stavanger Kommune, Rogaland." (2022) - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3047290/2022_33_GPRHundv%C3%A5gKirkested_Austb%C3%B8_Stavanger_Hillesland_S%C3%A6ther.pdf?sequence=1.</ref> Grunnplanet på kirken minner mest om [[Sørbø kirke]] på [[Rennesøy]] (fra ca. 1130-1150) og [[Hesby kirke]] på [[Finnøy]] (fra midten av 1200-tallet).<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 26 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> Gotisk arkitektur erstattet romansk på Vestlandet fra 1220-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers hjerte i vikingtid og middelalder, 2024 på 
https://kvitrud.no/Stavangers%20hjerte.pdf</ref> Så Austbøkirken kan være fra perioden 1130 til 1220, med noe usikkerhet begge veier.

Det ikke funnet spor etter graver i området med en [[georadar]]-undersøkelse. Det tyder på at det ikke har var gravlegging her, eller at området er for forstyrret til å kunne se graver med god oppløsning.<ref>Kristoffer Hillesland og Øyunn W. Sæther. "Georadarundersøkelse: Austbøgeilen og Hundvåg gamle kirkested (ID72284): Austbø, gnr. 7 bnr. 24, 14, 1446, 1447. Stavanger Kommune, Rogaland." (2022) - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3047290/2022_33_GPRHundv%C3%A5gKirkested_Austb%C3%B8_Stavanger_Hillesland_S%C3%A6ther.pdf?sequence=1.</ref>

Austbøkirken kan være bygd av en storbonde, som et privatkapell knyttet til gården Austbø.{{tr}} Austbø var en av Rogalands største på den tiden.<ref>[[Jan Hendrich Lexow]]: Middelalderens steinkirker i Rogaland, [[Stavanger Turistforening|Stavanger turistforening]]s årbok, 1957, side 62 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> Gården Austbø var en gang i [[middelalderen]] eid av [[Apostelkirken i Bergen|Apostelkjerka i Bergen]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> <ref>Knut Helle, Stavanger fra våg til by, 1975, side 59 - https://www.nb.no/items/76f2d929b1f6f0ad913753c5abb726a3?page=59</ref>  

Kirken forfalt etter hvert, men det er usikkert når den gikk ut av bruk. Hundvåg hørte i 1435 til soknet for [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]] i Stavanger.<ref>DN IV nr. 850 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=4329&s=n&str=</ref> Austbøkirken kan da ha vært nedlagt, eller brukt som [[annekskirke]]. Kirken er ikke omtalt i jordeboka [[Grågås (andre betydninger)|Grågås]] fra ca. 1620, så den må være lagt ned før den tid.<ref>Kåre Oddleif Hodne: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca 1620, Kristiansand, 1986.</ref> Kirken lå i ruiner i [[1745]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> Det finnes flere teorier på hvorfor og når kirken gikk ut av bruk:
* Det kan ha vært [[svartedauden]].{{tr}} 
* Eller [[reformasjonen]].{{tr}} 
* En annen teori kan være at presten Aslaks støtte til biskop Arne i striden om [[tiende]]kornet til [[Finnøy]] gjorde at kirken mistet støtte hos bøndene og dermed begynte og forfalle.{{tr}}

==Presten Aslak i Hundvåg==
Det finnes bare én skriftlig middelalderkilde om kirken. Kirken nevnes indirekte i et brev fra den [[14. juni]] [[1300]]. Da var Aslak [[prest]]en på Hundvåg. Han var bror til biskop [[Arne av Stavanger|Arne]] av [[Stavanger bispedømme (1125-1682)|Stavanger]]. Han ble dømt sammen med flere andre prester i Stavanger bispedømme av biskop Eyvind i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Abbed]]en ved [[Hovedøya kloster]] til å betale bot for å ha [[bannlyst]] ([[ekskommunisert]]) kong [[Håkon 5. Magnusson]] og flere av hans menn.<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]] bind IV nummer 48 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=3517&s=n&str= og [[Regesta Norvegica]], bind 2, nummer 1038 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2200&s=n&str=hundv%C3%A5g</ref>

==Austbøkirken i dag==
På høyden ved [[Austbøgeilen]] er det satt opp et minnesmerke over kirken. 

Flere lokale stedsnavn i området vitner om kirken. Rett ved minnesmerket ligger Mariamarka og Kirkegårdsmarka. 

Det er fremdeles rester av både kirken under markflaten. Det kan også finnes rester av kirken på Austbø gård, i gjerder, løe, våningshus og liknende. I [[1994]] fant en det gamle alteret fra Austbøkirken.<ref>Kjetil H. Haaland: Fra Rogalands middelalder, Bygdekirker i stein, monumenter over fylkets aristokrati, Solum forlag, Oslo, 2001, side 33 - https://www.nb.no/items/148aa62a6eb4a345a2a72c725596916a?page=33&searchText=Haaland:%20Fra%20Rogalands%20middelalder</ref> [[21. mai]] [[1995]] ble det dette alteret satt inn og innviet i [[Hundvåg kirke]]. 

I Hundvåg kirke står også et stort [[steinkors]] fra det samme området - som ble kalt for Krosshaug.<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62 - https://www.nb.no/items/11cc8ac7dfe47f1591210fea699c2e15?page=27&searchText=hundv%C3%A5g.</ref> Korset er antageligvis eldre enn kirken.{{tr}} Steinkorset har vært kjent lenge, men i løpet av 1800-tallet var det blitt del i to ved et fall og den øverste delen forsvant.{{tr}} Denne delen ble funnet igjen den i [[1999]].{{tr}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|72284}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Stavanger]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]