Redigerer Maria Fjodorovna

{{Infoboks kongelig
| navn = Maria Fjodorovna
| tittel = Keiserinne av Russland
| område = 
| bilde = Dagmar 1864.jpg
| født = {{Fødselsdato|1847|11|26}}
| fsted = [[Det gule palé]] i [[København]]
| død = {{Dødsdato og alder|1928|10|16|1847|11|26}}
| dsted = [[Hvidøre]] ved [[Klampenborg]]<ref>[http://kongehuset.dk/publish.php?id=3858 Kejserinde Dagmar og landstedet Hvidøre] {{Wayback|url=http://kongehuset.dk/publish.php?id=3858 |date=20101125013512 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://kongehuset.dk/publish.php?id=3858 |tittel=WebCitation:Kejserinde Dagmar og landstedet Hvidøre |besøksdato=2011-01-04 |arkiv-dato=2010-11-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101125013512/http://kongehuset.dk/publish.php?id=3858 |url-status=død }}</ref>
| foreldre = [[Christian IX av Danmark|Christian IX]] og [[Louise av Hessen-Kassel|Louise]]
| ektefelle = [[Aleksander III av Russland]]
| barn = [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]]<br />[[Aleksander Aleksandrovitsj av Russland|Aleksander]]<br />[[Georg Aleksandrovitsj av Russland|Georg]]<br />[[Ksenia Aleksandrovna av Russland|Ksenia]]<br />[[Mikhail Aleksandrovitsj av Russland|Mikhail]]<br />[[Olga Aleksandrovna av Russland|Olga]]
| titler = 
| hus = [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Glücksburg]]
}}
'''Maria Fjodorovna''' (født [[26. november]] [[1847]], død [[13. oktober]] [[1928]]), født prinsesse Dagmar av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (Marie Sophie Frederikke Dagmar) og senere prinsesse Dagmar av Danmark, var keiserinne av Russland fra 1881 til 1894 gjennom sitt ekteskap med tsar [[Aleksander III av Russland]].

Hun var den andre datteren til kong [[Christian IX av Danmark|Christian IX]] og dronning [[Louise av Hessen-Kassel|Louise]] av Danmark.<ref>[http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_monarkiet_chrisix Kongehuset.dk om Christian IX] {{Wayback|url=http://kongehuset.dk/publish.php?dogtag=k_dk_monarkiet_chrisix |date=20101124230331 }}</ref> Hun ble født som medlem av fyrstehuset [[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]] og ble prinsesse av Danmark, da hennes far ble gjort til dansk tronarving i 1853. I 1864 ble hun forlovet med den russiske tronarvingen, [[Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland|storfyrst Nikolaj Aleksandrovitsj]], som imidlertid døde året etter. Hun giftet seg deretter med den nye russiske arvingen til tronen, [[Aleksander III av Russland|storfyrst Aleksander Aleksandrovitj]], i 1866. Maria Fjodorovna beskrives som en skjønnhet og lærte seg Russlands språk og kultur. Hun ble keiserinne, da Aleksander II ble myrdet i et attentat i 1881. Som keiserinne ble hun ansett å utøve sin rolle godt og var personlig populær i Russland. Hun blandet seg ikke i politikk, med unntak av sin antityske virksomhet, som hadde sin bakgrunn i konflikten mellom Danmark og Tyskland. Hun ble enkekeiserinne da Aleksander III døde i [[1894]]. Som enkekeiserinne hadde hun en sterk posisjon innen tsarfamilien og stor prestisje ved hoffet. Enkekeiserinne Dagmar flyktet fra [[den russiske revolusjonen]] i [[1919]] og tilbrakte sine siste leveår i Danmark. Ved sin død i 1928 ble keiserinnen stedt til hvile i [[Roskilde domkirke]] i Danmark, men i 2006 hun bisatt i Peter og Pauluskatedralen i [[St. Petersburg]].

Blant hennes barn var Russlands siste monark, [[Nikolaj II av Russland]], som ble henrettet i 1918.

== Biografi ==
=== Bakgrunn og familie ===
[[Fil:Alix and Dagmar of Denmark.jpg|thumb|Maleri av Dagmar og søsteren Alexandra]]
Den fremtidige russiske keiserinnen ble født [[26. november]] [[1847]] i foreldrenes bolig [[Det gule palé]] i [[Amaliegade (København)|Amaliegade]], et hus fra 1700-tallet rett ved siden av [[slott]]sanlegget [[Amalienborg]], [[det danske kongehuset]]s hovedresidens i bykvarteret [[Frederiksstaden]] i [[København]]s sentrum.<ref>{{cite book|first=Arnold|last=McNaughton|title=The Book of Kings: A Royal Genealogy|location=London|publisher=Garnstone Press|year=1973|volume=1|page=299|language=en}}</ref> Hun var det fjerde barnet og den andre datteren til daværende prins [[Christian IX av Danmark|Christian av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]], og hans kone prinsesse [[Louise av Hessen-Kassel]].<ref>{{cite book|language=en|editor-last=Montgomery-Massingberd|editor-first=Hugh|year=1977|title=Burke's Royal Families of the World|volume=1|location=Londron|publisher=[[Burke's Peerage]]|isbn=0-220-66222-3|pages=69–70}}</ref> Hun ble døpt i Det gule palé i [[Den evangelisk-lutherske kirke|den evangelisk-lutherske tro]] med den danske dronningen [[Caroline Amalie av Danmark|Caroline Amalie]] som [[gudmor]].{{sfn|Hiort-Lorenzen|1890|p=135}} Den lille prinsesse ble oppkalt etter danske [[enkedronning]]en [[Marie Sophie av Danmark og Norge|Marie Sophie Frederikke]], som var gift med kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]], og - i samsvar med samtidens [[Nasjonalromantikken|nasjonalromantiske mote]] - etter den populære danske middelalderdronningen [[Dagmar av Danmark|Dagmar av Böhmen]]. Til daglig var hun under oppveksten i Danmark kjent som prinsesse Dagmar, mens hun i familien ble kalt ''Minnie'' hele livet.{{sfn|Hall|2001}}

Da prinsesse Dagmar ble født, var hennes far fortsatt bare prins av [[Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg]], en fjern og ubetydelig sidelinje til [[den oldenborgske slekt|det danske kongehus]], som nedstammet fra kong [[Christian III av Danmark og Norge]]. Familiens status ble endret i 1853, da hennes far ble gjort til dansk tronarving på grunn av morens arverett. Bakgrunnen var utsikten til at den oldenborgske slektslinje som satt på tronen ville dø ut. Familiens anseelse steg deretter betydelig, og Dagmar ble prinsesse av Danmark.

Hun vokste opp i Det gule palé sammen med sine søsken [[Frederik VIII av Danmark|orins Frederik]], som ble konge av Danmark som Frederik VIII, [[Alexandra av Storbritannia|prinsesse Alexandra]] som ble dronning av Storbritannia gjennom sitt ekteskap med [[Edvard VII av Storbritannia]], [[Georg I av Hellas|prins Vilhelm]] som ble konge av [[Hellas]] som Georg I av Hellas, [[Prinsesse Thyra|prinsesse Thyra]] og [[Valdemar av Danmark|prins Valdemar]]. Etter at faren var blitt arving til tronen, fikk familien også tilgang til sommerslottet [[Bernstorff slott]] nord for København. Barna vokste opp i det som har blitt karakterisert som et beskjedent, men lykkelig miljø hvor familien var nært knyttet. Under barnas oppvekst hadde faren kun offiserslønnen sin å leve av, og familien levde et etter kongelige normer relativt enkelt liv. Husstanden deres hadde bare seks ansatte, og Dagmar og søsknene hennes måtte gå rundt i Københavns gater i barndommen og gjøre slike ting som å gå på markedet og besøke kafeer. Bare svært sjelden deltok de på seremonielle begivenheter og måtte umiddelbart etter ta av seg de fine klærne igjen for ikke å risikere at de ble skitne. Foreldrene la vekt på å gi barna en enkel borgerlig oppdragelse som la stor vekt på de kongeliges plikter. Senere ble alle barna kjent for sin uanstrengte evne til å samhandle med mennesker, sin pliktfølelse og evne til å representere.

Dagmar følte seg nærmest knyttet til sin eldste søster, Alexandra, og de opprettholdt et sterkt bånd til hverandre gjennom hele livet. De to prinsessene delte rom i oppveksten, og ble oppdratt sammen. Søstrene fikk omtrent samme utdanning, med elementer som ble ansett som passende for overklassekvinner: de ble undervist i husstell av moren, og lærte å danse, spille musikk, male og tegne, og snakke fransk, engelsk og tysk av privatlærere. Men faren insisterte på at de også skulle lære [[gymnastikk]] og [[idrett]], noe som var mer uvanlig for jenter. Videre fikk Dagmar og Alexandra svømmetimer av den svenske pioneren innen svømming for kvinner, Nancy Edberg;<ref>{{cite journal|last1=N.|first1=J.|date=11. april 1890|title=Nancy Edberg|journal=Idun. Praktisk Veckotidning för Kvinnan och Hemmat.|volume=3|issue=15|pages=173-74|url=http://www2.ub.gu.se/fasta/laban/erez/kvinnohistoriska/tidskrifter/idun/1890/pdf/1890_15.pdf|lang=sv}}</ref> Dagmar skulle senere ønske Edberg velkommen til Russland, hvor hun kom på kongelig stipend for å holde svømmetimer for kvinner. Dagmar beskrives som livlig og intelligent, søt men mindre vakker enn Alexandra, og flinkere til å male og tegne enn søstrene sine, som derimot var mer talentfulle i musikk.

Året 1863 var rikt på avgjørende begivenheter for prinsesse Dagmars familie. I mars 1863 giftet søsteren hennes Alexandra seg med prinsen av Wales, den fremtidige kong [[Edvard VII av Storbritannia]]. Dagmars bror, prins Vilhelm, ble gjort til konge av Hellas senere samme år, og i november 1863, etter Frederik VIIs død, ble Dagmars far konge av Danmark. På slutten av året 1863, som datter og søster til kongene av Danmark og Hellas og svigerinne til den britiske tronarvingen, ble Dagmar nå regnet som en av Europas mest ettertraktede prinsesser. Hun mottok et frieri fra kronprins [[Umberto I av Italia|Umberto av Italia]], men var motvillig til å gifte seg med ham fordi hun fant ham lite attraktiv. Moren hennes var også motvillig til å støtte et slikt ekteskap da hun så en større status nede i utsiktene til et ekteskap med den russiske keiserfamilien.{{sfn|Bramsen|1992|p=314}}

=== Forlovelse med Nikolaj ===
[[Fil:Tsarevich Nicholas Alexandrovich of Russia and Princess Dagmar of Denmark.jpg|thumb|Prinsesse Dagmar (Minnie) med sin første forlovede, [[Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland|storfyrst Nikolaj]] (Nixa) i [[1864]].]]
Den tiltakende støtten til den slavofile ideologien i Russland var en av årsakene til at [[Aleksander II av Russland|keiser Aleksander II av Russland]] begynte å se etter en brud til tronarvingen, [[Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland|storfyrst Nikolaj Aleksandrovitsj]], i andre land enn de små [[protestantisme|protestantiske]] [[Tyskland|tyske]] fyrstedømmene man normalt fant en brud til en kommende tsar. Prinsesse Dagmar var en av kandidatene, og allerede i 1860 hadde keiseren gjort sine første undersøkelser om et mulig ekteskap. I [[1864]] ble Nikolaj sendt av sted på en større dannelsesreise i Europa, der han avla besøk ved de forskjellige kongelige og fyrstelige hoff. Et av målene var å finne en brud, og en av kandidatene var prinsesse Dagmar. Det var også allerede familiebånd mellom de to familiene, da Dagmars onkel hadde vært gift med tsarens søster.

I løpet av sommeren, ankom Nikolaj, eller «Nixa» som han ble kalt i familien, til [[Fredensborg slott]], der den danske kongefamilie opholdt seg. Nikolaj hadde aldri møtt Dagmar, men hadde i en årrekke samlet på fotografier av henne, og begge familier ønsket ekteskapet. Dagmar og Nikolaj ble gjensidig tiltrukket da de møttes, og selv skrev Nikolaj til sin mor:

:''Jeg kom her som i en feber (...) Jeg kan ikke beskrive for deg hva som kom over me, da vi nærmete oss Fredenborg og jeg endelig så den søte Dagmar. Hvordan kan jeg beskrive det? Hun er så smukk, direkte, intelligent, erfaren, og allikevel sjenert på samme tid. Hun er enda smukkere i virkeligheten enn på de bilder vi har sett til nå.''

Etter å ha returnert til Russland for å få farens tillatelse, fridde Nikolaj til Dagmar den [[28. september]] i [[Bernstorff slottshage]] og fikk ja.{{sfn|Bramsen|1992|p=316}} Forlovelsen ble kunngjort på [[Bernstorff slott]] senere samme dag.{{sfn|Hiort-Lorenzen|1890|p=135}} Som forlovelsesgave ga hennes fremtidige svigermor keiserinne Maria Aleksandrovna henne et seks-rads perlekjede, mens Nikolai ga henne et diamantarmbånd.{{sfn|Gelardi|2011|p=24}} Totalt kostet forlovelsesgavene Dagmar fikk fra sine fremtidige svigerforeldre 1,5 millioner rubler.{{sfn|Gelardi|2011|p=27}} Etter forlovelsen reiste Nikolaj videre, mens Prinsesse Dagmar begynte å motta undervisning i [[russisk språk]] og den [[ortodokse kirke]]s tro. Men 22. april året etter døde Nikolaj av [[hjernehinnebetennelse]] bare 21 år gammel.

=== Forlovelse med Aleksander ===
[[Fil:Wedding of Grand Duke Alexandr Alexandrovich and Maria Feodorovna by M.Zichy (1867, Hermitage) detail.jpg|thumb|Bryllupet mellom prinsesse Dagmar og Aleksander.]] 
Nikolaj hadde uttrykt som sitt siste ønske at Dagmar skulle gifte seg med hans yngre bror Aleksander. Dagmar hadde vært på besøk i Russland i forlovelsestiden og knyttet sterke bånd til Nikolajs familie. Etter at han var død og hun returnerte til København, var hun sønderknust også ved tanken på ikke å skulle kunne ha mer kontakt med dem. I juni 1866 kom Aleksander på besøk til Danmark og paret forlovet seg 23. juni på [[Fredensborg slott]].{{sfn|Hiort-Lorenzen|1890|p=135}}

I tiden frem mot avreisen til Russland i september samme år, gikk mange festlige arrangementer av stabelen i København, blant annet hadde verket «Storfyrst Alexander Marsch» av [[Hans Christian Lumbye|H.C. Lumbye]] premiere i [[Tivoli (København)|Tivoli]] 4. august. 7. september var det hoffest med spesielt inviterte gjester og Dagmar ble hyllet med et spesialskrevet verk av den russiske komponisten Constantin Massaloff.

=== Bryllup ===
Dagmar forlot København [[22. september]] 1866 og ankom [[Kronstadt]] noen dager senere. Bryllupet fant sted i [[Vinterpalasset]] i [[St. Petersburg]] den [[9. november]] kort etter at Dagmar hadde konvertert til den ortodokse tro.  Ved ekteskapets inngåelse tok hun navnet Maria Fjodorovna.

=== Storhertuginne i Russland ===
[[File:1888. Семья императора Александра III.jpg|thumb|Keiser Aleksander III og Keiserinne Maria Fjodorovna og deres fem gjenlevende barn.]]
Dagmar var et populært medlem av keiserfamilien. Hun viet sin tid til familien, velgjørenhet og sosiale gjøremål. Blant dem var russisk [[Røde Kors]], og flere utdannelsesinstitusjoner, deriblant det kjente [[Smolnyj-instituttet]] for adelskvinner.

Dagmar og Aleksander fikk tronfølgerens sedvanlige residens, det storslagne [[Anitsjkovpalasset]] ved St. Petersburgs hovedgate, [[Nevskij Prospekt]].

De første årene brukte Dagmar til å sette seg inn i sitt nye land, og paret reiste rundt i riket. Paret besøkte også jevnlig Danmark.

Paret fikk seks barn:
# [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] (1868–1918)
# Aleksander (1869–1870)
# Georg (1871–1899), død av lungetuberkulose
# [[Ksenia Aleksandrovna av Russland|Ksenia Aleksandrovna]] (1875–1960), gift med [[Aleksander Mikhailovitsj av Russland]]
# Mikhail (1878–1918)
# [[Olga Aleksandrovna av Russland|Olga Aleksandrovna]] (1882–1960)

=== Keiserinne i Russland ===
[[File:Maria_Feodorovna_of_Russia_1890.jpg|thumb|Maria Fjodorovna, 1890]]
Den 31. mars 1881 ble Marias svigerfar, keiser Aleksander II, drept i et bombeangrep utført av terrororganisasjonen ''[[Narodnaja Volja]]'' under en kjøretur i Sankt Petersburg. Maria Fjodorovna ble dermed keiserinne. Hun beskrives som en skjønnhet og var en populær person i Russland. Hun blandet seg ikke i politikk, med unntak av sin antityske virksomhet, som hadde sin bakgrunn i konflikten mellom Danmark og [[Tyskland]]. Hun lærte seg russisk språk og kultur, og ble ansett for å utøve sin rolle som keiserinne godt. Tsarfamilien var i 1883 blitt anbefalt å flytte til [[Gattsjinapalasset]] av sikkerhetsgrunner, og Maria reiste kun inn til Sankt Petersburg under strenge sikkerhetsforanstaltninger når hun skulle delta i offentlige arrangementer. Hun satte pris på fester og ball, og innbød ofte til selskapeligheter. Maria var motstander av sønnen [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj]]s ekteskap med [[Alexandra av Hessen]].

Tsar Aleksander III døde [[2. november]] [[1894]] i [[Livadija]] på [[Krim]]. Dermed var Maria Fjodorovna blitt enkekeiserinne.

=== Enkekeiserinne i Russland ===
[[Fil:Maria Fyodorovna Nikolay II.jpg|thumb|Enkekeiserinnen med sønnen, keiser Nikolaj II, 1896]]
Som enkekeiserinne hadde hun en sterk posisjon innen tsarfamilien, og det påpekes hvor stor prestisje hun hadde ved hoffet. Maria var svært kritisk til sønnens russifiseringspolitikk i [[Finland]]. Hun og svigerdatteren Aleksandra kom ikke godt overens. Maria trivdes imidlertid godt i sin nye rolle som enkekeiserinne, der hun ikke var like utsatt for regimekritikere og derfor kunne leve et friere liv. Som enkekeiserinne flyttet hun tilbake til[[Anitsjkovpalasset]] i St. Petersburg, der hun hadde bodd de første 15 årene som gift. 

Ettersom hun var svært familiekjær elsket hun de årlige besøkene hos foreldrene og slekten i Danmark, og var svært begeistret over å selv få besøk, først og fremst av søsteren [[Alexandra av Storbritannia|dronning Alexandra av Storbritannia]], som hun hele livet hadde en spesiell relasjon til.

=== Eksil ===
[[File:Мария Фёдоровна и её камер-казак Тимофей Ящик.jpg|thumb|Dagmar og livkosakken ''Timofej Jasjtsjik'' i København i 1924.]]
I 1919 flyktet enkekeiserinne Dagmar fra Krim på grunn av uroligheter. Flukten foregikk ombord på et britisk krigsskip. Hun tilbrakte sine siste leveår på eiendommen Hvidøre ved [[Klampenborg]], nord for [[København]].

Hun takket nei til de eksilrussiske rojalistenes forslag om at hun skulle bli tsarhusets overhode, og engasjerte en privatdetektiv for å etterforske sønnens død. Helt til sin død hadde hun en livkosakk, Timofej Jasjtsjik, som [[kammertjener]]. Han ble senere tobakkshandler i København.

== Siste hvilested ==
Ved sin død i 1928 ble keiserinnen stedt til hvile i en [[sarkofag]] i krypten under Christian IXs kapell i [[Roskilde domkirke]]. 

I 2004 ble den danske og den russiske regjering enige om å overføre henne til Russland. Som et resultat av denne avtalen ble hun bisatt den [[28. september]] [[2006]] i [[Peter og Pauluskatedralen]] i [[St. Petersburg]], som hadde vært russisk keiserlig gravkirke siden [[1725]].

== Stamtavle ==
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|[[Christian IX av Danmark|Christian IX]]|[[Louise av Hessen-Kassel]]|[[Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg]]|[[Luise Caroline av Hessen-Kassel]]|[[Wilhelm av Hessen-Kassel]]|[[Louise Charlotte av Danmark]]|[[Frederik Karl Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck]]|[[Frederikke av Schlieben]]|[[Karl av Hessen-Kassel]]|[[Louise av Danmark|Louise av Danmark og Norge]]|[[Frederik III av Hessen-Kassel]]|[[Caroline av Nassau-Usingen]]|[[Arveprins Frederik]]|[[Sophie Frederikke av Mecklenburg-Schwerin]]}}

== Litteratur ==
* {{cite book|last1=Barkovets|first1=A.I.|last2=Tenikhina|first2=V.M.|title=Empress Maria Fiodorovna|publisher=Abris Publishers|location=[[Sankt Petersborg]]|year=2006|language=en}}
* {{cite book|last=Bramsen|first=Bo|title=Huset Glücksborg. Europas svigerfader og hans efterslægt|volume=2.|year=1992|publisher=[[Forlaget Forum]]|location=[[København]]|isbn=87-553-1843-6|language=da}}
* {{cite book|last= Gelardi|first=Julia P.|title=From Splendor to Revolution : the Romanov Women, 1847–1928|url= https://archive.org/details/fromsplendortore0000gela|year=2011|publisher=[[St. Martin's Press]]|location=New York|isbn=978-0-312-37115-9|lang=en}}
*{{cite book|last=Hall|first=Coryne|year=2001|title=Little Mother of Russia: a Biography of Empress Marie Feodorovna|location=London|publisher=Shepheard-Walwyn|isbn=978-0-8419-1421-6|lang=en}}
* Galina Korneva and Tatiana Cheboksarova: ''Empress Maria Feodorovna's Favourite Residences in Russia and Denmark'', Liki Rossi, St. Petersburg, 2006
* Anna Lerche and Marcus Mandal: ''A Royal Family – The Story of Christian IX and his European descendants'', ISBN 87-15-10957-7 -
*{{cite book|last=Retsbo|first=Ole|year=2006|title=Dagmars sidste rejse: En dansk kejserindes dramatiske historie|location=[[Søborg]]|publisher=[[Danmarks Radio|DR]]|isbn=8776801993|lang=da}}
* Ian Vorres:  ''The Last Grand Duchess'', Finedawn Publishers, London, 1985 
* Gregory King: ''The Court of the Last Tsar'', ISBN 978-0-471-72763-7
* Hiort-Lorenzen, Hans Rudolf. {{runeberg.org|dbl|4|0135.html Dagmar, Kejserinde af Rusland}}

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske prinsesser]]
[[Kategori:Kongelige dansker]]
[[Kategori:Russiske kongelige]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Fødsler i 1847]]
[[Kategori:Dødsfall i 1928]]