Redigerer Maria Callas

{{Infoboks biografi
|beskjeftigelse=operasanger}}
'''Maria Callas''' ([[gresk]] '''Μαρία Κάλλας''', født [[2. desember]] [[1923]] i [[New York City]] i [[USA]], død [[16. september]] [[1977]] i [[Paris]]) var en [[USA|amerikanskfødt]] [[Hellas|gresk]] [[sopran|dramatisk koloratursopran]] (''soprano drammatico d'agilità''). Selv om hennes egentlige store karriere varte relativt kort (kun 15 år), regnes hun for å være en av de mest fremstående personligheter i operaens historie.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Maria Callas ble født som '''Sophia Cecelia Kalos''' i New York  av greske foreldre (senere '''Maria Anna Sofia Kekilia Kalojeropoulou''', gresk '''Μαρία Άννα Σοφία Καικιλία Καλογεροπούλου'''), og flyttet til [[Hellas]] sammen med sin mor og søster da hun var 13 år gammel og vokste opp der.

Callas fikk sin musikalske utdanning i [[Hellas]] og etablerte sin karriere i [[Italia]].

=== Sangerinne ===
Hun debuterte i ''[[Cavalleria rusticana]]'' i [[Athen]] som 15-åring, og slo igjennom på alvor i [[1947]] ved [[Arena di Verona]] i [[Amilcare Ponchielli]]s ''La Gioconda''. 

Callas var en stor stjerne ved [[La Scala]] i [[Milano]] og ved [[Metropolitan Opera|Metropolitan]] i [[New York]]. Hun ble særlig berømt for sine kreasjoner i [[Guiseppe Verdi|Verdis]] ''La traviata'' (Violetta), ''Maskeballet'' (Amelia), ''Trubaduren'' (Leonora), ''Macbeth'' (Lady Macbeth), [[Luigi Cherubini|Cherubini]]s ''Medea'', [[Vincenzo Bellini|Bellini]]s ''Norma'', ''La sonnambula'' (Amina), ''I puritani'' (Elvira), ''Il pirata'' (Imogene), [[Donizetti]]s ''Lucia di Lammermoor'', ''Anna Bolena'', ''Poliuto'' (Paolina), [[Spontini]]s ''La Vestale'' (Giulia), [[Rossini]]s ''Il barbiere di Siviglia'' (Rosina), ''Il turco in Italia'' (Fiorilla), ''Armida'' og også [[Puccini]]s ''Tosca'' og [[Christoph Willibald Gluck|Glucks]] ''Ifigenia in Tauride'' og ''Alceste''. 

Hun slet med krigens elendigheter og en [[myopi]] som etterlot henne nesten blind på scenen, og ble i løpet av sin karriere ombrust av en rekke skandaler og konflikter.{{tr}} Hun gikk fra å være overvektig til å bli en glamorøs kvinne, skjønt vekttapet kunne senere ha bidratt til hennes stemmeforfall og relativt tidlige ende på karrieren.{{tr}} 

Pressen var særlig opptatt av Callas’ angivelige [[diva]]oppførsel, hennes antatte rivalisering med [[Renata Tebaldi]] og kjærlighetsaffæren med [[Aristoteles Onassis]]. Hun hadde et forhold til Onassis mens begge var gift. Etter at de var skilt på hver sin kant giftet Onassis seg med [[Jacqueline Kennedy]] istedet.<ref>https://www.nrk.no/kultur/kjaerlighetshistorien-som-aldri-dor-1.13542748</ref>

Callas spilte inn flere plater, både med operaer og solokonserter. De mest interessante opptakene har en tendens til å være sceneopptak.{{tr}} EMI har gitt ut flere, blant annet Norma (1952), Medea (1953, 1958, 1959 og 1961) Macbeth, Anna Bolena, La Sonnambula (1955 og 1957), Un Ballo in Maschera. Det er også oppdaget nye opptak med Callas i Puritani, Don Carlo, Tristan und Isolde, Il Turco in Italia. 

Callas kombinerte [[bel canto|bel canto-teknikk]] med en glimrende skuespillerkunst.{{tr}} Hennes store register og stemme utmerket seg med en karakteristisk, fascinerende klang, og hun benyttet seg av den med en teknisk virtuositet som alltid var underlagt det dramatiske uttrykk.{{tr}} Hun var en allsidig sangerinne, med et repertoar som spant seg fra klassisk [[opera seria]] til bel canto-operaene av [[Donizetti]], [[Vincenzo Bellini|Bellini]] og [[Rossini]], til [[Guiseppe Verdi|Verdi]], [[Puccini]], og tidlig i karrieren også til musikkdramaene av [[Wagner]]. Hennes musikalske og dramatiske talenter gav henne kallenavnene ''La Divina'' («Den guddommelige») og «Århundrets primadonna». Hennes bidrag ble i størst grad gjenoppførelsen av flere glemte posisjoner av det eldre operarepertoaret. 

Det faktum at hun ofret seg for kunstens skyld, problemer i privatlivet og muligens også vekttapet, førte til at hun fikk problemer med stemmen i begynnelsen av [[1960-tallet]], som med tiden ble verre, og førte til at karrieren hennes varte relativt kort (18 år) til en operasangerinne å være.{{tr}} I [[1965]] forlot hun operascenen for godt. 

Hun spilte tittelrollen i filmen ''Medea'' av [[Pier Paolo Pasolini]] i [[1969]], og har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

Callas' artistiske prestasjoner har vært så store at [[Leonard Bernstein]] beskrev henne som «Operaens bibel», og hennes innflytelse så varig at ''Opera News'' i 2006 skrev at «nesten tretti år etter hennes død er hun fremdeles definisjonen på [[diva]]en som artist – og fremdeles en av den klassiske musikks best selgende vokalister».{{tr}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Callas, Maria}}
[[Kategori:Operasangere]]
[[Kategori:Sopraner]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Grekere født i USA]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]