Redigerer Margaykatt

{{Taksoboks
| bilde=Margay in Costa Rica.jpg
| bildetekst=<small>Sentral margaykatt (''L. w. glauculus'')</small>{{Byline|Supreet Sahoo, 2016}}
| norsknavn=margaykatt, treozelot
| vitenskapsnavn=''Leopardus wiedii''
| synonymer=''Felis wiedii''
| autor=([[Heinrich Rudolph Schinz|Schinz]]
| autorår=[[1821]])
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = ''[[Leopardus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]] og delvis [[trelevende]], [[skog]], [[savanne]] og [[buskmark]] med trær
| utbredelse = [[Neotropis]]
| kart=Margay distribution.jpg
| karttekst=<small>[[Mellom-Amerika|Mellom]]- og [[Sør-Amerika]]</small>
}}
'''Margaykatt''' (''Leopardus wiedii'') kalles også '''treozelot''' og er et lite [[neotropis]]k [[rovpattedyr]] (Carnivora) i [[kattefamilien]] (Felidae), tilhørende slekten ''[[Leopardus]]'' (også kjent som [[ozelotlinjen]] og [[amerikanske flekkede småkatter]]). Arten er [[endemisk|stedegen]] for den [[neotropisk faunaregion|neotropiske faunaregion]]. Margaykatten har kun 18 [[kromosom]]par, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen.<ref name="ChromosomesAtlas2006"/> Det vanlige blant katter er ellers 19 kromosompar.<ref name="ChromosomesAtlas2006" />

Margaykatten står oppført som [[nær truet]] på [[IUCNs rødliste]], men status har ikke vært oppdatert siden [[10. mai]] i [[2014]].<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> Man regner imidlertid med at populasjonen har en synkende tendens. Det er også kjent at [[ozelot]] (''L. pardalis'') påvirker arten negativt, der disse sameksisterer.<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> Tap av [[habitat]], som følge av [[avskoging]], er trolig hovedårsaken til den negative trenden.<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/>

== Taksonomi ==
[[Fil:Tika2009Jan24.jpg|miniatyr|venstre|Sentral margaykatt (''L. w. glauculus''){{foto|Geigy, 2009}}]]
Opp mot 11 underarter har blitt beskrevet.<ref name="Wozencraft (2005)"/><ref name="CCTF (2017)"/> Kun tre av disse anerkjennes provisorisk, basert på [[fylogeni|fylogenetiske]] studier, og tas med i [[#Inndeling|inndelingen under]], men en nyere analyse av [[skinn]] og [[skalle|hodeskaller]] klarte ikke å avdekke [[geografi]]ske forskjeller.<ref name="Castelló (2020)"/> De provisorisk anerkjente underartene er:<ref name="CCTF (2017)"/>

* ''L. w. wiedii'', som også inkluderer rasen ''boliviae'' ([[Bolivia]] til [[Argentina]]).<ref name="Castelló (2020)"/>
* ''L. w. vigens'', som også inkluderer rasen ''amazonicus'' ([[Amazonia]]).<ref name="Castelló (2020)"/> 
* ''L. w. glauculus'', som også inkluderer rasene ''pirrensis'' ([[Panama]]), ''nicaraguae'' ([[Nicaragua]]), ''oaxacensis'' ([[Sierra Madre]] og [[Oaxaca]], Mexico), ''salvinia''  ([[Guatemala]] og [[Belize]]), ''yucatanicus'' ([[Yukatanhalvøya]] og [[Chiapas|Nord-Chiapas]] i Mexico) og ''cooperi'' ([[Texas]], [[USA]]).<ref name="Castelló (2020)"/>

Det vil kreves mer avanserte [[molekylærbiologi|molekylære]] og [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske studier av arten for å avdekke eventuelle underarter. Et enkelt individ av margaykatt ble dokumentert i Texas i 1852, men forskerne tror ikke at det finnes en levedyktig populasjon der i dag.<ref name="Castelló (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Margaykat Leopardus wiedii.jpg|miniatyr|venstre|Margaykatten er svært godt tilpasset et liv i trærne og har evnen til å klatre ned trestammer med hodet først.{{foto|alene Thyssen, 2006}}]]
Margaykatten ligner på en liten ozelot og kalles derfor også treozelot, siden den trives godt oppe i greinverket på trærne. Den er på størrelse med en vanlig [[tamkatt]], men lemmene er lengre og kroppen slankere. Underartene varierer noe i størrelse, men generelt kan man hevde at vekten ligger rundt 2,3–4,9 kg. Hannene blir i de fleste tilfeller noe tyngre enn hunnene.<ref name="Castelló (2020)"/> 

Pelsen har en blekgul til okerbrun eller gråbrun grunnfarge og er dekket med sorte flekker (både prikker og rosetter) og markeringsstriper.<ref name="Castelló (2020)"/> Behåringen er myk og rikelig. Hodet er relativt lite og rundt, og øynene ganske store og mørke. Fra hvert øye løper det en karakteristisk sort pelsstripe over skalletaket. Ørene er mellomstore og lett avrundete med sort bakside med en sentral hvit flekk. Buksiden er lys, men dekket med lignende sorte flekker som ellers på kroppen. Også lemmene har prikkmøster, men de har lysere grunnfarge på innsidene. Kroppen er lang og smidig, labbene ganske brede og halen lang (typisk 19,5–40 cm avhengig av kjønn og underart) og dekket av sorte flekker i et slags ringlet mønster.<ref name="Castelló (2020)"/>

Margaykatten er utbredt fra tropiske strøk i [[Mexico]] og sørover gjennom Mellom-Amerika og Sør-Amerika til det sørlige [[Brasil]] og [[Paraguay]], samt marginalt i [[Uruguay]] og det nordlige [[Argentina]]. Den er mest vanlig i høyder opp til cirka {{formatnum:1500 [[moh]]}},<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> selv om den også har blitt registrert i høyder på opp mot {{formatnum:3000 moh}} i [[Andes]].<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/><ref name="Castelló (2020)"/>

Margaykatten trives i flere typer [[skog]], men finnes også på [[savanne]] og i [[buskmark]] med trær. Arten har imidlertid sterke assosiasjoner til [[Tropene|tropisk]] og [[subtropisk]] [[regnskog]] og er i større grad enn andre katter tilpasset et liv oppe i greinverket på trærne.<ref name="Castelló (2020)"/>

Klatreegenskapene er spesielt godt utviklet, og arten er ett av to [[kattedyr]] som kan klatre ned en trestamme med hodet først. Dette skyldes at ankelleddet på bakføttene kan roteres 180 grader (90 grader i hver retning), slik at klørne kan benyttes som gripeklør i barken. Den andre er [[treleopard]]en (''Neofelis nebulosa''), som imidlertid bare finnes i [[Asia]]. Margaykatten tilbringer mesteparten av tiden oppe i trærne, der den hopper fra grein til grein i trekronene, på jakt etter mindre [[trelevende]] [[pattedyr]] og [[fugler]], [[amfibier]] og [[reptiler]], men den spiser også annet. Arten er mest [[nattaktiv]].<ref name="Castelló (2020)"/> Typiske byttedyr veier gjerne inntil 1 kg,<ref name="de Oliveira et al. (2015)"/> men det hender også at den tar større pattedyr [[ekorn]], [[kaniner]], [[agutier]] og små [[apekatter]].<ref name="CCTF (2017)"/> Snittstørrelsen på byttedyrene er cirka 250 g.<ref name="CCTF (2017)"/>

Arten lever til daglig solitært, og kjønnene kommer bare sammen i [[paringstid]]en, som ser ut til å være uavhengig av årstidene. Drektighetstiden er 76–84 dager. Det er mødrene som tar seg av ungene. De får som oftest bare én unge, og bare sjelden to. Ungene fødes i et rede, ofte gjort i et hult tre, der de holder seg til de blir cirka åtte uker gamle og avvennes, hvoretter de er klare til å bli med moren på jakt. Etter cirka to år regnes ungene som voksne og forplantningsdyktige.<ref name="Castelló (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Verdens naturvernunion|IUCN]]/[[Species Survival Commission|SSC]] Cat Specialist Group.
{{tre}}
* [[rovpattedyr|Carnivora]], rovpattedyr
** [[Kattelignende rovpattedyr|Feliformia]], kattelignende rovpattedyr
*** [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
**** [[Mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
***** ''[[Amerikanske flekkede småkatter|Leopardus]]'', ozelotlinjen
****** ''[[ozelot|L. pardalis]]'', ozelot
****** ''[[margaykatt|L. wiedii]]'', margaykatt
******* ''L. w. wiedii'' ([[nominatform]]en), sørlig margaykatt, utbredt i det nordsentale [[Sør-Amerika]] ([[Argentina]], [[Bolivia]], [[Brasil]], [[Paraguay]], [[Peru]], [[Uruguay]])
******* ''L. w. vigens'', nordlig margaykatt, utbredt i det nordlige Sør-Amerika (Brasil, [[Colombia]], [[Ecuador]], [[Fransk Guyana]], [[Guyana]], Peru, [[Surinam]], [[Venezuela]])
******* ''L. w. glauculus'', sentral margaykatt, utbredt i [[Mellom-Amerika]] ([[Belize]], [[Costa Rica]], [[El Salvador]], [[Guatemala]], [[Honduras]], [[Mexico]], [[Nicaragua]], [[Panama]])
****** ''[[fjellkatt|L. jacobita]]'', fjellkatt
****** ''[[pampaskatt|L. colocola]]'', pampaskatt
****** ''[[sørlig tigerkatt|L. guttulus]]'', sørlig tigerkatt
****** ''[[nordlig tigerkatt|L. tigrinus]]'', nordlig tigerkatt
****** ''[[nattkatt|L. geoffroyi]]'', nattkatt
****** ''[[kodkodkatt|L. guigna]]'', kodkodkatt

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José|tittel=Felids and Hyenas of the World|utgivelsesår=2020|forlag=Princeton University Press|utgivelsessted=USA|isbn=978-0-691-20597-7|kapittel=Felinae: Ocelot linage|side=102–107 }}</ref>

<ref name="CCTF (2017)">Cat Classification Task Force (2017) [http://www.catsg.org/index.php?id=89 Margay, ''Leopardus wiedii'']. CATnews Special Issue 11, p. 46. IUCN/SSC Cat Specialist Group https://repository.si.edu/bitstream/handle/10088/32616/A_revised_Felidae_Taxonomy_CatNews.pdf</ref>

<ref name="ChromosomesAtlas2006">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false ''Atlas of Mammalian Chromosomes'']. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="de Oliveira et al. (2015)">de Oliveira, T., Paviolo, A., Schipper, J., Bianchi, R., Payan, E. & Carvajal, S.V. 2015. ''Leopardus wiedii''. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T11511A50654216. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T11511A50654216.en. Accessed on 22 July 2023.</ref>

<ref name="Wozencraft (2005)">Wozencraft W. C. 2005. Order Carnivora. In Mammal species of the world. A taxonomic and geographic reference (3rd ed.). Wilson D. E. & Reeder D. M. (Eds). Johns Hopkins University Press, Baltimore, pp. 532-628.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Bolivias pattedyr]]
[[Kategori:Brasils pattedyr]]
[[Kategori:Costa Ricas pattedyr]]
[[Kategori:Ecuadors pattedyr]]
[[Kategori:Guatemalas pattedyr]]
[[Kategori:Guyanas pattedyr]]
[[Kategori:Honduras' pattedyr]]
[[Kategori:Mexicos pattedyr]]
[[Kategori:Paraguays pattedyr]]
[[Kategori:Perus pattedyr]]