Redigerer Margarete, erkehertuginne av Østerrike

{{Infoboks biografi}}
'''Margarete, erkehertuginne av Østerrike''' (født [[10. januar]] [[1480]] i [[Brussel]], død [[1. desember]] [[1530]] i [[Mechelen]]) var en prinsesse fra [[Habsburg]], datter av keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] og [[Maria av Burgund]].

==Liv og virke==
I [[1483]] ble hun forlovet til ''dauphin'' (kronprins) av [[Frankrike]], den senere kong [[Karl VIII av Frankrike]], og brakte med seg en medgift bestående av landområdene [[Franche-Comté]] og [[Artois]] som ble lagt under formynderskapet til kong [[Ludvig XI av Frankrike]], se [[Traktaten av Arras (1482)]]. Etter at Karl opphevet traktaten og giftet seg med [[Anne av Bretagne]] dro Margarete tilbake til sin far i [[1493]].

I [[1497]] ble hun gift med [[Johan av Aragón og Castilla]], ''[[infante]]'' (kronprins) av [[Spania]] ([[1478]]–[[1497]]), sønn og arving av kong [[Ferdinand II av Aragón]] og dronning [[Isabella I av Castilla]], men han døde etter bare seks måneder. Johan etterlot henne gravid, men hun fødte senere et dødfødt barn.

I [[1501]] giftet hun seg med [[Philibert II, hertug av Savoia]] ([[1480]]–[[1504]]) som døde tre år senere. Dette ekteskapet var også barnløst. Hun ble utpekt for første gang som guvernør av det habsburgske [[Nederlandene]] ([[1507]]–[[1515]]) og ble formynder av sin unge nevø Karl, den framtidige [[Karl V av det tysk-romerske rike]].

Margarete fungerte som mellomledd mellom sin far og hans undersåtter i Nederlandene. Hun forhandlet fram en handelsavtale med [[England]] som favoriserte [[Flandern|flamske]] tekstilinteresser og hun spilte en rolle i dannelsen av [[Den hellige liga (Italia)|Forbundet av Cambrai]] ([[1508]]).

Etter at Karl V ble myndig i [[1515]] gjorde han opprør mot Margaretes påvirkning, men innså snart at hun var en av hans beste rådgivere, og hun ble igjen guvernør for Nederlandene ([[1519]]–[[1530]]) fram til hun døde. I 1529, sammen med [[Louise av Savoia]], forhandlet hun fram [[Cambrai-traktat av 1529]], den såkalte ''Kvinnenes fred''.

Margarete døde ved [[Mechelen]], et sted mellom [[Antwerpen]] og [[Brussel]], som var hennes bosted i Nederlandene. Hun hadde utpekt sin nevø Karl V som sin eneste arving. Hun ble gravlagt i [[Bourg-en-Bresse]], Franche-Comté.

Det er en statue av henne rett ved [[Mechelenkatedralen]]. Hennes regime var en periode som besto av stort sett fred og framgang for Nederlandene, skjønt den [[Protestantisme|protestantiske]] [[reformasjon]]en hadde så vidt begynt, spesielt i nordlige Nederlandene. De første protestantiske martyrer ble brent i [[1524]] og [[1525]]. Hun hadde noen problemer med å holde [[Karl, hertug av Guelders]], under kontroll. Hun fikk ham til å signere [[Gorinchemtraktaten]] i [[1528]], men problemet var ikke endelig avklart i hennes tid.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Ernst Münch: ''Margaretha von Österreich, Oberstatthalterin der Niederlande. Biographie und Nachlass''. Scheible, Leipzig 1833. [http://books.google.de/books?id=o5M6AAAAcAAJ&printsec=frontcover Digitalisat der Bayerischen Staatsbibliothek]
* {{BLKÖ|Habsburg, Margaretha (Tochter des Kaisers Maximilian I.)|7|4|11}}
* {{ADB|20|323|324|Margarethe (Erzherzogin von Österreich)|Karl Theodor Wenzelburger|ADB:Margarethe (Erzherzogin von Österreich)}}
* Karl Brandi: ''Kaiser Karl V.'', 7. Auflage, München 1964
* Thea Leitner: ''Europas bester Diplomat. Margarete 1480–1530''. In: ''Habsburgs verkaufte Töchter''. Ueberreuter, Wien 1987; Taschenbuch: Piper, München und Zürich 1994, ISBN 3-492-11827-5, S. 57-92
* {{NDB|16|159|161|Margarethe, Erzherzogin von Österreich|Inge Friedhuber|118730983}}
* Hermann Wiesflecker: ''Maximilian I''. Wien / München 1991, ISBN 3-7028-0308-4 u. ISBN 3-486-55875-7
* Ursula Tamussino: ''Margarete von Österreich : Diplomatin der Renaissance.'' Styria, Graz 1995, ISBN 3-222-12336-5.
* Claudia Kruzik: ''Margarete von Österreich. Statthalterin der Niederlande und Tochter Kaiser Maximilians I. aus dem Blickwinkel der Korrespondenz mit ihrem Vater''. Diplomarbeit an der Historisch-Kulturwissenschaftlichen Fakultät der Universität Wien, 2010 ([http://othes.univie.ac.at/9206/ Online-Version])
* Margarete Zimmermann: ''Salon der Autorinnen – französische ''dames de lettres'' vom Mittelalter bis zum 17. Jahrhundert'', S. 82–86 [http://books.google.de/books?id=8Jsz9WnQITIC&pg=PA82 Online bei Google books]
* Linda Maria Koldau: ''Frauen – Musik – Kultur: Ein Handbuch zum deutschen Sprachgebiet der frühen Neuzeit'', S. 47–50 [http://books.google.de/books?id=QmkQScqES9UC&printsec=frontcover&dq=Koldau&hl=de&sa=X&ei=1VcBUOraKIvptQbe-4jpBg&ved=0CDoQ6AEwAA#v=onepage&q=Koldau&f=false]

'''Skjønnlitteratur'''
* [[Gertrud von Le Fort]] behandlet i fortellingen ''[[Plus ultra (novelle)|Plus ultra]]'' fra 1950  Margaretes siste leveår som stattholderske av Nederalandene.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Guillaume de Croÿ]]|Hva=[[Guvernører av habsburgske Nederlandene]]|Startår=[[1507]]|Sluttår=[[1530]]|Etterfølger=[[Maria av Østerrike]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østerrikere]]
[[Kategori:Huset Habsburg]]
[[Kategori:Guvernør av habsburgske Nederlandene]]
[[Kategori:Belgiere]]
[[Kategori:Personer fra Brussel]]