Redigerer Maren Ramskeid

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Minnestein Ramskeid.JPG|thumb|Minnestein som ble satt opp mellom Heggtveit og Ramskeid i 2003.]][[Fil:Ramskeid.JPG|thumb|Plassen Ramskeid som hun hadde navnet sitt etter.]]
'''Maren Olavsdotter Ramskeid''' (født [[30. juni]] [[1817]] på Nordigard Heggtveit i [[Åsgrend]], [[Kviteseid]] i [[Telemark]], død 19?? i Amerika) er i ettertid kjent som en av kildene for ''[[Draumkvedet]]''.

Hennes versjon ble nedtegnet av [[M.B. Landstad]] på 1840-tallet og nyter ry som den originalversjonen av ''Draumkvedet'' som har best indre sammenheng. Den er dermed den sikreste dokumentasjon vi har for at ''Draumkvedet'' har eksistert som selvstendig [[ballade]] og gjennomført visjonsdikt, i slekt med middelalderens visjonsdiktning. Den ble trykt første gang i ''Norske Folkeviser'' (1853). Her opplyses det at Maren har «lært af sin Fader Ole Gulliksen Ramskeid død for 15 år siden 77 Aar gl. – han lært den av sin Far.»

== Barndom og oppvekst ==
Som det var vanlig på den tiden, tok familien navn etter garden, og kalte seg Heggtveit. Faren, Olav Gunnleiksson Heggtveit (født 1757), gift med Gunhild Halvorsdotter Aase (født 1780), hadde rydda denne garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre, i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit.

Faren var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet 17 år gamle Maren Ramskeid til sin mors søster Hilleborg Halvorsdotter Aase som var enke på Sandland i [[Brunkeberg]]. Om Maren var tjenestepike eller ble adoptert av tanten, er ukjent, men hun ble kalt Maren Olavsdotter Sandland da hun giftet seg.<ref>{{Kilde www |url=https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/maren-olavsdotter-ramskeid/ |tittel=Jan Hansens tale ved avdukingen av minnesteinen |besøksdato=2021-04-30 |arkiv-dato=2023-06-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627031210/https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/maren-olavsdotter-ramskeid/ |url-status=yes }}</ref> Presten [[Magnus Brostrup Landstad]] beskrev henne som ''pigen'' (ugift kvinne) og kalte henne Maren Ramskeid da han oppsøkte henne på Sandland. Hun var da i tredveårsalderen.

En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase|Åse]]. Det blir hevdet i lokalmiljøet at han var en  flink visedikter. Det mest kjente han har laget skal være «Sveinkallvisa», utgitt i skriftet «Lauvduskar» (Det Norske Samlaget, 1887).

I 1848 giftet Maren seg med den to år yngre enkemannen Olav Bjørnulfson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitegrend i [[Kviteseid]]. Olavs første kone het Mari, og deres datter som var født i 1843, var oppkalt etter sin mor. Han og Maren fikk også en datter, født i 1850 på Heimdal. Også hun ble døpt Mari, så begge Olavs døtre var oppkalt etter den første konen hans. I 1882 utvandret familien til Amerika, der alle spor etter Maren Ramskeid forsvinner.<ref>{{Kilde www |url=https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/maren-olavsdotter-ramskeid/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-04-30 |arkiv-dato=2023-06-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230627031210/https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/maren-olavsdotter-ramskeid/ |url-status=yes }}</ref>

== ''Draumkvedet'' ==
{{Sitat|
Olaf han va i voxtern<br />
han va som ein selljuronne<br />
far aa mor dei ont en væl<br />
ifra en tala konne

'''...'''|første strofe i Ramskeids versjon|right}}
Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvedet'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Landstad skrev at «hendes Draumkvæde er det fuldstændigste og meest ordnede, jeg har faaet af nogen Enkelt».<ref>{{Kilde www |url=https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-04-30 |arkiv-dato=2021-10-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211003202637/https://soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/minnesmerke/maren-ramskeid/ |url-status=yes }}</ref> «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofene», sier [[Brynjulf Alver]]. Alver uttrykker seg svært varsomt. Nærlesning viser at Ramskeid-varianten har en fast oppbygning med god indre sammenheng: 
::«Den er komponert over slående kontraster som går igjen både i de store linjer og i detaljer. Dertil bygger den seg virkningsfullt opp mot et [[klimaks]] som gjennom henspilling på ''[[Johannes' Åpenbaring]]'' aktualiserer selve det kristne verdensdrama. I løpet av noen ganske få strofer formidles samtidig det kristne ''nådesbudskap'', inntrengende, men ikke påtrengende, sterkt og samtidig mildt. Slutten stråler ut lys og trøst.»<ref>Dagne Groven Myhren (1995) i artikkelen: «Katedral eller stavkirke. Genredrøfting og tro i ''Draumkvedet'' i ''Telemark historie'' nr 16, s. 34-45. Jf. også Ådel Gjøstein Bloms detaljerte analyse i avhandlingen ''Ballader og legender''.</ref>

Maren Ramskeids variant<ref>[https://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/b/b031_027.html Maren Ramskeids variant]</ref> fører ''Draumkvedet'' biografisk tilbake til tidlig 1700-tall. Brynjulf Alver antydet i 1971 at ''Draumkvedets'' utspring ikke var eldre enn 1700-tallet;<ref>[https://www.idunn.no/nordisk_poesi/2020/01/tradisjon_og_fornyelse_i_draumkvedets_teksthistorie ''Draumkvedets'' teksthistorie]</ref> men i så fall måtte Marens farfar selv ha diktet visa, hvilket er usannsynlig.

Ramskeids versjon har ikke den såkalte ministrel[[strofe]] som begynner med ordene «Vil du meg lye...», og de to første [[strofe]]ne er uten [[omkved]]. Ministrelstrofen (innledningsstrofen hvor sangeren presenterer seg) er i likhet med jeg-form stiltrekk som hører til i de yngste balladene.<ref>[https://www.bokselskap.no/wp-content/themes/bokselskap2/tekster/pdf/30ballader.pdf Middelalderballader]</ref> Versjonen har forøvrig disse omkvedene:
:'' -Å dæ va Olaf Åknesonen som sovi hæve så længje-, -For månen skjine og vægjine fadde så vie -, og – i Broksvalin dær sko domen stande -.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Knut Liestøl]], ''Draumkvæde: A Norwegian visionary Poem from the Middle Ages'', Studia Norvegica No. 3, Oslo 1946
* Loupedalen, Torjus: [https://web.archive.org/web/20070928192436/http://www2.vest-telemark.no/_privat/skjema.asp?id=5357 Kviteseid bygdesoge I, Ættesoga. Kviteseid 1956]
* [[Ådel Gjøstein Blom]], ''Ballader og legender fra norsk middelalderdiktning'', Oslo 1971
* Michael Barnes, ''Draumkvæde: An Edition and Study'', Oslo 1974
* [[Brynjulf Alver]], Draumkvedet: ''Folkevise eller lærd kopidikting'', Oslo 1971. Det viktigste i denne boka er en instruktiv geografisk oversikt over utbredelsen av Draunmkvede-tradisjonen i Vest-Telemark.
* Ådel Gjøstein Blom: 1982: ''Norske mellomalderballadar 1 : Legendeviser'', s. 110-136.
* Johannesen, Georg: Draumkvede 1993. Samlaget, 1993.ISBN 82-521-4169-2
* ''Draumkvedet : Telemark historie'' nr 16. 1995 er i sin helhet viet Draumkvedet. Her finner man en rekke artikler, som  [[Olav Bø]] «Det vi veit og ikkje veit om, Draumkvedet» s. 21-33, [[Dagne Groven Myhren]]: «Katedral eller stavkirke. Genredrøfting og tro i Draumkvedet» og «Draumkvedet i kveding og kunstmusikk» i , s. 34-45. og s. 115-122, [[Bengt R. Jonsson]]: «Nogot om Draumkvedet», s. 46-48.
* [[Gudleiv Bø]] og [[Magne Myhren]] 2002, ''Draumkvedet : diktverket og teksthistoria''. (Her gjengis en restitusjon ved Magne Myhren; denne bygger på moderne Draumkvede-forskning.)
* [[Leif Mæhle]] 2009: «Kongens visjon og diktarens» i ''Diktarar på leiting : Litterære studiar og artiklar''.

== Eksterne lenker ==
'''Kviteseid gards- og ættesoge på nett'''
* [http://www.soge.kviteseid.no/individual.php?pid=I5359&ged=Kviteseid.GED Kviteseid folkebiblioteket : Ættesoga (2016)]{{Død lenke}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ramskeid, Maren}}
[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Dødsår ikke oppgitt]]