Redigerer Marcus Vipsanius Agrippa

{{infoboks biografi}}
'''Marcus Vipsanius Agrippa''' (født [[63 f.Kr.]], død [[12 f.Kr.]]) var en [[Romerriket|romersk]] [[Romersk konsul|konsul]], statsmann, general og arkitekt.<ref>Plate, William (1867): [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0086.html «Agrippa, Marcus Vipsanius»] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/0086.html |date=20060522093107 }} i: Smith, William: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology''. '''1'''. Boston: Little, Brown and Company, s. 77–80.</ref> Han var en nær venn, svigersønn og minister av [[Augustus|Octavianus]] (senere kjent som [[Augustus]]). Agrippa var ansvarlig for byggingen av en del av de mest minneverdige bygningene i Romas historie. Som hærfører var han ansvarlig for de fleste av Augustus’ militære triumfer, særskilt sjøslaget ved [[Slaget ved Actium|Actium]] mot styrkene til [[Markus Antonius]] og [[Kleopatra]].

Som et resultat av disse seirene ble Augustus enehersker av Romerriket, i praksis keiser, men han tok aldri denne tittelen selv. Agrippa støttet Augustus i gjøre Roma til en by av marmor,<ref>Gill, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/basics101/f/011508Marble.htm «What Did Augustus Say About Rome and Marble?»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/basics101/f/011508Marble.htm |date=20080706212234 }}, ''About Eductation''</ref> og renoverte akveduktene for å gi alle romere, i alle samfunnsklasser, tilgang til offentlige tjenester av høyeste kvalitet. Han var ansvarlig for opprettelsen av mange [[Romersk bad|bad]], [[portiko]]er, hageanlegg, foruten også det opprinnelige [[Pantheon (Roma)|Pantheon]].

Augustus giftet bort sin datter [[Julia den eldre|Julia]] til Agrippa, adopterte to av hans sønner, og Agrippa ble bestefar på morssiden til den senere keiser [[Caligula]] og oldefar til den senere keiser [[Nero]].

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv===
Agrippa ble født en gang mellom 64–62 f.Kr.<ref>[[Dio Cassius]], 54.28.3, plasserer Agrippas død på slutten av mars 12 f.Kr., mens [[Plinius den eldre]], 7.46, uttrykker at han døde «i sitt femtiførste år». Avhengig om Plinius mente at Agrippa var 50 eller 51 ved sin død, gir det en fødselsdato mellom mars 64 og mars 62 f.Kr.  En kalender fra Kypros eller Syria inkluderte en måned med navn etter Agrippa som begynte 1. november, noe som kan reflektere måneden da han ble født. Se Reinhold, s. 2–4; Roddaz, s. 23–26.</ref> på et ukjent sted,<ref>Muligens Arpino, Istria eller Asisium; Reinhold, s. 9; Roddaz, s. 23.</ref> antagelig på landsbygden utenfor [[Roma]], i en velstående familie innen lavadelen [[Ridder (romersk)|equites]] («ryttere», de som stilte med kavaleri i hæren). Hans familienavn, ''cognomen'', var den latinske formen av det greske Agrippas i betydning «villhest». Hans far var kanskje [[Lucius Vipsanius Agrippa]].<ref>Jf. Inskripsjon på Pantheon: «M·AGRIPPA·L·F·COS·TERTIVM·FECIT», se Platner, Samuel Ball; Ashby, Thomas (1929): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Pantheon.html «Pantheon»] i: ''A Topographical Dictionary of Ancient Rome'', London: Oxford University Press, s. 382‑386</ref> Han hadde en eldre bror som også het  Lucius Vipsanius Agrippa, og en søster ved navn [[Vipsania Polla]]. Familien hadde ikke vært framstående eller aktiv i det sosiale livet i Roma,<ref>Velleius Paterculus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#96 2.96], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2D*.html#127 127].</ref> men imidlertid var Agrippa på samme alder som Octavianus (den framtidige enehersker Augustus), og de to ble utdannet sammen og ble nære venner. Til tross for familiens nære tilknytning til [[Julius Cæsar]], valgte hans eldre bror den andre siden i [[Cæsars borgerkrig|borgerkrigene]] på 40-tallet f.Kr. Og kjempet under [[Cato den yngre|Cato]] mot Cæsar i [[Africa (romersk provins)|provinsen Africa]]. Da Catos styrker ble beseiret ble Agrippas bror tatt til fange, men sluppet fri da Octavianus meklet på hans vegne.<ref>[[Nikolaos fra Damaskus]]: [http://www.csun.edu/~hcfll004/nicolaus.html ''Life of Augustus'' 7].</ref>

Det er ikke kjent om Agrippa kjempet imot sin bror i Africa, men han tjenestegjorde antagelig i Cæsars krig i 46–45 f.Kr. mot [[Pompeius|Gnaeus Pompeius]] som kulminerte i [[slaget ved Munda]] hvor både Agrippa og Octavianus deltok som kavalerioffiserer.<ref>Reinhold, s. 13–14.</ref> Cæsar anerkjente ham høyt nok til å sende ham sammen med Octavianus i 45 f.Kr. for å studere i [[Apollonia (Illyria)|Apollonia]] ved kysten av [[Illyria]] (i dagens Albania) med [[Makedonia (romersk provins)|makedonske]] legioner mens Cæsar selv konsoliderte sin makt i Roma.<ref> Suetonius, Life of Augustus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#94.12 94.12.]</ref> I den fjerde måneden av deres opphold i Apollonia nådde nyheten om at Cæsars var blitt myrdet i en sammensvergelse i Roma fram til dem. Agrippa og en annen venn, [[Quintus Salvidienus Rufus]], rådet Octavianus å marsjere til Roma med troppene fra Makedonia, men Octavianus besluttet å seile til Italia med kun en håndfull menn. Etter sin ankomst fikk han høre at Cæsar hadde adoptert ham som sin lovmessige arving.<ref>Nikolaos fra Damaskus: [http://www.csun.edu/~hcfll004/nicolaus.html Life of Augustus] 16–17; Velleius Paterculus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2C*.html#59.5 2.59.5].</ref>  Octavianus tok på denne tiden Cæsars navn, men moderne historikere omtaler ham som «Octavianus» i løpet av denne perioden.

=== Vekst til makt ===
[[Fil:Agrippa pushkin museum.jpg|thumb|left|180px|Byste av Agrippa, [[Pusjkinmuseet]], Moskva.]]
Etter at Octavianus hadde kommet tilbake til Roma innså han og hans tilhengere at de trengte støtte fra legionene. Agrippa hjalp Octavianus med å samle tropper i [[Campania]].<ref>Nikolaos fra Damaskus: [http://www.csun.edu/~hcfll004/nicolaus.html ''Life of Augustus''] 31. Det har vært spekulert i om Agrippa var blant forhandlerne som vant over Markus Antonius’ makedonske legioner til Octavianus, men det er ingen direkte bevis for dette; se Reinhold, s. 16.</ref> Straks Octavianus hadde sine legioner forhandlet han en avtale med Markus Antonius og [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]], lovmessig etablert i 43 f.Kr. som [[det andre triumvirat]]. Octavianus og hans konsulkollega Quintus Pedius sørget for at det ble reist tiltale mot Cæsars mordere i deres fravær, og Agrippa ble gitt ansvaret med saken mot [[Gaius Cassius Longinus]].<ref>Velleius Paterculus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2C*.html#69.5 2.69.5]; Plutark: ''Life of Brutus'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Brutus*.html#27.4 27.4]</ref> Det kan ha vært dette året hvor Agrippa begynte sin politiske karriere og tok posisjonen som tribun for [[plebeier]]ne, noe som ga ham rett til å delta i senatet.<ref>Nevnt kun av [[Servius|Servius auctus]] om [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' [https://archive.today/20120629050209/http://perseus.mpiwg-berlin.mpg.de/cgi-bin/ptext?lookup=Serv.+A.+8.682 8.682], men en nødvendig foranledning for hans posisjon som [[Pretor|urban pretor]] i 40 f.Kr. Roddaz, s. 41, favoriserte datoen 43 f.Kr.</ref>

I 42 f.Kr. kjempet Agrippa antagelig sammen med Octavianus og Markus Antonius i [[slaget ved Filippi]].<ref>[[Plinius den eldre]] 7.148 siterer ham som en autoritet på Octavianus’ sykdom ved denne anledningen.</ref> Etter at de hadde kommet tilbake til Roma spilte han en betydelig rolle i  Octavianus’ krig mot [[Lucius Antonius]] og [[Fulvia Antonia]], henholdsvis broren og hustruen til Markus Antonius, en krig som begynte i 41 f.Kr. og endte i erobringen av byen [[Perugia|Perusia]] i 40 f.Kr. Imidlertid forble Salvidienus den fremste generalen til Octavianus på denne tiden.<ref>Reinhold, s. 17–20.</ref>

Etter krigen ved Perusia, den perusianske krig, reiste Octavianus til Gallia og etterlot Agrippa som urban pretor i Roma med ordre om forsvare Italia mot Sextus Pompeius, en motstander av triumviratet som nå hadde kontrollen over [[Sicilia]]. I juli 40 f.Kr. mens Agrippa var opptatt med det årlige [[Ludi Apollinares]], som var pretors ansvar, begynte Sextus et angrep mot sørlige Italia. Agrippa avanserte mot ham og tvang ham tilbake.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#20 48.20]; Reinhold, s. 22.</ref> Imidlertid viste triumviratet seg ustabilt, og i august 40 f.Kr. invaderte både Sextus og Antonius Italia, men ikke i en organisert allianse. Agrippas suksess i å gjenerobre [[Siponto|Sipontum]] fra Antonius bidro til å avslutte konflikten.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#28 48.28]; Reinhold, s. 23.</ref>  Agrippa var blant meglet mellom Antonius og Octavianus, og atter etablerte en fredsavtale mellom dem. I løpet av samtalene fikk Octavianus forståelsen av at Salvidienus hadde tilbudt å forråde ham til Antonius med det resultat at Salvidienus ble tiltalt og enten henrettet eller begikk selvmord. Agrippa ble da Octavianus’ fremste general.<ref>Reinhold, s. 23–24.</ref>

[[Fil:Agrippa Ara Pacis.PNG|thumb|right|200px|Agrippa framstilt på et [[relieff]] på fredsalteret, [[Ara Pacis]].]]
I 39 eller 38 f.Kr. utnevnte Octavianus Agrippa som guvernør av [[Gallia Narbonensis]] hvor han i 38 slo ned et opprør av [[aquitaniere|aquitanierne]]. Han kjempet også mot [[germanere|germanske]] stammer og ble den andre romerske generalen etter [[Julius Cæsar]] som krysset [[Rhinen]].<ref>Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#49 48.49]</ref> Han ble kalt tilbake til Roma av Octavianus for å bli konsul i 37 f.Kr. Han var godt under den vanlige minimumsalderen på 43 år, men Octavianus hadde fått et ydmykende maritimt nederlag mot [[Sextus Pompeius]], sønn av [[Pompeius|Pompeius Magnus]] og trengte sin venn til å lede forberedelsene for ytterligere krigføring. Agrippa nektet å ta imot et triumftog for sine militære prestasjoner i Gallia. Årsaken var, i henhold til Dio Cassius, at han mente det ikke var passende å feire i en vanskelig tid for Octavianus.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/48*.html#49 48.49]; Reinhold, s. 25–29. Agrippas ungdom er merket av Lendering, [http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi «From Philippi to Actium»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi |date=20110514025034 }}.</ref> Ettersom Sextus Pompeius hadde kommandoen på havet utenfor kystene av Italia, var Agrippas første handling å sikre trygge havner for sine skip. Han sikret det ved å hogge igjennom striper av land som skilte innsjøen [[Lacus Lucrinus]] fra havet, således opprette en ytre havn mens slo sammen innsjøen [[Avernosjøen]] med Lucrinus for å fungere som en innenlands havn.<ref>Reinhold, s. 29–32.</ref>  Den nye havnekomplekset ble døpt [[Portus Julius]] til Octavianus’ ære.<ref>Suetonius, Life of Augustus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#16 16.1]</ref> Agrippa var også ansvarlig for teknologiske forbedringer, inkludert større skip og en forbedret utgave av en maritim gripekrok.<ref> [[Appian]]os, Civil Wars [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/5*.html#106 2.106], [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/5*.html#118 118–119]; Reinhold, s. 33–35.</ref> Omtrent på samme tid giftet han seg med Caecilia Pomponia Attica, datter av [[Cicero]]s venn [[Titus Pomponius Atticus]].<ref>Reinhold, s. 35–37.</ref>

I 36 f.Kr. seilte Octavianus og Agrippa ut mot Sextus. Flåten ble hardt skadd av storm og måtte trekke seg tilbake. Agrippa ble etterlatt med ansvaret for et andre forsøk. Takket være overlegen teknologi og trening vant han og hans menn avgjørende seire ved [[Milazzo|Mylæ]] og [[Naulochus]] hvor de ødela alle unntatt sytten av Sextus’ skip og tvang mesteparten av hans styrker til å overgi seg. Octavianus med økt makt tvang triumviren [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] til å trekke seg tilbake og ankom Roma i triumf.<ref>Reinhold, s. 37–42.</ref> Agrippa mottok en ny ære uten sidestykke i form av en maritim krone dekorert med silhuettene av skip; som Dio Cassius bemerket, dette var «en dekorasjon som ingen hadde mottatt før eller siden.»<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/49*.html#14.3 49.14.3]</ref>

=== Offentlige tjenester ===
[[Fil:Pantheon rome 2005may.jpg|thumb|left|[[Hadrian]]s [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] ble bygget for å erstatte det tidligere tempel som hadde blitt bygget under Agrippas tid som edil og byggherre. [[Hadrian]] beholdt inskripsjonen M·AGRIPPA·L·F·COS·TERTIVM·FECIT, som betyr «Marcus Agrippa, sønn av Lucius, konsul for tredje gang, bygde dette».]]

Agrippa deltok i mindre militære kampanjer i 35 og 34 f.Kr., men ved høsten 34 f.Kr. hadde han dratt tilbake til Roma.<ref>Reinhold, s. 45–47.</ref> Han begynte raskt med å engasjere i offentlige reparasjoner og forbedringer, inkludert renovasjon av [[akvedukt]]en kjent som [[Aqua Marcia]] og en utvidelse av dens løpe for å dekke flere områder av byen. Ved hans handlinger etter å ha blitt utnevnt som [[edil]], ansvarlig for Romas bygninger og festivaler, ble gatene reparert og kloakkene rensket opp samtidig som overdådige offentlige framføringer ble arrangert.<ref> Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/49*.html#42 49.42–43].</ref> Agrippa viste sin dyktighet i posisjonen ved å komme med store forbedringer i Roma, restaurerte og bygde akvedukter, forstørret og renset kloakksystemet [[Cloaca Maxima]], bygde [[Romersk bad|bad]] og [[portico]]er, og konstruerte hageanlegg. Han ga også stimulanser til offentlige utstillinger av kunstverker. Det var uvanlig for en tidligere konsul å holde posisjonen som edil,<ref>Lendering, [http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi «From Philippi to Actium»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html#Philippi |date=20110514025034 }}</ref> men Agrippas suksess førte til et brudd med denne tradisjonen. Som enehersker kunne Octavianus, som nå hadde tatt tittelen [[Augustus (tittel)|augustus]] (som ble hans navn), senere skryte av at «han kommet til en by i murstein, men etterlatt den i marmor», takket være den store innsatsen som Agrippa hadde utført som byggherre i hans tjeneste.

=== Antonius og Kleopatra ===
[[Fil:Marcus Vipsanius Agrippa Musée archéologique de Venise.jpg|thumb|right|Idealisert statue av Agrippa ved Det arkeologisk museum i Venezia.]]

Agrippa ble igjen tilkalt for å ta kommandoen over flåten da krigen med Antonius og Kleopatra brøt ut. Han erobret den strategisk viktige byen [[Methoni|Methone]] på den sørvestlige delen av [[Peloponnes]], seilte deretter nordover, herjet den greske kysten og erobret hva romerne kalte Corcyra (dagens [[Karfu]]). Octavianus brakte deretter sine styrker til Corcyra og omgjorde øya til sine marinebase.<ref>[[Orosius]]: ''History Against the pagans'' [http://www.attalus.org/latin/orosius6B.html#19 6.19.6–7]; Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/50*.html#11 50.11.1–12.3]; Reinhold, s. 53–54.</ref> Antonius trakk opp sine skip og tropper ved [[Actium]] på den greske vestkysten i [[Akarnania]] hvor Octavianus møtte ham. Agrippa beseiret i mellomtiden Antonius’ allierte Quintus Nasidius i sjøslag ved [[Patras|Patræ]] (dagens [[Patras]]).<ref> Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/50*.html#13.5 50.13.5].</ref> Dio Cassius har fortalt at da Agrippa forflyttet seg for å slå sine styrker sammen med Octavianus i nærheten av Actium, møtte han [[Gaius Sosius]], en av Antonius’ hærførere, som var i ferd med overraskelseangrep på skvadronen til [[Lucius Tarius Rufus|Lucius Tarius]], en tilhenger av Octavianus. Agrippas uventede ankomst endret utgangen på dette slaget.<ref> Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/50*.html#14 50.14.1–2]; sammenlign Velleius Paterculus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2C*.html#84.2 2.84.2] («Agrippa ... før den endelige konflikten, hadde to ganger beseiret flåten til fienden»). Dio Cassius tok feil i å hevde at Sosius ble drept ettersom han faktisk deltok og overlevde [[slaget ved Actium]], jf. Reinhold, s. 54 note 14; Roddaz, s. 163 note 140.</ref>

Da det avgjørende slaget nærmet seg, i henhold til Dio Cassius, mottok Octavianus etterretningsrapport om at Antonius og Kleopatra planla å bryte gjennom hans maritime blokade og rømme. Først ønsket han la flaggskipene passere, argumentere at han ville overta dem med sin sine lettere fartøy og at de andre gjenstående skipene ville overgi seg når de så deres lederes feighet. Agrippa var uenig og argumenterte at Antonius skip, selv om de var større, kunne seile fra Octavianus’ skip om de heiste seil, og at Octavianus burde kjempe nå ettersom Antonius’ skip var blitt skadd av storm. Octavianus fulgte sin venns råd.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/50*.html#31 50.31.1–3].</ref>

I feiringen av slaget ved Actium bygde Agrippa og dedikerte en bygning som fungerte som det romerske [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] før det ble ødealgt i 80 e.Kr. Keiser [[Hadrian]] benyttet Agrippas formgivning for å bygge sitt eget Pantheon, som fortsatt står i Roma Inskripsjonen på den senere bygningen, som ble bygget rundt 125 e.Kr., har bevart inskripsjonen fra Agrippas bygning fra hans tredje periode som konsul. De årene som fulgte hans tredje konsulperiode tilbrakte Agrippa i Gallia hvor han reformerte provinsens administrasjon og skattesystem, foruten også å bygge [[Romersk vei|effektive veier]] og [[akvedukt]]er.

=== Senere liv ===
[[Fil:Merida Roman Theatre2.jpg|thumb|left|200px|Teateret ved [[Mérida (Spania)|Mérida]]i Spania; det ble fremmet av Agrippa og bygd mellom 16 og 15 f.Kr.]]

Agrippas vennskap med Augustus synes å ha blitt overskygget av sjalusien til Augustus’ nevø [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcus Claudius Marcellus]], som antagelig var fremmet av intrigene til [[Livia]], Augustus’ tredje ektefelle, som fryktet Agrippas innflytelse på hennes ektefelle.<ref name="Britannica">[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Agrippa,_Marcus_Vipsanius «Agrippa, Marcus Vipsanius»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref> Tradisjonelt er det blitt sagt at resultatet av denne sjalusien var at Agrippa forlot Roma, formelt for å bli guvernør av de østlige provinsene – en form for ærefullt eksil, men han sendte kun sin [[legatus]] til Syria mens han selv oppholdt seg på den greske øya [[Lesbos]] og styrte ved stedfortreder,<ref name="Britannica"/> skjønt det er mulig at han var på en hemmelig reise for å forhandle med [[Partia|partierne]] om tilbakeleveringen av kampfanene til romerske legioner som de hadde.<ref>Magie, David (april 1908): «The Mission of Agrippa to the Orient in 23 BC» i: ''Classical Philology'' '''3'''(2), s. 145-152</ref> Da Marcellus døde, noe som skjedde innenfor et år av hans frivillige landflyktighet, ble han tilbakekalt til Roma av Augustus, som hadde oppdaget at han ikke kunne unnvære hans tjenester. Imidlertid, om man plasserer hendelsene i sammenheng med krisen i 23 f.Kr., kan det synes usannsynlig at Augustus ville ha plassert en mann i landflyktighet med ansvar for den største delen av hæren mens han selv sto overfor en betydelig opposisjon og i ferd med å ta et betydelig politiske skritt ned.

Det er kanskje en langt mer sannsynlig årsak for Agrippas eksil at en lojal nestkommanderende ble plassert med ansvar for den største andelen av hæren som en forsikring i tilfelle de politiske ordningene i 23 f.Kr. skulle feile<ref>Ferguson, R. James (1995): [http://www.international-relations.com/History/Augustus.htm «The Revolution of Augustus: Imperial Government»] {{Wayback|url=http://www.international-relations.com/History/Augustus.htm |date=20161116161407 }}, ''Essays in History, Politics and Culture''</ref> og Augustus ville trenge militær støtte.<ref>Syme (1939), s. 342.</ref> Etter 23 f.Kr. ble Agrippas konstitusjonelle makt økt betydelig som en del av hva som er blitt kjent som Augustus’ konstitusjonelle forordning,<ref>Adams, John Paul (2010): [https://www.csun.edu/~hcfll004/augconstitut.html «Augustus. The Constitutional Settlements»], ''CSUN''</ref> noe som sørget for politisk stabilitet ved å fremme en politisk arving eller erstatning for Augustus, i tilfelle han trakk seg tilbake grunnet dårlig helse eller døde. Agrippas utnevnelse som prokonsul, som i likhet med Augustus’ makt, ble forbeholdt fem år. Den nøyaktige innholdet av posisjonen er usikker, men det er sannsynlig at det dekket provinsene, øst og vest, kanskje grunnet manglende autoritet over provinsene i senatet. Hva som kom senere var den nidkjært voktende ''tribunicia potestas'', eller makten til plebeiernes tribun.<ref>Syme (1939), s. 337-338.</ref> Disse store, statlige maktposisjonene er vanligvis ikke gitt en tidligere landsforvist.

Det er sagt at statsmannen [[Mæcenas]] rådet Augustus til knytte Agrippa nærmere seg ved å gjøre ham til sin svigersønn.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#6 54.6]</ref> Augustus fikk således Agrippa til å skille seg fra sin hustru Marcella for å kunne gifte seg med hans datter [[Julia den eldre]], enken etter Marcellus,<ref>Suetonius: The Life of Augustus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#63 63]; Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#6.5 6.5]; Reinhold, s. 67-68, 86-87.</ref> likestilt feiret for sin skjønnhet, dyktighet, og samtidig, ble det hevdet, skamløse ødselhet. I 19 f.Kr. ble Agrippa gitt ansvaret å slå ned de innfødtes opprør i provinsen [[Hispania]]; de kantabrianske kriger.<ref name="Britannica"/>

I 18 f.Kr. ble Agrippas makt ytterligere økt til de bort imot var likestilt med Augustus. Dette året ble hans posisjon som prokonsul økt til å dekke senatets provinser. Mer enn det ble han også gitt tribunicia potestas. Som med Augustus ble Agrippas tribunale makt tildelt uten at han faktisk holdt posisjonen.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#12.4 54.12.4].</ref> Disse maktposisjonene var betydelige. Det ga ham vetorett over lovene til senatet og over andre magistrater, inkludert de til andre tribuner, og makten til nåværende lover som ventet på godkjennelse fra folket. Like viktig var det at en tribuns person var hellig og ukrenkelig, hvilket betydde at enhver person som skadelig rørte ham eller forhindret hans handlinger, inkludert politiske handlinger, kunne med lovlig drepes.<ref>Everett (2006), s. 217.</ref> Etter å ha mottatt denne makten var Agrippa, i det minste på papiret, bortimot like mektig som Augustus, men det var ingen tvil om at Augustus hadde lederskapet.

Agrippa ble utpekt som guvernør over de østlige provinsene for andre gang i 17 f.Kr. hvor hans rettmessige og forsiktige administrasjon hadde gitt ham respekt og godvilje, særlig hos den [[Jøder|jødiske]] befolkningen.<ref name="Britannica"/> Agrippa gjeninnførte som guvernør effektiv romersk kontroll over et område så langt unna som [[Krim]]halvøya.

Hans siste offentlige tjeneste var hans begynnende erobring av den øvre regionen av elven [[Donau]] som til sist ble den romerske provinsen [[Pannonia]] i 13 f.Kr.<ref> Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#28 28]</ref> Han døde i [[Campania]] i 12 f.Kr. i en alder av 51 år gammel. Hans posthume sønn (født etter hans død), [[Marcus Postumus|Marcus Vipsanius Agrippa Postumus]], fikk navn til hans ære. Augustus æret hans minne ved en storslått begravelse og tilbrakte over en måned i sorg. Augustus sørget personlig for å overvåke utdannelsen til Agrippas barn. Selv om Agrippa hadde bygd en grav for seg selv, sørget Augustus for at hans levninger ble plassert i hans eget sted, [[Augustus' mausoleum]].<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#28.5 54.28.5]</ref>

== Ettermæle ==
[[Fil:La Maison carrée.JPG|thumb|right| [[Maison Carrée]] ved [[Nîmes]] i dagens [[Frankrike]] ble bygget i 19 f.Kr. med Agrippa som dets beskytter.]]

Agrippa var også kjent som en forfatter, særskilt på emnet [[geografi]].<ref name="Britannica"/> Under hans ledelse ble Julius Cæsars drøm om å ha en fullstendig undersøkelse av Romerriket utført. Agrippa konstruerte en sirkulær sjøkart, som senere ble gravert på marmor av Augustus, og etterpå plassert på kolonnaden som ble bygget av hans søster [[Vipsania Polla|Polla]].<ref name="Britannica"/> Blant hans skrifter var også en selvbiografi som siden har gått tapt.<ref name="Britannica"/>

Betegnelsen Via Agrippa er benyttet for enhver del av nettverket med veier som ble bygget i [[Gallia]] av Agrippa. En del av disse eksisterer fortsatt, enten som stier eller selv som motorveier.

Agrippa var, sammen med Mæcenas og Augustus, delaktig i etableringen av [[principatet]], som var systemet de senere keiserne hersket under, frem til [[krisen i det tredje århundret]] og etableringen av [[dominatet]]. Hans barnebarn Gaius, er i historien kjent som keiser [[Caligula]], og hans oldebarn var keiser [[Nero]].

=== Ekteskap og etterkommere ===
[[Fil:Lawrence Alma-Tadema - An Audience at Agrippa's.jpg|thumb|En audiens hos Agrippa, maleri av [[Lawrence Alma-Tadema]], 1876.]]
Agrippa hadde flere barn med sine tre ekteskap:
 
* Med sin første hustru, [[Caecilia Attica]], hadde han en datter, [[Vipsania Agrippina]], som ble den første hustruen til den senere keiser [[Tiberius]] (sønn av Livia fra et ekteskap før Augustus), og som fødte en sønn, [[Drusus Julius Cæsar]].
*Med hans andre hustru, [[Claudia Marcella]] Major, er det mulig at han fikk en datter, men hennes eksistens er forblitt uklar. Men denne hypotetiske figuren er omtalt som «[[Vipsania Marcella]]». Det er mulig at denne datteren også kan ha vært en andre datter av Caecilia Attica, men det er ingen informasjon som kan bekrefte eller avkrefte dette. Eksistensen av denne datteren hviler utelukkende på at [[Publius Quinctilius Varus]] er omtalt som en svigersønn av Agrippa i [[Augustus]]’ gravtale for Agrippa.<ref>''Kölner Papyrus'' I (1976), no. 10.</ref>
*Med sin tredje hustru, [[Julia den eldre]] (datter av Augustus), fikk han fem barn: [[Gaius Cæsar]], [[Julia den yngre]], [[Lucius Cæsar]], [[Agrippina den eldre]] (hustru av [[Germanicus]], mor til keiser [[Caligula]] og keiserinne [[Agrippina den yngre]]), og [[Marcus Postumus]] (en sønn som ble født etter hans død).

==Agrippa i populærkulturen==

===Film og TV===

*Marcus Agrippa var en figur, spilt av [[Allen Leech]], i TV-serien ''[[Rome (TV-serie)|Rome]]''.
*Agrippa på sine eldre dager var en figur i TV-serien ''[[Jeg, Claudius]]'', etter romanen med samme navn, skrevet av [[Robert Graves]]. Han ble spilt av [[John Paul]].
*Agrippa var også en av hovedrollene i det britisk/italienske TV-dramaet  ''[[Imperium: Augustus]]'', og ble da spilt av [[Ken Duken]].
*Agrippa dukker opp i flere filmatiseringer av [[Kleopatra]], og ble da ofte feilaktig framstilt som en gammel mann.

=== I drama ===

*Agrippa er en figur i [[William Shakespeare]]s skuespill ''Antonius og Kleopatra''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Badian, E. (1981): «Notes on the Laudatio of Agrippa» i: ''Classical Journal'' '''76''', s. 97–109.
* Buchan, J. (1937): ''Augustus''. Boston: Houghton Mifflin.
* Evans, H.B. (1982): «Agrippa's Water Plan» i: ''American Journal of Archeology'' '''86'''(3), s. 401–411. doi:[https://dx.doi.org/10.2307%2F504429 10.2307/504429].
* Firth, J.B. (1903): [https://books.google.com/books?id=f5agAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''Augustus Caesar and the Organization of the Empire of Rome'']. New York: G. P. Putnam's Sons.
* Gray, E.W. (1970): «The Imperium of M. Agrippa: A Note on P. Colon. Inv. No. 4701» i: ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' '''6''', s. 227–238.
* Goldsworthy, Adrian (2014): ''Augustus: From Revolutionary to Emperor'', London, UK: Weidenfeld & Nicolson, ISBN 9780297864257
* McKechnie, P. (Oktober 1981): «Cassius Dio's Speech of Agrippa: A Realistic Alternative to Imperial Government?» i: ''Greece and Rome'' '''28'''(02), s. 150–155. doi:[https://dx.doi.org/10.1017%2FS0017383500033258 10.1017/S0017383500033258].
* Powell, Lindsay (2015): ''Marcus Agrippa: Right-hand man of Caesar Augustus'', Barnsley, UK: Pen & Sword, ISBN 9781848846173
*Reinhold, Meyer (1933): ''Marcus Agrippa. A biography''. The W. F. Humphrey Press.
* Shipley, Frederick W. (1933): ''Agrippa's Building Activities in Rome''. St. Louis: Washington University.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.umich.edu/~classics/programs/class/cc/372/sibyl/db/H003.html Augustus' Funeral Oration for Agrippa]
* Mottershead, Geoffrey (2005): [http://eprints.unimelb.edu.au/archive/00000275/01/Mottershead__THESIS_Vol_1_2005.pdf ''The Constructions of Marcus Agrippa in the West''] (PDF), University of Melbourne, 
* Smith, Mahlon H.: [http://virtualreligion.net/iho/m_agrippa.html «Marcus Agrippa»], ''Historical Sourcebook''
* Lendering, Jona: [http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html «Marcus Vipsanius Agrippa»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/vi-vr/vipsanius/agrippa.html |date=20110514025034 }}, ''Livius.org''.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Agrippa, Marcus Vipsanius}}
[[Kategori:Romerske generaler]]
[[Kategori:Julo-claudiske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler i 63 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 12]]