Redigerer
Marcus Tuscher
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} __NOTOC__ [[Fil:Monument to Frederick V 1750 by Marcus Tuscher.jpg|thumb|Tuschers forslag til et ryttermonument på plassen ved [[Amalienborg]] fra 1750. [[Den Kongelige Kobberstiksamling|Kobberstiksamlingen]].]] [[Fil:Self-portrait by Marcus Tuscher, after 1743.jpg|thumb|Selvportrett av Marcus Tuscher, etter 1743]] [[Fil:Proposal for the facade of S. Lorenzo in Florence by Marcus Tuscher 1730.jpg|thumb|Utkast til fasade til den uferdige [[San Lorenzo (Firenze)|San Lorenzo]] i Firenze (1730)]] '''Carl Marcus Tuscher''' (døpt [[1. juni]] [[1705]] i [[Nürnberg]], død [[6. januar]] [[1751]] i [[København]]) var en tysk universalkunstner; maler, [[arkitekt]], dekoratør og tegner. Han arbeidet i [[Tyskland]], [[Italia]], [[England]] og [[Danmark]], hvor han ble kongelig hoffmaler. Det var sannsynligvis Tuscher som først kom med ideen om den åttekantede plassen i [[Frederiksstaden]] som kjennes som [[Amalienborg Slotsplads]] og det var med sikkerhet han som foreslo at plassen skulle ha et monument som midtpunkt. Stilistisk forble han tro mot den italienske [[barokken]] og han kalles også «Nordens [[Giovanni Lorenzo Bernini|Bernini]]». == Utdannelse == Tuscher ble født av fattige foreldre. Moren Ursula Negelin var enslig, mens faren skal ha vært [[possement]]makersvenn Ferdinand Tuscher. Fem år gammel ble han tatt opp i byens oppfostringshus og oppdratt der. Etter at han viste evner for kunst og tegning ble han i voksen alder satt i lære hos maleren [[Johan Daniel Preisler]] som var direktør for Nürnbergs kunstakademi. Preisler var far til kobberstikkeren [[Johan Martin Preisler]] og V.D. Preisler, som Tuscher senere kom til å møte i Danmark. Da læretiden var omme i 1728 hadde han gjort så store fremskritt og ble ansett som så lovende at byen ga han reisestipendium til [[Roma]], hvor han ble henvist til sin lærers tredje sønn, [[Johan Justin Preisler]], som levde som utøvende kunstner i Roma. Ved siden av malerkunsten la han seg etter bygningskunsten og gjorde tegninger til flere kirker og palasser, samt etter medaljørfaget og kunsten å skjære i edelstener. Han utførte blant annet en medalje til Berninis ære og skar to ganger sitt eget [[portrett]] fordypet i edle stener. Heller ikke kobberstikkerkunsten forsømte han; han dyrket raderingen og han er av ettertiden best kjent som kunstner gjennom sine raderinger. I [[Italia]] ble han påvirket av [[Pierleone Ghezzi]], som han tegnet og raderte lett karikerte portretter av, av den franske billedhugger og tegner [[Edmé Bouchardon]], samt av radereren, landskapsmaleren [[Marco Ricci]]s, av maleren [[Giovanni Paolo Panini]]s og av arkitekt [[Filippo Juvara]]s arbeider. Hans prosjekter til kirkebygninger innbrakte ham et pavelig ridderkors. I Roma kom han i forbindelse med de estetisk betonede kretsene rundt [[kardinal]] [[Melchior de Polinac]] og antikvitetssamleren [[baron]] [[Philipp von Stosch]]. Tuscher tegnet sistnevntes samling av utskårne [[edelsten]]er fra [[oldtiden]]. Tuschers arbeid på dette feltet fikk senere ros fra den antikkbegeistrede [[Johann Joachim Winckelmann]]. Stosch var også engelsk spion og måtte av politiske grunner flykte til [[Firenze]]. Tuscher fulgte med han i 1734. Her levde han i flere år, stadig beskjeftiget hos Stosch. Samtidig fikk han oppgaver for det storhertuglige hoffet og utførte blant annet et forslag til fasaden på kirken Sankt Lorenzo, utarbeidet en fremstilling av hertug [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I]]s inntog og en tegning til den monumentale æresporten. Under et opphold i [[Livorno]] malte han portretter av medlemmer av den engelske kolonien, samt tegnet villaen Jackson i 1736. Andre av Tuschers prosjekter til bygninger ble oppført i [[Cortona]]. Etter å ha besøkt [[Napoli]] reiste han i 1741 over [[Frankrike]] og [[Holland]] til [[England]], selv om han ved mottakelsen av sitt stipendium egentlig hadde forpliktet seg til å vende hjem til Nürnberg etter endt utdannelse. == F.L. Nordens ''Voyage d'Egypte et de Nubie'' == I [[London]] møtte han på ny den danske tegneren og [[egypt]]reisende, kaptein [[Frederik Ludvig Norden]], som han var blitt venn med i Firenze. Samtidig ble han en del av den tyske kolonien i den britiske hovedstaden, hvor han ble medhjelper ved et tegneakademi, ledet av gullsmeden G.M. Moser. Han malte blant annet et bilde av instrumentmakeren [[Burkhardt Tschudi]] med familie (1742, [[National Portrait Gallery]]). I London raderte han to av de fire store bladene etter Nordens tegninger. Disse ble utgitt som et slags prøvehefte av reisebeskrivelsene. Før Norden døde i [[Paris]] i 1742, nevnte han inntrengende over for sine velgjørere at Tuscher var den eneste som kunne ordne og gi ut hans tegninger i overensstemmelse med hans intensjoner. Tuscher ble derfor innbudt av kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] til København som kongelig hoffmaler og byggmester med 800 [[riksdaler]] i årlig lønn, 10 riksdaler for hver tavle til Nordens verk og 50 Lstr. til utstyr samt fri reise over med en dansk [[fregatt]]. I november 1743 kom Tuscher til København i følge med sine landsmenn [[Lorenz Spengler]] og den tyske edelstenskjæreren Lorens Natter. Han fikk leilighet og atelier på [[Christiansborg]]. Arbeidet med Nordens verk ble utført i hurtig tempo, men Tuschers tidlige død medførte at de siste vignettene måtte utføres av [[Peter Cramer]]. == Virksomhet i Danmark == [[Fil:Christian VI is hailed by Denmark and Norway ca 1748 by Marcus Tuscher.jpg|thumb|left|«Christian VI hyldes af Danmark og Norge» fra ca. 1748. Forarbeide til et plafondmaleri på Christiansborg som brant i 1794]] [[Fil:Christian VI with his family by Marcus Tuscher ca 1744.jpg|thumb|Christian VI med familie, maleri av Tuscher fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen [[Hirschholm slott]].]] I Danmark var hans første verk en praktfull dekorasjon til [[Admiralitet]]ets bygning i anledning av kronprinsesse [[Louise av England|Louise]]s inntog. Senere malte han et stort portrett av Christian VI til hest omgitt av allegoriske figurer. Det var et [[plafondmaleri]] i en sal på Christiansborg og brant med slottet i 1794. De fleste av Tuschers øvrige malerier har lidd samme skjebne. Det finnes et portrett av Christian VI med familie fra ca. 1744, men det er usikkert om Tuscher har utført det, eller om det er en kopi av den mindre talentfulle [[J.F. Gerhard]]. De vesentligste malerier av Tuscher som ikke har blitt ødelagt er helfigursportrettene av grev [[Johan Ludvig Holstein]] og hans brødre i [[riddersal]]en på [[Ledreborg]]. Tuscher var en virksom deltaker i eller snarere leder av Kunstakademiet, men han rakk ikke å oppleve dets fornyelse på [[Charlottenborg (Danmark)|Charlottenborg]]. I København skrev han på italiensk et stort verk om bygningskunsten. Et håndskrevet eksemplar er bevart i [[Danmarks Kunstbibliotek]]. Han komponerte tegninger til et minnesmerke over [[Københavns brann i 1728|bybrannen i 1728]] og til en stor fontene med [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]]s rytterstatue til Amalienborg Slotsplads. Dette ga ideen til det ryttermonumentet på plassen som senere ble utført av [[J.F.J. Saly]]. Dette monumentet av Tuscher ble utført som en nå forsvunnet modell av [[Johann Christoph Petzold]]. Tuscher utførte også en grunnplan til Amalienborg Plads som muligens har gitt [[Nicolai Eigtved]] ideen til plassen slik den ble utført ved oppføringen av de fire paleene. Monumentet viser Tuschers fortrolighet med den italienske barokkunsten og har et utpreget slektskap med Berninis fontener og skulpturgrupper i Roma. Bortsett fra disse avgjørende påvirkningene på Amalienborg-prosjektet fikk Tuscher ingen betydning som arkitekt i Danmark. De danske hoffbyggmestre var veletablerte i sine stillinger og lå også internt i konkurranse med hverandre om oppgavene. Samtidig gjorde Tuschers forkjærlighet for den italienske barokken ham gammeldags i sammenligning med de [[rokokko]]impulsene som særlig Eigtved representerte. Derimot var hans barokkstil stadig gangbar innenfor malerkunsten og de dekorative oppgavene. Noen av hans malerier var i Spenglers eie og ble solgt da han døde i Holland; [[Statens Museum for Kunst]] eier et større bilde, «Venus og Vulcan», som opprinnelig har tilhørt [[Johann Salomon Wahl]], og et kabinettstykke, «Sapfo og Cupido», som er utført i 1748. Flere av hans store, omhyggelig utførte tegninger var i privat eie, men nå eier [[Den Kongelige Kobberstiksamling|Kobberstiksamlingen]] de fleste av hans tegninger og raderinger. == Vurdering == Det ble hovedsakelig som raderer at Tuscher fikk sin største innflytelse på dansk kunst og det er især som kolorist med klare farver og velberegnet farvesammenstilling at han viser sin verdi. Hans hovedverk er derfor hans raderinger etter F.L. Nordens verk, både på grunn av deres antall og den letthet og frihet de er utført i. Tuschers produksjon viser ham som en virtuos, hva enten det dreier seg om komposisjon, farve, perspektiv og håndverk og uansett hvilket medium han arbeidet i. [[Mogens Bencard]] skriver i [[Weilbachs Kunstnerleksikon]] at Tuscher «antagelig [var] den mest alsidige, veluddannede og lærde kunstner, der nogensinde er kommet til Danmark.» Det er sikkert flere grunner til at hans talent ikke kom til større utfoldelse og hans egen [[Eklektisisme|eklektiske]] og [[encyklopedi]]ske tilnærmelse til kunsten har nok vært en av dem. Tuscher giftet seg 15. mai 1747 med Sofie Wahl (ca. 1728–6. desember 1798 i [[Aarhus]]), datter av maler J.S. (du) Wahl og Marie Sophie Davidsen. Marcus Tuscher døde etter lang tids sykdom og ble begravet på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirkes]] nye kirkegård. == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Kid navn|1879}} {{Portal|Danmark}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Tuscher, Marcus}} [[Kategori:Danske arkitekter]] [[Kategori:Danske malere]] [[Kategori:Tyske malere]] [[Kategori:Barokkmalere]] [[Kategori:Personer fra München]] [[Kategori:Fødsler i 1705]] [[Kategori:Dødsfall i 1751]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Marcus Tuscher
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kid navn
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon