Redigerer Marcus Terentius Varro

{{infoboks biografi}}
'''Marcus Terentius Varro''' (født [[116 f.Kr.]], død [[27 f.Kr.]]), også kjent som ''Varro Reatinus''<ref>Tilnavnet «Reatinus» refererer til hans fødested ved Reate, dagens Rieti, i Sabina (region)</ref> for å skille ham fra hans samtidige, poeten [[Varro Atacinus]], var en [[Romerriket|romersk]] forfatter og lærd som romerne kom til å kalle [[polyhistor|«den mest lærde av alle romere»]]. Han var enormt produktiv, og forfattet i løpet av sitt liv 74 forskjellige verker i 620 bind<ref>[https://biography.yourdictionary.com/marcus-terentius-varro Varros verker]</ref> om ulike emner fra alle områder av datidens viten, blant annet en stor [[encyklopedi]]. 

== Biografi ==
Varro ble født i Reate (dagens [[Rieti]]) i en [[Equites|ridderfamilie]]. Han studerte under den romerske [[Filologi|filologen]] [[Lucius Aelius Stilo]] og senere i [[Athen]] under den akademiske [[Filosofi|filosofen]] [[Antiokhos fra Askalon]]. Han var også politisk involvert og støttet [[Pompeius]], oppnådde posisjonen som [[pretor]] etter å ha vært folkets [[tribun]], [[kvestor]] og ''[[Edil|curule aedile]]''.<ref>[http://www.1911encyclopedia.org/V/VA/VARRO_MARCUS_TERENTIUS.htm 1911 Encyclopædia Britannica] {{Wayback|url=http://www.1911encyclopedia.org/V/VA/VARRO_MARCUS_TERENTIUS.htm |date=20070301085937 }}</ref> Han satt i en tyvemannskommisjon som gjennomførte [[Julius Cæsar]]s store bosetningsplan for kolonisering av [[Capua]] og [[Campania]] ([[59 f.Kr.]]). 

I 67 f.Kr. hadde Varro tjent som løytnant for [[Pompeius]] i krigen mot [[sjørøver]]ne i [[Middelhavet]]. I 49 f.Kr. tjente han igjen for Pompeius i den spanske [[provins]]en på andre siden av [[Ebro|Iberus]], men ble tatt til fange av Cæsar. Selv om Varro igjen sluttet seg til Pompeius, tok Cæsar ham til nåde og lot ham komme tilbake til Roma i 46 f.Kr., der han sies å ha fått overoppsyn med det store [[bibliotek]]et som Cæsar planla for offentlig bruk. Selv om Varro heretter avstod fra å ta noen aktiv del i offentlig liv, ble han [[Proskripsjon|proskribert]] av [[Marcus Antonius]] i 43 f.Kr. og slapp så vidt fra det med livet da han ble [[benådning|benådet]] av [[Octavianus]], og fikk vie seg til sine studier.<ref>[https://www2.classics.upenn.edu/myth/php/tools/dictionary.php?method=did&regexp=1790&setcard=0&link=0&media=0 Militær karriere hos Pompeius]</ref>

Særlig bemerkes hans samling av ''Konsulene til den romerske republikken'' som ble innskrevet på [[Augustus]]' [[triumfbue]]. Denne listen, [[Liste over konsuler i den romerske republikk|den varronianske kronologi]], avviker fra [[årstall]]ene som oppgis i ''Fasti Triumphales'',<ref>[http://www.attalus.org/translate/fasti.html ''Fasti Triumphales]</ref> som er ett år tidligere enn Varros [[kronologi]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.owlapps.net/owlapps_apps/articles?id=1452829&lang=en |tittel=Varros kronologi |besøksdato=2021-08-31 |arkiv-dato=2021-08-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210831101227/http://www.owlapps.net/owlapps_apps/articles?id=1452829&lang=en |url-status=yes }}</ref> Slik har han vært en uvurderlig kilde for historikerne, og ble av romerne kalt «Romas lærdeste mann», som gjengitt av både [[Cicero]] og [[Augustin av Hippo]].<ref>Harrison, Frederic, red. ''The New Calendar of Great Men''. London, Macmillan and Co., 1920. ([http://www.usefultrivia.com/biographies/varro_001.html UsefulTrivia.com] {{Wayback|url=http://www.usefultrivia.com/biographies/varro_001.html |date=20070928021620 }})</ref>

== Verker ==
Blant Varros 74 verker var det [[skuespill]], [[satire]]r og en mengde [[avhandling]]er om alt fra [[meteorologi]] til en kritikk av dramatikeren [[Plautus]]. Utgivelsen ''Portretter'' inneholdt korte [[biografi]]er av rundt 700 berømte grekere og romere, alle avbildet med [[portrett]].<ref>[https://biography.yourdictionary.com/marcus-terentius-varro Varros verker]</ref> [[Plinius den eldre]] forteller at portrettboken skulle udødeliggjøre de omtalte ved å bevare deres ansiktstrekk. Og boken skulle spres over hele verden, slik at de omtalte kom til å være overalt - slik som gudene.<ref>Jacob Isager: «Renæssance i kunsten», ''Renæssancen i svøb'' (s. 56), Syddansk universitetsforlag, Odense 2008, {{ISBN|978-87-7674-360-4}}</ref> Dessverre har det meste gått tapt. Noe som er bevart for ettertiden, er en bok om [[jordbruk]] i [[dialog]]form, ''Res rusticæ'', et ganske stort avsnitt fra et verk om det [[latin]]ske språk, seks hundre linjer av hans satirer og en del spredte fragmenter. Men både ''[[Æneiden]]'' av [[Vergil]] og Augustins ''[[Om Gudsstaten]]'' ville blitt ganske annerledes om disse forfatterne ikke hadde hatt tilgang til Varros kunnskap.<ref>[https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-6699?product=orecla Varros betydning for romerske forfattere]</ref> 

Varros opptegnelse om opprinnelsen til ''Legenden om de ni [[muse]]r'' omtales av Augustin av Hippo i dennes ''[[De doctrina christiana]]'' (''Om kristen opplæring''), bok II, kapittel 17.<ref>1911 Encyclopædia Britannica</ref>

Foruten en [[håndbok]] om romersk [[arkeologi]], ''Antiquitates'', satte han seg fore, nærmest i overgangen mellom gammel og ny tid, å samle all verdens menneskelige kunnskap og videreformidle den til ettertiden i en stor encyklopedi. Den omfattet de områder som ble [[middelalderen]]s syv kunstner, ''artes liberales'': [[grammatikk]], [[dialektikk]], [[retorikk]], [[geometri]], [[aritmetikk]], [[astronomi]] (inkludert [[astrologi]]) og [[musikk]]. Han fremholdt i sitt verk ''De lingua latina'' at å snakke latin godt, var å snakke «romersk». Man kjente igjen romeren på at han uttalte innledende ''h'' og avsluttende ''s''. [[Catullus]] gjør i et dikt narr av en uskolert mann, Arrius, som prøver å virke dannet ved å uttale ''h'' der den ikke skal være, som hvis vi uttalte «oppe» som «hoppe». En gravstele fra [[Tarragona]] bærer innskriften ''Have Volusia'' (= Adjø, Volusia), der det skulle stått ''Ave Volusia''. Ut fra alle slike språkfeil han oppdaget, bekymret Varro seg for det latinske språkets fremtid.<ref>Vibeke Roggen m.f.: ''Antikkens kultur'' (s. 184-85), Aschehoug, Oslo 2010, {{ISBN|978-82-03-33743-7}}</ref>  

Fra et moderne synspunkt er det bemerkelsesverdig at han foregrep [[mikrobiologi]] og [[epidemiologi]]. Han advarte sine samtidige om å unngå [[myr]]er og [[sump]]land, ettersom slike områder «avler bestemte minutiøse (bittesmå) skapninger som ikke kan ses med øynene, men svever i luften og kommer inn i kroppen gjennom munn og nese, og forårsaker alvorlige sykdommer».<ref>Mayor, Adrienne. ''Greek Fire, Poison Arrows, and Scorpion Bombs: Biological and Chemical Warfare in the Ancient World''. New York, Overlook Duckworth, 2003; p. 114.</ref>

[[Vitruvius]] (''vii, innledningen'') bemerker at en Terentius Varro skrev en bok om [[arkitektur]] kalt ''Om de syv vitenskaper''. Som vitenskapsmann var han som de fleste av sine samtidige og etterfølgere en utrettelig og ikke altfor kritisk samler. Som kunstner var han mer lærd enn grasiøs, men ikke talentløs. Hans satirer var [[Menippos|menippeiske]] ved at de vekslet mellom [[poesi]] og [[prosa]], og vitenskapsmannen kunne ikke dy seg for å oppdra sitt publikum med gode råd og formaninger, eksempelvis med tipset om at middagsselskap ikke burde være for store, ikke mindre enn [[gratie]]nes (3) og ikke større enn [[muse]]ne (9).

== Referanser ==
<references/>

== Skrifter ==
=== Bevarte verker ===
* ''De lingua latina libri XXV'' (eller ''Om det latinske språk i 25 bøker'')
* ''Rerum rusticarum libri III'' (eller ''Jordbruksemner i tre bøker'')

=== Kjente tapte verker ===
* ''Saturarum Menippearum libri CL'' eller ''Menippeiske satirer i 150 bøker''
* ''Antiquitates rerum humanarum et divinarum libri XLI''
* ''Logistoricon libri LXXVI''
* ''Hebdomades vel de imaginibus''
* ''Disciplinarum libri IX''

== Eksterne lenker ==
* [http://www.gutenberg.org/author/Marcus+Terentius+Varro Works by Marcus Terentius Varro] hos Projekt Gutenberg
* [http://www.livius.org/cg-cm/chronology/varro.html Livius.org: Varronian chronology] {{Wayback|url=http://www.livius.org/cg-cm/chronology/varro.html |date=20141007093520 }}
* [https://web.archive.org/web/20070301085937/http://www.1911encyclopedia.org/V/VA/VARRO_MARCUS_TERENTIUS.htm ''Encyclopaedia Britannica'' 1911:] «Marcus Terentius Varro»
* [http://www.readme.it/libri/2/2048022.shtml Rerum Rusticarum de Agri Cultura]

{{STANDARDSORTERING:Varro, Marcus Terentius}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Fødsler i 116 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 27 f.Kr.]]