Redigerer Marcus Scribonius Libo Drusus

{{infoboks biografi}}
'''Marcus Scribonius Libo Drusus''' (død 16)<ref>[[Tacitus]], ''Annales'' 2, 32.</ref> var en [[Romerriket|romer]] anklaget for forræderi mot [[keiser Tiberius]].
==Liv og virke==
===Tidlig liv===
Han var sannsynligvis sønnen eller barnebarnet til [[Marcus Livius Drusus Libo]] (konsul 34 f. Kr.,<ref>[[Ronald Syme]]: ''The Augustan aristocracy'' (1986), s. 256–257.</ref> adoptivbror til [[keiserinne Livia]]).<ref>{{Cite book |title=Fathers and Daughters in Roman Society: Women and the Elite Family |last=Hallett |first=Judith P. |publisher=Princeton University Press |year=2014 |isbn=9781400855322 |pages=159 |series=Princeton Legacy Library |volume=682}}</ref> Gjennom sin mor Pompeia Magna var han oldebarnet til triumviren [[Gnaeus Pompeius Magnus]]. Det er også mulig at han var nevøen til [[Marcus Livius]], som ble adoptert.{{sfn|Pettinger|2012|pp=222–233}} Libo Drusus ble sett på som en grusom ung mann, som hadde smak for absurditeter.

===Rettsforfølgelse===
Sammen med broren Lucius Scribonius Libo ble han anklaget for å ha konspirert mot den romerske keiser Tiberius. Bak anklagen stod antagelig [[Numerius Vibius Serenus (prokonsul)|Numerius Vibius Serenus]]. Dette omfattet blant annet kulsultusjoner med astrologer, og han skal ha spurt en spåmann om han en gang ville bli rik nok til å beiegge [[Via Appia]], så langt som [[Brundisium]] (Brindisi) med penger. [[Tacitus]] beskrev beskyldningene mot Libo som uhyrlig latterlige og meningsløse, og resultat av et intrigespill.<ref>Tacitus, ''Annales'', 2, 27–32.</ref> 

De to mennene ble av keiser [[Tiberius]] stilt for en senatorisk domstol. Under rettssaken var Marcus syk, og tryglet om nåde. En slektning på morssiden, [[Publius Sulpicius Quirinus]], forsvarte dem, og appellerte til keiseren. Tiberius ba ham vende seg til [[det romerske senatet|Senatet]].

Tiberius ønsket å etterforske Libos slaver, men det forelå et senatorisk dekret som forhindret at tilståelser fra torturerte slaver kunne benyttes i rettssaker mot deres egne herrer. For å komme seg rundt dette fikk Tiberius solgt Libos slaver til skattemesteren, og med dette ble anklagene mot Libo ansett som bekreftet av Libos tidligere slaver.

===Selvmord===
Libos tante, [[Scribonia (Octavians hustru)|Scribonia]] (andre hustru til den romerske [[keiser Augustus]]), prøvde å overbevise Marcus om å avvente rettens kjennelse i stedet for å begå selvmord.<ref>[[Seneca]], ''epistulae'' 70, 10.</ref> Marcus begikk imidlertid selvmord ved å stikke seg selv to ganger i magen den 13. september 16 e.Kr. 

Det romerske senatet gikk med på å fordele hans eiendommer mellom anklagerne, noe som var vanlig praksis på den tiden. Videre ble hans statue og begravelsesmasker fjernet fra etterkommernes begravelsesparader, og medlemmer av slekten 'Scribonius' ble forbudt å bære navnet 'Drusus'. Hans støttespillere ble henrettet, og dagen for hans død ble erklært som festdag.

==Litteratur==
* Thomas Gärtner: ''Drusus Libo als Exempel für einen wohlüberlegten Selbstmord (Sen. epist. 70, 10)''. In: ''[[Klio (Zeitschrift)|Klio]]''. Bd. 92, 2010, Heft 2, S. 411–422 (nicht eingesehen).
* Andrew Pettinger: ''[https://library.oapen.org/handle/20.500.12657/33855 The Republic in Danger: Drusus Libo and the Succession of Tiberius]''. Oxford University Press, Oxford und New York 2012, ISBN 9780199601745.
* ''[[Prosopographia Imperii Romani]]'', Pars VII, Fasciculus II, de Gruyter, Berlin 2006, s. 104–105 (PIR² s 268).

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* [[Tacitus]] - The Annals of Imperial Rome - Chapter 4 - The First Treason Trials
* [[Lucius Annaeus Seneca]] - Letters to Lucilius, Letter 70, chapter 10
* [[Suetonius]] - The Twelve Caesars - Tiberius, Paragraph 25 Accession

[[Kategori:Romere]]
[[Kategori:Politikere]]