Redigerer Marcus Claudius Marcellus

[[File:Denarius of Marcus Ulpius Nerva Traianus Obverse.PNG|thumb|Denarius of Marcus Ulpius Nerva Traianus Obverse]]''For [[Augustus]]' nevø med samme navn, se [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|her]]
----
'''Marcus Claudius Marcellus''' (født ca. [[268 f.Kr.|268]], død [[208 f.Kr.]]) var en av [[romerske republikk|Romas]] generaler under [[den andre punerkrig]] og erobrer av [[Siracusa|Syrakus]].

Han ble valgt til [[romersk konsul|konsul]] i [[222 f.Kr.|222]] med [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus]] (onkel til [[Scipio Africanus]]), og førte en krig mot de [[keltere|insubriske gallerne]] og vant ''[[spolia opima]]'', den største æren en romer kunne oppnå, ved å drepe deres høvding [[Viridomarus]] i tvekamp. Dette var tredje og siste gang at ''spolia opima'' ble delt ut.

Under [[punerkrigene]] tjente han først mot [[Hamilcar Barca]] på [[Sicilia]]. Etter nederlaget ved [[slaget ved Cannae|Cannae]] i [[216 f.Kr.|216]], tok han kommandoen over restene av hæren ved [[Cariusium]], og selv om han ikke var i stand til å hindre [[Capua]] i å gå over til [[Hannibal]], reddet han [[Nola]] og det sørlige [[Campania]].

Han var på Sicilia i [[214 f.Kr.|214]] som konsul under opprøret til Syrakus. Han stormet [[Leontini]] og beleiret Syrakus, men [[Arkimedes]]' evner slo tilbake angrepene hans fra sjøen. Etter to års beleiring tvang han seg gradvis inn i byen og tok den foran sterke [[Karthago|karthagenske]] forsterkninger. Ifølge [[Plutark]] dro Marcellus fordel av en dårlig voktet befestning som han hadde sett under diplomatiske forhandlinger og erobret byen. Ifølge Plutark ønsket han å spare syrakusernes liv, men han kunne ikke forhindre at byen ble plyndret av hans soldater. Et resultat av dette var drapet på Arkimedes. Andre kilder sier at Marcellus sparte   livene til byens innbyggere, men tok med seg deres kunstskatter til [[Roma]], det første tilfellet av en praksis som etterpå ble vanlig.

Han ble igjen konsul i [[210 f.Kr.|210]] og tok [[Salapia]] i [[Puglia]] som hadde gått over til Hannibal, ved hjelp av romere der og drepte den [[numidia|numidiske]] garnisonsprokonsulen i [[209 f.Kr.|209]]. Han angrep Hannibal nær [[Venusia]], og etter et desperat slag trakk han seg tilbake til Salapia. Han ble anklaget for dårlig lederskap, og måtte forlate arméen for å forsvare seg i Roma.

I sin siste konsulperiode ([[208 f.Kr.|208]] ble han og hans kollega uventet angrepet nær Venus. Marcellus ble drept. Hans suksess har blitt overdrevet av [[Titus Livius]], men navnet som ble gitt ham, «''Romas sverd''», var velfortjent.

==Eksterne lenker==
* [http://classics.mit.edu/Plutarch/marcellu.html Plutarks ''Marcellus' liv''] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/marcellu.html |date=20050206215908 }} – på engelsk
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Polybius/8*.html Polybios' Histories] – på engelsk

{{startboks}}
{{romersk konsul|forgjenger1= [[Gaius Flaminius]]|forgjenger2= Publius Furius Sp.f. Philus|år=[[222 f.Kr.]]|medkonsul= [[Gnaeus Cornelius Scipio Calvus]]|etterfølger1=Publius Cornelius Cn.f. Scipio Asina|etterfølger2= [[Marcus Minucius Rufus]]}}
{{romersk konsul|forgjenger1= [[Publius Sulpicius Galba Maximus]]|forgjenger2= Gnaeus Fulvius Centunalus Maximus|år=[[210 f.Kr.]]|medkonsul= [[Marcus Valerius Laevinus]]|etterfølger1= [[Fabius Maximus]]|etterfølger2= [[Quintus Fulvius Flaccus]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske konsuler]]
[[Kategori:Fødsler i 268 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 208 f.Kr.]]