Redigerer Marco da Gagliano

{{infoboks musiker}}
'''Marco da Gagliano''' (1582–1643) var en [[italiensk]] komponist fra overgangen mellom [[Renessansemusikk|renessansen]] og [[Barokkmusikk|barokken]].

Gagliano skrev noen av musikkhistoriens tidligste operaer, etter [[Jacopo Peri]] og [[Claudio Monteverdi]].

== Liv og virke==
=== Bakgruinn===
Gagliano var født og levde mesteparten i sitt liv i Firenze. Han studerte musikk i ''Compagnia dell'Arcangelo Raffaello'' og hos [[Luca Bati]].

=== Karriere===
Fra begynnelsen av 1602 arbeidet han i seks år som sanglærer ved San Lorenzo-basilikaen i Firenze.

I 1607 var han i [[Mantova]] for å skrive musikk for [[Huset Gonzaga|gonzagaene]], deriblant den storslåtte operaen ''Dafne'' (1608).

I 1609 returnerte han til Firenze for å bli [[kapellmester|''maestro di cappella'']] ved ''Compagnia dell'Arcangelo Raffaello''. Senere samme år gjorde [[Cosimo II de' Medici|Cosimo II]] de [[Medici]] ham til hoffkapellmester, en stilling han hadde resten av livet.

Marco da Gagliano var en svært produktiv komponist av både verdslig og kirkelig musikk. Av fjorten publiserte operaer er bare to bevart: ''La Flora'' (1628) med libretto av [[Andrea Salvadori]] og ''Dafne'' (1608) basert på en tekst av [[Ottavio Rinuccini]]. Gaglianos tekst til ''Dafne'' er så omskrevet at det er vanskelig å finne spor av Rinuccinis poesi.  [[Jacopo Peri]], som selv sto bak det første forsøket på å skape musikk til Rinuccinis tekst, berømmet Gaglianos versjon som den beste; et av Peris suksesskriterier var at Gaglianos tonesetting var mer talenært og dermed lå tettere opp til ''[[Florentinske musikkreform|Florentiner Cameratas]]'' idealer.

Gagliano skrev ellers verdslige [[monodi]]er og en mengde [[madrigal]]er. Den [[Barokkmusikk|tidligbarokke]] monodien var et forsøk på å gjenskape det som (sannsynligvis feilaktig) ble antatt å være et glemt trekk ved framføringen av antikkens greske dramaer, at de ble deklamert som snakkesang til sparsomt akkompagnement. Som kontrast er Gaglianos madrigaler ''[[a cappella]]''-musikk i senrenessanse-stil. Denne blandingen av fremad- og tilbakeskuende trekk er gjennomgående i Gaglianos musikk: en del av kirkemusikken hans er ''a cappella'' i 1500-tallets ''prima prattica''-stil, mens andre stykker viser påvirkning fra [[den venetianske skole]].

Gagliano var svært populær i sin egen tid – ikke uventet siden mediciene utpekte ham til leder for musikkaktivitetene ved hoffet – men populariteten forsvant hurtig etter hans død, og han har senere befunnet seg i slagskyggen av sine samtidige, ikke minst [[Claudio Monteverdi]].

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{treccani|ID=marco-da-gagliano_(Dizionario-Biografico)|Forfatter=Rossella Pelagalli|Kommentar=''[[Dizionario Biografico degli Italiani]]'' - Volume 51 (1998)}}

== Litteratur ==
*{{cite book|chapter=Marco da Gagliano|title=The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie|publisher=Macmillan Publishers|location=London|year=1980|isbn=1-56159-174-2}}
*{{cite book|first=Denis|last=Arnold|title=Monteverdi|url=https://archive.org/details/monteverdi0000arno|location=London|publisher=J.M. Dent & Sons|year=1975|isbn=0-460-03155-4}}
* {{runeberg.org|nfbi|0299.html Gagliano, Marco da}}

== Eksterne lenker ==
* {{IMSLP|id=Gagliano, Marco da}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gagliano, Marco da}}
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Personer fra Firenze]]