Redigerer Marcello Haugen

{{Infoboks biografi}}
'''Mikael Martin Thoreusen Haugen''' (født [[6. juli]] [[1878]] i [[Kongsberg]], død [[30. desember]] [[1967]] på Svarga i [[Lillehammer]]) var en nordmann som i sin samtid var landskjent for sitt angivelige [[klarsyn]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808125|tittel=De klarsynte|forfatter=Bergo, Jørgen|fornavn=|forlag=Modum-trykk|år=|isbn=|utgivelsessted=Vikersund|side=|sider=89–109|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1974}}</ref> 

== Familie ==
Marcello Haugen var sønn av borhauer{{Klargjør}} og pukkverksarbeider Thoreus Hansen Haugen fra Kongsberg og Ellen Marie Mikaelsdatter Ringnesbraaten fra Skedsmo. Med Gudrun Ring fikk han i 1918 datteren Anna Marie Terka Thoreusen, senere gift Anna Marie Terka Bay.

== Oppvekst ==
Han var født på Krutthusmoen, dagens Numedalsveien 26. Han hadde to eldre brødre som begge begynte i Kongsberg Sølvverk. Faren døde i 1890 og moren giftet seg på nytt året etter. Hun hadde 8 barn med Thoreus og et barn med Olof Edvard Olausen Bodal fra Bohuslen i Sverige. Martin var visergutt i Kongsberg Adresse, belgtråer for organist Cleve i Kongsberg kirke og sang i barnekoret i kirken. Han begynte som bakerlærling hos baker Eberhard Eriksen og tok svennebrev i 1897. Familien hadde da flytta til Oslo og Martin flytta etter. Etter å ha arbeidet som mekaniker fikk han ansettelse i jernbanen og flytta i 1900 til Otta. Her ble etterhvert hans spesielle evner kjent. Han var 34 år gammel da han tok navnet ''Marcello'' fordi han av sin farmor hadde hørt at han ifølge en myte hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet. 

== Klarsynthet ==
Marcello Haugen hevdet at han tidlig hadde klarsyn, men ikke visste hvordan han skulle utnytte dette.<ref name="Parmann">[[Øistein Parmann]]: «Marcello Haugen». Forlaget Mystica Eterna 2004. ISBN82-92478-02-7</ref> Han begynte ved [[Norges Statsbaner|jernbanen]] som [[lokomotivpusser]] på [[Hamar]] og senere på [[Otta]]. I [[1908]] ble han forfremmet til [[fyrbøter]]. Gjennom arbeidet ved jernbanen i [[Gudbrandsdalen]] kom Haugen i kontakt med mange mennesker, og det var der han for første gang fikk utprøvd hva han oppfattet som spesielle evner.<ref name="Parmann" />

== Antroposofisk forbindelse ==
Haugen var i oktober 1913 blitt introdusert for tankegodset til [[Rudolf Steiner]] av blant andre [[Ivar Fosse]], og uttrykte et ønske om å dra til Tyskland for å medvirke i den [[antroposofi]]<nowiki/>ske bevegelsen. Han tok ett års permisjon fra jernbanen for å reise ut i Europa. Steiner anbefalte ham et naturvitenskapelig studium for en reflektert indre utvikling, noe eleven ikke fulgte opp.<ref>{{Kilde www |url=http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=991 |tittel=Kulturimpuls.org om Marcello Haugen |besøksdato=2008-11-22 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307165506/http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=991 |url-status=død }}</ref> Steiner ba enkelte i bevegelsen om å yte ham hjelp og å pleie ham i den grad han ville delta, noe som siden skulle bringe med seg misforståelser og turbulenser. Det gikk rykter om at Haugen var blitt konsultert av den tyske generalstaben og av den [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|tysk-østerrikske keiseren]]. Med begrunnelsen at Haugens praksis truet med å undergrave og gi et falskt bilde av den antroposofiske bevegelsen til utenforstående og nyere medlemmer, besluttet et styremøte i 1914 å stenge Haugen ute. Under oppholdet hadde Haugen utfoldet en «sjarlatanvirksomhet» bestående i formentlige «helbredelser» og gjentatte tilnærmelsesforsøk overfor yngre kvinner. Han ble ansett for en sterkt patologisk disponert, respektive psykisk tilbakestående personlighet, da han visstnok ifølge sin særlige psykologiske disposisjon ikke «lot seg snakke med».<ref name="Beitr">''Beiträge zur R.S.-Gesamtausgabe'', Heft Nr. 105/1990, s. 3–36</ref>

== Virke i Norge ==
Tilbake i Norge arbeidet Haugen en tid ved jernbanen, inntil han begynte som «rådgiver» på heltid. Han søkte om kongelig bevilling til å praktisere som naturlege, men søknaden ble avslått. En notis i [[Tidsskrift for Den norske lægeforening]] uttrykker stor tilfredshet over at <blockquote>Den celebre kvakksalver fra Lillehammer, Marcello Haugen, ved kongelig resolusjon ikke hadde fått sin ansøkning om å praktisere som naturlege innvilget.</blockquote>Haugen anbefalte ofte sine pasienter forskjellige urtemiksturer som botemiddel mot sykdom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Urter hjelper ikke mot alt|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.14.0718|url=https://tidsskriftet.no/2014/07/tidligere-i-tidsskriftet/urter-hjelper-ikke-mot-alt|dato=2014-07-01|forfattere=H. Nitter|via=|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2022-04-24|sitat=Den 6. november 1935 innkom i Telemark fylkessykehus en 76-årig kvinne lidende av sarcoma pedis. Angående sykehistorien oplystes flg.: Sykdommen begynte i juni iår med en liten ulcerasjon på v. fotrygg. Det dannet sig efter hvert en tumor med rask vekst, og hun søkte så læge 18. juli (B. Heggelund, Lunde). (---) Både hun selv og hennes pårørende var av den opfatning at tilfellet egnet sig bedre for behandling av Marcello Haugen som i sakens anledning blev tilskrevet og som prompte sendte henne de fornødne medikamenter ledsaget av en opmuntrende skrivelse hvori helbredelse blev stilt i utsikt – samt en regning på 20 kroner. Medikamentene bestod av en pose urter av hvilke hun tilberedte en mikstur, som hun sidenhen samvittighetsfullt inntok spiseskjevis. Selv var hun – særlig den første tid – vel tilfreds med virkningen av medikamentasjonen idet det blev trukket meget stygg verk ut av benet. Men til tross herfor fortsatte svulsten å vokse med uforminsket hastighet, og i begynnelsen av november lot hun sig så bevege til å innlegges i sykehuset.}}</ref>

Han hadde angivelig «helbredet» byggmester og forretningsmannen Johan Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med. Av Thorvaldsen fikk Haugen en 3 mål stor tomt ved trikkesløyfen i [[Ullevål Hageby]] i Oslo. På denne tomten ble «Villa [[Arjuna]]» bygd i 1920, og der begynte Marcello Haugen sammen med sin mor å ta imot mennesker som søkte veiledning.<ref>[http://www.marcellohaugen.no/no/historie.html Fra Stiftelsen Marcello Haugen] {{Wayback|url=http://www.marcellohaugen.no/no/historie.html |date=20060109174839 }}</ref>

I 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans andre og siste skrift, en mindre bok med tittelen ''Betraktninger over en dag''.

Marcello Haugen bidro til å innføre den moderne [[Rosenkorsordenen]] A.M.O.R.C i Norge, og den første lokalorganisasjonen her i landet fikk derfor navnet Marcello Haugen Pronaos.

=== Eiendommen «Svarga» ===
{{Utdypende artikkel|Svarga (Marcello Haugen)|}}
Han bygde i 1912 sin første hytte på eiendommen [[Svarga (Marcello Haugen)|Svarga]] ([[hinduisme]]ns himmelverden) i nærheten av Mesnafossen ved [[Lillehammer]], der han også senere reiste et [[kapell]] i [[1947]]. Marcello flyttet for godt til Svarga i [[1940]] i forbindelse med utbruddet av [[andre verdenskrig]]. Haugen hadde angivelig «helbredet» ved håndspåleggelse og urter, og folk stod i kø utenfor, opptil 100 på en dag. Han bodde på Svarga til han døde i 1967. I hinduistisk mytologi er «Svarga også det midlertidige paradis, i [[Indra]]s himmel på [[Meru (mytologi)|Meru-fjellet]], der de som er velsignet lever før deres neste fødsel (reinkarnasjon) på jorda.»

=== Eiendommen «Sameti» ===
I [[1915]] fikk Haugen bygget hytta Sameti på tomten han hadde fått i gave noen år tidligere. Sameti ligger på en liten fjelltopp, [[Thokampen]], ikke langt fra [[Pillarguritoppen]] ovenfor [[Otta]] i [[Sel kommune]]. Eiendommen er på ca. ett mål, og har utsikt til fjellene rundt med bl.a. [[Rondane]], og til stasjonsbyen [[Otta]] nede i dalen. Haugen hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved [[Ottaelva]] fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor fikk Haugen fjelltoppen i gave. Marcello gav hytta sanskrit-navnet ''Sameti'' («Jeg tørster»), også assosiert med [[Jesus Kristus|Kristi]] ord på [[korset]]. Han gjorde stedet tilgjengelig for allmennheten ved å henge nøkkelen på veggen utenfor døren. Eiendommen ble i [[1983]] gjort om til en stiftelse.

== Begravet på Vestre Aker kirkegård ==
Marcello Haugen døde i [[1967]]. Det ble hevdet at han selv forutså tidspunktet for sin egen død med stor nøyaktighet.<ref name="Parmann" /> Han ble gravlagt på [[Vestre Aker kirke]]gård i [[Oslo]] sammen med sin mor og sin søster Inga.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.mysticaeterna.com/ Forlaget Mystica Eterna] {{Wayback|url=http://www.mysticaeterna.com/ |date=20061019071930 }} &ndash; forlag som baserer sine utgivelser på ord skrevet av og om Marcello Haugen.
* [http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=991 Biografi over Marcello Haugen, på tysk] {{Wayback|url=http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=991 |date=20160307165506 }}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Haugen, Marcello}}
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Norske antroposofer]]
[[Kategori:Klarsynte]]
[[Kategori:Personer innen alternativ behandling]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norges Statsbaner]]
[[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune]]