Redigerer Maquis

[[Fil:Macchia01.jpg|miniatyr|Lav maquis på [[Korsika]], overgang til garrigue i høyre del av bildet]]
[[Fil:Gutturu mannu g4.jpg|miniatyr|Høy maquis på [[Sardinia]]]]
[[Fil:Lilium candidum in Wadi Kelah 1.jpg|miniatyr|Maquis på [[Karmelberget]] i [[Israel]]]]
'''Maquis''' eller '''maki''' ([[fransk]]: ''maquis'', [[italiensk]]: ''macchia'') er et plantesamfunn i middelhavslandene av [[eviggrønn]]e [[busk]]er og små [[Tre|trær]]. Maquisen er et tett, ofte nesten ugjennomtrengelig [[Krattskog|kratt]] av 1,5–5&nbsp;m høye busker med stive, taggete grener og små mørkegrønne, læraktige blad. 

== Sammenligning med andre typer krattvegetasjon ==
Maquisen er hovedsakelig en sekundær krattvegetasjon, som har blitt dannet etter hvert som menneskelig aktivitet over en periode på flere tusen år har fjernet de opprinnelige [[skog]]ene. I områder der maquisen er ødelagt av branner og beiting overtar [[garrigue]], som består av lavere busker med flekker av nakent berg.<ref name="pol78">{{Kilde bok
| forfatter=O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding
| utgivelsesår=1978
| tittel=Middelhavsflora 
| side=10–14
| forlag=NKI-Forlaget
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906007
| isbn=82-562-0490-7}}</ref>

I snever betydning vokser maquis kun ved [[Middelhavet]] og tilstøtende deler av [[Portugal]] og [[Marokko]]. Den er begrenset til områder med [[middelhavsklima]], nærmere bestemt de mesomediterrane og termomediterrane sonene. Her er årsnedbøren 300–800&nbsp;mm, og i sommerhalvåret er det en tørkeperiode på tre til sju måneder. [[Frost]] er sjelden, og sommeren er het med en middeltemperatur på over 22&nbsp;°C.

Tilsvarende buskvegetasjon finnes i alle deler av verden med samme klima, det [[Mediterrant biom|mediterrane biomet]]: ''matorral'' i [[Chile]], ''[[chaparral]]'' i [[California]], ''strandveld'' og ''renosterveld'' i [[Sør-Afrika]] og ''mallee'' i [[Australia]]. ''Jaral'' i Chile og ''coastal sage'' i California tilsvarer garrigue. Den sørafrikanske ''[[fynbos]]en'' er dominert av lyng og vokser på næringsfattig jord, noe som minner om de vesteuropeiske [[lynghei]]ene.<ref name="carp03">
{{Kilde bok
| forfatter=G. Carpaneto, G. Paola, S. Peccenini og M. Solari
| utgivelsesår=2003
| tittel=Italian Habitats 6: The Mediterranean Maquis: Evergreen coastal formations
| utgivelsessted=Udine
| forlag=Museo Friulano di Storia Naturale
| isbn=88-88192-11-5
| url=http://www.udinecultura.it/opencms/opencms/release/ComuneUdine/cittavicina/cultura/it/musei/storianaturale/pubblicazioni/quaderni/allegati_en/06-Macchia_mediterranea_gb_1.pdf
| besøksdato=2014-10-04
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006160659/http://www.udinecultura.it/opencms/opencms/release/ComuneUdine/cittavicina/cultura/it/musei/storianaturale/pubblicazioni/quaderni/allegati_en/06-Macchia_mediterranea_gb_1.pdf
| arkivdato=2014-10-06
| url-status=død
}}
</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Cistus May 2014-5.jpg|miniatyr|Den rosa ''[[Cistus crispus]]'' vokser i det vestlige middelhavsområdet]]
[[Fil:Smilax aspera.jpg|miniatyr|''[[Smilax aspera]]'' vokser i hele middelhavsområdet]]
[[Fil:Philyrea latifolia.JPG|miniatyr|''[[Phillyrea latifolia]]'' har sklerofylle blader]]
Store deler av kystområdene ved Middelhavet er dekket av maquis. Denne vegetasjonen er best utviklet i det vestre middelhavsbassenget, spesielt langs kyster mot vest eller sørvest. Den finnes som regel opp til 600&nbsp;moh, men på noen steder, som [[Kreta]], går den helt opp til 1000&nbsp;moh. Flere av plantene, som [[trelyng]] og [[jordbærtre]], tåler godt [[Skogbrann|brann]] og spirer etterpå raskt fra stubben.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=10–11
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref>

Under vårblomstringen er maquisen fargerik med rosa og hvit ''[[Cistus]]'', gul ''[[Ginstslekta|Genista]]'', hvit trelyng og blå [[rosmarin]] og ''[[Teucrium fruticans]]''. Resten av året danner den mørkegrønne maquisen i åssidene kontrast til nakne klipper og uttørkede sletter. Mange av plantene i maquisen inneholder [[eteriske oljer]] som dufter sterkt i sommerheten.<ref name="pol78" />

[[Blad]]er og vekstform hos planteartene i maquisen er tilpasset minst mulig tap av vann i den tørre og hete sommeren. Mange planter har ''sklerofylle'' blader som er stive med tykk [[kutikula]] og dype [[spalteåpning]]er, som er beskyttet av hår. Andre, som [[trevortemelk]] og [[torngyvel]], mister bladene før den varmeste årstiden. Maquisplantene tåler ikke mye frost, og snø fører både til frostskader og til at greiner knekker.<ref name="carp03" />

De flerårige plantene starter å vokse igjen samtidig med det første høstregnet. Veksten fortsetter til desember, men stanser i den kaldeste perioden. I de mildeste områdene er det ingen vinterpause. Den viktigste tiden for vekst og blomstring er om våren og inn i begynnelsen av tørketiden, og midt på sommeren stanser veksten helt. Ettårige planter spirer enten om høsten eller våren. De vokser og blomstrer om vinteren og våren, mens fruktmodning og spredning av frø skjer i den tørre årstiden.<ref name="carp03" />

== Plantearter i maquisen ==
En skiller ofte mellom «høy maquis» og «lav maquis». Høy maquis består av opptil 4–5&nbsp;m høye trær som jordbærtre, ''[[Arbutus andrachne]]'', [[steineik]], [[kermeseik]], [[fønikiaeiner]], [[judastre]], [[oliven]] og [[aleppofuru]], samt busker som [[myrt]], trelyng, [[parykkbusk]] og [[spansk gyvel]]. Lav maquis består av 1,5–2&nbsp;m høye busker, og vanlige arter er [[mastikstre]], rosmarin, ''[[Phlomis fruticosa]]'', ''[[Ruscus]]'', ''[[Klokkelyngslekta|Erica]]'', ''[[Globularia alypum]]'', ''[[Paliurus spina-christi]]'' og ''Cistus''. Maquisen består hovedsakelig av vedaktige planter, men i lysninger finnes det både flerårige og ettårige [[urt]]er, blant annet mange [[knoll]]- og [[Løk (botanikk)|løkplanter]].<ref name="pol78" />

Andre vanlige busker og trær er ''[[Rhamnus alaternus]]'', [[laurbærkrossved]], ''[[Phillyrea latifolia]]'', ''[[Daphne gnidium]]'' og [[korkeik]]. Maquisen har også mange [[klatreplante]]r, som [[eføy]], ''[[Asparagus acutifolius]]'', ''[[Rubia peregrina]]'', ''[[Lonicera implexa]]'', ''[[Smilax aspera]]'' og ''[[Rosa sempervirens]]''. De to sistnevnte har kvasse torner og bidrar sterkt til å gjøre maquisen nesten ugjennomtrengelig.<ref name="carp03" />

På de kjøligste stedene finner en [[laurbær]] og de løvfellende trærne [[terpentintre]] og [[mannaask]], mens typiske arter for de varmeste områdene er trevortemelk, ''[[Juniperus macrocarpa]]'', [[johannesbrødtre]], ''[[Phillyrea angustifolia]]'', ''[[Anthyllis barba-jovis]]'' og [[dvergpalme]]. Noen steder er dominert av gulblomstrede busker i [[erteblomstfamilien]], som ''[[Calicotome]]'', ''[[Gyvelslekta|Cytisus]]'' og spansk gyvel. ''Cistus'' er typisk for steder der det ofte brenner.<ref name="carp03" />

== Pseudomaquis ==
I de supra- og submediterrane sonene, høyere til fjells, eller lenger mot nord, med lavere temperatur og mer nedbør, finnes det vegetasjon som ligner på maquis, men som ikke hører under definisjonen. Her er det en blanding av eviggrønne og løvfellende busker. Typiske arter på [[Balkan]] er kermeseik, [[middelhavseiner]], [[makedoniaeik]], [[orientagnbøk]], [[europahumlebøk]], terpentintre, [[buksbom]], ''[[Berberis cretica]]'', ''Paliurus spina-christi'', ''[[Pyrus spinosa]]'' og [[Roseslekta|rosearter]].<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/104
| tittel=Pseudomaquis
| besøksdato=2015-01-24
| utgiver=EUNIS}}</ref>

I [[Italia]] er det to hovedtyper av denne pseudo-maquisen. Den ene typen er dominert av buksbom sammen med steineik, terpentintre, middelhavseiner, torngyvel, [[vintersar]] og arter i [[solrosefamilien]]. Den andre typen danner en overgang til de vesteuropeiske heiene med [[gulltorn]] som den viktigste arten.<ref name="carp03" /> Vanlige arter i pseudomaquis på [[Den iberiske halvøy]] er [[prydblåhegg]], [[portugalhegg]] og [[kristtorn]].<ref>{{Kilde www
| url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/917
| tittel=Iberian pseudomaquis
| besøksdato=2015-01-24
| utgiver=EUNIS}}</ref>

== Opprinnelse ==
Historien til maquisen henger sammen med ulike menneskelige påvirkninger som avskogning, beiting, jordbruk og økt hyppighet av branner. Maquisen er en del av en økologisk [[suksesjon]] som ser slik ut: naken jord — steppe med gras – garrigue – lav maquis – høy maquis – skog. I den mesomediterrane sonen i det vestlige og sentrale middelhavsområdet er klimaksvegetasjonen steineikskog, eller på sur jord korkeikskog. I den termomediterrane sonen består klimaksvegetasjonen av oliven, johannesbrødtre, [[aleppofuru]] og andre bartrær. De to store, eviggrønne eikeartene mangler lengst øst i middelhavsområdet og blir der erstattet av buskformet kermeseik, som inngår i en naturlig maquisvegetasjon. Primær maquis finnes også andre steder der skog ikke kan etablere seg på grunn av bratte skråninger, salt jord, eller sterk vind.<ref name="carp03" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=J. Blondel og J. Aronson
| utgivelsesår=2005
| opprinnelsesår=1999
| tittel=Biology and Wildlife of the Mediterranean Region
| forlag=Oxford University Press
| isbn=0-19-850035-1}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Middelhavet]]