Redigerer Maorisk

{{språkpeker|maorier}}
{{Infoboks språk
| navn = Maorisk
| egetnavn = {{Språk|mi|te reo Māori}}
| land = {{flagg|Ny-Zealand|lenke}}
| antall = {{formatnum:157110}}<ref name="folketelling">{{Kilde www |url=http://www.stats.govt.nz/~/media/Statistics/Publications/Census/2006%20Census%20reports/QuickStats%20About%20A%20Subject/QuickStats%20About%20Culture%20and%20Identity/quickstats-about-culture-and-identity-tables.ashx |tittel=Ny-Zealands folketelling i 2006 |besøksdato=2011-03-09 |arkiv-dato=2013-03-09 |arkiv-url=https://wayback.archive-it.org/all/20130309170841/http://www.stats.govt.nz/~/media/Statistics/Publications/Census/2006%20Census%20reports/QuickStats%20About%20A%20Subject/QuickStats%20About%20Culture%20and%20Identity/quickstats-about-culture-and-identity-tables.ashx |url-status=død }}</ref>
| slektskap = [[Austronesiske språk|Austronesisk]]
| slekt2 = [[Malayopolynesiske språk|Malayopolynesisk]]
| slekt3 = Sentralt&nbsp;østlig
| slekt4 = Østlig&nbsp;malayopolynesisk
| slekt5 = [[Oseaniske språk|Oseanisk]]
| slekt6 = Sentralt&nbsp;østlig
| slekt7 = Fjerntliggende
| slekt8 = [[Polynesiske språk|Polynesisk]]
| slekt9 = [[Kjernepolynesiske språk|Kjernepolynesisk]]
| slekt10 = [[Østpolynesiske språk|Østpolynesisk]]
| slekt11 = Sentralt
| slekt12 = [[Tahitiske språk|Tahitisk]]
| slekt13 = '''Maorisk'''
| skriftsystem = [[Det latinske alfabetet]]
| offisielt = {{flagg|Ny-Zealand|lenke}}
| normert = [[Te Taura Whiri i te Reo Māori]]
| iso1 = mi
| iso2b = mao
| iso2t = mri
| iso3 = mri
| wiki = mi
| wiktionary = Maori
}}
'''Maorisk''', eller '''maori''', (maorisk: ''{{Språk|mi|te reo Māori}}'', [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: {{IPA|[ˈmaːoɾi, te ˈɾeo ˈmaːoɾi]}}) er språket som snakkes av [[maorier|maoriene]], den innfødte befolkninga på [[Ny-Zealand]], hvor det har status som offisielt språk. Det er klassifisert som et [[østpolynesiske språk|østpolynesisk språk]] i nær slekt med [[rarotongansk]], [[tuamotuansk]] og [[tahitisk]], og noe fjernere med [[hawaiisk]] og [[markesisk]], og enda fjernere med [[vestpolynesiske språk]] som [[samoansk]], [[tokelauisk]], [[niuisk]] og [[tongansk]]. I folketellinga i 2006 var det {{formatnum:157110}}&nbsp;som hevda de kunne ha en hverdagslig samtale på maorisk.<ref name="folketelling" />

== Offisiell status ==
Ny-Zealand har tre offisielle språk: maorisk, [[engelsk]] og [[nyzealandsk tegnspråk]].<ref name="beehive" /> Maorisk ble offisielt språk i 1987, da ''Maori Language Act 1987'' ble gjort til lov. De fleste offentlige departementer og etater har tospråklige navn, og [[New Zealand Post]] bruker både engelske og maoriske stedsnavn i adresser. Maorisktalende har rett til å kommunisere med offentlige etater på maorisk, men i praksis krever dette som regel bruk av [[tolk]]er.

I en kjennelse i [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]] i 1994 ble Ny-Zealands regjering holdt ansvarlig for bevaringa av språket etter [[Waitangitraktaten]] fra 1840.<ref name="NZLR 513">New Zealand Maori Council v Attorney-General [1994] 1 NZLR 513</ref> Siden mars 2004 har regjeringa derfor finansiert [[Māori Television]] som delvis sender på maorisk. 28. mars 2008 åpna 
Māori Television sin andre kanal, [[Te Reo]], som sender utelukkende på maorisk, uten [[undertekst]]er eller reklame. I 2008 publiserte [[Land Information New Zealand]] den første lista over offisielle nyzealandske stedsnavn med [[makron]]er som indikerer [[lang vokal]].<ref name="LINZ" />

== Historie ==
[[Fil:TahuhuNgatiAwa.jpg|mini|venstre|Detalj fra utsmykninga av et tradisjonelt hus.{{byline|Kahuroa}}]]
Ifølge legendene kom [[maorier|maoriene]] til Ny-Zealand fra det mytiske stedet [[Hawaiki]]. [[Antropologi|Antropologer]] antar at de kom fra østlige [[Polynesia]], trolig fra regionen rundt de sørlige [[Cookøyene]] eller [[Selskapsøyene]], og seilte til Ny-Zealand i [[kano]]er. Disse ankom trolig rund år 1280. Språket deres og dets dialekter utvikla seg i isolasjon fram til 1800-tallet.

Siden 1800 har maorisk hatt en hendelsesfull historie. I begynnelsen av denne perioden var det hovedspråket på Ny-Zealand, men på 1860-tallet ble det et minoritetsspråk i skyggen av [[engelsk]], som ble talt av nybyggere, misjonærer, gullgravere og handelsmenn. Sent i dette århundret introduserte kolonistene et skolesystem for alle nyzealendere, og fra 1880-tallet forbød de bruken av maorisk i skoleverket.

Fram til [[andre verdenskrig]] var maorisk førstespråket til de fleste maorier, men etter dette gikk antall morsmålsbrukere drastisk ned. På 1980-tallet talte færre enn 20 % av maoriene språket godt nok til å kunne kalles morsmålsbrukere, og selv blant disse var det mange som ikke brukte det i det daglige.

På 1980-tallet begynte maoriske ledere å se faren for at språket kunne dø ut, og starta programmer for å gjenopplive språket, som [[Kōhanga Reo]]-bevegelsen, som fra 1982 lærte småbarn maorisk fram til skolealder. Senere på 1980-tallet kom [[Kura Kaupapa Māori]], et program for grunnskoler som underviser på maorisk.

== Klassifisering ==
Maorisk klassifiseres som et [[polynesiske språk|polynesisk språk]], mer spesifikt et [[østpolynesiske språk|østpolynesisk språk]] i den [[tahitiske språk]]gruppa, som inkluderer [[rarotongansk]] ([[Cookøyene]]) og [[tahitisk]] ([[Tahiti]] og [[Selskapsøyene]]). Andre større østpolynesiske språk er [[hawaiisk]], [[markesisk]] ([[Marquesasøyene]]) og [[rapanui]] ([[Påskeøya]]). Selv om alle disse er forskjellige språk er de likevel så like at [[Tupaia]], en tahitier som reiste med [[James Cook]] i 1769–1770 effektivt kunne kommunisere med maoriene.

== Ortografi ==
Det moderne maoriske alfabetet har 20&nbsp;bokstaver, hvorav to er [[digraf]]er: A, Ā, E, Ē, H, I, Ī, K, M, N, O, Ō, P, R, T, U, Ū, W, NG og WH. De første forsøkene på å skrive maorisk med [[det latinske alfabetet]] kom med Cook og andre tidlige reisende, med varierende grad av suksess. Konsonantene virker å ha vært det største problemet, men også midtre og endelige vokaler mangler i tidlige kilder.

Fra 1814 prøvde misjonærer å definerer lydene i språket. I 1815 utga William Kendall en bok med tittelen ''He Korao no New Zealand'', som i dagens ortografi ville blitt skrevet ''He Kōrero nō Aotearoa''. Professor [[Samuel Lee (språkforsker)|Samuel Lee]] etalberte i 1820 en ortografi basert på nordlige dialekter, i samarbeid med høvding [[Hongi Hika]] og Hongis yngre slektning Waikato, ved [[University of Cambridge]]. Lees ortografi er den som fortsatt brukes i dag, med to større endringer: tillegget av ''wh'' for å skille [[fonem]]et [[ustemt bilabial frikativ]] {{IPA|/ɸ/}} fra [[stemt labiovelar approksimant]] {{IPA|/w/}}, og merking av lange vokaler. [[Makron]] har blitt den vanlige måten å merke dette på, men også dobbel vokal har blitt brukt.

=== Lange vokaler ===
Følgende [[minimalt par|minimale par]] viser at vokallengde er et [[distinkivt trekk]] i maorisk:
* ''{{Språk|mi|ata}}'' «morgen», ''{{Språk|mi|āta}}'' «forsiktig»
* ''{{Språk|mi|māna}}'' «prestisje», ''{{Språk|mi|māna}}'' «for ham/henne»
* ''{{Språk|mi|manu}}'' «fugl», ''{{Språk|mi|mānu}}'' «å flyte»
* ''{{Språk|mi|o}}'' «av», ''{{Språk|mi|ō}}'' «reiseproviant»
* ''{{Språk|mi|wahine}}'' «kvinne», ''{{Språk|mi|wāhine}}'' «kvinner»

== Fonologi ==
Maorisk har fem vokalfonemer og ti konsonantfonemer.

=== Vokaler ===
Vokallengde er fonemisk i maorisk, men det er som regel bare i {{IPA|/a/}} dette brukes. I likhet med i de fleste andre polynesiske språk finnes det ikke [[diftong]]er i maorisk. Når to vokaler står ved siden av hverandre tilhører de forskjellige [[stavelse]]r, og alle kombinasjoner av vokaler er mulig.

Følgende tabell viser vokalfonemene i maorisk samt noen vanlige [[allofon]]er for noen av dem.

{| class="wikitable"
|-
!
! [[Fremre vokal|Fremre]]
! [[Midtre vokal|Midtre]]
! [[Bakre vokal|Bakre]]
|-
! [[Trang vokal|Trang]]
| {{IPA-lenke|i}}
| {{IPA-lenke|u}} ({{IPA-lenke|ʉ}})
|
|-
! [[Halvtrang vokal|Halvtrang]]
| {{IPA-lenke|e}} ({{IPA-lenke|ɛ}})
|
| {{IPA-lenke|o}} ({{IPA-lenke|ɔ}})
|-
! [[Åpen vokal|Åpen]]
|
| {{IPA-lenke|a}}
|
|}

=== Konsonanter ===
Konsonantene i maorisk listes i følgende tabell. Der man bruker et annet tegn i [[#Ortografi|ortografien]] enn i [[det internasjonale fonetiske alfabetet]] står bokstaven som brukes i ortografien i [[hakeparentes]].

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|-
!
! [[Bilabialer]]
! [[Alveolarer]]
! [[Velarer]]
! [[Glottaler]]
|-
! Uaspirerte [[plosiver]]
| {{IPA-lenke|p}}
| {{IPA-lenke|t}}
| {{IPA-lenke|v}}
|
|-
! Aspirererte plosiver
| {{IPA-lenke|f}}, {{IPA-lenke|ɸ}}<br />&lt;wh&gt;
|
|
| {{IPA-lenke|h}}
|-
! [[Nasaler]]
| {{IPA-lenke|m}}
| {{IPA-lenke|n}}
| {{IPA-lenke|ŋ}}<br />&lt;ng&gt;
|
|-
! [[Flapper]]
|
| {{IPA-lenke|ɾ}}<br />&lt;r&gt;
|
|
|-
! [[Halvvokaler]]
| {{IPA-lenke|w}}
|
|
|
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="beehive">{{kilde www
| url = http://www.beehive.govt.nz/release/nz-sign-language-be-third-official-language
| tittel = NZ Sign Language to be third official language
| forfatter = Ruth Dyson
| utgiver = Ny-Zealands regjering
| utgivelsesdato = 2006-04-06
| besøksdato = 2011-03-09
| språk = engelsk
}}</ref>
<ref name="LINZ">{{kilde www
| url = http://www.linz.govt.nz/placenames/find-names/nz-gazetteer-official-names/index.aspx
| tittel = New Zealand Gazetteer of Official Geographic Names
| utgiver = [[Land Information New Zealand]]
| besøksdato = 2011-03-09
| språk = engelsk
}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20101230105042/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=208 Maori] - ''UCLA Language Materials Project'', University of California Los Angeles (UCLA).

{{Språk på New Zealand}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sentraløstlige malayopolynesiske språk]]
[[Kategori:Språk på New Zealand]]
[[Kategori:Maorier]]