Redigerer Maoridykker

{{Taksoboks
| bilde= New Zealand dabchick.jpg
| vitenskapsnavn=''Poliocephalus rufopectus''
| autor= ([[George Robert Gray|G. R. Gray]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1843|1843]])
| synonymer = ''Podiceps rufopectus''<br />''Tachybaptus rufopectus''
| norsknavn= maoridykker,<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/> <br />newzealanddykker
| regnum=[[Dyr|Dyreriket]]
| phylum=[[Ryggstrengdyr]]
| classis=[[Fugler]]
| ordo=[[Dykkerfamilien|Dykkerfugler]]
| familia=[[Dykkerfamilien]]
| genus=''[[Poliocephalus]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}<ref name="BirdLife (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat = [[terrestrisk]] og [[limnisk]], grunne [[ferskvannsinnsjøer]] og [[dam (innsjø)|dammer]] med tett [[vegetasjon]]
| utbredelse = [[New Zealand]], [[endemisk]]
| kart = 
}}
'''Maoridykker''' (''Poliocephalus rufopectus'') er en ganske sjelden [[monotypisk]] [[art]] i [[dykkerfamilien]] og inngår i slekten ''[[Poliocephalus]]'', som består av kun to arter som bare lever i [[Australasia]], hvorav maoridykker er [[endemisk]] for [[New Zealand]].

== Etymologi ==
Det vitenskapelige slektsnavnet ''Poliocephalus'' følger av de greske benevnelsene ''polios'' (πολιος ), som betyr ''grå'' eller ''grislet'', og ''kephalē'' (κεφαλη), som betyr ''hode''.<ref name="Jobling (2010)"/> Altså i betydningen fugl med ''grågrislet hode''. Det vitenskapelige artsnavnet ''rufopectus'' følger av de to benevnelsene ''rufus'', som betyr ''rustrød'', og ''pectus'', som betyr ''bryst''.<ref name="Jobling (2010)"/> Altså i betydningen fugl med ''rustrødt bryst''. Det vitenskapelige navnet sier altså at maoridykker er en «fugl med grågrislet hode og rustrødt bryst», noe som må sies å passe ganske bra med hvordan arten ser ut.

Lokalt kalles arten gjerne enten ''dabchick'' eller ''weweia'', men noen omtaler den også som ''totokipio'', ''taihoropi'' eller ''taratimoho''.<ref name="Szabo (2013)"/>

== Taksonomi ==
Den britiske zoologen [[George Robert Gray]] (1808–1872) beskrev arten første gang i 1843. Den ble opprinnelig plassert i slekten ''[[Podiceps]]'' og har tidvis også vært plassert ''[[Tachybaptus]]'', før Clements ''et al.'' (2017) plasserte den i sin nåværende slekt – ''Poliocephalus''.<ref name="Clements ''et al.'' (2017)"/><ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Den er nært beslektet med [[sølvhodedykker]] {{nowrap|(''P. poliocephalus'')}}.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:NZ Dabchick.jpg|miniatyr|venstre|Maoridykker]]
Maoridykkere blir normalt {{nowrap|28–30 cm}} lange og veier typisk {{nowrap|232–271 g}}.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> En relativt liten, brun-svart dykkerfugl som særpreges av et mørkt, glinsende hode med striper av fine sølvfargede [[fjær]] og fremtredende lysegule øyne.<ref name="Szabo (2013)"/> I [[hekkedrakt]] er fronten av halsen og brystet rikt rustrødt.<ref name="Szabo (2013)"/> Resten av den runde kroppen har mørkebrun-svart overdel og lysere underdel med hvite underfjær.<ref name="Szabo (2013)"/> [[Stjert]]en er litt mer enn en tuft av sorte silkeaktige fjær, noen få centimeter lange.<ref name="Szabo (2013)"/> Voksne fugler er blekere i [[fjærdrakt]]en når de ikke hekker.<ref name="Szabo (2013)"/> Øynene har lysegule [[regnbuehinne|iris]], og de tykke mørk olivengrå nedre [[ekstremitet]]ene er gule på innsiden og langs kantene på føttene.<ref name="Szabo (2013)"/> Det korte sorte [[nebb]]et avtar til en spiss. Kjønnene er like.<ref name="Szabo (2013)"/> Kyllingene klekkes med uregelmessige tunge sortbrune horisontale stripete markeringer på hvit bakgrunn, og et knallrødt nebb med svarte markeringer.<ref name="Szabo (2013)"/> Ungfuglene beholder stripete markeringer på hode og nakke til de får voksen fjærdrakt.<ref name="Szabo (2013)"/> Hannene blir i snitt litt større og har noe lengre [[nebb]] enn hunnene.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

Arten er endemisk for New Zealand, der den i noen tiår bare har [[hekking|hekket]] fragmentert på [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]]. Totalpopulasjonen antas å bestå av færre enn {{nowrap|2 000}} individer og arten regnes som [[nær truet]] på grunn av det begrensede antallet fugler,<ref name="BirdLife (2016)"/> hvorav cirka {{nowrap|1 200–1 400}} er voksne forplantningsdyktige individer.<ref name="BirdLife (2016)"/> Størst tetthet har arten i [[Wellington (region)|Wellington regionen]] på Nordøya, der man regner med en hekkepopulasjon på rundt {{nowrap|250–1 000}} individer.<ref name="Crisp (2020)"/> Ellers finner man den fragmentert på vestkysten i kystnære innsjøer, fra [[North Cape]] til [[Pukekohe]] og fra det sørlige [[Taranaki]] til [[Paraparaumu]], samt i innsjøer og dammer på det sentrale platået, [[Gisborne (region)|Gisborne]], [[Hawke's Bay]] og [[Wairarapasjøen]]. Før 1994 var artens status ukjent. I perioden 1994–2000 ble arten regnet som [[sterkt truet]], mens den videre fram mot 2015 hadde status som [[sårbar]]. Siden populasjonen da var stabil eller økende, men begrenset, ble status justert ned til nær truet fra 2015.<ref name="BirdLife (2016)"/>

Fuglen døde ut på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] rundt midten av [[1960-årene]], men enkeltindivider har sporadisk blitt observert nord på øya fra slutten av [[1980-årene]] og framover. I 2012 ble det observert ett hekkende par ved [[Takaka]], lengst nord på øya.<ref name="Petyt (2013)"/><ref name="BirdLife (2016)"/> Dette var første gang det ble observert hekking av arten på Sørøya siden 1941.<ref name="Petyt (2013)"/> En voksen fugl med følge av tre unger ble også observert {{nowrap|6.–15. mars}} på en irrigasjonsdam nær [[Seddon]] nordøst på Sørøya i 2015.<ref name="Miskelly ''et al.'' (2017)"/> Samme året ble det også observert én fugl på en sanddyneinnsjø ved Wharariki Beach, sørvest for [[Cape Farewell]], den 6. april, og to fugler ved Boulder Bank våtmarksområde ved Nelson kloakkdammer den 9. juni.<ref name="Miskelly ''et al.'' (2017)"/> Senere er det gjort flere observasjoner, og lokale autoriteter regner nå med at en liten populasjon av hekkende fugler har klart å etablere seg i [[Nelson (New Zealand)|Nelson]] og [[Marlborough (region)|Marlborough]] regionene nord på Sørøya.<ref name="Miskelly ''et al.'' (2019)"/>

Arten hekker i [[ferskvannsinnsjøer]] og [[dam (innsjø)|dammer]] med sanddyner, vanligvis små og grunne med tett [[vegetasjon]] langs kantene og ellers i vannet. Den kan også okkupere større innsjøer, med grunne [[vik (landform)|viker]] og [[lagune]]r som er godt skjermet for [[bølge]]r, og [[våtmarksområder]]. Ulikt andre dykkerfugler unngår arten [[estuar]]er og [[brakkvann]] langs kystene.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> Maoridykker regnes som ganske stasjonær, med en del lokale bevegelser avhengig av vannforholdene.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

Arten lever hovedsakelig av vannlevende [[virvelløse dyr]], for det meste [[insekter]] og [[larver]], men noen ganger også [[fisk]] og [[ferskvannskreps]].<ref name="BirdLife (2016)"/><ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/> [[Byttedyr]]ene jaktes og svelges normalt neddykket, og bare større bytter bringes til overflaten for å spises. Dykkene varer i snitt i cirka {{nowrap|25–33}} sekunder.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

Arten hekker året rundt, med en topp i tidsrommet [[august]]–[[januar]]. [[Kurtisering]]en begynner imidlertid alt i [[juni]]–[[juli]]. Parene er [[monogami|monogame]] og hekker normalt solitært, men om forholdene ligger til rette for det, også i løse [[koloni (biologi)|semi-kolonier]]. [[Reir]]et bygges på en flytende plattform i vannkanten og forankres i den omliggende vegetasjonen. Konstruksjonen gjør reiret svært utsatt for bølger. Hunnen legger {{nowrap|2–3 egg}} med {{nowrap|1–2}}{{nowrap|}} dagers mellomrom. Eggene [[inkubasjon|inkuberes]] i {{nowrap|22–23}} dager. De første tre ukene etter klekking tilbringer kyllingene på ryggen til foreldrene.<ref name="Szabo (2013)"/> Ungene får full fjærdrakt etter cirka fem uker og de blir uavhengige etter cirka 70 dager.<ref name="Szabo (2013)"/> Det er ikke uvanlig med to årlige kull.<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017, 2020).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)"/> Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
{{Tre}}
* [[Mirandornithes]]
** [[Dykkerfamilien|Podicipediformes]], lappedykkere
*** [[Dykkerfamilien|Podicipedidae]], dykkerfamilien
**** ''[[Rollandia]]''
**** ''[[Tachybaptus]]''
**** ''[[Podilymbus]]''
**** ''[[Poliocephalus]]''
***** ''[[Sølvhodedykker|P. poliocephalus]]'', sølvhodedykker
***** ''[[Maoridykker|P. rufopectus]]'', maoridykker, [[monotypisk]]
**** ''[[Podiceps]]'' (egentlige dykkere)
**** ''[[Aechmophorus]]''

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Poliocephalus rufopectus''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696592A93572730. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22696592A93572730.en. Downloaded on 19 July 2021.</ref>

<ref name="Clements ''et al.'' (2017)">J. F. Clements, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, D. Roberson, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2017. The eBird/Clements checklist of birds of the world: v2017.</ref>

<ref name="Crisp (2020)">Crisp P. 2020. ''[https://www.gw.govt.nz/assets/Environment-Management/E-Sci/Conservation-status-of-bird-species-in-the-Wellington-region-Dec.pdf Conservation status of native bird species in the Wellington region] {{Wayback|url=https://www.gw.govt.nz/assets/Environment-Management/E-Sci/Conservation-status-of-bird-species-in-the-Wellington-region-Dec.pdf |date=20210515061137 }}''. Greater Wellington Regional Council, Publication No. GW/ESCI-G-20/75, Wellington.</ref>

<ref name="Jobling (2010)">Jobling, J. A. 2010 (= 2009). ''The Helm Dictionary of Scientific Bird Names''. Christopher Helm. ISBN 978-1-4081-2501-4 eISBN 978-1-4081-3326-2</ref>

<ref name="Llimona ''et al.'' (2020)">Llimona, F., J. del Hoyo, F. Jutglar, G. M. Kirwan, and C. J. Sharpe (2020). New Zealand Grebe (''Poliocephalus rufopectus''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.nezgre1.01</ref>

<ref name="Miskelly ''et al.'' (2017)">Miskelly, C. M., Crossland, A. C., Sagar, P. M., Saville, I., Tennyson, A. J., & Bell, E. A. (2017). [http://www.notornis.osnz.org.nz/system/files/Miskelly%20et%20al%2064%282%29%2057_67.pdf Vagrant and extra-limital bird records accepted by the Birds New Zealand Records Appraisal Committee 2015-2016] {{Wayback|url=http://www.notornis.osnz.org.nz/system/files/Miskelly%20et%20al%2064%282%29%2057_67.pdf |date=20210305141440 }}. ''Notornis'', '''64''', 57-67.</ref>

<ref name="Miskelly ''et al.'' (2019)">Miskelly, C. M., Crossland, A. C., Saville, I., Southey, I., Tennyson, A. J., & Bell, E. A. (2019). [http://notornis.osnz.org.nz/system/files/Miskelly_66_etal_150-163%20-%203.pdf Vagrant and extra-limital bird records accepted by the Birds New Zealand Records Appraisal Committee 2017–2018] {{Wayback|url=http://notornis.osnz.org.nz/system/files/Miskelly_66_etal_150-163%20-%203.pdf |date=20210305140809 }}. ''Notornis'', '''66''', 150-163.</ref>

<ref name="Petyt (2013)">Petyt, C. (2013). [http://rare.birds.org.nz/files/documents/BaAU6dBs3j.pdf First recent recorded breeding of the New Zealand dabchick (''Poliocephalus rufopectus'') in the South Island] {{Wayback|url=http://rare.birds.org.nz/files/documents/BaAU6dBs3j.pdf |date=20220126224333 }}. ''Notornis''. '''60''': 322–323.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2020)">Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/</ref>

<ref name="Szabo (2013)">Szabo, M.J. 2013 [updated 2017]. [http://www.nzbirdsonline.org.nz/species/new-zealand-dabchick New Zealand dabchick]. ''In'' Miskelly, C.M. (ed.) ''New Zealand Birds Online''. www.nzbirdsonline.org.nz</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Grebes (Podicipedidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.podici1.01</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Lappedykkere]]
[[Kategori:New Zealands endemiske fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1843]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av George Robert Gray]]