Redigerer Mannsverk

{{infoboks strøk
| zoom = 11}}
'''Mannsverk''' er et [[strøk]] på [[Landås]] i [[Årstad]] bydel i [[Bergen]]. 

[[Bergen Sporvei]] hadde bussverksted i området tidligere, som er overtatt av [[Tide]].<ref>{{Kilde www|tittel=Bergen byleksikon|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422190|besøksdato=2024-05-22}}</ref>

== Historie ==

=== Tidlig utbygging ===
I 1819 leide Claus Grip 200 mål av Landås gård fra stiftsamtmann Edvard Hagerup, med tilbakeføring uten omkostninger etter 20 år. De første ti årene var gratis. Grip drenerte Paddemyren, anla veier, stier, frukttrær og bygde et toetasjes våningshus. Området fikk navnet Mandsværket i 1823. 

Da kontrakten utløp i 1839, nektet Grip å flytte, men ble tvangsflyttet i 1845 og døde kort tid etter. Caspar Lunde overtok eiendommen i 1847, delte den opp i flere bruk og opprettet gravplassen Niels Lundes Minde.

I 1875 bodde ni personer på Mandsværket. Gården ble kalt Mansverket på 1900-tallet. Hovedbygningen ble revet under utbyggingen av Mannsverk fra 1956.<ref>{{Kilde www|url=https://www.arstadposten.no/2019/02/03/fra-paddemyren-til-mannsverk/|tittel=Fra Paddemyren til Mannsverk|besøksdato=2024-05-22|dato=2019-02-03|etternavn=arstadposten|språk=nb-NO|verk=Årstadposten}}</ref>

=== Flystripe under krigen ===
Under [[andre verdenskrig]] anla [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] en flystripe på Paddemyren ved Mannsverk hovedgård. Etter krigen ble Paddemyren fortsatt diskutert som flyplass. Selv om området lå nær Bergen sentrum og [[Haukeland universitetssykehus|Haukeland sykehus]], var det begrenset i både bredde og lengde, og [[Landåsfjellet]] kunne forårsake [[turbulens]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.arstadposten.no/2017/08/15/landasfjellet-stoppet-ideen-bergen-lufthavn-paddemyren/|tittel=Landåsfjellet stoppet ideen om Bergen lufthavn Paddemyren|besøksdato=2024-05-22|dato=2017-08-15|etternavn=arstadposten|språk=nb-NO|verk=Årstadposten}}</ref>

=== Utbygging med boligblokker ===
Mannsverkområdet var på 80 mål og besto hovedsakelig av dyrket mark, med gården og noen få andre bygninger. Grunnforholdene var svært utfordrende, med mange steder over fem meter til fast grunn, noe som gjorde at området ble holdt utenom reguleringsplanen for Slettebakken fra 1950.

Reguleringsplanen for Paddemyren ble først behandlet i 1952, men helsemyndighetene var skeptiske til boligbygging i det myrlendte området. Tradisjonelle [[Boligblokk|boligblokker]] ville være ulønnsomme, så kommunen vurderte moderne byggemetoder og seriebygging, med innhentet kompetanse fra utlandet. På grunn av boligmangel ønsket kommunen maksimal tomteutnyttelse og rimelig opparbeidelse. I 1954 ble en reguleringsplan vedtatt for 528 boliger, forretninger, sporveisgarasjer og verksteder, med tre 8-etasjers stjernehus og lange boligblokker. Sporveien fikk plass i nord, og en stor ball- og lekeplass ble plassert i sør.

Arbeidsgruppen omarbeidet planen og fikk plass til 588 leiligheter. Stjernehusene ble erstattet av en 13-etasjers høyblokk omgitt av ti fireetasjes blokker. Utbyggingen startet høsten 1956 og var ferdig tre år senere. Det ble bygd en leilighet om dagen med prefabrikkerte elementer, en metode som ble brukt for første gang i Bergen.

Oppførelsen av høyblokken skapte debatt, og området fikk kallenavnet «Blodbyen" grunnet sosiale problemer. For mange innflyttere fra små og dårlige leiligheter i sentrum representerte leilighetene på Mannsverk en betydelig standardheving. Et nytt trekk var at alle uterom som vaskekjeller og boder var inkorporert i leilighetene, noe som gjorde hverdagen enklere for [[Husmor|husmødre]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/boligblokker-pa-mannsverk/3809|tittel=Boligblokker på Mannsverk {{!}} Historier fra en bydel – Årstad|besøksdato=2024-05-22|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Årstad]]