Redigerer Manilagallionen

[[Fil:16th century Portuguese Spanish trade routes.png|thumb|Kart som sammenligner de spanske handelsveier fra Asia (hvit) med de portugisiske (blått). De spanske slapp å runde Afrika, men hadde ulempen med en lengre, skjønt sikrere, landforbindelse mellom [[Acapulco]] og [[Veracruz (by)|Veracruz]].]]
[[Fil:Galeon Andalucia.jpg|thumb|[[Gallion]]en ''Andalucia'' er en moderne kopi av en Manilagallion.]] 
[[Fil:Andres_de_Urdaneta.jpg|thumb|Andrés de Urdaneta]]
[[File:Oceanic gyres.png|thumb|Verdens viktigste havstrømsvirvelområder]]
[[Fil:Centurion-Cabadonza.JPG|thumb|Manilagallionen ''Nuestra Señora de Cabagonda'' ble erobret med sin verdifulle last av det britiske orlogsfartøyet ''Centurion'' i 1741.]] 
'''Manilagallionen''' ([[spansk]]: ''Galeón de Manila'', [[tagalog]]: ''Kalakalang Galyon ng Maynila at Acapulco'') var den spanske kolonialmaktens sjøforbindelse mellom [[Filippinene]] og [[Ny-Spania]]. Oppdagelsen og erobringen av Filippinene og den følgende oppdagelse av [[havstrømsvirvelområder|havstrømmene]] og [[passatvind]]ene som gav den beste sjøveien fra Filippinene til [[Mexico]] skapte en forbindelse mellom Spania og Asia.<ref name="Manila">[http://www.almendron.com/artehistoria/historia-de-espana/edad-moderna/la-flota-de-indias/el-galeon-de-manila/ ''El Galeón de Manila''] 2012-04-23.</ref>

Det var den spanske katolske misjonæren og sjøkapteinen pater [[Andrés de Urdaneta]] som oppdaget de gunstige strømmene/vindene som gjorde handelsveien mulig. Med denne ruten var det for første gang i historien virkelig skape et globalt handelsnettverk.

Seilasene foregikk, med en del unntak, årlig i perioden fra 1565 til 1815.

== Lasten ==
Manilagallionens lønnsomhet hvilte på den høye sølvprisen i Asia og den gode tilgangen på sølv i Mexico. Dette tillot spanjolene å kjøpe asiatiske luksusvarer billig og omsette dem i Europa med minst 300 % gevinst.<ref name="Manila" /> Fra Asia førte Manilagallionen [[silke]], [[bomull]], [[elfenbein]], tepper, tøyer, krydder, [[lakkarbeider|lakkerte trevarer]] og annet som kom fra [[Kina]], [[India]], [[Java (øy)|Java]], [[Sri Lanka|Ceylon]] og [[Persia]]. Den tok også med offisiell og privat korrespondanse samt passasjerer; kjøpmenn, militære og misjonærer. Fra Acapulco tok man med sølv eller sølvmynt som betalingsmiddel for handelsvarene og for å dekke utgiftene for den spanske kolonialadministrasjonen, misjonen og krigsmakten på Filippinene.<ref>[http://www.garciadelvalle.nom.es/Historia/Los_navios_de_la_Carrera_.html LOS NAVIOS DE LA CARRERA DE FILIPINAS EN EL SIGLO XVIII ] {{Wayback|url=http://www.garciadelvalle.nom.es/Historia/Los_navios_de_la_Carrera_.html |date=20120707192639 }}2012-04-23.</ref>

Av særlig stor verdi var handelen med [[Mingdynastiet]]s Kina (og senere [[Qing-dynastiet]]). Sjøhandelen mellom Manila og [[Fujian]] ble meget livlig.

== De årlige seilaser ==
Gallionen forlot Manila (gjerne etter et siste anløp i [[Cavite City|Cavite]]) i juli eller senest i august, ellers måtte ferden utsettes et år på grunn av de da rådende vindforholdene. Returen skjedde etter fem eller seks måneder og gallionen kom derfor tilbake til Manila i desember eller januar.<ref name="Manila" />

Spanjolene oppdaget mange av øyene i det nordlige og sentrale Stillehavet under disse seilasene. Det foreligger skildringer som kunne tyde på at spanjolene under en seilas oppdaget [[Hawaii]], men ettersom de ikke fulgte opp oppdagelsen på noen måter, er det ingen grunn til å tro at de la noen vekt på denne oppdagelsen.

Fra Acapulco dro man videre til lands via [[Mexico by]] til [[Veracruz (by)|Veracruz]], der videre forbindelse til Spania skjedde med [[sølvflåten]].<ref name="Flota">[http://www.almendron.com/artehistoria/historia-de-espana/edad-moderna/la-flota-de-indias ''La Flota de Indias''] 2012-04-23.</ref>

== Fartøyene ==
Manilagallionen var en [[gallion]] fra 500 til 1 500 tonns [[Bruttotonn|drektighet]] som seilte sjøveien [[Manila]]–[[Acapulco]] med en verdifull last taksert til oppimot 2 ½ millioner pesos. Fartøyene var vanligvis bygget ved Bagatao på Filippinene eller i [[Autlán]] i den nåværende delstaten [[Jalisco]] i Mexico.<ref name="Manila" />

Den første seilasen ble gjennomført i 1565 og den siste i 1815, med ruten offisielt bragt til opphør i 1821. Det siste året var det Mexicos løsrivelse som gjorde handelsveien uaktuell. Senere, både i og med [[dampskip]]ene og så etter åpningen av [[Suezkanalen]] ble den ytterligere uinteressant.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* M.A. Almazin: ''El galeón de Manila''. Artes de México, n.º 143, 1971.
* Pierre Chaunu: « [http://www.persee.fr/web/revues/home/prescript/article/ahess_0395-2649_1951_num_6_4_1995 Le Galion de Manille. Grandeur et décadence d'une route de la soie »], ''Annales. Économies, Sociétés, Civilisations'', numéro 4, Paris, 1951, s. 447-462.
* Jean-Paul Desroches (utg.): ''Die Schätze der San Diego.'' Argon, Berlin 1997, ISBN 3-87024-380-5
* Clara Martín-Ramos: ''Las Huellas de la Nao de la China en México (La Herencia del Galeón de Manila)''. 2007. Disponibel vía web på: http://www.scribd.com/doc/13984088/Las-Huellas-de-la-Nao-de-la-China
* William L. Schurz: ''The Manila galleon''. New York : Dutton 1959.
* William L. Schurz: [http://www.tshaonline.org/publications/journals/shq/online/v021/n2/article_1.html "The Manila Galleon and California"] {{Wayback|url=http://www.tshaonline.org/publications/journals/shq/online/v021/n2/article_1.html |date=20180702233333 }}, ''Southwestern Historical Quarterly'', Vol. 21, No. 2, 1917, s. 107-126
* Federico Sánchez Aguilar: ''El lago español: Hispanoasia'', Madrid, Fuenlabrada, 2003 ISBN 84-607-8130-5
* Arturo Sánchez Sanz: ''El Galeón de Manila. La aventura de los tesoros de Oriente'', Zaragoza, HRM Ediciones, 2013 ISBN 978-941099-8-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060713001900/http://ns.gov.gu/galleon/ Findings from the wreck of ''Nuestra Senora de la Concepción'' in the Marianas, 1638]
* [http://www.metmuseum.org/toah/hd/mgtr/hd_mgtr.htm Metropolitan Museum: Manila Galleon]
* [https://web.archive.org/web/20041023060558/http://www.mms.gov/omm/pacific/kids/manilagalleons.htm Manila Galleons along the Californian coasts]
* [http://www.galeondemanila.org Asociación Cultural Galeón de Manila]
* [http://hispanismo.org/archive/index.php/f-100.html Hispanoasia]
* [http://hispanismo.org/showthread.php?t=6080/ La fantástica aventura del galeón de Manila]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Handelsruter]]
[[Kategori:Filippinene]]
[[Kategori:Maritim historie]]
[[Kategori:Stillehavet]]
[[Kategori:Spanias kolonihistorie]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]