Redigerer Manicouagansjøen

{{Infoboks innsjø
| navn = <big>Manicouagansjøen</big>
| undertekst = «Québecs øye»
| bilde = Manicouagan Reservoir by Sentinel-2 (Original 10m Res).jpg
| bildetekst = ''Manicouagansjøen og René-Levasseur-øya''
| land = Canada
| inndelingnavn = [[Canadas provinser og territorier|Provins]]
| inndeling = {{flagg|Québec|lenke}}
| inndeling2navn = 
| inndeling2 = 
| vassdrag = [[St. Lawrence (elv)|St. Lawrence]]<ref name="Evans (2021-10-20)"/>
| areal = {{formatnum:1942}}
| areal_ref = <ref name="Evans (2021-10-20)"/>
| høyde = 360
| høyde_ref = <ref name="Evans (2021-10-20)"/>
| lengde = 
| bredde = 
| snittdybde = 
| snittdybde_ref = 85
| dybde = 350
| dybde_ref = 
| nedbørfelt = {{formatnum:29241}}
| nedbørfelt_ref = 
| volum = 139,8
| volum_ref = 
| tilløp = Rivière Mouchalagane, <br />Rivière Hart Jaune, <br />Rivière de la Racine de Bouleau, <br />Rivière Thémines, <br />Rivière Seignelay
| utløp = [[Manicouagan]]
| posisjonskart = Québec
| breddegrad = 51.132
| lengdegrad = -68.686
| koordinatregion = CA-QC
| zoom = 5
}}
'''Manicouagansjøen''', eller '''Manicouaganreservoaret''', er en stor annulær/sirkelformet [[innsjø]] i det sentrale [[Québec]] i [[Canada]]. Innsjøen framstår som en smal sirkelformet vannstripe med en stor avrundet [[øy]] i senter, og kalles derfor også «'''Québecs øye'''» (av [[engelsk språk|eng.]] «Eye of Quebec»).<ref name="Pratt/NASA (2022-02-04)"/> Manicouagansjøen er kunstig oppdemmet og dekker et areal på {{formatnum:1942 km²}} (altså cirka 5,25 ganger større enn [[Mjøsa]]). Den ligger i et enormt [[villmark]]sområde, men østbredden er tilgjengelig via ''Route 389'' i Quebec. På et kart laget av [[Jonathan Carver]] i 1776 opptrer innsjøen med navnet ''Lake Asturagamicook''.<ref name="Evans (2021-10-20)"/>

Manicouagansjøen har trolig et [[innu|innu-opprinnelig]] navn, med betydningen «hvor det er bark» (underforstått ''til å bygge [[kano]]er av'').<ref name="Evans (2021-10-20)"/> Innsjøen og øya kan tydelig sees fra verdensrommet. I 2007 ble Manicouagansjøen nominert til [[Canadian Broadcasting Corporation|CBC]]s konkurranse «''Seven Wonders of Canada''» av astronaut [[Marc Garneau]].

Manicouagansjøen har sitt primære tilsig fra [[Rivière Mouchalagane]], [[Rivière Hart Jaune]], [[Rivière de la Racine de Bouleau]], [[Rivière Thémines]], og [[Rivière Seignelay]]. Ved utløpet i sør dannes [[Manicouagan]]elven, som senere munner ut i [[St. Lawrence (elv)|St. Lawrence-elva]]/[[St. Lawrence-bukta]], nær [[Baie-Comeau]].<ref name="Evans (2021-10-20)"/> 

== Manicouagankrateret ==
For omtrent 214 millioner år siden (+/- 5 Ma) traff en anslagsvis 10 kilometer stor [[meteoritt|hyperhastighetsmeteoritt]] kloden vår med en hastighet på mellom 12 og 30 kilometer per sekund og dannet '''Manicouagankrateret'''.<ref name="O’Dale  (2006)"/> Krateret var opprinnelig 100 km bredt, og det er et av de største nedslagskratrene som fortsatt er bevart på overflaten av planeten vår, men [[sedimentering]] og [[erosjon]] har siden redusert den synlige diameteren til cirka 72 km.<ref name="O’Dale  (2006)"/>

Den ringformede vollgraven, fremtredende på bilder tatt fra verdensrommet, fyller en ring der støtbrent stein som har blitt erodert bort av isbreer. Diameteren på det opprinnelige krateret var omtrent tre ganger størrelsen på den sirkulære innsjøen, sammenlignet med bilder tatt fra [[romferge]]n. Erosjon har fjernet omtrent én kilometer stein fra regionen. Det indre platået, som er igjen i sentrum av den ringformede vollgraven, består av metamorfe og magmatiske bergarter sammen med smeltelag og er ikke like utsatt for erosjon.<ref name="O’Dale  (2006)"/>

<gallery mode="slideshow">
ISS008-E-19981 - View of the Province of Quebec.jpg|'''<big>«Québecs øye»</big>'''<br />''Manicouagankrateret med innsjøen og øya er godt synlig fra verdensrommet, omtrent midt på bildet. <br />På bildet kan man også ane konturene av den større depresjonen som oppsto, <br />i kraft av en mørkere ring langt utenfor selve innsjøen.''
</gallery>

== René-Levasseur-øya ==
Midt i den sirkelformede Manicouagansjøen ligger '''René-Levasseur-øya''', som til overmål er både sirkelformet og større enn selve innsjøen, som imidlertid er kunstig oppdemmet.
René-Levasseur-øya regnes i dag verdens nest største innlandsøy, etter [[Manitoulinøya]] i [[Huronsjøen]]. Tidligere ble [[Vozrozjdenijaøya]] i [[Aralsjøen]] regnet som nest størst, men denne innsjøen har tørket inn så mye at Vozrozjdenijaøya fra 2002 ble til ei halvøy. Nå har imidlertid sjøen krympet så mye at også halvøya er vekk.

René-Levasseur-øya utgjør hele {{formatnum:2020 km²}},<ref name="Hasan Jasim (2023)"/> og utgjør altså et større flateareal enn den relativt store innsjøen. Det høyeste punktet på øya er [[Mont Babel]] (952 [[moh]]).<ref name="Evans (2021-10-20)"/> Øya ble oppkalt etter en kjent kanadisk geografer, René Levassuer, som spilte en betydelig rolle i utviklingen av Quebecs nordlige region.<ref name="Hasan Jasim (2023)"/>

<gallery>
Île René-Levasseur1.JPG|René-Levasseur-øya i bakgrunnen, sett fra fly.
Manicouagan Panorama.jpg|[[Mont Babel]] litt til høyre for midten av bildet.
Réservoir Manicouagan du mont Harfang.jpg|Utsyn mot Manicouagansjøen fra [[Mont Harfang]] i [[Groulx-fjellene]]
René-Levasseur island.JPG|[[Våtmarksområde]] på René-Levasseur-øya
Boreal forest.JPG|[[Boreal barskog]] på René-Levasseur-øya
</gallery>

=== Louis-Babel økologiske reservat ===
[[Louis-Babel økologiske reservat]] ligger på René-Levasseur-øya og beskytter området rundt Mont Babel, øyas høyeste punkt. [[Naturreservat]]et ble opprettet [[30. januar]] [[1991]]. Det er oppkalt etter Louis-François Babel (1826–1912), en sveitsisk [[misjonær]] som blant annet jobbet med lokale stammefolk i dette området. Reservatet utgjør et areal på {{formatnum:23540 [[hektar|haa]]}}, og hensikten med det er å beskytte boreale, montane og alpine [[økosystem]]er i [[Toulnustouc|Toulnustouc-elvens]] økologiske region, som blant annet utgjør et viktig domene for [[svartgran]] og moseskogen. Det beskytter dessuten et sted av eksepsjonell geologisk interesse, siden det er ett av fem Quebec-steder preget av en sjokkmetamorfismestrukturer. Reservatet er Quebecs største naturreservat.<ref name="Memim Encyclopedia (2023)"/>

== Daniel-Johnson demningen ==
[[Daniel-Johnson demningen]] demmer opp Manicouagan cirka 40 km sør for Manicouagansjøen. Demningen er {{formatnum:214 m}} høy og {{formatnum:1312 m}} lang. Den demmer opp cirka {{formatnum:2200000 m³}} vann. Konstruksjonen av demmingen begynte i 1959 og ble fullført i 1970. Manic-5 og Manic-5-PA er to kraftverk som ligger like nedenfor demningen. Manic-5 har 10 turbiner og en total installert kapasitet på {{formatnum:1596 [[Megawatt|MW]]}}, mens Manic-5 PA (PA = ''puissance additionnelle'' eller ''tilleggskapasitet'') har 2 turbiner og en total installert kapasitet på {{formatnum:1064 MW}}. Eier er [[Hydro-Québec]], som ble grunnlagt i 1944.

Tilgjengeligheten av kraft har tiltrukket seg mye industri gjennom årene, men området beholder fortsatt sin attraksjon for kanopadlere, fiskere og dyrelivsentusiaster.<ref name="Evans (2021-10-20)"/>

<gallery>
Manicouagan.jpg|[[Daniel-Johnson demningen]], ca. 40 km sør for innsjøen.
Barrage Daniel Johnson - panoramio.jpg|Utsyn til demningen fra siden
Daniel Johnson Dam old road.jpg|Fra toppen av demningen
Barrage Daniel-Johnson Manic 5.jpg|Minneplatte fra demningen
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Evans (2021-10-20)">Evans, David. «Manicouagan Reservoir». <em>The Canadian Encyclopedia</em>, 20 October 2021, <em>Historica Canada</em>. http://www.thecanadianencyclopedia.ca/en/article/reservoir-manicouagan. Accessed 19 April 2023.</ref>

<ref name="Hasan Jasim (2023)">''[https://hasanjasim.online/rene-levasseur-island-the-inland-island-in-canada-thats-larger-than-the-lake-its-situated-in/ René-Levasseur Island: The Inland Island in Canada That’s Larger Than the Lake It’s Situated In].'' Hasan Jasim, 2023</ref>

<ref name="Memim Encyclopedia (2023)">''[https://memim.com/louis-babel-ecological-reserve.html Louis-Babel Ecological Reserve]''. Memim Encyclopedia. Besøkt 2023-04-20</ref>

<ref name="O’Dale  (2006)">O’Dale, C.P. (2006) ''[https://craterexplorer.ca/manicouagan-impact-structure/ Manicouagan impact structure]''. Crater Explorer. Besøkt 2023-04-20</ref>

<ref name="Pratt/NASA (2022-02-04)">Pratt, Sara E. (2022-02-04) ''[https://earthobservatory.nasa.gov/images/149414/a-modern-lake-in-an-ancient-crater A Modern Lake in an Ancient Crater]''. NASA Earth Observatory. Besøkt 2023-04-20</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Canada]]
[[Kategori:Québecs geografi]]
[[Kategori:St. Lawrences vassdragsområde]]