Redigerer Mandsjuisk

{{Infoboks språk
|egetnavn={{MongolUnicode|ᠮᠠᠨᠵᡠ ᡤᡳᠰᡠᠨ}}
|land={{flagg|Folkerepublikken Kina|lenke}}
|antall=60<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=mnc Ethnologues tall fra 1999]</ref>
|slektskap=[[Tungusiske språk|Tungusisk]]
|slekt2=[[Sørtungusiske språk|Sørtungusisk]]
|slekt3=Sørvestlig
|slekt4='''Mandsjuisk'''
|skriftsystem=[[Mandsju-skrift]]
|iso2=mnc
|iso3=mnc}}
'''Mandsjuisk''' ({{MongolUnicode|ᠮᠠᠨᠵᡠ<br />ᡤᡳᠰᡠᠨ}} ''manju gisun'')   er et [[utrydningstruede språk|utrydningstruet]] [[tungusiske språk|tungusisk språk]] som snakkes i [[Kina]]. 

I leksikalisk henseende (ordrøttene) står mandsjuisk nærmest de tungusiske språk i det østlige [[Sibir]], men i formal forstand nærmere til [[mongolsk]]. 

Språket har seks vokalfonem og 20 konsonantfonem. Vokalharmonien framtreder her mindre enn i tyrkisk og ungarsk. Derimot finnes i mandsjuisk en form for skifte i selve stammens vokaler fra harde til myke, hvorved motsetningen mellom det overordnede og underordnede antydes, for eksempel ''ganggan'', sterk, ''genggen'', svak, ''áma'', far, ''eme'', mor, ''wasi'', nedstige, ''wesi'', oppstige.

==Grammatikk==
Orddannelse skjer utelukkende med [[suffiks]]. [[Prefiks]], [[preposisjoner]] og grammatikalsk [[Kjønn (grammatikk)|genus]] finnes ikke. [[Pluralis]] uttrykkes, når det dreier seg om levevesen, ved endelse, ''-sa'', ''-ta'', men ellers ved [[reduplikasjon]] eller særskilte ord som betyr «mange» eller lignende. Vanligvis regnes det med fem [[kasus]] ([[nominativ]] (uten endelse), [[genitiv]], [[dativ]], [[akkusativ]], [[ablativ]]), men sammenføyningen er løsere enn i [[latin]] og [[gresk (språk)|gresk]]. 

[[Adjektiv]]et er helt ubøyelig og står som alle øvrige bestemmelsesord alltid foran det bestemte. Possessiva uttrykkes ikke som i de fleste [[altaiske språk]] med suffiks, men med genitiv av personalpronomen. [[Elativ]] mangler helt. 

[[Verb]]et har intet uttrykk for [[numerus]] og person (liksom norsk i de fleste tilfeller), men har derimot hele den rikdom på utledede stammer, kausativa, frekventativa, intensiva og så videre, som karakteriserer de altaiske språk. Roten er ren i [[imperativ]]. [[Tempus|Temporale]] og [[Grammatisk modus|modale]] stammer, [[infinitiv]] og [[partisipp]] uttrykkes med særlige [[vokalharmoni]]sk vekslende suffikser,  som for eksempel ''omi'', drikk, ''omi-me'', å drikke, ''bi'' (''si, i, be'') ''omi-he'', jeg (du, han, vi) drakk, ''omi-ne-me'', begynne å drikke, ''bi'' (''tse'') ''omi-ne-he'', jeg (de) begynte å drikke.

==Skriftspråk==
[[Fil:Qing-Nurhaci.jpg|thumb|right|Nurhaci]]
Mandsjuisk skrives med en justert variant av [[mongolsk skrift]], i vertikale rekker ovenfra og nedover. Rekkene følger hverandre fra venstre mot høyre. Etter tradisjonell offisiell historieskriving ble det mandsjuiske alfabet skapt av to lærde, Erdeni og G'aig'ai, i  [[1599]] etter ordre fra mandsjuenes leder [[Nurhaci]]. Resultatet ble kalt ''tongki fuka akū hergen'' («skrift uten prikker og sirkler»).

Først etter at  mandsjuene erobret [[Kina]] ([[1644]]) fikk språket en mer omfattende litteratur, som for det meste bestod av oversettelser (fortrinnsvis av historie og klassisk litteratur) fra [[kinesisk]].

==Litteratur og offisiell status==
[[Fil:Manchu chinese.jpg|miniatyr|Skilt på kinesisk og mandsjuisk i [[Den forbudte by]]]]
Fra den mandsjiske litteratur må særlig nevnes en fullstendig samling av alle [[Qing-dynastiet|Qing]]-keisernes lover, en kronikk over [[Amurland]]et (Sachalian-ula) til [[1810]], samt to utmerkede leksikalske arbeider av mandsjuiske lærde: den saklig ordnede mandsjuisk-kinesiske ordboken ''[[Qingwen jian]]'', og den tegnalfabetisk oppstilte mandsjuisk-mongolsk-kinesiske ''[[Sanhe bianlan]]''.

Mandsjuisk er lettere å lære enn [[klassisk kinesisk]], og vestlige forskere har brukt oversettelsene til mandsjuisk for å studere klassisk kinesisk litteratur.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Hauer, E.
| tittel=Why the Sinologue Should Study Manchu
| publikasjon=Journal of the North China Branch of the Royal Asiatic Society
| utgivelsesår=1930
| bind=61
| side=156–164
| url=http://www.manchustudiesgroup.org/wp-content/uploads/2013/01/Hauer-Eric-Why-the-Sinologue-should-study-Manchu.pdf}}</ref> 

Mandsjuisk var Qing-hoffets og [[mandarin (embedsmann)|de kinesiske embetsmenns]] offisielle språk. Men det er i dag (2013) svært svekket i Kina. Det tals bare av små befolkningsgrupper i [[Fuyu (Qiqihar)|Fuyu]] og [[Aihui]] i provinsen [[Heilongjiang]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070317185126/http://www.iht.com/articles/2007/03/16/news/manchu.php China's Manchu speakers struggle to save language, International Herald Tribune, 2007-03-16]</ref> [[Sibe (språk)|Sibe]]-språket (også kalt Xibo), som er nært beslektet med mandsjuisk, tales i dag av cirka 30.000 personer i [[Qapqal]] i [[Xinjiang]].

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*[[Lucien Adam]]: [http://books.google.com/books?id=5PAv2uI9QP0C&printsec=frontcover&dq=subject:%22Manchu+language%22&lr=&as_brr=1 ''Grammaire de la langue mandchoue''], 1873
* Liliya M. Gorelova:  ''Manchu Grammar''.  [[Brill Academic Publishers]], 2002 ISBN 9-0041-2307-5
* [[Erich Haenisch]]: ''Mandschu-Grammatik''. Leipzig: Veb Verlag Enzyklopädie&nbsp; 1961
* Gertraude Roth Li: ''Manchu: A Textbook for Reading Documents''.  University of Hawai'i Press, Honolulu, 2000 ISBN 0-8248-2206-4
* Paul Georg von Möllendorff: [http://books.google.com/books?id=KgkQAAAAYAAJ&printsec=frontcover&dq=manchu+grammar&source=gbs_book_other_versions_r&cad=0_2 ''A Manchu Grammar: With Analysed Texts.''] Shanghai, 1892. [http://en.wikisource.org/wiki/A_Manchu_Grammar Wikisource kopi]
* Jerry Norman:  «Structure of [[Sibe]] Morphology», i ''Central Asian Journal'', 1974.
* Jerry Norman:  ''A Concise Manchu-English Lexicon'', University of Washington Press, Seattle, 1978.
* S. Robert Ramsey: ''The Languages of China.'' Princeton University Press, Princeton New Jersey, 1987 ISBN 0-691-06694-9
* Jerzy Tulisow: ''Język mandżurski''&nbsp;, coll.&nbsp;« Języki Azjii i Afryki »&nbsp;, Dialog, Warszawa, 192&nbsp;p. ISBN 83-88238-53-1&nbsp;
* Ji Yonghai 季永海, Zhao Zhizhong 赵志忠 og Bai Liyuan白立元: 现代满语八百句 ''Xiandai Manyu babai ju''. Beijing 北京 1989. 
* Wang Qingfeng 王庆丰: 满语研究 ''Manyu yanjiu'' Beijing 北京 2005. ISBN 7-105-07299-7.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tungusiske språk]]
[[Kategori:Språk i Kina]]
[[Kategori:Qing-dynastiets historie]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]