Redigerer Manaw Gododdin

[[Fil:Britain.circa.540.jpg|thumb|right|240px|Britannia rundt år 540.]]
'''Manaw Gododdin''' var et smalt område langs kysten sør for fjorden [[Firth of Forth]] i England som var en del av det [[Brytoniske språk|brytonisktalende]] kongedømmet [[Gododdin]] i tiden etter [[romersk Britannia]]. Det er kjent som hjemlandet til den [[Wales|walisiske]] høvdingen [[Cunedda ap Edern]] før hans erobring av nordlige Wales, og som hjemlandet til de [[hero]]iske krigerne i det litterære [[epos]]et ''[[Y Gododdin]]''. Presset av [[piktere]] nordfra i dagens [[Skottland]] som ekspanderte sørover og [[northumbria]]nere som ekspanderte nordover ble Manaw Gododdin endelig ødelagt en gang på [[600-tallet]] og dets territorium ble absorbert inn i det den gang dominerende kongedømmet [[Northumbria]].

Landene på begge sider, både nord og sør for Firth of Forth var kjent som ''Manaw'', men fra tiden etter [[Romerriket]]s tid og framover ble bare den sørlige siden referert til som ''Manaw Gododdin''. Manaw ble assosiert med folket i Gododdin.

Selv om Manaw Gododdin var lokalisert innenfor området til dagens Skottland, som en del av ''[[Hen Ogledd|Yr Hen Ogledd]]'' (= «Det gamle nord») er det også en vesentlig del av walisisk historie da både walisere og Menn fra nord ([[walisisk]] ''Gwŷr y Gogledd'') oppfattet seg selv som et felles folk, kollektivt referert til Cymry.<ref>Lloyd 1911:191 – 192, ''History of Wales'' Vol I., [http://books.google.com/books?id=NYwNAAAAIAAJ&pg=PA191 Note to Chapter VI, the Name «Cymry»]</ref> Ankomsten i Wales av Cunedda fra Manaw Gododdin en gang rundt 450 er tradisjonelt betraktet som begynnelsen på [[Wales' historie|historien til det moderne Wales]].

Navnet opptrer i litteraturen som både ''Mana<u>'''w'''</u> Gododdin'' og ''Mana<u>'''u'''</u> Gododdin''. Den moderne walisiske formen er stavet med en 'w'.

== Kilder ==
;Bakgrunn – forvirring med øya Man
Øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] er kjent på walisisk som ''Ynys Manaw'', og dette har ført til en tvetydighet i de litterære og historiske referansene når Manaw (eller Manau) ble benyttet uten videre utdyping om referansen gjelder Manaw Gododdin eller øya Man.

Et tilsvarende problem eksisterer på [[irsk]] da både det nordlige piktiske Manaw og det sørlige Manaw Gododdin ble referert til som Manann (eller Manonn). Bestemte former av det irske navnet for Man skapte [[genitiv]]navnet Manann (eller Manonn). Referansen kan gjelde begge steder om sammenhengen referansen står i er uklar.

;''Historia Brittonum''
I ''[[Historia Brittonum]]'' sier [[Nennius]] at «den store kongen Mailcun regjerte blant britonene, (det vil si) i Gwynedd». Han legger til at Maelgwns stamfar [[Cunedda]] kom til Gwynedd 146 år før Maelgwns regjering, kom fra Manaw Gododdin, og forviste skottene (det vil si [[gælere]]) med stor nedslakting.<ref>Giles 1841:34, The Works of Nennius (Engelsk oversettelse)</ref><ref>Giles 1847:341, ''Historia Britonnum'' (på latin)</ref>

I kapitlene av ''Historia Brittonum'' som diskuterer omstendighetene som leder fram til [[Penda av Mercia]]s død i [[655]] er [[Oswiu av Northumbria]] beleiret ved «Iudeu» av Penda og hans allierte og tilbyr rikdom (det vil si kongelig verdighet) av det sted som har nylig blitt erobret av northumbrianerne (den såkalte «restaureringen av Iudeu»), foruten det som han holder «så langt som Manaw».<ref>Skene 1886:254 – 255, ''Celtic Scotland, The Four Kingdoms''.</ref><ref>Anderson 1908:24, ''Scottish Annals from English Chroniclers''</ref> På [[latin]] er frasen ''usque in manau pendae''. Teksten er ikke helt konsistent på dette punktet. Det er også ''esque in manu pendae''<ref>Stevenson 1838:54, ''Nennii Historia Britonum'', kapittel 65.</ref> og ''esque in manum pendae'',<ref>Giles 1847:342, ''Historia Brittonum''</ref> som, om de pålitelige, vil tillate for en annen tolkningen da manu er latin for hånd (som inn i hendene [på Penda]).

;Walisiske stamtavler
De kongelige stamtavler gir ingen informasjon i seg selv om Manaw Gododdin. Imidlertid siden de var hjemlandet for Cunedda og han var stamfar for mange walisiske kongeslekter er han prominent i [[De harleianske genealogier]].<ref>Phillimore 1888:141 – 183, ''The Annales Cambriae and Old Welsh Genealogies'', from Harleian MS. 3859</ref> En del av disse slektstavler opptrer på nytt i manuskripter som oppbevares ved biblioteket [[Bodleian Library]] (''[[Genealogier fra Jesus College MS 20]]''),<ref>Phillimore 1887:83 – 92, ''Pedigrees from Jesus College MS. 20''</ref> skjønt dette manuskriptet fokuserer hovedsakelig på det gamle kongedømme i sørlige Wales. Alle etterkommere etter Cuneddas hevder en arv fra Manaw Gododdin.

;Ulster-annalene
Ifølge ''[[Ulster-annalene]]'' var [[Áedán mac Gabráin]], konge av [[Dalriada]], seierherren i et «bellum Manonn» (norsk: slag eller krig ved Manonn) i år [[582]], men hans motstander blir ikke nevnt.<ref>Reeves 1857:371, ''Ulster Chronicle'', 582: «Bellum Manonn», i ''quo victor erat Aedan mac Gabhrain''.</ref>

Det er en del uenighet blant forskerne om hvilket sted dette henviser til, om det var Manaw Gododdin eller Man. Begge er mulig og har støttende indisier, men det mangler håndfaste bevis, og saken vil antagelig ikke bli endelig avgjort. Begge grupperinger sier det samme, enten de støtter Man eller Manaw Gododdin, og legger ved en fotnote som legger balansen til den ene eller den andre siden med dertil hørende argumenter.<ref>Miller, Molly (1980): [http://ads.ahds.ac.uk/catalogue/adsdata/PSAS_2002/pdf/vol_110/110_305_327.pdf «Hiberni Reversuri»], (PDF) ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland'', (1978 – 1980), '''110''', ''Society of Antiquaries of Scotland'' (utgitt 2002), ss. 305 – 327, ISSN 00811564, for eksempel, favoriserer Man på side 320 og fotnote 65 oppgir grunnene.</ref><ref>Reeves 1857:371, ''Ulster Chronicle'', for eksempel, favoriserer Manaw Gododdin, med fotnote 4 som oppgir grunnene.</ref>

;''Ulster-annalene'', ''Den angelsaksiske krønike''
''Ulster-annalene'' forteller at i år [[711]] beseiret northumbrianerne pikterne ved campus Manann, marken til Manaw. ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' oppgir at dette året var [[710]] ved å si at «Ealdorman Beorhtfrith kjempet mot pikterne mellom Haefe og Caere».<ref>Reeves 1857:380, ''Annals of Ulster'', 711: «Strages Pictorum in Campo Manonn apud Saxones, ubi Finnguine filius Deileroith immatura morte jacuit.».</ref>

Dette stedet er antatt å være mellom elvene [[Avon (Falkirk)|Avon]] (Haefe) og [[Carron (Forth)|Carron]] (Caere), begge elvene i dagens Skottland. Historikeren [[William Forbes Skene]] argumenterte først for det i boken ''The Four Ancient Books of Wales'' (1868), hvor han noterte at Avon stiger på det sted som er kjent som ''Slamannan Moor'' (det vil si, ''Sliabhmannan, the Moor of Manann''). Moor betyr lynghei.<ref>Skene 1868a:91, ''The Four Ancient Books of Wales'' Vol. I, «Manau Gododin and the Picts».</ref> Han gjentar antakelsen i sin bok ''Celtic Scotland'' (1886),<ref>Skene 1886:270, ''Celtic Scotland, The Four Kingdoms''.</ref> og senere historikere har akseptert hans forslag, og siterer ham som kilden.<ref name=Rhys-Britain>Rhys 1904:155, ''Celtic Britain, The Picts and the Scots''.</ref><ref>Anderson 1908:50, ''Scottish Annals From English Chroniclers''</ref><ref>Kirby, D. P. (1990), «The northern Anglian hegemony», ''The Earliest English Kings'' (andre utg.), London: Routledge (utgitt 2000), ss. 85 – 86, ISBN 0-415-24211-8</ref>

== Dokumentasjon i stedsnavn ==
Den [[Goideliske språk|goideliske]] formen av navnet er Manann. Som med Manaw er dets [[etymologi]] usikker, hvor begge former ikke nødvendigvis har samme arv. I [[tidlig middelalder]] ble brytonisk erstattet av goideliske i regionen Manaw. De opprinnelige stedsnavnene ble opprettholdt, men med endret uttale i henhold det språket som var da retningen.

;Manaw Gododdin
Sør for [[Firth of Forth]] og elven [[Forth]] har stedsnavnet blitt bevart i navnet ''Slamannan Moor'' og landsbyen ''[[Slamannan]]'', i [[West Lothian|Linlithgowshire]].<ref name=Rhys-Britain/> Dette er avledet fra Sliabh Manann, the 'Moor of Manann'.<ref name=Rhys-Folklore>Rhys 1901:550, ''Celtic Folklore'' Vol. II, «Place-Name Stories».</ref> Det opptrer også i navnet Dalmeny, rundt 8&nbsp;km nordvest for [[Edinburgh]]. Det var tidligere kjent som ''Dumanyn'', antatt å være avledet fra ''Dun Manann''.<ref name=Rhys-Folklore/>

;Piktiske Manaw
Nord for Forth har det blitt bevart i navnet av [[burgh]]en [[Clackmannan]] og [[Clackmannanshire]] som har fått navn fra burghen.<ref name=Rhys-Britain/> Dette er avledet fra Clach Manann, «Mananns stein»,<ref name=Rhys-Folklore/>, en referanse til et steinmonument der.

== Historikernes behandling ==
Med liten kunnskap om Manaw Gododdin er det svært lite som kan bli sagt med sikkerhet. Bortsett fra parentetiske referanser til det som Cuneddas hjemland er kunnskapen liten. William Forbes Skene har i sin bok ''The Four Ancient Books of Wales'' (1868) et kapittel om «Manau Gododdin and the Picts»,<ref>Skene 1868a:77 – 96, ''Celtic Scotland, Manau Gododdin and the Picts''</ref> og senere historikere enten gjentar ham eller siterer ham, men legger ikke til noe mer. [[Kenneth Jackson]] (''The Gododdin'', 1969) gir den samme informasjonen som Skene, utvider hans notis og kommenterer en del av spekulasjonene og antakelser som andre historikere har kommet med siden Skene utga sin bok. Han legger til at det tidlige irske formen av navnet Gododdin er Fortudán.<ref>Jackson 1969:69 – 74, ''The Gododdin'', Appendix 1: «Gododdin and Manaw Gododdin».</ref>

[[John Koch]] (''Celtic Culture'', 2005) legger til en del av Skenes materiale om Manaw og krediterer Skene for det, inkludert et uavhengig syn på de historiske nedtegnelser (og kommer fram til de samme generelle konklusjoner som Skene), men kommer også med egne antagelser som om disse var fakta (som at «Iudeu» nevnt i ''Historia Brittonum'' kan stedsplasseres til [[Stirling]]).<ref>Koch 2005, ''Celtic Culture''</ref>

[[John Rhys]] (''Celtic Britain'', 1904) både repeterer og siterer Skene, men legger ikke til noe nytt.<ref>Rhys 1904:77 – 96, ''Celtic Britain''</ref> [[John Edward Lloyd]] (''History of Wales'', 1911) kommer kun med noen få kommentarer om Manaw i forbifarten,<ref>Lloyd 1911:116, 117, 118, 184, 323, 324, ''A History of Wales'' Vol. I</ref> og John Davies (''History of Wales'', 1990) utelater selv det.<ref>Davies 1990, ''A History of Wales''</ref> [[Christopher Snyder]] (''An Age of Tyrants'', 1998) nevner Manaw to ganger i forbifarten, og sier ingenting om det eller i sine referanser om eposet ''Y Gododdin''.<ref>Snyder 1998:172, 195; 106, 175, 248, 254, 299, 341,343, ''An Age of Tyrants''</ref> D. P. Kirby (''The Earliest English Kings'', 1991) nevner Manaw flere ganger, men kun i forbifarten og uten noen informasjon om det.<ref>Kirby 1991:69, 86, 90, 100, 147, ''The Earliest English Kings''</ref> Alistair Moffat (''Before Scotland'', 2005) kommer med flere referanser til Manaw Gododdin og Gododdin.<ref>Moffat 2005, ''Before Scotland''</ref>

Generelt er det så mye informasjon om Manaw som kan bli funnet i de litterære diskusjonene som i de historiske, og tidvis også mer, skjønt ikke mer enn hva Skene har framskaffet. Eksempelvis, [[John Morris-Jones]], i hans omfattende diskusjon over verkene som er tilskrevet [[Taliesin]] (''Y Cymmrodor'' '''XXVIII''', 1918), gjentar og siterer informasjonen som er gitt av Skene som er vanligvis utelatt i historiske verker.<ref>Morris-Jones 1918, Taliesin</ref>

== Regional historie ==
De tidligste pålitelige informasjonene om regionen ved Firth of Forth i løpet av den tiden da Manaw Gododdin eksisterte kommer fra arkeologi som forsker på [[Romersk Britannia]]. Hjemlandet til stammen Votadini, som ''[[Damnonii]]'' og ''[[Novantae og Selgovae|Novantae]]'', var ikke dekket av festninger, noe som antyder (uten å bekrefte) at folkene i disse områdene hadde kommet til en forståelse med romerne (som allianser), og følgelig fortsatte disse stammene og kongedømmene å eksistere i løpet av den romerske tiden. Det er ingen indikasjoner på at romerne noen gang gikk til krig mot noen av disse folkene.

Imidlertid var romerne ofte i krig med folk som var lengre nord, og som vi i dag kjenner som piktere, og deres militære kommunikasjonslinjer (det vil si romerske veger) var godt befestet. Disse inkluderte vegen gjennom Manaw Gododdin, den nordlige enden av [[Derevegen]].

De tidligste pålitelige historiske referansene til folkene i nordlige Britannia er fra det geografiske verket til [[Klaudios Ptolemaios]], ''Geografike hyfegesis'', fra ca. [[150]]. Han forteller at dette var området til Otadini (det vil si, Votadini),<ref>Ptolemy ([[Klaudios Ptolemaios]]) 150, ''Geographia'' 2.2, Albion Island of Britannia.</ref> et folk som senere er kjent som kongedømmet Gododdin (det vil si, kongedømmet til Votadini). Deres land lå langs kysten av sørøstlige Skottland og nordøstlige England, og omfattet landene langs Firth of Forth, både på nordsiden som sørsiden.

Klaudios Ptolemaios forteller at i år 150 eide både Damnonii og Otadini land nord for Firth of Forth og sør for [[Firth of Tay]]. Pikterne presset stadig sørover, og tidlig på 200-tallet gikk den romerske keiseren [[Septimius Severus]] uten hell krig mot dem. Kjent den gang som [[Maeatae]], de lokale piktere ville omsider trykke sørover mot Firth of Forth og bortenfor, og ved 600-tallet hadde Votadini blitt sammentrengt mellom dem og [[anglere]] fra [[Bernicia]] som selv forsøkte å ekspandere nordover.

Hverken Gododdin eller Manaw Gododdin kan ha eksistert som et kongedømme stort sett etter 600-tallet. Kongedømmet Northumbria var oppadgående i makt og innflytelse og kom til å erobre hele dagens Skottland sør for Firths of Clyde og Forth. De endelige årene var på midten av 600-tallet da [[Penda av Mercia]] ledet en allianse av soldater fra Mercia, Cymry (fra både nord og fra Gwynedd), østangelere, og fra Deira mot Bernicia. Penda selv ble beseiret og drept i [[slaget ved Winwaed]] i [[655]], noe som avsluttet alliansen og sementerte Bernicias kontroll over hele Britannia mellom engelske [[Midlands]] og de skotske fjordene (Firths). Bernicia ville igjen bli forent med [[Deira]] til å danne Northumbria som den tyngste militærmakten i området. [[Kongedømmet Strathclyde]] (også kalt for Alt Clut) fikk snart tilbake sin uavhengighet, men alle andre brytonske kongedømmer nord for [[Solway Firth|Solway]]-[[Tyne (England)|Tyne]] var borte for alltid.

== Referanser ==

<references />

== Litteratur ==

* Anderson, Alan Orr (1908): [http://books.google.com/books?id=BL7hAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''Scottish Annals From English Chroniclers A.D. 500 to 1286''], London: David Nutt
* Davies, John (1990): ''A History of Wales'' (Første utg.), London: Penguin Group (utgitt 1993), ISBN 0-713-99098-8
* Giles, John Allen, red. (1841): [http://books.google.com/books?id=3R1mCE7p44MC&printsec=titlepage ''The Works of Gildas and Nennius''], London: James Bohn — Engelsk oversettelse
* Giles, John Allen, red. (1847): [http://books.google.com/books?id=XX3TAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''History of the Ancient Britons''], II (Andre tug.), Oxford: W. Baxter (utgitt 1854) — på latin
* Jackson, Kenneth Hurlstone (1969): ''The Gododdin'', Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 0-85224-353-7
* Kirby, D. P. (1991): ''The Earliest English Kings'', London: Routledge (utgitt 1992), ISBN 0-415-09086-5
* Koch, John T., red. (2005): ''Celtic Culture: A Historical Encyclopedia'', ABL-CLIO (utgitt 2006), ISBN 9781851094400
* Lloyd, John Edward (1911): [http://books.google.com/books?id=NYwNAAAAIAAJ&printsec=frontcover ''A History of Wales from the Earliest Times to the Edwardian Conquest''], I (Andre utg.), London: Longmans, Green, and Co. (published 1912)
* Moffat, Alistair (2005): ''Before Scotland: The Story of Scotland Before History'', New York: Thames and Hudson, ISBN 978-0-500-28795-8
* Morris-Jones, John (1918): [http://www.archive.org/stream/ycymmrodor28cymmuoft «Taliesin»], i Evans, E. Vincent, ''Y Cymmrodor'', '''XXVIII''', London: Honourable Society of Cymmrodorion
* Phillimore, Egerton, red. (1887): [http://books.google.com/books?id=HlUrAAAAIAAJ&pg=PA83 «Pedigrees from Jesus College MS. 20»], ''Y Cymmrodor'', '''VIII''', Honourable Society of Cymmrodorion, ss. 83 – 92
* Phillimore, Egerton (1888): [http://books.google.com/books?id=aFMrAAAAIAAJ&pg=PA141 «The Annales Cambriae and Old Welsh Genealogies, fra Harleian MS. 3859»], i Phillimore, Egerton, ''Y Cymmrodor'', '''IX''', Honourable Society of Cymmrodorion, ss. 141 – 183
* Ptolemy (150), Thayer, Bill, red.: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Periods/Roman/_Texts/Ptolemy/2/2*.html ''Geographia'', Book 2, Chapter 2: «Albion island of Britannia»], LacusCurtius nettsted hos University of Chicago, 2008.
* Reeves, William (1857): [http://books.google.com/books?id=7ygdAAAAMAAJ&printsec=frontcover ''The Life of St. Columba Written by Adamnan], to which are added Copious Notes and Dissertations'', Dublin: Irish Archaeological and Celtic Society
* Rhys, John (1901): [http://books.google.com/books?id=2mNWyM2m-zMC&printsec=frontcover ''Celtic Folklore: Welsh and Manx''], II, Oxford: Oxford University
* Rhys, John (1904): [http://books.google.com/books?id=DGsNAAAAIAAJ&printsec=titlepage ''Celtic Britain''] (Tredje utg.), London: Society for Promoting Christian Knowledge
* Skene, William Forbes (1868): [http://books.google.com/books?id=xeEIAAAAQAAJ&printsec=frontcover ''The Four Ancient Books of Wales''], '''I''', Edinburgh: Edmonston and Douglas
* Skene, William Forbes (1868): [http://books.google.com/books?id=7uEIAAAAQAAJ&printsec=frontcover ''The Four Ancient Books of Wales''], '''II''', Edinburgh: Edmonston and Douglas
* Skene, William Forbes (1886): [http://books.google.com/books?id=_kcNAAAAIAAJ&printsec=frontcover ''Celtic Scotland: A History of Ancient Alban''] (History and Ethnology), I (Andre utg.), Edinburgh: David Douglas
* Stevenson, Joseph (1838): [http://books.google.com/books?id=aJUIAAAAQAAJ&printsec=frontcover ''Nennii Historia Britonum''], London: Literary Society
* Snyder, Christopher A. (1998): ''An Age of Tyrants: Britain and the Britons A.D. 400–600'', University Park: Pennsylvania State University Press, ISBN 0-271-01780-5

{{Autoritetsdata}}
{{portal|Historie}}

[[Kategori:Skottlands historie]]
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Kelterne]]