Redigerer Manater

{{Taksoboks
| bilde = Trichechus Diversity.jpg
| bildetekst=<small>''Trichechus''</small>
| norsknavn=manatfamilien, <br />manater
| vitenskapsnavn=Trichechidae
| autor=[[Theodore Gill|Gill]]
| autorår=1872
| synonymer='''''Trichechus'''''<br /><small>[[Carl von Linné|Linnaeus]], [[1758]]</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Sjøkyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=3
| habitat=akvatisk
| utbredelse=vestkysten av [[Afrika]], østkysten av [[Sør-Amerika]] og [[Det karibiske hav]]
| deler=art}}
* [[amazonasmanat]]
* [[amerikamanat]]
* [[senegalmanat]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Manatfamilien''' (Trichechidae) eller '''manater''' (''Trichechus'') er store akvatiske [[pattedyr]] som inngår i gruppen [[sjøkyr]] (Sirenia), som dessuten også inkluderer [[dugongfamilien]] (Dugongidae). Manatene skiller seg fra [[dugong]]ene ved at hodet er mer avrundet og halen er formet som en stor, avrundet padleåre, mens dugonghalen er mer lik [[hvaler|hvalenes]] hale.

Manater er normalt ufarlige [[planteeter]]e som bruker det meste av tiden til å beite gress fra bunnen, både i [[ferskvann]], [[brakkvann]] og [[saltvann]]. [[Senegalmanat]]en {{nowrap|(''T. senegalensis'')}} skiller seg litt fra de andre, gjennom at dietten består av cirka {{nowrap|10 %}} [[bløtdyr]] og [[fisk]]. Artene lever i grunne farvann, sumpaktige kystområder, laguner og [[vassdrag]] i varme strøk, både ved kysten av [[Atlanterhavet]] og i elvesystemene i [[Amazonasbekkenet]].

Senegalmanat er den basale arten i gruppen med manater, mens [[amerikamanat]] (''T. manatus'') og [[amazonasmanat]] (''T. inunguis'') trolig er [[søsterart]]er.<ref name="Heritage & Seiffert (2022)"/>

== Inndeling ==
[[Fil:Mapa distribuicao Trichechus.png|thumb|'''Utbredelse:''' <br />grønt: [[Amerikamanat]] <br />rødt: [[Amazonasmanat]] <br />oransje: [[Senegalmanat]]]]
{{tre}}
* [[Afrotheria]], afrodyr
** [[Paenungulata]]
*** [[Tethytheria]]
**** [[sjøkyr|Sirenia]], sjøkyr 
***** [[dugongfamilien|Dugongidae]], dugongfamilien
****** †Halitheriinae
****** [[Dugong]]inae
******* ''[[Dugong]]'', dugonger
******** ''[[dugong|D. dugon]]'', dugong
****** †Metaxytheriinae
****** †[[dugongfamilien|Hydrodamalinae]]
******* †''[[stellersjøku|Hydrodamalis]]''
******** †''[[stellersjøku|Hydrodamalis gigas]]'', stellersjøku
***** Trichechidae, manatfamilien
****** †Miosireninae
****** Trichechinae
******* ''Trichechus'', manater
******** ''[[amazonasmanat|T. inunguis]]'', amazonasmanat
******** ''[[amerikamanat|T. manatus]]'', amerikamanat
******** ''[[senegalmanat|T. senegalensis]]'', senegalmanat

== Biologi ==
=== Utvikling ===
[[Fil:Manatee.jpg|thumb|Beitende amerikamanater]]
Manater og dugonger skilte lag rundt midten av [[miocen]], trolig i Sør-Amerika. Da fikk de den karakteristiske utskiftingen av tannsettet. Først senere, i [[pliocen]] eller [[pleistocen]], vandret de nordover og tvers over [[Atlanterhavet]] til [[Afrika]]. Nyere analyser av arvematerialet stadfester at amerikamanaten og senegalmanaten skilte lag etter at amazonasmanaten skilte seg ut som en egen art.<ref name="Vianna, JA 2006"/>

Oppdelingen av amerikamanaten i to underarter er omdiskutert. Denne oppdelingen er særlig basert på forskjeller i [[skalle]]n. Analyse av arvematerialet speiler ikke denne forskjellen, men viser i stedet forskjell på dyr fra nord- og sørsiden av deltaet til [[Orinoco]]elva og de små [[Antillene]].

=== Anatomi og fysiologi ===
En manat kan bli opptil 4,5 meter lang, avhengig av art, og hunnen er større enn hannen. Det er bare ytre forskjeller på kjønnene, hannens ytre [[kjønnsorgan]] sitter framme ved navlen (midt på buken), mens hunnen har sitt bak ved anus (ved halerota). [[Skjelett]]et er svært massivt, og det finnes bare [[beinmarg]] i brystbeinet og ryggvirvlene. Den har ikke baklemmer, men det finnes rester av bekkenbein i muskulaturen på bakkroppen. framme har den [[sveiv]]er. Skinnet har farger fra grått til brunt, med ujevn overflate og noe hårvekst. Den mangler ytre [[ører]]. Overleppen er fleksibel, og med værhår. Dyret bruker sveiver og lepper til å føre maten inn i kjeften.

[[Lunge]]ne er flate og opp mot en meter lange og ligger på ryggsiden av dyret. Om lag 90% av luften i lungene blir skiftet ut ved hvert pust. Langs kroppen ligger to [[mellomgulv]]. Disse går fra ryggvirvlene ut mot hver side på dyret. Disse mellomgulvene skiller lungene fra tarmene. Hver lunge ligger altså i sitt eget lukkede rom. Dyrene kommuniserer under vann med lyder i området 6-8 [[Hertz|KHz]].

Ett særtrekk ved manatene er seks virvler i halsryggsøylen, i stedet for syv som er vanlig hos pattedyr. Et annet særtrekk er at tennene blir kontinuerlig skiftet ut bakfra og framover, i stedet for periodisk, og nedenfra og oppover. Tennene blir altså slitt ned framme, og skiftet ut med tenner som vokser opp lengst bak i kjeven og vandrer framover.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:Manatee with calf.PD.jpg|thumb|Manatku med kalv.]]
Det er usikkert hvordan man kan fastslå alder på manater og man vet ikke når de blir kjønnsmodne. Trolig skjer det mellom seks og ti års alder. Paringen kan skje både under vann og ved overflaten, og en manatku kan pare seg med mer enn en hann. Svangerskapet varer mellom tolv og tretten måneder og som regel har de bare en kalv. Kalven er om lag 120&nbsp;cm lang og veier 30&nbsp;kg. Den blir født i vannet, og dier få timer etter fødselen. Kalven dier i ett år, men kan gå med moren i to år.

Hunnen har eggløsning flere ganger i året, kanskje så ofte som hver måned. De får kalver med fra to til fem års mellomrom.

=== Ernæring ===
[[Fil:Hpim0279.jpg|thumb|Antillmanat med fôr i en dyrehage. {{Foto|Chris Muenzer}}]]
Manaten kan spise et vidt spekter av planter i og ved vannet. De har bare en mage, men en utvidet [[tolvfingertarm]] som er nesten like stor. De har også tynn- og tykktarm, begge opp mot 20 meter lange hos et velvoksent individ. Nedbrytingen av [[cellulose]] skjer hovedsakelig i tykktarmen, ved [[fermentering|gjæring]]. Dette er en prosess som frigjør store mengder [[metan]]gass. Denne meltingsprosessen ligner den en finner hos [[hest]]er.

=== Dykking ===
Neseborene på manaten blir lukket med klaffer under dykking. Når de store manatene hviler, kan de være under vann i opp til tjue minutter. Er de aktive er tiden kortere, i snitt to til tre minutter. Det er usikkert om de har den typiske forsinkede hjerterytmen ([[bradykardi]]) som andre sjølevende pattedyr har under dykking. Forsøk med dykking av manater ga bradykardi, mens forsøk der de dykker frivillig ikke viser dette.

Manater kan regulere oppdriften ved å holde på eller slippe ut tarmgass.<ref>[https://blogs.ntu.edu.sg/hp3203-1920s1-u03/did-you-know/ «Manatees - Did you know?»], Nanyang teknologiske universitet</ref>

=== Jakt ===
Man drepte tidligere manater flere plasser, for å bruk fett, kjøtt, skinn og knokler, men dyrene er nå rettslig vernet de fleste plassene. Alle manater regnes som sårbare dyrearter i [[IUCN rødliste|rødlisten]] til [[Verdens naturvernunion]], men det er uvisst hvor mye tallet på dyr øker eller minsker.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Heritage & Seiffert (2022)">Heritage, Steven & Seiffert, Erik. (2022). Total evidence time-scaled phylogenetic and biogeographic models for the evolution of sea cows (Sirenia, Afrotheria). ''PeerJ.'' '''10'''(6). http://dx.doi.org/10.7717/peerj.13886</ref>

<ref name="Vianna, JA 2006">Vianna, JA, ''et al.'': Phylogeography, phylogeny and hybridization in trichechid sirenians: implications for manatee conservation. ''Molecular ecology''. 2006, '''15''', 433-447.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjøkyr]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]