Redigerer Malurt

{{Taksoboks
| bilde=Koeh-164.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=malurt
| vitenskapsnavn=''Artemisia absinthium''
| autor=[[Carl von Linné|L]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| subclassis = [[tofrøbladete blomsterplanter]]
| ordo = [[kurvplanteordenen]]
| familia = [[kurvplantefamilien]]
| genus = [[malurtslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=[[Europa]] og [[Sibir]]
| habitat=terrestrisk}}
'''Malurt''' (''Artemisia absinthium'' [[Carl von Linné|L]]) er i [[malurtslekta]] sammen med [[burot]] og [[norsk malurt]], [[strandmalurt]] og mange andre.

Malurt brukes som [[krydder]], for eksempel i [[brennevin]], fersk, slik som i [[absint]], som forøvrig var forbudt i Frankrike fra 1915, og tørket i [[bitterdram]]. Hele urten har ytterst besk smak, og sprer en gjennomtrengende lukt hvis man maler den i stykker. Navnet «malurt» kommer av den påståtte, men tvilsomme evnen til å kunne beskytte klær mot [[møll]].

== Etymologi ==

''Malurt'' kommer av at planten er brukt mot [[møll]].<ref name="UrtMatMed_1" /> Det norrøne ordet «mølr»,<ref name="UrtMatMed_1" /> eller det [[sverige|svenske]] ordet «mal», som begge betyr møll, er kanskje opphavet til det norske navnet.<ref name="UrtMatMed_1" /> Denne bruken kommer av innholdsstoffer som skader eller frastøter insekter.<ref name="UrtMatMed_1" /> Her er jo tujon en god kandidat.

Det vitenskapelige navnet ''Artemisia'' har sitt opphav i den [[greske guder|greske gudinnen]] for [[jakt]] og [[friluftsliv]], [[Artemis]].<ref name="UrtMatMed_1" /> Et annet mulig opphav er [[dronning]] Artemisia fra [[Halikarnassos]].<ref name=Lid05-Etymologi /> Men navnet betyr egentlig det å være frisk.<ref name=Lid05-Etymologi /> [[Scribonius Largus]], som ble født i år 1 og døde i år 50, brukte navnet Artemisia om en medisinplante i år 40.<ref name=Lid05-Etymologi />

''Absinthum'' kommer av gresk «apsinthion», som [[Hippokrates]] og [[Xenofon]]  brukte som navnet på malurt omkring år 400 f.kr.<ref name=Lid05-Etymologi />

== Kjennetegn ==

Malurt er en flerårig urt som kan bli mellom 40 og 100 [[centimeter|cm]] høy.<ref name=Lid05-1 /> Stengelen har greiner, og mange [[blad]]er, uten bladører.<ref name=Lid05-1 /> Bladene er to til tre ganger fjærdelte, med en til seks [[millimeter|mm]] brede og butte fliker.<ref name=Lid05-1 /> Bladene er nesten gråhvite, fordi de er silkelodne med hår på begge sider.<ref name=Lid05-1 /> De kan noen ganger ligne [[burot]]blader som er angrepet av [[meldugg]]. I den øverste delen av plantene kommer det tre til fire mm brede blomsterkorger, som er ca. fire mm lange.<ref name=Lid05-1 /> Blomstene har en lysegul farge, og er snaue.<ref name=Lid05-1 /> Malurt blomstrer fra midtsommer til sensommer, og planta har en sterk aromatisk lukt og smak,<ref name=Lid05-1 /> hvor smaken også er bitter.<ref name="UrtMatMed_1" /> Det [[ploiditet|diploide]] kromosomtallet er 18.<ref name=Lid05-1 />

== Habitat og utbredelse ==

=== Habitat ===

Malurt er mest sannsynlig innført av [[munk]]er i [[middelalderen]], som hadde malurt i [[urtehager|urtehagene]] i [[kloster]]hagene, og er senere blitt naturalisert.<ref name=Lid05-1 /> Malurt vokser i tørrbakker, beitemark, veikanter og [[ruderatmark]] som typisk er kalk– og baserik grunn.<ref name=Lid05-1 />

=== Utbredelse i Norge ===

Malurt kan være lokalt vanlig på [[Østlandet]] fra søndre deler av [[Østfold]] og [[Agder]] og nordover til [[Elverum]] og [[Nord-Fron]] i [[Innlandet]] fylke.<ref name=Lid05-1 /> Ellers er det gjort spredte funn av malurt opp til [[Varanger]] i [[Finnmark]] fylke.<ref name=Lid05-1 /> Den vokser opp til 450 meters høyde i [[Øyer]].<ref name=Lid05-1 />

=== Utbredelse på verdensbasis ===

Malurt er vanlig sørover i [[Europa]], og et stykke østover i [[Asia]],<ref name="GBIF-1" /> med noen spredte funn i [[Sibir]], [[India]], [[Kina]], [[Japan]] og [[Filippinene]].<ref name="GBIF-1" /> Det er også gjort en del funn i søndre og østre deler av [[Australia]], sammen med mange funn på [[New Zealand]].<ref name="GBIF-1" /> Ellers er den vanlig i [[USA]], [[Mexico]] og mange land i [[Sør-Amerika]].<ref name="GBIF-1" /> Det er også gjort en del funn i [[Canada]].<ref name="GBIF-1" />

== Bruk og giftighet ==

=== Innhold ===

Malurt inneholder en [[eteriske oljer|eterisk olje]], som inneholder [[tujon]], [[fellandren]] og [[kadinen]].<ref name=VmpTToL_1 /> Malurt inneholder dessuten bitterstoffene [[absintin]], sammen med garvestoffer, [[eplesyre|eple–]] og [[ravsyre]].<ref name=VmpTToL_1 />

<gallery>
(-)-alpha-Thujon.svg|Tujon som er en bisyklisk monoterpen
Phellandrene alpha.svg|Fellandren som er en monosyklisk monoterpen
Cadinene.svg|Kadinen som er en bisyklisk seskviterpen
Absinthin.svg|Absintin som er bitterstoffet som gir den bitre smaken
Acido L malico struttura.svg|Eplesyre som er en av syrene i planten
Bernsteinsäure2.svg|Ravsyre som også er en av syrene i planten
</gallery>

=== Bruk ===

Malurt inneholder flere mono– og seskvi[[terpen]]er.<ref name=MAaPPotW_1 /> De bidrar til malurtens aroma, og til at malurt har blitt, og er brukt som krydder. For eksempel er den kjent som krydder i brennevinet [[absint]], vanligvis sammen med [[anis]], [[fennikel]] og andre aromatiske urter i 75 % [[etanol]].<ref name=MAaPPotW_1 /> Den absinten som omsettes lovlig i Norge i dag, inneholder lite eller ingenting av dette virkestoffet.<ref>{{kilde www |tittel = Absint |utgiver = Rustelefonen.no |url = https://www.rustelefonen.no/fakta-om-andre-naturlige-rusmidler/absint/ |besøksdato = 15. mai 2021 }}</ref> Malurt er en av [[bitterdrogene]] som har blitt brukt til å forbedre fordøyelsen.
<ref name=VmpTToL_1 /> Den er også brukt mot innvollsorm, men uten pålitelig virkning.<ref name=VmpTToL_1 /> Denne planten bør ikke brukes i noen som helst form av gravide.<ref name=VmpTToL_1 />

=== Giftighet ===

Som nevnt tidligere inneholder malurt flere mono– og seskviterpener. Den toksokologiske virkningen kan for det meste tilskrives [[tujon|α-tujon og β-tujon]]. I et såkalt [[LD50|LD<sub>50</sub>]]-forsøk er det målt at 960 [[milligram|mg]]/[[kilogram|kg]] er [[LD50|dødelig for 50 %]] av [[rotter|rottene]] som har fått [[eterisk olje]] fra malurt oralt, det vil si gjennom munnen.<ref name=MAaPPotW_1 /> Til sammenligning har virkestoffet i det omtalte [[plantevernmiddel]]et Roundup, [[glyfosat|isopropylaminsaltet av glyfosat]], en LD<sub>50</sub> på formatnum10,537&nbsp;gram/kg oralt hos rotte.<ref name="glyfosat" /> Det viser at den eteriske oljen er rundt ti ganger giftigere. LD<sub>50</sub>-dosen av α-tujon, er målt til 87,5&nbsp;mg/kg  hos mus når det injiseres under huden.<ref name=MAaPPotW_1 /> Sammen med β-tujon injisert under huden på mus er LD<sub>50</sub> målt til 442&nbsp;mg/kg<ref name=MAaPPotW_1 />

Likevel er det trygt å bruke malurt en gang i blant som krydder, men den egner seg ikke i [[Salat (matrett)|salater]]. Den regnes for å være en mellomting mellom «litt skadelig» og «moderat skadelig».<ref name=MAaPPotW_1 />

==== Kronisk giftighet ====

Ved bruken av malurt er det sett en økning av krefttilfeller, når hannrotter av typen F344/N har fått 25&nbsp;mg/kg kroppsvekt med α– og β-thujon. Denne observerte økte kreftfrekvensen er [[neoplasi]] i noen kjertler som er i en hudlapp ved [[penis]] hos enkelte dyr.<ref name="thujon-ema" /> Ved et inntak av 50&nbsp;mg/kg kroppsvekt, så døde forsøksdyrene før studien var over.<ref name="thujon-ema" />

=== Forgiftningssymptomer ===

Symptomer på akutt forgiftning er; [[oppkast]], sterk [[diare]], [[svimmelhet]], [[hodepine]], og [[kramper]].<ref name=MAaPPotW_1 /> Tujon forsterker effekten av alkohol og kan forårsake kramper og [[paralyse]] i store doser, noe som kan føre til [[koma]] og [[død]].<ref name=MAaPPotW_1 /> Kronisk forgiftning viser seg som [[hallusinasjoner]], [[delirium]] og krampeanfall.<ref name=MAaPPotW_1 />

== Referanser ==

<references>

<ref name=Lid05-1>
{{Kilde bok
  | ref=Lid05-1
  | forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
  | redaktør= Elven, Reidar
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave=7
  | utgivelsessted=[[Otta]]
  | forlag=Det norske samlaget
  | side=785
  | isbn=82-521-6029-8
  | språk=Nynorsk
  | kommentar=
 }}</ref>

<ref name="GBIF-1">{{Kilde www 
 | utgiver=GBIF
 | tittel=GBIF Artemisia absinthium L.
 | url=https://www.gbif.org/species/3121319
 | besøksdato=2021-04-03
 }}</ref>

<ref name="UrtMatMed_1">
{{Kilde bok
  | ref="UrtMatMed_1"
  | forfatter= Nordal, Arnold; Rognlien, Bernt og Svaar, Torill
  | utgivelsesår=1988
  | tittel=Urter til mat og medisin
  | utgivelsessted=[[Norge]]
  | forlag=NRK
  | side=73–75
  | isbn=82-403-0039-1
  | språk=Norsk bokmål
}}</ref>

<ref name=VmpTToL_1>
{{Kilde bok
  | ref=VmpTToL_1
  | forfatter= Høeg. Ove Arbo, Christophersen, Anne Sofie Wyller, Faarlund, Torbjørn, Lauritzen, Eva Mæhre, Løkken, Sverre, Røssberg, Bjørn Olav, Salvesen, Per H. og Sævre, Rune
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1984
  | tittel= Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst
  | utgivelsessted=[[Oslo]] [[Norge]]
  | forlag=Det beste
  | side=202–203
  | isbn=82-7010-156-7
  | språk=Norsk
  | kommentar=
}}</ref>

<ref name=MAaPPotW_1>
{{Kilde bok
  | ref=MAaPPotW_1
  | forfatter= Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik
  | utgivelsesår=2008
  | tittel= Mind-altering and poisonus plants of the world
  | utgivelsessted=[[Oregon]] [[USA]]
  | forlag=Timber Press Inc.
  | side=58
  | isbn=978-0-88192-952-2
  | språk=Engelsk
}}</ref>

<ref name="glyfosat">{{Kilde www 
 | utgiver=PubChem
 | tittel=PubChem Glyphosate-isopropylammonium (compound)
 | url=https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/compound/38078#section=Acute-Effects
 | besøksdato=2021-04-02
 }}</ref>

<ref name=Lid05-Etymologi>
{{Kilde bok
  | ref=Lid05-1
  | forfatter= Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande
  | redaktør= Elven, Reidar
  | utgivelsesår=2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave=7
  | utgivelsessted=[[Otta]]
  | forlag=Det norske samlaget
  | side=1124 og 1122
  | isbn=82-521-6029-8
  | språk=Nynorsk
  | kommentar=
 }}</ref>

<ref name="thujon-ema">{{Kilde www 
 | utgiver=European Medicines Agency
 | tittel=Public statement on the use of herbal medicinal products containing thujone
 | url=https://www.ema.europa.eu/en/documents/public-statement/draft-public-statement-use-herbal-medicinal-products-containing-thujone_en.pdf
 | besøksdato=2021-08-12
 }}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==

* {{Artslenker}}
* [http://www.skogoglandskap.no/temaer/urter Norsk Genressurssenter] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/urter |date=20170620125552 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kurvplantefamilien]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Gule blomster]]