Redigerer Malthe Conrad Bruun

{{Infoboks biografi
| navn = Malthe Conrad Bruun
| bilde = Malthe Conrad Bruun.jpg
| bildestørrelse = 
| bildetekst = Etter et stikk laget under eksilet i Paris
| fsted = [[Thisted]]
| dsted = [[Paris]]
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn =  
| utdannelse = 
| beskjeftigelse =  Forfatter, journalist og geograf
| parti = 
| nasjonalitet = [[Danmark|Dansk]]-[[Frankrike|fransk]]
}}
'''Malthe Conrad Bruun''' (født [[12. august]] [[1775]], død [[14. desember]] [[1826]]; internasjonalt kjent under sitt [[Frankrike|franske]] navn '''Conrad Malte-Brun''') var en [[Danmark|dansk]]-[[Frankrike|fransk]] dikter, publisist, journalist og geograf.

== Barndom og studietid ==
Malthe Conrad Bruun ble født i [[Thisted]] som sønn av justisråd, amtsforvalter og herregårdseier Adolf Christian Bruun og Anne Christine Lange født von Hoff. Som halvvoksen gutt ble Malthe Conrad Bruun spurt hva han skulle bli til  når han ble voksen og han skal ha svart moren: «Jeg vil haabe, jeg en Gang kommer til at staa ved [[Peter Andreas Heiberg|Heibergs]] Side!» 

Etter at han 1790 var blitt privat dimittert og «innkalt» til [[Examen philosophicum|artium]], begynte han å studere [[teologi]]. Han ble etter hvert påvirket av [[rasjonalisme|rasjonalisten]] [[Otto Horrebow]] og oppga studiet.  
<!--Også [[Rettsvitenskap|jussen]] la han snart på hyllen.  Men i denne spædlemmede, bly, lidt frygtsomme yngling, hvis lange gule Hår, røde kinder og blå øjne skaffede ham navnet «Jomfru Bruun»
mellem studenterne, og hvis ravjyske udtale og hvergarns kjole lod formode, at han var "et Guds Ord fra Landet", -- i ham boede der en letfængelig sjæl og en ustyrlig attrå efter at kaste sig ind i tidens bevægelser. Han blev da digter og publicist.
Som dikter hører han sikkert til sin tids betydeligere. Hans poesier er som oftest i den patetiske stilen og har ideale begreper til gjenstand («Menneskeadel», «Oprigtighed», «Kjækhed», «Dyden», "«Sandheden»", «Nøjsomhed»). Betydeligst er imidlertid hans publisistiske virksomhet. --> 

== Bladutgiver ==
[[Fil:MC Bruun håndskrift.jpg|thumb|Malthe Conrad Bruuns håndskrift.]]
Allerede før han hadde fylt 20 år begynte han å utgi et lite ukeblad kalt ''Vækkeren'' (1794). Her fremsatte han   [[Rousseau]]s anskuelser om likhet og brorskap. Men bladet kom ikke lenger enn til de første 3 numre før det ble  anlagt sak mot forleggeren, da tidsskriftet ble utgitt anonymt. <!-- Nogle tumulter mellem de københavnske tømmersvende formentes at være foranledigede ved nogle udtalelser i ''Vækkeren''. Dette var sikkert grundløst, men ''Vækkerens'' forlægger idømtes dog 200 Rigsdalers bøde. En del af denne sum blev imidlertid dækket ved abonnementerne. Hvad Bruun udtalte, havde mange lyst til at høre, og hans flydende pen, et særsyn i hine Tider, beundredes af alle. -->
De eldre liberale publisistene [[Peter Andreas Heiberg|P.A. Heiberg]] og [[Knud Lyne Rahbek]] var noe betenkt ved å se denne 19-årige yngling tumle så flott med de idéene som de mente med sindighet og kløkt burde fremsettes for publikum.  Bruun kom med små stikk til dem i sin satire ''Oprørssnuserne'' (1795). 

Men forholdet til Rahbek ble etter hvert det beste; derimot kom det aldri til vennskap mellom Bruun og Heiberg. En gang i begynnelsen av 1796 kom det i anledning ae besættelsen av en hovedrolle i en tragedie til et skandaløst opptrinn mellom dem. Bruun kalte sin politiske meningsfelle for «en Løgner»; Heiberg svor at han ville saksøke Bruun for dette. Denne såkalte «Dyvekefejden» ble bilagt av begges venner; forsoningen ble feiret med middagsgilder; men til Heibergs ble Bruun ikke innbudt.

Bruun var også virksom  som politisk visedikter. Han skrev blant annet ''Aristokratisk Selskabssang'' og ''Engelsk Ministervise''. 

== Satirikeren ==
Men også som journalist fortsatte han sin virksomhet. I tillegg til et flyveblad ''Om Trykkefrihedens Rettigheder'' (1795), hvor han beklager seg over den motsigelsen som finnes mellom [[Christian Colbjørnsen]]s liberale pressereskript av 1790 og vedkommende § i ''Danske Lov'', gir han ut 10 numre av et lite ukeblad kalt ''Patrioten'' på vårparten i 1795. <!-- Næppe har den [[Immanuel Kant|Kantiske]] filosofi nået dansk grund, før hans rastløse ånd straks er helt oppe i den og søger at deducere sine politiske teorier ud af dens grundsætninger. Det lille ugeblad blev dog pludselig afbrudt; rimeligvis har det trods al sin klarhed været læserne og det store publikum for abstrakt. 
 -->
Bruuns påfølgende skrift, samfunnssatiren ''Jerusalems Skomagers Rejse til Maanen'' (1795–1796), av samme art som [[Ludvig Holberg]]s ''[[Nils Klims reise til den underjordiske verden]]'', pådro forfatteren en generalfiskalsak da navnene Adina ([[Dania]]) og Anifah ([[København|Hafnia]]) var lett gjennomskuelige. 

== «Aristokraternes Katekismus» og første landflyktighet ==
[[Fil:Emigranten.jpg|thumb|400px|Emigranten. Satirisk stikk over Bruuns første landflyktighet. På klippen til høyre sitter dommeren med den prøvende vekten og det straffende riset. Generalfiskalen med en lenke i den ene og «Aristokraternes Katekismus» i den andre hånden er på jakt etter M.C. Bruun som imidlertid har kommet seg til sjøs og føres av en gunstig vind over mot øya [[Ven|Hven]] som skimtes ytterst til venstre.]]
Ikke så heldig var han med ''Aristokraternes Katekismus'' (1796), hvor biskop [[Nicolai Edinger Balle]] opptrådte som angiver for det [[danske kancelli]]. Bruun fikk ordre om å møte for retten. Ettersom andre forfattere hadde blitt domfelt for samme tiltale og bl.annet Heiberg blitt landsforvist, ville han komme seg bort. Han slo seg ned en kort periode på [[Ven|Hven]]. 

== Nasjonaldikter ==
Men i lengden kjedet han seg på den lille øya og var på utkikk etter en anledning til å forlate den.  Muligheten kom etter at han hadde forfattet en ode ved [[Andreas Peter Bernstorff]]s død i [[1797]]; den fant gjenklang i danske hjerter; Bruun benyttet denne stemningen til å be regjeringen om tilgivelse og han fikk den på den betingelse «at han for Fremtiden vilde gjøre bedre Brug af sine Evner».

Hjemkommen til hovedstaden og hyllet som nasjonaldikter følte Bruun seg igjen inspirert til sang da beskjeden om [[Steen Andersen Billes]] seier ved [[Tripoli]] nådde Danmark. Også denne ''Ode'' vakte oppmerksomhet. <!-- og nu synes det, som Bruun en kort tid har været dagens emne: alle indså nu, hvilke overordentlige evner den 22-årige unge mand besad, og den teologiske professor [[Claus Frees Horneman]], Bruuns ældre omgangsven, måtte høre ilde for, at han ikke havde holdt sin yngre ven tilbage fra den oppositionelle journalistiks afveje. --> 

== Kritikk av Trykkefrihetsreskriptet av 1790 ==
Bruun kunne imidlertid ikke holde seg rolig. I anledning av at assessor [[Peter Collett]] var blitt avskjediget ga Bruun ut 3 småskrifter: ''Tria juncta in uno''. I det ene erklærte han at den regjering som benytter makt for å undertrykke andres tanker, handler mot Guds innretning og oppfordrer til oppstand; «thi når tanken ikke længere er fri, når en regering ikke længere vil høre grunde, så bør man bruge Kugler og Dolke». I det andre skriftet, ''En besynderlig Trykkefrihedslov i Abessinien'', hånet han motsigelsen mellom [[Trykkefrihetsreskriptet av 1790]] og regjeringens opptreden mot de liberale publisistene. '

For disse to småskriftene ble det anlagt sak mot Bruun igjen. Han flyktet til Hven og derfra til [[Sverige]], men ble snart utvist derfra. <!-- Imidlertid var hans sager ikke blevet forbedrede i hjemmet ved hans udgivelse af en spydig pjece: ''Bevis for, at en monarkisk Regering ikke er forbunden til at bortgive Embeder efter de søgendes Duelighed'' (1798); også denne blev nu inddraget i hans proces og, hvad der var det værste, sagen angående ''Aristokraternes Katekismus'' optaget på ny. --> I Danmark ble [[Trykkefrihetsforordningen av 1799]] vedtatt som reelt innførte en streng sensur. På slutten av 1800 falt dommen i Bruuns sak; den lød på «Forvisning fra Kongens Riger og Lande». Men da var Bruun allerede langt borte.

== Eksil i Paris og Frankrikes ledende geograf ==
[[Fil:Conrad Malte-Brun.jpg|thumb|Malthe Conrad Bruun som berømt fransk geograf under navnet Conrad Malte-Brun.]]
Bruun tok opphold i [[Paris]]. <!-- Men her fandt han ved sin ankomst den revolutionære begejstring stærkt afsvalet: [[Napoleon Bonaparte]]s sejre beskæftigede alle gemytter. Denne stemning havde også sin virkning på Bruuns kamæleontiske naturel, og i 1806 finder vi ham som ivrig medarbejder af det napoleonistiske organ ''Journal d’empire''. Da [[Napoleon 2.|Kongen af Rom]] blev født 1811, stemte han sin lyre i anledning af denne lykkelige begivenhed i kejserens familie. Efter [[Slaget ved Waterloo]] blev han derimod medarbejder af ''Quotidienne'', et blad, som var en erklæret modstander af den faldne kejser, og udgav en [[apologi]] for den hjemvendte [[Slægten Bourbon|Bourbon]] [[Ludvig 18. af Frankrig|Ludvig XVIII]]. For dette politiske vendekåberis skyld måtte Bruun da også i den satiriske ''Dictionnaire des girouettes'' se sit navn betegnet med flere vejrhaner.-->
Under navnet Malte-Brun virket Malthe Conrad Bruun i Paris særlig som [[geografi]]sk forfatter og var i 1821 en av stifterne av det geografiske Selskab i Paris og deretter dets hovedsekretær. I Frankrike ble han ansett som [[Europa]]s beste geograf. <!-- men hans betydning består dog mere i, at han bidrog til udbredelsen af geografiske kundskaber i Frankrig, end i, at han har ydet noget væsentligt til den geografiske videnskabs udvikling. --> 

;Skrifter – utvalg
* ''Géographie mathématique, physique et politique de toutes les parties du monde'' (16 Bind, 1803–1807, sammen med flere)
* ''Annales des voyages'' (24 Bind, 1808–1815)
* ''Nouvelles annales des voyages'' (30 Bind, 1819–1826)
* ''Précis de la géographie universelle'' (8 Bind, 1810–1829)
* ''Tableau historique et physique de la Pologne'' (1807). 
* ''Le Spectateur'', 1814–1815. 
Flere av hans avhandlinger ble etter hans død samlet og utgitt av M.J. Nachet: ''Mélanges scientifiques et littéraires de Malte-Brun'' 1828.

<!-- Trods sit poetiske talent, sit hurtige hoved og sin sjældne skrivefærdighed hører Bruun dog kun med til skummet på tidens bølger; og dette viser sig så meget mere, som han i den historiske situation har en mand som P.A. Heiberg ved sin side, en stolt karakter, der alle dage stod, hvor han stod. Forholdet mellem de to skæbnefæller var da heller ikke det bedste. På den anden side tør det ikke nægtes, at Bruun ved sin publicistiske virksomhed i sit fædreland har gavnet dettes frihedsudvikling. --> 
Bruun søkte danske myndigheter om å få forvisningsdommen opphevet og den ble hevet 18. januar 1826.

Enkelte av hans gamle venner, som [[Jacob Peter Mynster]], gledet seg ved tanken om å gjense han i fedrelandet. Men allerede [[14. desember]] samme år døde Bruun i Paris.

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Johan Bang, Martin Salmonsen & Christian Borberg (red.), ''Frihedens sag er en borgerlig sag – Kampen om de borgerlige rettigheder 1770-1807'', Dansklærerforeningen/Skov, 1984. ISBN 87-587-0072-2. 
* Torben Nielsen, ''Flugten over Øresund'' i: ''Fund og Forskning'', 8. bind (1961) på [http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=100813 tidsskrift.dk]{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* Malte Konrad Bruun, Alfred Ipsen (red.), ''Aristokraternes Katekismus og andre skrifter'', P. Hauberg & Comp. og Jul. Gjellerup, (1888), København.
* Per Stig Møller, ''Malte-Bruns litterære kritik og dens plads i transformationsprocessen mellem klassicisme og romantik i fransk litteraturhistorie 1800-1826'', Munksgaard, 1973. ISBN 87-16-01308-5.

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/3/0174.html Dansk Biografisk Lexikon, bind III]
* [https://web.archive.org/web/20070610214717/http://base.kb.dk/adl_pub/vaerker/cv/e_vaerk/e_vaerk.xsql?ff_id=76&id=8708&hist=fm&nnoc=adl_pub Aristokraternes Katekismus i digitalisert form på Arkiv for Dansk Litteraturs hjemmeside]
* Noen av Bruuns geografiske verker finnes scannet inn på [http://books.google.com/books?as_q=&num=10&lr=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&btnG=Google+Search&as_epq=&as_oq=&as_eq=&as_brr=1&as_pt=ALLTYPES&lr=&as_vt=&as_auth=Malthe+Conrad+Bruun&as_pub=&as_sub=&as_drrb=c&as_miny=&as_maxy=&as_isbn=&as_issn= Google Books]
* Fr. Birket-Smith, ''Malte Konrad Bruun – En biografisk Skildring'' (1871) finnes digitalt via [http://www.archive.org/details/maltekonradbruu00birkgoog Internet Archive]
* [http://da.wikisource.org/wiki/Menneske-Adel Diktet Menneske-Adel på wikisource.org]


{{DBL}}
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bruun, Malthe Conrad}}
[[Kategori:Danske journalister]]
[[Kategori:Franske journalister]]
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske geografer]]
[[Kategori:Opplysningstidens representanter]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Personer fra Thisted]]