Redigerer Malta

{{andrebetydninger}}
{{koord|35|55|13|N|14|23|41|E|type:country_region:MT_scale:500000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Repubblika ta' Malta<br />Republic of Malta
| norsknavn = Republikken Malta
| flagg = Flag of Malta.svg
| flaggramme = ja
| våpen = Coat of arms of Malta.svg
| våpenstørrelse = 75px
| antallspråk = 2
| språk = [[Maltesisk]] og [[engelsk]]
| hovedstad = [[Valletta]]
| innbyggernavn = Malteser, maltesisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Maltas presidenter|President]]
| leder1p = [[Myriam Spiteri Debono]]
| leder2t = [[Liste over Maltas statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Robert Abela]]
| arealrang = 185
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 165
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- 493 559 (2019) -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[21. september]] [[1964]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +1
| nasjonaldag = [[21. september]]
| nasjonalsang = [[L-Innu Malti]]
| ISO 3166 = MT
| toppnivådomene = [[.mt]]
| altplassering = EU location MLT.png
| plassering = Malta
| kart = Malta-CIA WFB Map.png
}}
'''Malta''' er en republikk i [[Middelhavet]] sør for [[Sicilia]]. Landet har en befolkning på {{formatnum:553214}} (2023).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://data.worldbank.org/|tittel=World Bank Open Data|besøksdato=2024-07-11|verk=World Bank Open Data}}</ref>

Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene [[Malta (øy)|Malta]], [[Gozo]] og [[Comino]] er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27&nbsp;km lang og ca. 14&nbsp;km på det bredeste. Gozo er tilsvarende 14&nbsp;km lang og 7&nbsp;km bred, og Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

== Etymologi ==
Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra [[maltesisk]] språk. Den [[etymologi]]en som oftest nevnes, er at ordet Malta er avledet fra det [[gresk]]e ordet μέλι (''meli''), «[[honning]]».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3Dme%2Fli^ μέλι] i: Henry George Liddell, Robert Scott: ''A Greek-English Lexicon'', hos Perseus</ref> [[Antikken]]s [[Antikkens Hellas|grekere]] kalte øya for Μελίτη (''Melitē'') i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på [[Nereider|nereidene]], i [[gresk mytologi]] en gruppe [[Nymfe (mytologi)|havnymfer]]).<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0073%3Aentry%3D*meli%2Fth Μελίτη] i: Georg Autenrieth: ''A Homeric Dictionary'', hos Perseus</ref> Dette var muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art [[bier]] på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet».<ref>[http://www.maltatoday.com.mt/2003/0♫6/29/l7.html «Controversy over unique Maltese bee population»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Malta Today''. 6. februar 2008.</ref> [[Romerriket|Romerne]] fortsatte å kalle øya ''Melita'',<ref name="malticross">Castillo, Dennis Angelo: [http://books.google.co.uk/books?id=i5ns5LNtoiUC&pg=PA25 ''The Maltese Cross: A Strategic History of Malta'']. Greenwood Publishing Group.</ref> som er en [[latin]]isering av det greske ordet Μελίτη.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DMelita Melita] i: Charlton T. Lewis, Charles Short: ''A Latin Dictionary'', hos Perseus</ref> En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra det [[fønikisk]]e ordet ''Malet'' i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn»,<ref>Pickles, Tim: [http://books.google.com/books?id=0LuvbRQ78sIC&pg=PA11 ''Malta 1565: Last Battle of the Crusades'']. Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-603-3.</ref> som referanse til Maltas mange bukter og viker.

==Naturgeografi==
{{utdypende artikkel|Maltas geografi}}
Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og [[Comino]] (Kemmuna) er bebodd. Bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, [[Ta' Dmejrek]] på Malta, er 253 meter høyt. [[Malta-kanalen]] i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.

Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. [[Punta de Tarifa]] i Spania, [[Kypros]] og den greske øya [[Gavdos]] sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.

===Klima===

Klimaet er et typisk [[middelhavsklima]] med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.

Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1&nbsp;°C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8&nbsp;°C i august 1999.

==Demografi==
{{Befolkningsutviklingstabell
 | 1901 | 184742
 | 1911 | 211564
 | 1921 | 212258
 | 1931 | 241621
 | 1948 | 305991
 | 1957 | 319620
 | 1967 | 314216
 | 1985 | 345418
 | 1995 | 378132
 | 2005 | 409962
 | 2011 | 417432
 | kilde = ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population'', 2014<ref>{{cite book
   | editor = 
   | title = Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population
   | trans_title = 
   | volume = 
   | publisher = National Statistics Office
   | location = Valetta
   | year = 2014
   | pages = 3
   | url = http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx
   | accessdate = 28. mars 2014
   | archive-date = 2014-07-06
   | archive-url = https://web.archive.org/web/20140706221531/http://nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx
   }}</ref>
}}
Malta har en befolkning på {{formatnum:553214}} (2023).<ref name=":0" /> De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i [[Northern Harbour District]].<ref name="Census2011xvi">[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. ix.</ref>

Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på {{formatnum:417432}}, nesten en dobling fra 1911.<ref name="Census2011xvi"/> Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten {{formatnum:1325}} personer per km² for hele landet og {{formatnum:1566}} personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten {{formatnum:5014}} personer per km².<ref>[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. x.</ref>

I 2011 hadde {{formatnum:20289}} personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesisk [[statsborgerskap]]. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.<ref name="Census2011xvi"/>

===Språk===
Offisielle språk er [[maltesisk]] og [[engelsk]]. [[Maltesisk]] er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som andrespråk.

Befolkningen er i hovedsak [[maltesisk]]talende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.<ref>[http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx ''Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population''] {{Wayback|url=http://www.nso.gov.mt/statdoc/document_view.aspx?id=3717&backUrl=publication_catalogue.aspx |date=20140706221531 }}, National Statistics Office, 2014, s. xvii.</ref>

93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.<ref name="Census2011xvi"/>

==Historie==
{{Utdypende|Maltas historie}} 
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i [[Egypt]] ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. [[Fønikerne]] koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr. og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
[[Fil:Malta_18_Hagar_Qim.jpg|miniatyr|Tempelområdet [[Ħaġar Qim]] i [[Qrendi]] på Malta]]

===Kartago, Roma og arabere===
Senere kom øyene under byen [[Kartago]]s kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de [[puniske kriger]] overtok [[romerne]] i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år [[60]] led apostelen [[Paulus]] skipbrudd i [[St. Paul's Bay]], og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da [[Det romerske keiserrike#Splittelsen mellom øst og vest|Romerriket ble delt]] i [[395]] i [[Vestromerriket]] og [[Østromerriket]], fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske, riket. Trolig ble øyene også plyndret av de [[germanere|germanske]] [[vandalene]] en gang på 400-tallet. I [[870]] ble øyene erobret av [[araberne]]. Araberne tolererte den kristne religionen og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

===Normannere, spanjoler og tyrkere===
I [[1090]] erobret de sicilianske [[normannerne]] øyene, og så fulgte de franske [[angevinerne]], det tyske [[Hohenstaufen]]-huset og fra 1287 [[kongeriket Aragón]]. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere [[pirat]]angrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.

===Johannitterordenen===
I [[1530]] ble øyene gitt av [[Spania]] (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til [[Johanitterordenen]] som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra [[Rhodos]] i [[1522]]. I [[1565]] motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og [[Den store beleiringen av Malta i 1565|beleiringen av Malta]] var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden [[Valletta]] bygd.
[[Fil:Valletta, The Fortress City.jpg|miniatyr|Valletta er Maltas hovedstad.]]

===Fransk og britisk styre===
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon I]] i 1798 erobret øyene på vei til sitt [[Napoléon Bonaparte#Felttoget mot Egypt|felttog mot Egypt]]. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i [[Valletta]], rettet han kanonene sine mot vertskapet. Stormesteren [[Ferdinand von Hompesch zu Bolheim]] kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.<ref>Lindqvist, Herman (2004): ''Napoleon'' <!-- sidenummer mangler --></ref> Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i [[1800]], og øyene ble et britisk protektorat. I [[1814]], som en del av [[Paris-traktaten av 1814|freden i Paris]], ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og et flåtehovedkvarter. Åpningen av [[Suezkanalen]] i [[1869]] økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. I 1930-årene ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til [[Alexandria]] i [[Egypt]], siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

===Andre verdenskrig===
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. [[Mussolini]]s Italia gjorde krav på Malta, og [[aksemaktene]] sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i [[Gibraltar]] og i [[Egypt]], tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for nådeløs bombing, og Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet. I et brev fra [[Georg VI av Storbritannia|Kong George VI]] datert 15. april 1942 til øyas guvernør [[generalløytnant]] William Dobbie ble de tildelt [[George Cross]] (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

===Selvstendighet===
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig [[21. september]] [[1964]]. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en [[Guvernør|generalguvernør]] var i dennes sted. [[13. desember]] [[1974]] ble imidlertid Malta [[republikk]] med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 ble Malta med i [[Den europeiske union]], og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til [[eurosonen]]. Landet er en del av [[Schengen-området]].

==Politikk og administrasjon==
{{seksjonsstubb}}
[[Fil:Regions of Malta by color.png|miniatyr|Maltas regioner]]
Malta er en [[parlamentarisk republikk]]. Regjeringen ledes av den partilederen som har flertall i ettkammerparlamentet, representantenes hus.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Maltas regioner|Maltas kommuner}}
Malta er delt inn i fem administrative regioner og 68 kommuner, hvorav 54 er på Malta og 14 på Gozo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gov.mt/en/Government/Government%20of%20Malta/Synopsis/Pages/Governance-Synopsis.aspx|tittel=Government Synopsis|besøksdato=2021-05-23|verk=www.gov.mt}}</ref> De ulike regionene er: 

* [[Reġjun Ċentrali]] / Central Region
* [[Reġjun Għawdex]] / Gozo Region
* [[Reġjun Tramuntana]] / Northern Region
* [[Reġjun Xlokk]] / South Eastern Region
* [[Reġjun Nofsinhar]] / Southern Region

== Næringsliv ==
Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill, som er regulert av Malta Gaming Authority<ref>[https://www.mga.org.mt/ Malta Gaming Authority]</ref>. I tillegg er det flere store selskaper innen [[Blokkjede|blokkjeder]] og kundeservice.  

===En ny vekstnæring===
Utendørsscenene i en rekke spillefilmer har blitt spilt inn på Malta. På grunn av stabilt klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit.{{tr}} Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra, [[Callao]] i [[Kon-Tiki2]] tatt opp på Malta.
 
=== Valuta ===
Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra [[EU]] til å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen [[euro]], noe som ble iverksatt fra [[1. januar]] [[2008]].

==Samfunn==
{{seksjonsstubb}}

==Kultur==
Malta er et av de mest tradisjonelt [[Den katolske kirke|katolske]] landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en ''festa'', med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

[[Isle of MTV]] er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV hvert år. Siden 2007 har festivalen blitt holdt på kornlagerplassen Granaries i Floriana, som er en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta. Plassen rommer omtrent 50&nbsp;000 tilskuere.<ref>{{cite web |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |title=Isle of MTV |publisher=Maltawiki.com |accessdate=5. februar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |archivedate=2012-02-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |arkivdato=2012-02-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-05 |arkiv-dato=2012-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120213012157/http://www.maltawiki.com/wiki/Isle_of_MTV |url-status=unfit }}</ref>

[[The Malta International Fireworks Festival]] er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] for kultur- og naturarvsteder.

* [[Ħal-Saflieni Hypogeum]]
* [[Maltas megalitiske templer]]
* [[Valletta]]

'''Levende kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs [[Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv]]. Årstallet angir når tradisjonen ble listeført.

* 2020 – [[Il-Ftira]], baking av flatt [[Surdeig|surdeigsbrød]]
* 2021 – [[L-Għana]], en maltesisk folkesangtradisjon

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{globalis|Malta}}

{{msg:EU-bunn}}
{{eurosonen}}
{{WTO}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{EØS-området}}
{{Europarådet}}
{{AOSIS}}
{{Schengen-landene}}
{{europa}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{Mesternes Mester 2010}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malta| ]]
[[Kategori:Øyer i Europa]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]
[[Kategori:Tidligere britiske kolonier]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1964]]