Redigerer Malik sjah I

{{infoboks biografi}}
'''Jalal ad-Dawlah Malik sjah''' eller '''Malik sjah'''<ref>Goplen, Ådne. (2016, 29. desember). Seldsjukker. I Store norske leksikon. Hentet 6. januar 2017 fra https://snl.no/seldsjukker.</ref> ([[tyrkisk]]: ''Melikşah''; [[turkmensk]]: ''Mälikşa''; {{lang-fa|ملکشاه}}; fullt navn: [[arabisk]]: معز الدنيا والدين جلال الدولة حسن ملكشاه , ''Muizz ad-Dunya wa ad-Din Jalal ad-Dawlah Hasan Malik-Shah ibn Muhammad''; født 8. august [[1055]], død [[20. november]] [[1092]] i [[Bagdad]]) var en [[Seldsjukkene|seldsjukk]]-sultan fra 1072 til 1092, en periode på nesten 20 år. Selv om han var tyrker, er navnet hans en kombinasjon av de [[arabisk språk|arabiske]] og [[persisk språk|persiske]] ordene for konge. Han drev [[Det bysantinske riket]] ut av mesteparten av [[Anatolia]] etter deres nederlag for [[Alp Arslan]] i [[slaget ved Manzikert]] i 1071.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Hans tronfølge ble proklamert av hans far [[Alp Arslan]] allerede under en slektsforsamling i 1066, da forskjellige stattholderposter i Østen ble fordelt. Etterfølgelsesretten ble i første linje bestridt av hans onkel [[Qawurd]] († 1073/4), som påberopte seg retten selv ettersom han var familiens eldste. Hans krav bestod helt til han ble nedkjempet i et tredagers slag ved Karadsj nær byen [[Hamadan]] (enten i april 1073 eller i januar 1074 - her spriker kildene). Slaget ble nærmest en svenneprøve for Malik sjah, for Qawurd vant stor sympati blant Malik sjahs styrker, slik at et åpent opprør truet.<ref>C. E. Bosworth: ''The history of the Seljuq Turks: from the Jāmi al-Tawārīkh: an Ilkhanid adaption of the Saljūq-nāma of Ẓahīr al-Dīn Nīshāpūrī'', s. 58, og ''The Cambridge History of Iran'', bind 5, s. 88 f.</ref> En nøkkelrolle i hendelsesforløpet spilte Malik sjahs [[atabeg]], dem erfarne [[vesir]]en [[Nizam al-Mulk]], hvis raske handling sikret at kalifen og provinsen [[Stor-Khorasan|Khorasan]] anerkjente Malik sjahs krav. Han anbefalte også at Qawurd ble henrettet.

Etter sin fars seier ved [[slaget ved Manzikert]] i 1071 erobret han det meste av [[Anatolia]], som inntil da hadde hørt inn under [[Det bysantinske rike]].
===Sultan===
[[File:Seljuk_Empire_locator_map.svg|thumb|Seldsjukkenes rike ved Malik sjahs død]]
Han ekspanderte seldjukkenes makt inn i [[Syria]] på bekostning av [[fatimid]]ene i [[Egypt]], og kunne fravriste [[Philaretos Brachamios]] [[Edessa]] i 1987. Så satte han opp klient-sultaner i [[Edessa]] ([[Thoros (Edessa)|Thoros]]), [[Aleppo]] ([[Aq Sunqur]]), [[Antiochia am Orontes|Antiokia]] ([[Yaghi-Siyan]])  og [[Damaskus]] ([[Tutush I]]). 

Etter erobringen av [[Antiokia]] tok Malik sjah, likesom [[Assyria|de assyriske]] og [[Sassanidene|de sassanidiske]] konger før ham, et bad i [[Middelhavet]] ved [[Samandağ|St. Simeon]] ved [[Nahr al-Asi|Orontesmunningen]] - til hest og i full rustning. Deretter lot han samle sammen sand fra stranden og spre ut over graven til hans far Alp-Arslan i [[Merv]], for å vise for ham at hans sønn hadde erobret «alle land like til verdens ende».

I 1073 gav han universalgeniet [[Omar Khayyam]] i oppdrag å bygge et [[observatorium]] og til å sammenstille en [[solkalender]]. På de beregninger som den lærde foretok bygger den moderne [[den iranske kalender|iranske kalender]]. 

Realsjonene mellom seldsjukkene og den nominelt herskende kalifen i [[Bagdad]], hvis stedfortreder og feltherre seldsjukkenes sultan var, ble stadig mer spenningsfylt. Også forholdet til den berømte persiske vesir  [[Nizam al-Mulk]] forverret seg sterkt. Men før det kom til åpen konflikt, ble Nizam al-Mulk myrdet av en [[assasiner]]. Ettersom snikmorderen straks ble dlått i hjel av Nizams livvakt, ble det umulig å fastslå med sikkerhet hvem som hadde sendt ham.

Sultan Malik sjah ble selv myrdet; han ble forgiftet av sine hustruer i 1092. Etterpå falt seldsjukkriket fra hverandre i mindre stater, som hovedsakelig stod i strid av hverandre. 

I Anatolia ble han etterfulgt av [[Kilij Arslan I]], i [[Iran|Persia]] av [[Mahmud I]] og i Syria av sin bror Tutush I. Splittelsen innad i seldsjukkenes rike førte til at det [[første korstog]] kort tid etterpå, som begynte i [[1096]], hadde oberraskende stor fremgang.

== Litteratur ==
* Ara Edmond Dostourian: ''Armenia and the crusades, tenth to twelfth centuries.'' Lanham, University Press of America 1993.
* St. Runciman: ''Die Geschichte der Kreuzzüge.'' München 1978

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrkere]]
[[Kategori:Fødsler i 1055]]
[[Kategori:Dødsfall i 1092]]
[[Kategori:Seldsjukkenes sultaner]]