Redigerer Malignt nevroleptikasyndrom

{{Infoboks sykdom |
Navn=Malignt nevroleptikasyndrom |
DiseasesDB=8968 |
ICD10={{ICD10|G|21|0|g|20}} |
ICD9={{ICD9|333.92}} |
eMedicineSubj=emerg |
eMedicineTopic=339 |
eMedicine_mult={{eMedicine2|med|2614}}{{eMedicine2|ped|1581}} |
MeshID=D009459}}
'''Malignt neuroleptikasyndrom'''  er en livstruende nevrologisk lidelse som oftest er forårsaket av en negativ reaksjon på nevroleptika eller antipsykotika. Tilstanden arter seg vanligvis med muskelstivhet, [[feber]], autonom ustabilitet<ref name="benzer"/> og kognitive forandringer som [[delirium]], og er assosiert med forhøyet kreatinfosfokinase.<ref name="jay1">[2] ^ Jeffrey R. Strawn, MD, Paul E. Keck Jr, MD, og Stanley N. Caroff, MD, "Neuroleptic Malignant Syndrome" The American Journal of Psychiatry http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/ content/full/164/6/870</ref> Forekomsten av sykdommen har gått ned siden den ble oppdaget (grunnet proaktive forskrivningsvaner), men den er fortsatt farlig for pasienter som behandles med antipsykotika. Fordi syndromet er så uforutsigbart, er det ikke én bestemt handlingsmåte for å behandle det, men generelt gjelder at seponering av antipsykotika og oppstart av medisinsk behandling er viktig.

==Symptomer og tegn==
De første [[symptom]]ene som utvikler seg er vanligvis muskelkramper, feber, symptomer på ustabilitet i det [[Det autonome nervesystem|autonome nervesystemet]] som ustabilt [[blodtrykk]], og endringer i [[kognisjon]] inkludert agitasjon, [[delirium]] og [[koma]]. Andre symptomer kan være [[Tremor|muskelskjelvinger]]. Når symptomer viser seg utvikler de seg raskt og kan nå maksimal intensitet i løpet av så kort tid som tre dager. Disse symptomene kan vare i alt fra åtte timer til førti dager.<ref name="jay1"/> Muskelsymptomer er mest sannsynlig forårsaket av blokaden av D<sub>2</sub> som forårsaker problemer i basalganglienes motoriske sløyfe lik dem som forekommer ved Parkinsons sykdom.<ref name="uptodate.com">http://www.uptodate.com/online/content/topic.do?topicKey=medneuro/5946&amp;selectedTitle=1 ~ 123 &amp; source = search_result # 26</ref>

Økte hvite blodlegemer og kreatinfosfokinase i plasma vil bli rapportert som følge av økt muskelaktivitet og rabdomyolyse (ødeleggelse av muskelvev).<ref>[5] ^ Joshua Latham, DO, Darren Campbell, MD The Journal of Family Practice "How much can exercise raise creatine kinase level—and does it matter?" http://www.jfponline.com/Pages.asp?AID=6497&amp;issue=August_2008&amp;UID {{Wayback|url=http://www.jfponline.com/Pages.asp?AID=6497&issue=August_2008&UID |date=20120324072529 }} =</ref> Pasienten kan gjennomgå en hypertensiv krise og metabolsk acidose. En ikke-generalisert bremsing av EEG er rapportert i rundt 50 % av tilfellene.

Feberen er antatt å være forårsaket av dopaminreseptor-blokade i hypothalamus. De perifere problemene (hvite blodceller og kreatinfosfokinase-konsentrasjon) er forårsaket av antipsykotiske legemidler. De forårsaker økt kalsiumutskillelse fra sarkoplasmatisk retikulum av muskelceller som kan føre til stivhet og eventuelt cellesammenbrudd. Ingen større studier har rapportert en forklaring på unormal EEG, men det er sannsynlig at den også skyldes dopaminblokkering som fører til endringer i nervebanene.<ref>http://emedicine.medscape.com/article/288482-overview</ref>

Dessverre blir symptomene ofte feiltolket av leger som symptomer på psykisk sykdom, og de utsetter derfor behandlingen.<ref>[7] ^ Stacy Milbouer, «Quest for the truth", ''Nashua Telegraph''  http://www.nashuatelegraph.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050424/NEWS01/104240081 {{Wayback|url=http://www.nashuatelegraph.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050424/NEWS01/104240081 |date=20070927222612 }}</ref> Malignt nevroleptikasyndrom er mindre sannsynlig hvis en person tidligere har vært stabil over en periode på antipsykotika, spesielt i situasjoner der dosen ikke har blitt endret, og det ikke er noen problemer med manglende etterlevelse eller forbruk av psykoaktive stoffer som er kjent for å forverre psykose.

===Oversikt over symptomer===
* Økt kroppstemperatur > 38&nbsp;°C
* Forvirret eller endret bevissthet
* Diaforese ("svettesjokk")
* Stive muskler
* Autonom ubalanse

====Huskeregel====
En [[Mnemoteknikk|mnemonisk]] huskeregel brukes for å huske kjennetegnene ved malignt nevroleptikasyndrom; FEVER.<ref>[8] ^  Identify neuroleptic malignant syndrome. schizophrenia.com URL: http://www.schizophrenia.com/sznews/archives/002054.html. Besøkt: 2. juli 2006.</ref>
*'''F'''  – [[Feber]]
*'''E'''  – Encefalopati
*'''V'''  – Vitale tegn er ustabile
*'''E'''  – [[Enzymer]] er forhøyet (forhøyet CPK)
*'''R'''  – Rigide [[Muskel|muskler]]

===Differensialdiagnoser===
Å differensiere malignt nevroleptikasyndrom fra andre nevrologiske lidelser kan være svært vanskelig. Det krever skjønn å skille symptomer på malignt nevroleptikasyndrom fra andre sykdommer. Noen av de sykdommene som oftest forveksles med malignt nevroleptikasyndrom, er: encefalitt, toksisk encefalopati, status epilepticus, heteslag og malign hypertermi. På grunn av den komparative sjeldenhet av malignt nevroleptikasyndrom blir det ofte oversett, og umiddelbar behandling for syndromet blir forsinket. Stoffer som [[kokain]] og [[amfetamin]] kan også gi lignende symptomer.<ref name="jay1"/><ref>[10] ^ Perminder S. Sachdev "A rating scale for neuroleptic malignant syndrome" Psychiatry Research http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&amp;_udi=B6TBV-4GJK849-3&amp;_user=521319&amp;_rdoc=1&amp;_fmt=&amp;_orig=search&amp;_sort=d&amp;_docanchor{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }} = &amp; view = c &amp; _acct = C000026018 &amp; _version = 1 &amp; _urlVersion = 0 &amp; _userid = 521319 &amp; md5 = bb8d0c8c30ba18cee1c5f69bc2c04589</ref><ref>http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content-nw/full/164/6/870/T1</ref>

Differensialdiagnose ligner de for [[hypertermi]]. Det inkluderer [[Serotonin syndrome|serotonergt syndrom]].<ref>{{cite journal |author=Christensen V, Glenthøj B |title=[Malignant neuroleptic syndrome or serotonergic syndrome] |journal=Ugeskr Laeger |volume=163 |issue=3 |pages=301–2 |year=2001 |pmid=11219110}}</ref>

Tegn som er til stede ved malignt nevroleptikasyndrom og ikke i serotonergt syndrom, er:<ref>{{cite journal |author=Birmes P, Coppin D, Schmitt L, Lauque D |title=Serotonin syndrome: a brief review |journal=CMAJ |volume=168 |issue=11 |pages=1439–42 |year=2003 |pmid=12771076 |pmc=155963}} [http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/168/11/1439 Full Free Text] .</ref> 
* Bradykinesi
* Muskelstivhet
* Laboratorieverdier (hvite blodlegemer og kreatinfosfokinase)

==Årsaker==
Malignt nevroleptikasyndrom er vanligvis forårsaket av nevroleptikabruk, og et bredt spekter av medikamenter kan resultere i malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="benzer">{{cite web |url=http://www.emedicine.com/EMERG/topic339.htm |title=Neuroleptic Malignant Syndrome |publisher=Emedicine |author=Theodore I. Benzer, MD, PhD |year=2005}}</ref> Det har vært rapportert at personer som bruker haloperidol og klorpromazin er mest utsatt. Malignt nevroleptikasyndrom kan også forekomme hos mennesker (for eksempel med [[Parkinsons sykdom]]) som tar en gruppe medikamenter som kalles dopaminerge (f.eks. levodopa) når dosen på disse blir brått redusert.<ref>[18] ^ Daniel L. Keyser og Robert L. Rodnitzky Neuroleptic Malignant Syndrome in Parkinson's Disease After Withdrawal or Alteration of Dopaminergic Therapy Arch Intern Med, APRIL 1991, 151: 794-796.</ref> Dessuten kan andre legemidler som ikke brukes som nevroleptika, men som har anti-dopaminerge aktivitet indusere malignt nevroleptikasyndrom (f.eks. metoklopramider).<ref>[19] ^ Lawrence S. Friedman, Larry A. Weinrauch, og John A. D'Elia. Metoclopramide-Induced Neuroleptic Malignant Syndrome. Arch Intern Med, august 1987, 147: 1495-1497.</ref> Selv legemidler som ikke har kjent anti-dopaminerg aktivitet (f.eks, amoksapiner og litium har blitt assosiert med malignt nevroleptikasyndrom. Også behandling med desipramin, dothiepin, litium, fenelzin, tetrabenazin og reserpin har vært kjent for å resultere i malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="buckley">[20] ^ Buckley PF og Hutchinson M: Neuroleptic Malignant Syndrome. J. Neurol. Neurosurg. Psychiatry 1995, 58, 271-273</ref> På molekylært nivå er malignt nevroleptikasyndrom forårsaket av en markert og plutselig reduksjon i dopaminaktivitet som er indusert enten ved seponering av dopaminerge midler, eller ved å blokkere dopaminreseptorer.

===Risikofaktorer===
En av de klareste risikofaktorene i utviklingen av malignt nevroleptikasyndrom er valget av medikamentell behandling for å behandle en tilstand. Bruk av høydose nevroleptika, rask økning i dosering av nevroleptika og bruk av langtidsvirkende former for nevroleptika er alle kjent for å øke risikoen for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom.<ref>[21] ^ Keck PE Jr, Pope HG Jr, Cohen BM. Risk factors for neuroleptic malignant syndrome. A case-control study. Arch Gen Psychiatry. Oktober 1989, 46 (10) :914-8.</ref>

Det har vært påstått at det er en genetisk risikofaktor for malignt nevroleptikasyndrom siden to eneggede tvillinger fikk malignt nevroleptikasyndrom i ett tilfelle, og en mor og to av hennes døtre fikk malignt nevroleptikasyndrom i en annen sak.<ref>[22] ^ Otani K, Horiuchi M, Kondo T. Is the predisposition to neuroleptic malignant syndrome genetically transmitted?. Br J Psychiatry. Juni 1991; 158:850-3.</ref>

Demografisk synes det som om menn, spesielt de under førti, har størst risiko for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom, selv om det er uklart om den økte forekomsten er et resultat av større nevroleptikabruk hos menn under førti.<ref name="benzer"/> Det har også blitt antatt at postpartum kvinner kan ha større risiko for malignt nevroleptikasyndrom.<ref>[24] ^ Alexander PJ, Thomas RM, A. Is risk of neuroleptic malignant syndrome increased in the postpartum period?. J Clin Psychiatry. Mai 1998, 59 (5) :254-5.</ref>

En viktig risikofaktor for denne tilstanden er Lewylegeme-demens. Disse pasientene er ekstremt følsomme for nevroleptika. Som et resultat bør nevroleptika brukes med forsiktighet i alle tilfeller av demens.

==Patofysiologi==
Mekanismen er antatt å avhenge av redusert nivå av [[dopamin]] grunnet:
* Dopaminreseptorblokade
* Genetisk nedsatt funksjon av dopaminreseptor D <sub>2</sub><ref name="pmid12555236">{{cite journal |author=Mihara K, Kondo T, Suzuki A, et al. |title= Relationship between functional dopamine D2 and D3 receptors gene polymorphisms and neuroleptic malignant syndrome |journal=Am. J. Med. Genet. B Neuropsychiatr. Genet. |volume=117 |issue=1 |pages=57–60 |year=2003 |pmid=12555136 |doi=10.1002/ajmg.b.10025}}</ref>

Men svikt i D <sub>2</sub> dopaminreseptor antagonisme eller dopaminreseptor-dysfunksjon forklarer ikke fullt ut symptomene og tegnene på malignt nevroleptikasyndrom, eller forekomst av malignt nevroleptikasyndrom med atypiske antipsykotiske legemidler med lavere D <sub>2</sub> dopaminaktivitet.<ref name="pmid15119907">{{cite journal |author=Ananth J, Parameswaran S, Gunatilake S, Burgoyne K, Sidhom T |title=Neuroleptic malignant syndrome and atypical antipsychotic drugs |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-clinical-psychiatry_2004-12_65_12/page/1722 |journal=J. Clin. Psychiatry |volume=65 |issue=12 |pages=1722–3 |year=2004 |pmid= 15119907}}</ref> Dette har ført til hypotesen om sympatoadrenal hyperaktivitet (resultater av å fjerne tonisk hemming fra det [[Det sympatiske nervesystemet|sympatiske nervesystemet)]] som en etiologisk mekanisme for malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="pmid9989551">{{cite journal |author=Gurrera RJ |title=Sympathoadrenal hyperactivity and the etiology of neuroleptic malignant syndrome |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_1999-02_156_2/page/169 |journal=Am. J. Psychiatry |volume=156 |issue=2 |pages=169–81 |year=1999 |pmid=9989551}}</ref> Frigjøring av kalsium økes fra sarkoplasmatisk retikulum med antipsykotikabruk. Dette kan føre til økt muskelkontraktilitet, noe som kan spille en rolle i nedbrytningen av muskel, muskelstivhet, og hypertermi. Noen antipsykotika, for eksempel typiske nevroleptika, er kjent for å blokkere dopamin-reseptorer. Studier har vist at når medikamenter som tilfører dopamin seponeres oppstår symptomer som ligner malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="jay1"/>

Det er også antatt å være betydelig patofysiologisk overlapping mellom ondartet katatoni og malignt nevroleptikasyndrom. Den førstnevnte blir idiopatisk, og sistnevnte er den legemiddelinduserte formen av det samme syndromet.<ref>{{cite journal |author=Northoff G |title=Catatonia and neuroleptic malignant syndrome: psychopathology and pathophysiology |journal=J Neural Transm |volume= 109 |pages=1453–1467 |year=2002 |pmid=12486486 |doi=10.1007/s00702-002-0762-z |issue=12}}</ref>

==Behandling==
Malignt nevroleptikasyndrom er en nødssituasjon og kan føre til døden hvis den ikke behandles. Det første trinnet er å stoppe tilførsel av nevroleptika og å behandle [[hypertermi]] aggressivt, for eksempel med kjølende tepper eller kjøleelementer i armene og lysken. Mange tilfeller krever intensivbehandling og assistert sirkulasjon og respirasjon. Svært forhøyet kreatinfosfokinase kan skade [[nyre]]ne, og derfor kan aggressiv hydrering være nødvendig. Det er svært viktig å få opp væskevolumet i kroppen.
<!--Medisiner som bromokriptin kan brukes.<ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3804991</ref> Apomorfin kan brukes, men bruken er lite støttet av dokumentasjon.<ref name="uptodate.com"/> [[Benzodiazepin]]er kan brukes for å kontrollere agitasjon.  Benzodiazepiner, dantrolen, og dopaminerge midler er noen medikamentgrupper som kan brukes til å behandle ulike grader av malignt nevroleptikasyndrom. -->
Hvis det oppdages tidlig nok er ikke malignt nevroleptikasyndrom dødelig, men likevel fører opp til 10 % av tilfellene til pasientens død.<ref name="jay1"/><ref>http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content-nw/full/164/6/870/T2)</ref>

==Prognose==
[[Prognose]]n er best når syndromet identifiseres tidlig og behandles aggressivt. I disse tilfellene er malignt nevroleptikasyndrom vanligvis ikke dødelig. I tidligere studier har dødelighetsratene fra malignt nevroleptikasyndrom variert fra 20 % til 38 %, men i de to siste tiårene har dødelighet har falt til under 10 % på grunn av tidlig oppdagelse og forbedret behandling.<ref name="niraj">[38] ^ Niraj Ahuja og Andrew J. Cole Hyperthermia syndromes in psychiatry. Adv Psychiatr Unn 2009 15:181-191.</ref> Re-introduksjon til stoffet som opprinnelig forårsaket malignt nevroleptikasyndrom å utvikle seg kan også utløse et tilbakefall, men i de fleste tilfeller gjør det ikke det.

[[Amnesi|Svekket hukommelse]] er et gjennomgående trekk under tilfriskning etter malignt nevroleptikasyndrom, og vanligvis forbigående, men i noen tilfeller kan det bli varig.<ref>{{Kilde www |url=http://neuro.psychiatryonline.org/cgi/content/full/18/4/552 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110716071544/http://neuro.psychiatryonline.org/cgi/content/full/18/4/552 |arkivdato=2011-07-16 |url-status=død }}</ref>

==Epidemiologi==
Oppsamlede data antyder at forekomsten av malignt nevroleptikasyndrom er mellom 0,2 % og 3,23 %.<ref name="neuro8">{{cite web |url=http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/49/9/1163 |title=Neuroleptic Malignant Syndrome: A Review |author=Anthony L. Pelonero, MD, James L. Levenson, MD and Anand K. Pandurangi, MD |year=1998 |accessdate=2010-11-21 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100521041826/http://psychservices.psychiatryonline.org/cgi/content/full/49/9/1163 |url-status=dead }}</ref> Men legens bevissthet kombinert med økt bruk av atypiske antipsykotika har sannsynligvis redusert forekomst av malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="benzer"/> I tillegg er unge menn spesielt utsatt og mann/kvinneandelen har vært rapportert å være så høy som 2:1.<ref name="benzer"/><ref name="neuro8"/><ref>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2431511/pdf/postmedj00156-0013.pdf</ref>

==Historikk==
Malignt nevroleptikasyndrom var kjent så tidlig som i 1956, kort tid etter introduksjonen av de første fenotiazinene.<ref>[46] ^ Friedberg JM. Neuroleptic malignant syndrome. URL: {{kilde www |url=http://www.idiom.com/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081013170304/http://www.idiom.com/ |arkivdato=2008-10-13 }} ~ drjohn / biblio.html. Besøkt: 3. juli 2006.</ref> Malignt nevroleptikasyndrom ble først beskrevet i 1960 av franske leger som hadde jobbet med en studie som involverte haloperidol. De karakteriserte tilstanden som forbundet med bivirkninger av haloperidol ''"syndrome malin des neuroleptiques"'', som ble oversatt til malignt nevroleptikasyndrom.<ref name="buckley"/>

==Forskning==
Patofysiologien ved malignt nevroleptikasyndrom er fortsatt uklar. De to mest utbredte teoriene er:
* Redusert dopaminaktivitet på grunn av reseptorblokade
* Sympatoadrenal hyperaktivitet og autonom dysfunksjon

Tidligere kliniske studier og forskning så ut til å underbygge D <sub>2</sub> reseptorblokade-teorien der antipsykotiske legemidler ble antatt å redusere dopaminaktivitet ved å blokkere D <sub>2</sub>-reseptorer. Men nyere studier tyder på at en genetisk komponent er involvert.<ref>http://www.ingentaconnect.com/content/adis/dsf/1998/00000019/00000001/art00006</ref> Til støtte for sympatoadrenal hyperaktivitet som foreslås, har det vært en teori om at en mangel på kalsiumregulerende proteiner i de sympatiske nevronene kan føre til utbruddet av malignt nevroleptikasyndrom.<ref>[49] ^ Gurrera RJ (2002) "nNeuroleptic Malignant Syndrome a Neurogenic Form of Malignant Hyperthermial." Kliniske Neuropharmacology 25 (4): 183-193</ref> Denne modellen for malignt nevroleptikasyndrom styrker den mistenkte forbindelsen med malign hypertermi hvor malignt nevroleptikasyndrom kan betraktes som en nevrogen form av denne tilstanden, som selv er knyttet til defekte kalsium-relaterte proteiner.

Innføringen av atypiske antipsykotiske legemidler, som ikke virker på D <sub>2</sub> dopamin-reseptorer, ble antatt å ha redusert forekomsten av malignt nevroleptikasyndrom. Men nyere studier tyder på at nedgangen i dødelighet kan være et resultat av økt legebevissthet og tidligere oppstart av behandling i stedet for medisinenes egen virkning.<ref name="pmid15119907"/> Malignt nevroleptikasyndrom indusert av atypiske legemidler ligner også "klassisk" malignt nevroleptikasyndrom (indusert av typiske antipsykotiske medisiner). Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved den samlede effekten av disse legemidlene.<ref>[51] ^ Samia Hasan og Peter Buckley (1998) "Novel Antipsychotics and the Neuroleptic Malignant Syndrome: A Review and Critique" Am J Psychiatry 155: 1113-111</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/malignt-nevroleptikasyndrom-10765.html Malignt nevroleptikasyndrom hos Norsk Helseinformatikk AS] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/malignt-nevroleptikasyndrom-10765.html |date=20101218184656 }}
* [http://www.snl.no/.sml_artikkel/malignt_nevroleptikasyndrom Malignt nevroleptikasyndrom i Store norske leksikon]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/search.html?aliasHandle=&searchableText=Neuroleptic+malignant+syndrome&x=0&y=0 Malignt nevroleptikasyndrom i oppslagsverket BMJ Best Practice]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.nmsis.org/ NMSIS] – Neuroleptic Malignant Syndrome Information Service
* [http://www.cmdg.org/Movement_/drug/Neuroleptic_Malignant_Syndrome/neuroleptic_malignant_syndrome.htm Canadian Movement Disorder Group] {{Wayback|url=http://www.cmdg.org/Movement_/drug/Neuroleptic_Malignant_Syndrome/neuroleptic_malignant_syndrome.htm |date=20180318124818 }} -cmdg.org.
* [http://counsellingresource.com/medications/medication-types/about-nms.html NMS]{{Død lenke}} -counsellingresource.com.
* [http://www.ninds.nih.gov/disorders/neuroleptic_syndrome/neuroleptic_syndrome.htm NINDS Neuroleptic Malignant Syndrome Information Page] – NIH.
* [http://www.currentpsychiatry.com/article_pages.asp?AID=704&amp;UID=187 NMS] {{Wayback|url=http://www.currentpsychiatry.com/article_pages.asp?AID=704&UID=187 |date=20060519183045 }} -currentpsychiatry.com
* [https://web.archive.org/web/20110202130951/http://www.detectnms.com/ Instructional Video for Detection of NMS] -Medical Instruksjonsvideoer MediaMedical Instructional Media.

{{Helsenotis}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Malignt nevroleptikasyndrom}}
[[Kategori:Psykiatri]]
[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]