Redigerer Makrell

{{Taksoboks
| norsknavn= makrell<ref name="adb_taxon_43191" /><br />(pir, spir, geir, kuvl, bolt, stokkål)
| vitenskapsnavn=''Scomber scombrus'' 
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| bilde=Atl mackerel photo3 exp.jpg
| bildetekst=
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Piggfinnefisker]]
| familia = [[Makrellfamilien]]
| genus = ''[[Scomber]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>{{Kilde www
| url=http://www.iucnredlist.org/details/170354/0
| tittel=''Scomber scombrus'' (Atlantic Mackerel)
| besøksdato=2012-10-29
| forfatter=B. Collette m.fl.
| verk=IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.2| dato=2011
}}</ref>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|LC|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=det nordlige [[Atlanterhavet]], [[Middelhavet]], [[Svartehavet]] 
| habitat=[[epipelagisk]] og [[Bentisk sone|mesodemersal]] i [[hav]]et}}

'''Makrell''' (''Scomber scombrus'') er en [[pelagisk]] fisk som er vanlig i det nordlige [[Atlanterhavet]] og [[Middelhavet]]. Den har et karakteristisk utseende med svarte striper langs kroppsiden, og er blant de mest kjente fiskene i [[Sør-Norge]], både som matfisk, til sportsfiske og som et tegn på sommer. Unge eksemplarer kalles for '''pir'''.

Den har en [[strømlinjeform]]et kropp tilpasset et liv der den svømmer raskt i de frie vannmasser. Arten foretar lange vandringer og kommer inn til norskekysten om sommeren. Fisket etter makrell har stor økonomisk betydning, og Norge er blant landene med størst fangst. Det tradisjonelle norske makrellfisket har foregått i [[Skagerrak]] og [[Nordsjøen]].

== Kroppsbygning == 
Kroppen er spoleformet og strømlinjet. Fargetegningene og [[Finne (biologi)|småfinnene]] bak de to store ryggfinnene gjør at makrell ikke kan forveksles med andre vanlige fiskearter i Norge. Mellomrommet mellom fordypningen rundt første ryggfinne og andre ryggfinne er omtrent 1,5 ganger så langt som fordypningen.

Ryggen skinner i grønt eller blått og langs sidene er en rekke uregelmessige mørke bånd. Buksiden har aldri flekker eller striper. [[Fiskeskjell|Skjellene]] er små, og kroppen føles myk når en tar på den.

Makrellen har ikke [[svømmeblære]] og kan derfor raskt endre dybde. Den må alltid være i bevegelse for at nok [[oksygen]]rikt vann skal strømme gjennom [[gjelle]]ne. Maksimal størrelse er en lengde på 66&nbsp;cm og en vekt på 3,5&nbsp;kg. Vanlig størrelse er opptil 40&nbsp;cm og 700&nbsp;g.<ref name="p98">[[#refPethon|Pethon, 1998, side 403–404]]</ref>

== Levevis ==
Makrellen er en utpreget [[stim]]fisk og stimene kan bli enorme. Det er rapportert om stimer som er 9&nbsp;km lange, 4&nbsp;km brede og 40&nbsp;m dype.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.marlin.ac.uk/speciesinformation.php?speciesID=4310
|tittel=Atlantic mackerel – ''Scomber scombrus''
|besøksdato=2014-02-26
|verk=MarLIN}}</ref> Av og til inngår andre arter, som [[hestmakrell]], i stimene. Om sommeren lever makrellen pelagisk i de øvre vannlagene, mens den om vinteren oppholder seg på 200&ndash;250&nbsp;m dyp. Den er hovedsakelig utbredt i kaldt og temperert vann over [[Kontinentalsokkel|kontinentalsoklene]]. Arten foretrekker en vanntemperatur høyere enn 6&nbsp;°C.

Den viktigste føden for makrell er [[plankton]], for eksempel [[hoppekreps]] og [[krill]], som siles ut av vannet ved hjelp av gjellene. Den tar også [[Krabber|krabbelarver]], [[pilormer]], [[sildefisker]] og [[torskefisker]]. [[Kannibalisme]] er heller ikke uvanlig. Under overvintringen tar makrellen til seg liten eller ingen næring.<ref>{{Kilde www
|url=http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1931
|tittel=Atlantic mackerel (''Scomber scombrus'')
|besøksdato=2012-10-30
|verk=Marine Species Identification Portal
|arkiv-dato=2011-10-14
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111014020333/http://species-identification.org/species.php?species_group=fnam&id=1931
|url-status=yes
}}</ref><ref name="p98" />

Store makreller kan vandre flere tusen kilometer i løpet av et år. De sesongmessige forflytningene går fra gyteområdene om våren til gunstige sommerbeiter og videre til trygge og energibesparende overvintringsplasser. De største og mest erfarne individene vandrer lengst. Avkommet har større sjanse for å overleve på de sørligste gytefeltene. Forekomsten av byttedyr er derimot størst i nord, samtidig som konkurransen om byttet er mindre der.<ref name="nstad2010">{{Kilde bok
| forfatter=L. Nøttestad
| redaktør=H. Gjøsæter m.fl.
| utgivelsesår=2010
| artikkel=Holy mackerel &ndash; hva skjer med makrellens vandringsmønster?
| tittel=Havforskningsrapporten 2010. Fisken og havet. Særnr. 1-2010
| side=45&ndash;48
| url=http://www.imr.no/filarkiv/2010/04/holy_mackerel_hva_skjer_med_makrellens_vandringsmonster_hav_.pdf/nb-no/fileDetails
| forlag=Havforskningsinstituttet}}</ref> 

Det meste av [[gyting]]en skjer i nærheten av kystene. Hos den østlige populasjonen skjer gytingen i februar&ndash;mai utenfor [[Spania]] og [[Portugal]], i mars&ndash;juli vest for [[Irland]] og [[Storbritannia]], og i mai&ndash;juli i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]]. En gjennomsnittlig hunn gyter mellom 200&nbsp;000 og 450&nbsp;000 [[egg]] i løpet av en sesong.<ref name="c83">[[#refCollette83|Collette og Nauen, 1983, side 58–59]]</ref><ref name="imr">{{Kilde www
|url=http://www.imr.no/temasider/fisk/makrell/makrell/nb-no
|tittel=Makrell
|besøksdato=2012-10-31
|utgiver=Havforskningsinstituttet}}</ref>

Eggene svever fritt i vannet og klekkes etter 5&ndash;7&nbsp;døgn. Larvene driver med havstrømmene til de er {{Nowrap|ca. 10 mm}} og går da over til et aktivt levevis. Ett år gamle makreller er omtrent 21&nbsp;cm, og to år gamle makreller 28&nbsp;cm. [[Kjønnsmodenhet]] inntreffer når den er rundt 30&nbsp;cm lang. Makrellen kan bli over 20&nbsp;år gammel.<ref name="p98" />

== Utbredelse ==
[[Fil:Mackerel (Scomber scombrus).jpg|thumb|Nyfangede makreller]]
Det er to adskilte populasjoner av makrell vest og øst i [[Nord-Atlanteren]], og det er liten eller ingen utveksling av individer mellom dem. Den vestlige populasjonen finnes fra [[Labrador]] i [[Canada]] sørover til Cape Lookout i [[Nord-Carolina]] i [[USA]]. Gyteområdet til denne populasjonen strekker seg fra [[Chesapeake Bay]] til [[Newfoundland]].<ref name="c83" />

Den østlige populasjonen er utbredt fra [[Nordvest-Afrika]] til [[Færøyene]], [[Island]] og [[Kolahalvøya|Murmankysten]]. Makrell finnes også i Middelhavet og [[Svartehavet]], og om sommeren vandrer den inn i [[Østersjøen]] til [[Åland]], og en sjelden gang helt nord til [[Haparanda]].<ref name="p98" />

Makrellen øst i Atlanterhavet omfatter tre ulike bestander: nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak, vestlig makrell som gyter vest av [[De britiske øyer]] og sørlig makrell som gyter i spanske og portugisiske farvann. Bestandene kan ikke skilles i fiskerisammenheng og forvaltes samlet som nordøstatlantisk makrell.

Den vestlige og sørlige makrellen vandrer etter gyting til [[Norskehavet]], Nordsjøen og Skagerrak, der den blander seg med nordsjømakrellen. Den sørlige og vestlige makrellen blir i disse områdene hele høsten og utover vinteren til desember&ndash;mars, før den vandrer tilbake til gyteområdene. Nordsjømakrellen overvintrer utenfor [[Vestlandet]] og i den ytre del av [[Norskerenna]] nord til [[Vikingbanken]].<ref name="imr" />

Makrellen i det østlige Middelhavet er genetisk adskilt fra bestanden i den vestre delen. Det er derimot ingen klare genetiske forskjeller mellom bestandene vest i Middelhavet og øst i Atlanterhavet.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=R. Zardoya m.fl.
| tittel=Differential population structuring of two closely related fish species, the mackerel (''Scomber scombrus'') and the chub mackerel (''Scomber japonicus''), in the Mediterranean Sea
| publikasjon=Mol. Ecol.
| utgivelsesår=2004
| bind=13
| nummer=7
| side=1785&ndash;1798
| pmid=15189203
| issn=1365-294X}}</ref>

== Endringer i utbredelse ==
[[Global oppvarming]] ser ut til å påvirke makrellens vandringsmønster. Temperaturen har steget mye i det nordøstlige Atlanterhavet, og samtidig har det blitt mye mindre [[dyreplankton]]. [[Raudåte]], krill og [[amfipoder]] er viktig føde for makrell, og de største konsentrasjonene av disse artene finnes nå i fronten mellom atlantisk og arktisk vann. Makrellen har utvidet utbredelsen nordover til [[Bjørnøya]] og vestover til [[Island]] og [[Jan Mayen]]. I 2009 ble det funnet gytende makrell helt nord til [[Sandnessjøen]],<ref name="nstad2010" /> og i 2013 ble det fisket makrell i [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] på [[Svalbard]].<ref>{{Kilde www
|url=http://www.npolar.no/no/kronikker/2013/2013-19-02-makrell-svalbard.html
|tittel=Makrellen har kommet – til Arktis
|besøksdato=2014-02-07
|utgiver=Norsk Polarinstitutt
|dato=2013-10-02}}</ref>

[[Biomasse]]n av makrell i det nordøstlige Atlanterhavet har økt fra 1,96 millioner tonn i 2007 til 8,77 millioner tonn i 2014. I det samme tidsrommet har utbredelsesområdet økt fra 1,3 millioner km² til 2,9 millioner km².<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=L. Nøttestad m.fl.
| tittel=Quantifying changes in abundance, biomass, and spatial distribution of Northeast Atlantic mackerel (''Scomber scombrus'') in the Nordic seas from 2007 to 2014 
| publikasjon=ICES Journal of Marine Science
| utgivelsesår=2015
| bind=73
| nummer=2
| side=359–373
| doi=10.1093/icesjms/fsv218
| issn=1095-9289}}</ref>

Populasjonen i det vestlige Atlanterhavet er også blitt påvirket av klimaendringene. I løpet av de siste 40 årene har utbredelsesområdet forskjøvet seg 250&nbsp;km mot nord og øst. Det har også skjedd en forflytning fra dypt vann inn på kontinentalsokkelen.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=W.J. Overholtz, J.A. Hare og C.M. Keith 
| tittel=Impacts of interannual environmental forcing and climate change on the distribution of Atlantic mackerel on the U.S. Northeast continental shelf
| publikasjon=Marine and Coastal Fisheries: Dynamics, Management, and Ecosystem Science
| utgivelsesår=2011
| bind=3
| nummer=1
| side=219&ndash;232
| doi=10.1080/19425120.2011.578485
| issn=1942-5120}}</ref>

Enkelte norske havforskere mener at bestanden av makrell i Norskehavet er altfor stor og at makrellen tømmer havområdet for dyreplankton. Tidligere begrenset [[Hvaler|hval]], [[makrellstørje]] og [[Haier|hai]] bestandene av pelagisk fisk som [[sild]], makrell og [[kolmule]], men det er nå for få av disse [[Predasjon|predatorene]]. Sjøfugl som [[krykkje]] og [[Lunde (fugl)|lunde]] og fisk som [[sild]] og [[laks]] er i tilbakegang på grunn av den store makrellbestanden.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nrk.no/nordland/_-vi-styrer-mot-kollaps-i-norskehav-1.11158489
| tittel=– Vi styrer mot kollaps i Norskehavet
| besøksdato=2014-02-16
| utgiver=NRK
| dato=2013-08-01}}</ref>

== Fiske ==
[[Fil:Fisheries capture of Scomber scombrus.png|thumb|400px|Årlig global fangst av makrell (''Scomber scombrus'') 1950&ndash;2009]]
Makrell er en svært ettertraktet art både i [[Fiskeri|kommersielt fiske]] og i [[sportsfiske]]. Fisket etter makrell foregår hovedsakelig i sommerhalvåret. Deltakelsen av fartøy varierer fra båter som driver med [[fiskegarn|garn]] og [[dorg]] på kysten, til store havgående [[ringnotsnurper]]e.

[[Norges Makrellag]] ble stiftet 19. januar [[1939]] i [[Kristiansand]], med enerett til å omsette makrell visse deler av året. Fisket var særlig utbredt i Skagerrak og Nordsjøen, og midt på 1950-tallet lå avdelingskontorene i [[Haugesund]], [[Langesund]] og [[Fredrikstad]] i tillegg til hovedkontoret i Kristiansand, som sentrum for fire store mottaksdistrikter.<ref>[http://biblioteket.imr.no/files/fiskdir/fs_1956_03.pdf Fiskernes lovbeskyttede salgsorganisasjoner] {{Wayback|url=http://biblioteket.imr.no/files/fiskdir/fs_1956_03.pdf |date=20140222180202 }} - Fiskeridirektoratets Småskrifter nr 3. 1956, side 31.</ref>

Da silda forsvant på 1960-tallet, gikk mange fiskere over til å fiske makrell,<ref name="p98" /> og i 1967 var den norske fangsten {{Nowrap|868 588 tonn}}. Bestanden ble raskt redusert, og i 1981 ble det tatt bare {{Nowrap|62 098 tonn}}. Fangstene tok seg så opp igjen og årlig fangst i perioden 1984&ndash;2007 lå mellom 120&nbsp;000 og {{Nowrap|260 000 tonn}}.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/15-3.html Statistisk sentralbyrå - tabell 15.3 Utbytte av de viktigste fiskeslag] Besøkt 16. februar 2014.</ref>

I 2011 var den norske fangsten {{Nowrap|207 954 tonn}}.<ref>[http://ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/fiskeri/aar-forelopige/2014-01-23?fane=tabell&sort=nummer&tabell=158809 Statistisk sentralbyrå - tabell 158809] Besøkt 16. februar 2014.</ref> Det meste av dette ble eksportert, og verdien av norsk makrelleksport var 3,5&nbsp;milliarder kroner i 2011.<ref>[http://www.seafood.no/Nyheter-og-media/Noekkeltall Norges sjømatråd - Nøkkeltall] {{Wayback|url=http://www.seafood.no/Nyheter-og-media/Noekkeltall |date=20121030222022 }} Besøkt 16. februar 2014.</ref> [[Japan]] er det viktigste markedet for norsk makrell. Her selges fisken som lettsaltede fileter, som brukes i den populære retten ''shio saba''.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.kystmagasinet.no/Nyheter/2012/Popular-nordmann-i-Japan/
|tittel=Populær «nordmann» i Japan
|besøksdato=2012-11-04
|utgiver=Kystmagasinet
|dato=2012-01-11
|arkiv-dato=2012-11-10
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121110113031/http://www.kystmagasinet.no/Nyheter/2012/Popular-nordmann-i-Japan/
|url-status=død
}}</ref>

Også internasjonalt var det en sterk økning i makrellfisket på slutten av 1960-tallet. Mens det i 1961 i hele utbredelsesområdet bare ble tatt {{Nowrap|157 977 tonn}}, ble det i 1967 ble det tatt {{Nowrap|1 023 865 tonn}}. I 1975 var det en rekordfangst på {{Nowrap|1 092 759 tonn}}. I ettertid har fangstene blitt redusert og lå i perioden 1980&ndash;2009 mellom 548&nbsp;000 og {{Nowrap|855 000 tonn}}. I 2010 ble det tatt {{Nowrap|887 314 tonn}} og i 2011 ble fangsten {{Nowrap|944 748 tonn}}. Storbritannia og Norge er landene med størst fangst.<ref>{{FAO FishFinder|2473|''Scomber scombrus ''}} Besøkt 18. februar 2014.</ref>

== Forvaltning ==
[[Kvote]]r for nordøstatlantisk makrell ble inntil 2009 fordelt gjennom en trepartsavtale mellom [[Den europeiske union|EU]], [[Norge]] og Færøyene. Island var ikke anerkjent som en kyststat for makrell, ettersom det var lite eller ingen makrell i islandsk [[økonomisk sone]]. Island og [[Russland]] hadde bare en liten kvote tildelt gjennom [[Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon]]. Islandske fartøyer startet makrellfiske i 2006, og i 2008 var denne fangsten kommet opp i {{Nowrap|112 353 tonn}}.

Norge er uenig med Island og Færøyene om fordelingen av makrellkvotene. Norge og EU inngikk i 2010 en tiårig rammeavtale om forvaltning av makrellen. Avtalen gir Norge 28 prosent av anbefalt kvote og EU 62 prosent. Island krever 16 prosent av kvoten. I 2010 innførte Norge forbud mot ilandføring av makrell fra islandske og færøyske fartøyer. Dette ble gjort som en sanksjon mot det som etter norsk syn er et uforsvarlig fiske.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.barentswatch.no/nyheter/2012/Store-verdier-pa-vandring/
|tittel=Store verdier på vandring
|dato=2012-09-14
|besøksdato=2012-11-04
|utgiver=BarentsWatch
|arkiv-dato=2016-04-10
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160410081936/https://www.barentswatch.no/nyheter/2012/store-verdier-pa-vandring
|url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/aktuelt/taler_artikler/ministeren/taler-og-artikler-av-fiskeri--og-kystmin/2012/pa-kant-med-folkeretten.html?id=676283
| tittel=På kant med folkeretten 
| dato=2012-03-05
| besøksdato=2012-11-04
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]
| kommentar=Kronikk av fiskeri- og kystminister [[Lisbeth Berg-Hansen]]}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/tema/fiske_og_fangst/internasjonalt_samarbeid_om_fiskeri/foravltningen-av-makrell.html?id=447033
| tittel=Trepartsavtalen for forvaltning av makrell i Nordaustatlanteren
| besøksdato=2013-01-15
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]
| dato=2010-02-11}}</ref>

I perioden 2010–2013 ble det holdt hele 13 forhandlingsrunder om forvaltning av makrell, uten at de fire partene ble enige. Norge og EU har derfor hvert år inngått bilaterale avtaler.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-40-20122013/4.html?id=729152
| tittel=Stortingsmelding 40 (2012–2013): Fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2013 og fisket etter avtalane i 2011 og 2012: 3 Dei ulike fiskeriavtalane for 2013 
| besøksdato=2014-02-17
| utgiver=[[Fiskeri- og kystdepartementet]]}}</ref> Mange på Island og Færøyene mener at det norske synet er et utslag av grådighet.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nrk.no/nordland/norske-fiskere-i-kamphumor-1.11313294
| tittel=Færøyene om norske fiskere: – Grådig er et mildt ord
| dato=2013-10-23 
| besøksdato=2014-02-17
| utgiver=NRK}}</ref> Ingen av partene er blitt enige om en avtale for 2014, og Norge har derfor ensidig fastsatt en kvote for 2014 på {{Nowrap|150 000 tonn}} for norske fartøyer.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/nfd/pressesenter/pressemeldinger/2013/apner-for-fiske-av-5-000-tonn-makrell-i-.html?id=748457
| tittel=Pressemelding 20/2013: Åpner for fiske av 5 000 tonn makrell i Nord-Norge
| dato=2013-12-20 
| besøksdato=2014-02-17
| utgiver=[[Nærings- og fiskeridepartementet]]}}</ref>

== Som mat ==
[[Fil:Atlantic mackerel 001.jpg|miniatyr|Makrell på en kjøkkenbenk]]
Makrell er en utmerket matfisk og spises både syltet,<ref>Osa, Harald og Gudrun Ulltveit: ''Norsk mat gjennom tidene.'' Oslo, Teknologisk forlag, 1993, side 63. ISBN 82-512-0422-4</ref> kokt, stekt, grillet og [[Røyking (mat)|røkt]]. [[Makrell i tomat]] er et populært pålegg i [[Skandinavia]] og Storbritannia. I Norge har makrell tradisjonelt kun blitt spist på [[Østlandet|Øst-]] og [[Sørlandet]]. I andre deler av landet er makrell blitt regnet som en «ufisk», på linje med [[breiflabb]] og [[steinbit]]. [[Vandrehistorie]]r om at makrellen er en liketer er svært utbredt.<ref>[http://home.online.no/~fndbred/makr.htm Gudefisk og sjødjevel &ndash; Havets hurtigsvømmer] {{Wayback|url=http://home.online.no/~fndbred/makr.htm |date=20131212200210 }} [[Johan Christian Frøstrup|Johan Chr. Frøstrup]] Besøkt 16. februar 2014.</ref>

Makrell er kjent i middelhavsområdet fra før-romersk tid. [[Cádiz]] i Spania var et senter for salting, sylting og gjæring av fisk og produksjon av fiskesausen [[garum]], som ble solgt blant annet til byer i det [[Kartago|kartagiske riket]], som varte fra ca. 650 til ca. 200 f.Kr. Makrell var ett av de syv mye brukte fiskeslagene i denne produksjonen.<ref>''Food : a culinary history from antiquity to the present.'' New York, Columbia University Press, 199, side 61. ISBN 0-14-02-9658-1</ref> Romerne brukte mye saltet makrell. Den er en vanlig matfisk i dag og brukes både syltet, grillet, ovnsbakt i papir og pannestekt med saus.<ref>John F. Mariani: ''The Dictionary of Italian Food and Drink.'' New York, Brodway books, 1998, side 189 og 240. ISBN 0-7679-0129-0 og Elizabeth David: ''Italian food.'' London, Penguin, 1954/1999, side 145–47. ISBN 0-14-11-8155-9</ref>
 
Fisk, blant annet makrell, var viktig i kostholdet til lenapeene, stammen som befolket nåværende New York City og områdene sørover da europeerne kom tidlig på 1600-tallet.<ref>Hauck-Lawson, Annie og Jonathan Deutsch (red.): ''Gastropolis : Food and New York City.'' New York, Columbia University Press, 2009, side 21. ISBN 978-0-231-13652-5 (heftet)</ref> Det polskjødiske brødet bialy med røkemakrell, rømme og grønt (eng. ''Mackerel Bialys'') er tatt med som en av byens kultoppskrifter i en bok fra 2012.<ref>Marc Grossman: ''New York Cult Recipes.'' Crows Nest, Murdoch, 2012, side 80</ref>

Innholdet av [[omega-3-fettsyre]]r er høyt, og makrell regnes som svært sunn mat. Andre steder i verden kan nærstående arter inneholde mye [[kvikksølv]], så en må begrense inntaket, men makrell som selges i Norge er trygg. En undersøkelse foretatt av [[Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning]] viser at nordeuropeisk makrell inneholder svært lite av både kvikksølv, [[dioksin]]er, [[Polyklorerte bifenyler|PCB]] og andre [[miljøgift]]er.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=S. Frantzen, A. Måge og K. Julshamn
| tittel=Basisundersøkelse fremmedstoffer i nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus)
| forlag=Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
| url=http://www.nifes.no/index.php?page_id=364&article_id=3659
| utgivelsesår=2010
| url-status=yes
}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_43191">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/43191
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-05
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-05
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1978
 | tittel = Fisker. Vurdering av makrell ''Scomber scombrus'' som LC for Norge
 | besøksdato = 2023-03-31
 | forfattere = Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| ref=refPethon
| forfatter=P. Pethon
| utgivelsesår=1998
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=4
| forlag=Aschehoug
| isbn=82-03-22260-9}}
* {{Kilde bok
| forfatter=F.E. Moen og E. Svensen
| utgivelsesår=2003
| tittel=Dyreliv i havet: Nordeuropeisk marin fauna
| utgave=3
| forlag=KOM forlag
| utgivelsessted=Kristiansund N
| isbn=82-90823-541}}
* {{Kilde bok
| ref=refCollette83
| forfatter=B.B. Collette og C.E. Nauen
| utgivelsesår=1983
| tittel=FAO species catalogue: Vol.2. Scombrids of the world: An annotated and illustrated catalogue of tunas, mackerels, bonitos and related species known to date
| forlag=FAO Fish.Synop
| url=http://www.fao.org/fi/oldsite/eims_search/advanced_s_result.asp?JOB_NO=AC478
| isbn=92-5-101381-0}}
* {{Kilde bok
| redaktør=N. Torsvik, S. Mortensen og K.H. Nedreaas
| utgivelsesår=1995
| tittel=Fiskeribiologi 
| forlag=Landbruksforl.
| isbn=82-529-1720-8}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.imr.no/temasider/fisk/makrell/makrell/nb-no
 |tittel=Makrell
 |besøksdato=2012-10-31
 |utgiver=[[Havforskningsinstituttet]]}}
* {{FishBase-art|118|''Scomber scombrus'' Linnaeus, 1758 Atlantic mackerel}}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.forskning.no/artikler/2010/april/248175
 |tittel         = Makrellen – ein grenselaus vandrar
 |besøksdato    = 2012-10-31
 |utgiver        = forskning.no
 |forfatter      = Marie Hauge
 |forfatter_url  = http://www.forskning.no/32/229318
 |utgivelsesdato = 2010-04-24
}}{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www
 |url            = http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295698
 |tittel         = Amerikansk makrell mot nord
 |besøksdato    = 2012-10-31
 |utgiver        = forskning.no
 |forfatter      = Asle Rønning
 |forfatter_url  = http://www.forskning.no/32/208304
 |utgivelsesdato = 2011-08-22
 |url-status    = død 
 |arkivurl       = https://web.archive.org/web/20130124183626/http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295698
 |arkivdato      = 2013-01-24
}}
* [http://www.gma.org/fogm/Scomber_scombrus.htm Golf of Maine Research Institute - Mackerel]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makrellfamilien]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Matfisk]]
{{Anbefalt}}