Redigerer
Makedonsk falanks
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} [[Fil:Makedonische phalanx.png|thumb|En makedonsk falanks]] Den '''makedonske falanksen''' er en [[formasjon]] for [[infanteri]] som ble utviklet av [[Filip II av Makedonia|Filip II]] og brukt av hans sønn [[Aleksander den store]] til å erobre [[Det persiske riket]]. [[Falanks]]er forble dominerende på slagmarkene gjennom hele den [[hellenisme|hellenistiske]] perioden, selv om kriger hadde utviklet seg til å bli operasjoner som vanligvis involverte [[beleiring]]er og sjøslag like mye som feltslag, inntil de ble fortrengt av [[romersk legion|romerske legion]]er. Filip II brukte mye av sin ungdom som gissel i [[Theben, Hellas|Theben]] hvor han studerte under den kjente general [[Epaminondas]]. Det var hans reformer som la grunnlaget for falanksen. Soldater i falanksen var profesjonelle og var blant de første troppene noen gang som ble drillet, noe som gjorde at de kunne foreta komplekse manøvrer utenfor det andre hærer kunne. De kjempet i tette rektangulære formasjoner, vanligvis åtte mann dyp, med en leder fremst i hver kolonne og en nestleder i midten, slik at de bakre rekkene kunne bevege seg til sidene dersom en trengte større front. I motsetning til tidligere [[hoplitt]]er, var falangittene ubevæpnet, kanskje med unntak av de i den fremste rekken, og bar bare små skjold. Ingen fiender ble ventet å komme nær nok til at de trengte flere våpen enn [[sarissa]]en. Hver falangitt bar sitt hovedvåpen, en sarissa, som var et spyd som hadde spiss i begge ender. Disse var over fire meter i lengde. Disse ble båret i to deler som ble satt sammen rett før et slag og måtte holdes med begge hendene. På nært hold var våpnene ubrukelige, men en intakt falanks kunne enkelt holde fiendene på avstand. Våpnene av de fem fremste rekkene av menn, var alle stukket frem foran formasjonen, slik at det alltid var flere spisser enn mulige mål til enhver tid. Den andre våpenet var en liten [[dolk]]. Hverken Filip eller Aleksander brukte faktisk falanksen som deres førstevalg av våpen, men i stedet brukte de den til å holde fienden på plass mens tungt [[kavaleri]] brøt gjennom fiendens rekker. Det [[Oldtidens Makedonia|makedonske]] kavaleriet kjempet i [[kileformasjon]] og var stasjonært langt ute på høyre flanke. Etter at disse brøt gjennom fiendens linjer, ble de fulgt av [[hypaspistene]], elite infanterimenn som tjente som kongens livvakt, og så fulgt av falanksen. Den venstre flanken var vanligvis dekket av alliert kavaleri gitt av [[Thessaly|Thessaliene]] som kjempet i [[rombe]]formasjon og tjente hovedsakelig i en defensiv rolle. Andre styrker, irregulære tropper, bueskyttere, spydkastere, reserver av allierte hoplitter og [[artilleri]] ble også satt inn. Falanksen bar med seg en relativt liten bagasje, med bare en tjener for hver mann. Dette gav den en marsjfart som samtidige arméer bare kunne drømme om, noen ganger overgav styrker seg til Aleksander rett og slett fordi de ikke forventet at han skulle dukke opp på flere dager og derfor ikke var forberedt til strid. Falangittene ble drillet til å utføre korte springmarsjer dersom det var krevet. Arméene i den tidlige hellenistiske perioden var utstyrt og kjempet hovedsakelig i samme stil som [[Makedonias hær|Aleksanders]]. Mot slutten fant det sted en glidning bort fra kombinerte hærer tilbake til å bruke falanksen som den avgjørende styrken og den ble satt til å angripe inn i fiendens linjer slik som hoplittene gjorde tidligere. Det gjorde at formasjonen var nokså sårbar, men nesten uovervinnelig i front. Falanksen som andre infanteriformasjoner var utsatt for flankeangrep og hadde en tendens til å brekke opp dersom en rykket fram fort over ujevnt terreng. Så lenge alle brukte den samme taktikken, var det ikke umiddelbart merkbart, men med ankomsten av de [[romersk legion|romerske legion]]ene, viste de seg å være fatale i større sammenstøt (det mest kjente er [[slaget om Pydna]]), idet romerne kunne rykke inn i åpninger i linjene og enkelt nedkjempe falangittene i nærkamp. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Infanteri]] [[Kategori:Antikkens Makedonia]] [[Kategori:Militæret i antikkens Hellas]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon