Redigerer
Makaronesia
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks øy | lokaltnavn = Macaronésia | plassering = [[Atlanterhavet]] | bildetekst = Vulkanske avsetninger på Azorene }} [[Fil:Macaronesia location.svg|miniatyr|Makaronesia]] [[Fil:Echium wildpretii LC0204.jpg|miniatyr|''Echium wildpretii'' er endemisk for fjellet [[Teide]] på Tenerife.]] '''Makaronesia''' er et samlenavn på flere øygrupper i [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] utenfor Europa og Nord-Afrika. Navnet kommer av de [[gresk]]e ordene ''makaros'', «lykkelig» og ''nesos'', «øy», altså ''de lykkelige øyene'', et navn som ble brukt av [[antikken]]s grekere om øyene vest for [[Herkulessøylene]]. Ordet ble først brukt av den britiske botanikeren [[Philip Barker Webb]] i 1845 om [[Kanariøyene]], [[Selvagensøyene]] og [[Madeira]]. [[Adolf Engler]] inkluderte i 1879 [[Azorene]] i regionen, men det var først i 1961 at [[Pierre Dansereau]] argumenterte for at også [[Kapp Verde]] måtte tas med.<ref name="mass10" >{{Kilde artikkel | forfatter=Marco Masseti | tittel=Mammals of the Macaronesian islands (the Azores, Madeira, the Canary and Cape Verde islands): redefinition of the ecological equilibrium | publikasjon=Mammalia | utgivelsesår=2010 | bind=74 | nummer=1 | side=3–34 | url=https://www.academia.edu/3259295/Mammals_of_the_Macaronesian_islands_the_Azores_Madeira_the_Canary_and_Cape_Verde_islands_redefinition_of_the_ecological_equilibrium | issn=1864-1547}}</ref><ref name="fp11" >{{Kilde artikkel | forfatter=José Maria Fernandez-Palacios m.fl. | tittel=A reconstruction of Palaeo-Macaronesia, with particular reference to the long-term biogeography of the Atlantic island laurel forests | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2011 | bind=38 | nummer=2 | side=226–246 | doi=10.1111/j.1365-2699.2010.02427.x | issn=1365-2699}}</ref> Begrepet Makaronesia ble tatt i bruk på grunn av de store likhetene i plantelivet mellom de ulike øyene med for eksempel [[Laurisilva|laurbærskoger]], ''[[Morella faya]]'' og det ikoniske [[Draketre|drageblodstreet]] (''Dracaena draco''). Makaronesia har tradisjonelt blitt regnet som en egen [[biogeografi]]sk region.<ref name="mass10" /> Makaronesia har bemerkelsesverdig høyt [[biologisk mangfold]], spesielt innenfor grupper som [[karplanter]], [[leddyr]] og [[snegler]]. Antall [[Endemisk|endemismer]] per areal kan sammenlignes med øyer som [[Hawaii]], [[Galápagosøyene|Galápagos]], [[New Zealand]], [[Ny-Caledonia]] og [[Madagaskar]]. Det finnes mer enn 6200 endemiske arter på et areal på omtrent {{nowrap|14 640 km²}}. De fem øygruppene omfatter 31 større øyer og mange mindre. De fleste endemiske artene forekommer i ei øygruppe, eller bare på ei øy, men noen er delt mellom flere øygrupper. Dette gjelder spesielt Kanariøyene og Madeira som har mange felles arter i laurbærskogene.<ref name="ec2" >{{Kilde bok | forfatter=Luisa Madruga, Francisco Wallenstein og José Manuel N. Azevedo | utgivelsesår=2016 | tittel=European Overseas: Regional Ecosystem Profile: Macaronesia | utgiver=BEST: Europakommisjonen | url=https://ec.europa.eu/environment/nature/biodiversity/best/pdf/best-ecosystem_profile_macaronesia_2016.pdf}}</ref><ref name="illera12" >{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Illera m.fl. | tittel=Age, origins and extinctions of the avifauna of Macaronesia: a synthesis of phylogenetic and fossil information | publikasjon=Quaternary Science Reviews | utgivelsesår=2012 | bind=50 | side=14–22 | url=http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download;jsessionid=AD2473D85CB7BC0B99E56A5A4EC9CE32?doi=10.1.1.701.5173&rep=rep1&type=pdf | doi=10.1016/j.quascirev.2012.07.013 | bibcode=2012QSRv...50...14I | issn=0277-3791}}</ref><ref name="arecha05" >{{Kilde bok | forfatter=Manuel Arechavaleta m.fl. | utgivelsesår=2005 | tittel=Lista preliminar de especies silvestres de Cabo Verde. Hongos, plantas y animales 2005 | forlag=Consejería de Medio Ambiente y Ordenación Territorial: Gobierno de Canarias | utgivelsessted=Santa Cruz de Tenerife | url=https://www.researchgate.net/publication/283491365 | isbn=84-89729-25-5}}</ref> Det store antallet øygrupper og øyer, varierende grad av isolasjon, stor utstrekning fra nord til sør med tilsvarende variasjon i klima og vanntemperatur og at øyene aldri har hatt forbindelse med fastlandet, gjør Makaronesia ideell for å utprøve biogeografiske og [[evolusjon]]ære teorier.<ref name="fr19" >{{Kilde artikkel | forfatter=Rui Freitas m.fl. | tittel=Restructuring of the ‘Macaronesia’ biogeographic unit: a marine multi-taxon biogeographical approach | publikasjon=Scientific Reports | utgivelsesår=2019 | bind=9 | nummer=15792 | doi=10.1038/s41598-019-51786-6 | issn=2045-2322}}</ref><ref name="flo21" >{{Kilde artikkel | forfatter=Margarita Florencio m.fl. | tittel=Macaronesia as a fruitful arena for ecology, evolution, and conservation biology | publikasjon=Frontiers in Ecology and Evolution | utgivelsesår=2021 | bind=9 | nummer=718169 | doi=10.3389/fevo.2021.718169 | issn=2296-701X}}</ref> == Øygrupper == Makaronesia består av fire større øygrupper og de mindre, ubebodde Selvagensøyene:<ref name="illera12" /><ref name="flo21" /><ref name="sel" >{{Kilde www | url=https://whc.unesco.org/en/tentativelists/6217/ | tittel=World Heritage Tentative List: Selvagens Islands | besøksdato=2020-06-07 | utgiver=UNESCO}}</ref> {| class="wikitable" ! Øygruppe ! Land ! Antall øyer ! Areal (km²) ! Høyeste punkt (moh.) ! Alder (mill. år) ! Minste avstand<br>kontinent (km) |- | [[Azorene]] | {{flagg|Portugal}} [[Portugal]] | 9 | 2387 | 2381 | 0,25–8,12 | 1365 |- | [[Kanariøyene]] | {{flagg|Spania}} [[Spania]] | 8 | 7447 | 3718 | 1,2–22 | 96 |- | [[Kapp Verde]] | {{flagg|Kapp Verde}} [[Kapp Verde]] | 10 | 4020 | 2829 | 1–22 | 568 |- | [[Madeira]] | {{flagg|Portugal}} [[Portugal]] | 2 | 785 | 1810 | 0,7–14 | 633 |- | [[Selvagensøyene]] | {{flagg|Portugal}} [[Portugal]] | 2 | 2,73 | 163 <!-- UNESCO, andre oppgir 153 --> | 24,2–29,5 | 373 |} == Fysisk geografi == [[Fil:Macaronesia.jpg|thumb|250px|På relieffkartet kan man også se øyer som er sunket under havflaten.]] [[Fil:Pico-HortaFaial (crop).jpg|miniatyr|Vulkanen [[Ponta do Pico]] i Azorene med snø på toppen]] === Geologi === Alle øyene i Makaronesia er av [[vulkan]]sk opprinnelse. De fleste øyene ligger over ulike [[varmepunkt]]er på [[den afrikanske kontinentalplaten]], unntatt Azorene som ligger på trippelpunktet der de afrikanske, [[Den nordamerikanske kontinentalplaten|nordamerikanske]] og [[Den eurasiske kontinentalplaten|eurasiske]] kontinentalplatene møtes. Den eldste øya er Selvagem Grande, som maksimalt er 27 millioner år, men det kan ha vært store øyer i området i en periode på opptil 60 millioner år. Alle stadier i utviklingen av varmepunktøyer finnes: [[Undersjøisk vulkan|undersjøiske vulkaner]] som ennå ikke stikker opp av havet, øyer med aktive vulkaner og høye fjell, lave øyer uten aktive vulkaner og [[guyot]]er, altså øyer som er sunket under havflaten, men som stikker opp som fjell fra [[dyphavsslette]]ne.<ref name="fp11" /> Nordøst for Madeira og Kanariøyene ligger to rekker med guyoter som er rester av tidligere øyer i disse øygruppene. Selvagensøyene er dannet av samme varmepunkt som Kanariøyene. Det finnes også spor etter to øygrupper som helt er forsvunnet under havflaten. Sahara-gruppen består av 4–5 [[undervannsfjell]] 300 km sør for [[Hierro]] i Kanariøyene. Great Meteor-guyoten dekker et areal på 1200 km², stiger opp fra havbunnen på 4800 m dyp til bare 270 m under dagens havnivå og ligger omtrent 800 km sør for Azorene og 1600 km fra det afrikanske fastlandet.<ref name="fp11" /> Selvagensøyene oppstod for 27 millioner år siden, Kanariøyene for 20 millioner år siden og Madeira for 13 millioner år siden. De nordligste og sørligste øyene er yngst: Kapp Verde er 10 millioner år, og Azorene er 8 millioner år. Vulkanene er fortsatt aktive med utbrudd i [[Capelinhos]] på [[Faial]] i Azorene i 1957–58, [[Pico do Fogo]] på [[Fogo]] i Kapp Verde i 2014–15 og [[Cumbre Vieja]] på [[La Palma]] i Kanariøyene i 2021.<ref name="ib" >{{Kilde bok | forfatter=Robert J. Whittaker og José Maria Fernandez-Palacios | utgivelsesår=2007 | utgave=2 | tittel=Island Biogeography: Ecology, Evolution, and Conservation | side=60–64 | forlag=Oxford University Press | isbn=978-0-19-856611-3}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=S.F. Jenkins m.fl. | tittel=Damage from lava flows: insights from the 2014–2015 eruption of Fogo, Cape Verde | publikasjon=Journal of Applied Volcanology | utgivelsesår=2017 | bind=6 | nummer=6 | doi=10.1186/s13617-017-0057-6 | issn=2191-5040}}</ref> === Klima === Øyene har stor utstrekning fra nord til sør, noe som medfører tilsvarende variasjon i klimaet. Den nordligste øya er [[Corvo]] i Azorene på 40° nord, og den sørligste er [[Brava]] i Kapp Verde på 15° nord. Klimaet på Azorene påvirkes av [[azorehøytrykket]], mens de andre øyene ligger i [[passatvind]]en. Madeira kommer inn i [[vestavindsbeltet]] om vinteren. De høye fjellene på Madeira og de vestlige Kanariøyene forårsaker [[orografisk nedbør]] på losiden av øyene. Av og til skifter vindretningen, og det blåser en østlig vind fra [[Sahara]] som bringer varm luft med mye støv til Kanariøyene og Kapp Verde. Værfenomenet kalles [[calima]].<ref name="ib" /> På Kapp Verde blåser passatvinden sterkest i desember–mai. Den skaper [[tåke]] i fjellene over 600 moh., men gir ubetydelig nedbør. Det meste av nedbøren kommer i juli–oktober og forårsakes av [[Østlig bølge|tropiske bølger]] som skapes mellom azorehøytrekket og [[den intertropiske konvergenssonen]]. Nedbørsmengden varierer mye fra år til år.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Gerson Ernesto Varela-Lopes og Luiz Carlos Baldicero Molion | tittel=Precipitation patterns in Cape Verde islands: Santiago Island case study | publikasjon=Atmospheric and Climate Sciences | utgivelsesår=2014 | bind=4 | side=854–865 | doi=10.4236/acs.2014.45075 | issn=2160-0422}}</ref><ref name="broch" >{{Kilde artikkel | forfatter=Christian Brochmann m.fl. | forfatterlenke=Christian Brochmann | utgivelsesår=1997 | tittel=The endemic vascular plants of the Cape Verde Islands, W Africa | publikasjon=Sommerfeltia | bind=24 | side=1–356 | utgivelsessted=Oslo | url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/sommerfeltia/previous/vol-024.html | issn=0800-6865 | isbn=82-7420-033-0}}</ref> Azorene har et oseanisk [[subtropisk klima]], og [[Golfstrømmen]] bidrar til at det er små temperaturforskjeller gjennom året. [[Ponta Delgada]] har årsnedbør 986 mm, middeltemperatur i kaldeste måned (februar) er 14,1 °C og varmeste (august) 22,1 °C. Det er mest nedbør i desember og minst i juni–august. Klimaet på Madeira minner om Azorene, men passatvinden gjør at de nordlige delene av øya har mer nedbør og mindre sol enn i sør. [[Funchal]] i sør har årsnedbør 627 mm, middeltemperatur i kaldeste måned (februar) er 16,6 °C og varmeste (august–september) 23,2 °C. I juni–august er det lite nedbør.<ref>{{Kilde www | url=https://www.weather-atlas.com/en/portugal/ponta-delgada-climate | tittel=Monthly weather forecast and climate: Ponta Delgada, Portugal | besøksdato=2020-05-20 | utgiver=Weather Atlas}}</ref><ref>{{Kilde www | url=https://www.weather-atlas.com/en/portugal/funchal-climate | tittel=Monthly weather forecast and climate: Funchal, Portugal | besøksdato=2020-05-20 | utgiver=Weather Atlas}}</ref> Lavlandet på Kanariøyene har subtropisk [[Tørt klima|ørkenklima]]. [[Las Palmas de Gran Canaria|Las Palmas]] har årsnedbør 147 mm, middeltemperatur i kaldeste måned (januar) er 18,1 °C og varmeste (august) 24,6 °C. Nesten all nedbør kommer i september–april. Kapp Verde har [[Tropisk klima|tropisk]] ørkenklima. [[Praia]] har årsnedbør 210 mm, middeltemperatur i kaldeste måned (februar) er 22,2 °C og varmeste (september) 27,0 °C. Områder som ligger 600–1500 moh. på nordsiden av Kanariøyene, har oseanisk subtropisk klima med mye tåke på grunn av passatvinden. Lavlandet på øyene har aldri frost, men i fjellene på Azorene, Madeira og Kanariøyene snør det hver vinter, og frost kan forekomme i fjellene på Kapp Verde.<ref>{{Kilde www | url=https://www.weather-atlas.com/en/spain/las-palmas-de-gran-canaria-climate | tittel=Monthly weather forecast and climate: Las Palmas de Gran Canaria, Spain | besøksdato=2020-05-20 | utgiver=Weather Atlas}}</ref><ref>{{Kilde www | url=https://www.weather-atlas.com/en/cape-verde/praia-climate | tittel=Monthly weather forecast and climate: Praia, Cape Verde | besøksdato=2020-05-20 | utgiver=Weather Atlas}}</ref><ref name="broch" /> == Biogeografi == [[Fil:Aeonium urbicum - Macizo de Teno 01.jpg|miniatyr|''Aeonium urbicum'' på Tenerife]] [[Fil:Sonchus hierrensis Parco nazionale di Garajonay La Gomera 0329.jpg|miniatyr|Den forvedede ''[[Sonchus hierrensis]]'' på [[Gomera]]]] [[Fil:Convolvulus canariensis 02.JPG|miniatyr|''[[Convolvulus canariensis]]'' på La Palma]] [[Fil:Blue Tits Henrik Gronvold c1920.jpg|miniatyr|Underarter av kalottmeis]] [[Fil:Laparocerus ellipticus Wollaston, 1863 (16057025760).png|miniatyr|''Laparocerus ellipticus'' fra Tenerife]] [[Fil:Woodwardia radicans anaga20.jpg|miniatyr|Bregnen ''[[Woodwardia radicans]]'' vokser både i Makaronesia og i refugier i det vestlige middelhavsområdet.]] [[Fil:Fogo-Echium vulcanorum (2).JPG|miniatyr|''Echium vulcanorum'' vokser bare på [[Pico do Fogo]] i Kapp Verde.]] === Forutsetninger === Øyene har aldri vært landfaste med kontinentene, så alle dyr og planter som finnes der, må stamme fra forfedre som har kunnet krysse havstrekninger. Avstanden til fastlandet varierer mye. [[Fuerteventura]] ligger bare 96 km fra [[Vest-Sahara]], mens [[Boa Vista (Kapp Verde)|Boa Vista]] i Kapp Verde ligger 570 km fra [[Dakar]] i [[Senegal]]. [[Porto Santo]] i Madeira ligger 630 km fra nærmeste fastland i [[Marokko]], og [[São Miguel]] i Azorene ligger 1370 km fra [[Lisboa]] i [[Portugal]]. De to vestligste øyene i Azorene, Corvo og [[Flores (Asorene)|Flores]], ligger omtrent like langt fra [[Cape Race]] på [[Newfoundland]] som fra Lisboa.<ref name="ib" /> Den vulkanske aktiviteten har ført til at nye områder som kan koloniseres, jevnlig har oppstått. Passatvinden og den kalde [[kanaristrømmen]] har stadig bragt nye arter i øyene. Lavere havnivå under istidene i [[pleistocen]] har gjort at avstanden til fastlandet er blitt mindre samtidig som guyoter er blitt tørrlagt. Dette har lettet utvekslingen av planter og dyr mellom fastlandet og øyene.<ref name="ib" /> Kanariøyene og Madeira har vært forbundet med [[Den iberiske halvøy]], [[Nord-Afrika]] og med hverandre gjennom Selvagensøyene og guyoter som har fungert som springbrett for planter og dyr. Disse øyene har flest endemiske arter, mens Azorene og Kapp Verde, som er mer isolerte, har færre endemiske arter.<ref name="ib" /> Azorene skiller seg ut ved å ha generelt færre endemiske arter, få arter som er endemiske for ei enkelt øy, og få [[Radiasjon (biologi)|radiasjoner]] mellom øyene. Dyre- og plantelivet på Azorene er ikke så grundig utforsket som på Madeira og Kanariøyene, og øygruppa har sannsynligvis mange endemiske arter som ennå ikke er vitenskapelig [[Artsbeskrivelse|beskrevet]], og som derfor ikke står på artslistene. En annen forklaring kan være at Azorene har mindre variert natur enn Kanariøyene og derfor færre tilgjengelige økologiske [[Nisje (økologisk)|nisjer]].<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Hanno Schaefer m.fl. | tittel=The Linnean shortfall in oceanic island biogeography: a case study in the Azores | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2011 | bind=38 | nummer=7 | side=1345–1355 | doi=10.1111/j.1365-2699.2011.02494.x | issn=1365-2699}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=K.E. Jones m.fl. | tittel=Why do different oceanic archipelagos harbour contrasting levels of species diversity? The macaronesian endemic genus ''Pericallis'' (Asteraceae) provides insight into explaining the ‘Azores diversity Enigma’ | publikasjon=BMC Evolutionary Biology | utgivelsesår=2016 | bind=16 | nummer=202 | doi=10.1186/s12862-016-0766-1 | issn=1471-2148}}</ref><ref name="borges17" >{{Kilde artikkel | forfatter=Paulo A.V. Borges m.fl. | tittel=Cryptic diversity in the Azorean beetle genus ''Tarphius'' Erichson, 1845 (Coleoptera: Zopheridae): an integrative taxonomic approach with description of four new species | publikasjon=Zootaxa | utgivelsesår=2017 | bind=4236 | nummer=3 | doi=10.11646/zootaxa.4236.3.1 | pmid=28264311 | url=https://www.researchgate.net/publication/313954203 | issn=1175-5334}}</ref> === Spredning av planter === [[Molekylærgenetikk|Molekylærgenetiske]] studier viser at de fleste endemiske plantene i Makaronesia tilhører [[Monofyletisk gruppe|monofyletiske grupper]], som har oppstått ved en enkelt kolonisering. De nærmeste slektningene finnes som regel i Nord-Afrika eller [[Vest-Europa]]. Noen har de nærmeste slektningene i [[den nye verden]]: ''[[Bergknappslekta|Sedum]]'' på Madeira, ''[[Pericallis]]'' og ''[[Bystropogon]]''; i [[Øst-Afrika]]: ''[[Søtvierslekten|Solanum]]'' og ''[[Camptoloma canariense|Camptoloma]]''; eller i [[sørlige Afrika]]: ''[[Phyllis (slekt)|Phyllis]]''.<ref name="car04" /> Det er ikke er noe fast mønster i hvordan artene har spredt seg mellom øygruppene. Planter som ''[[Aeonium]]'', ''[[Ormehodeslekta|Echium]]'' og ''[[Dylleslekta|Sonchus]]'' har spredt seg fra Kanariøyene til Kapp Verde 1300 km unna og der utviklet nye endemiske arter. Minst seks planteslekter har kolonisert Madeira fra Kanariøyene: ''Bystropogon'', ''Aeonium'', ''[[Åkervindelslekta|Convolvulus]]'', ''[[Strandkålslekta|Crambe]]'', ''Pericallis'' og forvedede ''Sonchus''-arter. ''Pericallis'' og andre har spredt seg videre til Azorene. ''[[Margerittslekta|Argyranthemum]]'' og ''[[Tolpis]]'' har derimot kolonisert Kanariøyene fra Madeira.<ref name="ib" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Jennifer L. Trusty m.fl. | tittel=Molecular phylogenetics of the Macaronesian‐endemic genus ''Bystropogon'' (Lamiaceae): palaeo‐islands, ecological shifts and interisland colonizations | publikasjon=Molecular Ecology | utgivelsesår=2005 | bind=14 | nummer=4 | side=1177–1189 | doi=10.1111/j.1365-294X.2005.02487.x | issn=1365-294X}}</ref><ref name="b96" >{{Kilde artikkel | forfatter=U.R. Böhle, H.H. Hilger og W.F. Martin | tittel=Island colonization and evolution of the insular woody habit in ''Echium'' L. (Boraginaceae). | publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences | utgivelsesår=1996 | bind=93 | nummer=21 | side=11740-11745 | doi=10.1073/pnas.93.21.11740 | pmc=38128 | pmid=8876207 | issn=1091-6490}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Chunghee Lee m.fl. | tittel=Chloroplast DNA phylogeny of the woody ''Sonchus'' alliance (Asteraceae: Sonchinae) in the Macaronesian Islands | publikasjon=American Journal of Botany | utgivelsesår=2005 | bind=92 | nummer=12 | side=2072–2085 | doi=10.3732/ajb.92.12.2072 | jstor=4125539 | pmid=21646124 | issn=1537-2197}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Javier Francisco‐Ortega m.fl. | tittel=Phylogeny of the Macaronesian endemic ''Crambe'' section ''Dendrocrambe'' (Brassicaceae) based on internal transcribed spacer sequences of nuclear ribosomal DNA | publikasjon=American Journal of Botany | utgivelsesår=2002 | bind=89 | nummer=12 | side=1984–1990 | doi=10.3732/ajb.89.12.1984 | jstor=4122753 | pmid=21665627 | url=https://www.researchgate.net/publication/51212018 | issn=1537-2197}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Javier Francisco-Ortega m.fl. | tittel=Isozyme differentiation in the endemic genus ''Argyranthemum'' (''Asteraceae: Anthemideae'') in the Macaronesian Islands | publikasjon=Plant Systematics and Evolution | utgivelsesår=1996 | bind=202 | side=137–152 | doi=10.1007/BF00983379 | issn=1615-6110}}</ref><ref name="moore02" >{{Kilde artikkel | forfatter=Michael J. Moore m.fl. | tittel=Chloroplast DNA evidence for the roles of island colonization and extinction in ''Tolpis'' (Asteraceae: Lactuceae) | publikasjon=American Journal of Botany | utgivelsesår=2002 | bind=89 | nummer=3 | side=518–526 | doi=10.3732/ajb.89.3.518 | pmid=21665651 | issn=1537-2197}}</ref> Noen planteslekter har kolonisert Makaronesia to eller tre ganger, og artene i Makaronesia er mer i slekt med arter på fastlandet enn med hverandre. Det gjelder blant annet ''[[Bergfletteslekta|Hedera]]'', ''[[Kristtornslekten|Ilex]]'', ''[[Poppelroseslekta|Lavatera]]'', ''[[Olea]]'', ''[[Kjempeslekta|Plantago]]'', ''[[Loppeurtslekta|Pulicaria]]'' og ''Solanum''. Gjentatte koloniseringer er langt vanligere i Makaronesia enn på mer isolerte øyer som Hawaii og Galápagosøyene. Arter har også vandret fra Makaronesia tilbake til fastlandet i slekter som ''Aeonium'', ''Convolvulus'', ''Sonchus'' og ''Tolpis''.<ref name="car04" >{{Kilde artikkel | forfatter=Mark A. Carine m.fl. | tittel=Relationships of the Macaronesian and Mediterranean floras: molecular evidence for multiple colonizations into Macaronesia and back-colonization of the continent in ''Convolvulus'' (Convolvulaceae) | publikasjon=American Journal of Botany | utgivelsesår=2004 | bind=91 | nummer=7 | side=1070–1085 | doi=10.3732/ajb.91.7.1070 | jstor=4123914 | pmid=21653463 | issn=1537-2197}}</ref><ref name="fp11" /><ref name="moore02" /> === Spredning av dyr === Dyrene stammer nesten utelukkende fra fastlandet i Europa og Nord-Afrika, med noen få unntak, som den ellers amerikanske [[Vannymfer|vannymfen]] ''Ischnura hastata'' på Azorene. Dette skyldes antagelig de fremherskende vindretningene med passatvind fra nordøst og østavind fra Sahara. Hvert år dukker det likevel opp arter fra [[Nord-Amerika]], [[Asia]] og [[Afrika sør for Sahara]], men de ser ikke ut til å klare å etablere seg.<ref name="illera12" /> Den amerikanske [[monarksommerfugl]]en (''Danaus plexippus'') klarte likevel på 1800-tallet å kolonisere Azorene, Madeira og Kanariøyene.<ref name="wie95" >{{Kilde artikkel | forfatter=Martin Wiemers | tittel=The butterflies of the Canary Islands. A survey on their distribution, biology and ecology (Lepidoptera: Papilionoidea and Hesperioidea) | publikasjon=Linneana Belgica | utgivelsesår=1995 | bind=15 | nummer=2 | side=63–118 | url=https://www.researchgate.net/publication/236869641 | issn=0024-4090}}</ref> Billene i slekta ''[[Xenomma]]'' har en merkelig oppsplittet utbredelse med to arter på Madeira, mens de andre sju kjente artene forekommer i [[Chile]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Volker Assing og Paul Wunderle | tittel=A revision of the Madeiran species of ''Xenomma'' Wollaston, 1854 (Insecta: Coleoptera: Staphylinidae: Aleocharinae) | publikasjon=Reichenbachia | utgivelsesår=1996 | bind=31 | nummer=27 | side=155–162 | url=http://www.ibigbiology.com/fotos/publicacoes/publicacoes_Assing96_ARevisionOfTheMadeiranSpeciesOfXenommaWollaston.PDF | issn=0070-7279}}</ref> [[Kalottmeis]] (''Cyanistes teneriffae'') er en nær slektning av [[blåmeis]] (''C. caeruleus''). Arten har oppstått i Nord-Afrika der det er to [[underart]]er. Den har kolonisert Kanariøyene tre ganger, og nå er det fem endemiske underarter i øygruppa. De endemiske artene og underartene av [[fuglekonger]] (''Regulus'') og underartene av [[rødstrupe]] (''Erithacus rubecula'') er også resultater av gjentatte koloniseringer. Andre dyr med gjentatte koloniseringer er løpebillene ''[[Calathus]]'', edderkoppene ''[[Dysdera]]'' og murgekkoene ''[[Murgekkoer|Tarentola]]''.<ref name="ib" /><ref name="illera12" /><ref name="illera16" >{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Illera m.fl. | tittel=What are we learning about speciation and extinction from the Canary Islands? | publikasjon=Ardeola | utgivelsesår=2016 | bind=63 | nummer=1 | side=15–33 | doi=10.13157/arla.63.1.2016.rp1 | issn=2341-0825}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=M. Stervander m.fl. | tittel=Disentangling the complex evolutionary history of the Western Palearctic blue tits (''Cyanistes'' spp.) – phylogenomic analyses suggest radiation by multiple colonization events and subsequent isolation | publikasjon=Molecular Ecology | utgivelsesår=2015 | bind=24 | nummer=10 | side=2477–2494 | doi=10.1111/mec.13145 | issn=1365-294X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Martin Päckert m.fl. | tittel=Radiation of Atlantic goldcrests ''Regulus regulus'' spp.: evidence of a new taxon from the Canary Islands | publikasjon=Journal of Avian Biology | utgivelsesår=2006 | bind=37 | nummer=4 | side=364–380 | doi=10.1111/j.2006.0908-8857.03533.x | issn=1600-048X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Christian Dietzen, Hans-Hinrich Witt og Michael Wink | tittel=The phylogeographic differentiation of the European robin ''Erithacus rubecula'' on the Canary Islands revealed by mitochondrial DNA sequence data and morphometrics: evidence for a new robin taxon on Gran Canaria? | publikasjon=Avian Science | utgivelsesår=2003 | bind=3 | nummer=2–3 | side=115–131 | url=https://www.researchgate.net/publication/285695942 | issn=1424-8743}}</ref><ref name="car04" /> [[Bokfink]] (''Fringilla coelebs'') har derimot kolonisert Makaronesia bare én gang. Den kom først til Azorene fra Den iberiske halvøy og spredte seg deretter via Madeira til Kanariøyene. Den har fire underarter på Kanariøyene, én på Madeira og én på Azorene.<ref name="ib" /><ref name="illera16" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=H. Dawn Marshall og Allan J. Baker | tittel=Colonization history of Atlantic island common chaffinches (''Fringilla coelebs'') revealed by mitochondrial DNA | publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution | utgivelsesår=1999 | bind=11 | nummer=2 | side=201–212 | doi=10.1006/mpev.1998.0552 | pmid=10191065 | issn=1055-7903}}</ref> En [[Fylogenetikk|fylogenetisk]] analyse viser at bredsnutebillene i slekta ''[[Laparocerus]]'' tilhører to [[klade]]r, en på Madeira med 36 arter og underarter og en på Kanariøyene med 196 arter og underarter. Kladene oppstod for 11,2 millioner år siden og begynte å spre seg på Madeira for 8,5 millioner år siden og på Kanariøyene for 7,7 millioner år siden. I øygruppa rundt Madeira oppstod kladen på Porto Santo og har seinere spredt seg til [[Desertasøyene]] og selve Madeira. På Kanariøyene har kladen spredt seg fra de gamle øyene i øst til yngre øyer i vest. ''Laparocerus garretai'' fra Selvagensøyene tilhører underkladen fra Kanariøyene, og ''Laparocerus susicus'' fra Marokko er ikke en basal kontinental form, men et resultat av tilbakekolonisering fra Kanariøyene til Afrika. ''[[Drouetius]]'' fra Azorene ble tidligere regnet som en underslekt av ''Laparocerus'', men tilhører en annen utviklingslinje.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Antonio Machado m.fl. | tittel=Phylogenetic analysis of the genus ''Laparocerus'', with comments on colonisation and diversification in Macaronesia (''Coleoptera'', ''Curculionidae'', ''Entiminae'') | publikasjon=ZooKeys | utgivelsesår=2017 | bind=651 | side=1–77 | doi=10.3897/zookeys.651.10097 | pmid=28331386 | pmc=5345357 | issn=1313-2970}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Antonio Machado. | tittel=The genus ''Drouetius'' Mequignon, 1942, stat. prom., from the Azores (Coleoptera, Curculionidae, Entiminae) | publikasjon=Graellsia | utgivelsesår=2009 | bind=65 | side=19–46 | doi=10.3989/graellsia.2009.v65.i1.133 | issn=0367-5041}}</ref> === Historikk === De endemiske plantene i Makaronesia omfatter både ''palaeoendemismer'', altså arter som tidligere hadde en større utbredelse, men som nå er begrenset til et [[Refugium (økologi)|refugium]], og ''neoendemismer'', arter som har oppstått der de vokser nå, og som aldri har vokst andre steder. Et eksempel på en palaeoendemisme er mosen ''Hedenasiastrum percurrens''. Den er endemisk for Madeira og skilte lag med de nærmeste slektningene for 40 millioner år siden, lenge før Madeira ble dannet. Ei nærstående slekt, ''Rhynchostegiella'', har flere endemiske arter i Makaronesia, men de er neoendemismer som stammer fra flere koloniseringer i langt nyere tid.<ref name="ib" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Delphine A. Aigoin m.fl. | tittel=And if Engler was not completely wrong? Evidence for multiple evolutionary origins in the moss flora of Macaronesia | publikasjon=Evolution | utgivelsesår=2009 | bind=63 | nummer=12 | side=3248–3257 | doi=10.1111/j.1558-5646.2009.00787.x | pmid=19656181 | issn=1558-5646}}</ref> Laurbærskogene betraktes ofte som [[relikt]]er, og tilsvarende vegetasjon vokste i [[Europa]] og [[middelhavsområdet]] i [[tertiær]]. Bladene var ''laurofylle'', altså eviggrønne, mellomstore, avlange, glinsende og tilspissede. Denne vegetasjonen fikk en tilbakegang da klimaet ble tørrere og kjøligere, og var nesten helt borte fra Europa i slutten av [[pliocen]] for 2,58 millioner år siden. I nord ble den erstattet av [[Temperert lauvskog|løvfellende skog]] og i sør av ''sklerofyll'' vegetasjon med små, harde, eviggrønne blader. Treslag som fortsatt finnes i Makronesia, men som er utdødd på Den iberiske halvøy, er ''[[Apollonias barbujana|Apollonias]]'', ''[[Clethra]]'', ''[[Ocotea]]'', ''[[Avokadoslekten|Persea]]'', ''[[Picconia]]'', ''[[Pleiomeris canariensis|Pleiomeris]]'' og ''[[Visnea mocanera|Visnea]]''.<ref name="fp11" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Paulina Kondraskov m.fl. | tittel=Biogeography of Mediterranean hotspot biodiversity: re-evaluating the 'Tertiary relict' hypothesis of Macaronesian laurel forests | publikasjon=PLoS ONE | utgivelsesår=2015 | bind=10 | nummer=7 | side=e0132091 | doi=10.1371/journal.pone.0132091 | pmc=4501571 | pmid=26173113 | issn=1932-6203}}</ref> Årsakene til at disse artene har overlevd i Makaronesia kan være at havet har bidratt til å dempe ekstreme temperaturer som har forekommet i Europa og middelhavsområdet, at de høye fjellene har gitt vegetasjonen mulighet til å flytte seg vertikalt når klimaet har skiftet, og at det orografiske tåkebeltet motvirker [[middelhavsklima]]ets tørre sommer.<ref name="ib" /> Under [[istid]]ene i pleistocen har Makaronesia fungert som et refugium for arter som har kunnet rekolonisere Den iberiske halvøy eller Nord-Afrika når klimaet er blitt varmere. Et eksempel er levermosen ''Radula lindenbergiana'', som har mye høyere genetisk diversitet i Makaronesia enn på fastlandet.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Benjamin Laenen m.fl. | tittel=Macaronesia: a source of hidden genetic diversity for post‐glacial recolonization of Western Europe in the leafy liverwort ''Radula lindenbergiana'' | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2011 | bind=38 | nummer=4 | side=631–639 | doi=10.1111/j.1365-2699.2010.02440.x | issn=1365-2699}}</ref> Marine fossiler viser at bunndyrfaunaen ved Kanariøyene fram til sein pliocen for 3,6 millioner år siden lignet på den i [[Guineabukta]] i dag. Klimaet må ha vært fuktig tropisk, og laurbærskogene hadde sikkert langt større utbredelse. [[Kanarifuru]] vokste i fjellene på [[Gran Canaria]] allerede i [[miocen]] for 13 millioner år siden. Den termofile skogen som nå vokser i lavlandet på Kanariøyene, er en langt yngre vegetasjonstype. Den er tilpasset middelhavsklima, og mange av artene er ikke endemiske, men vidt utbredt i middelhavsområdet.<ref name="fp11" /> I sein pliocen for 3,6–2,58 milioner år siden skiftet klimaet på Kanariøyene mellom tørre og våte perioder. Klimaet ble kjøligere og tørrere da [[Panamaeidet]] oppstod og den kalde kanaristrømmen startet. Klimaendringene kuliminerte med istidene i pleistocen. Under istidene har passatvinden flyttet seg sørover slik at Kanariøyene har kommet inn i vestavindsbeltet. Vindretningen må ha hjulpet arter med å rekolonisere fastlandet. I forrige mellomistid, [[Eem (interglasial)|eem]], var havet ved Kanariøyene like varmt som ved Kapp Verde i dag, og havnivået var fem meter høyere så arealet av øyene var redusert.<ref name="fp11" /> Også i Makaronesia har noen planter dødd ut. På Madeira er det funnet fossile frø av ''[[Eurya|Eurya stigmosa]]'' fra calabrium for 1,3 millioner år siden. [[Oswald Heer]] publiserte i 1857 funn av blader fra blant annet ''[[Frangula azorica]]'', [[Hasselslekten|hassel]], [[Almeslekta|alm]] og ''[[Pistacia]]'' fra tidlig pleistocen på Madeira, men de anses nå for å være feilbestemt. [[Sandaraksypress]] (''Tetraclinis articulata'') vokste på Gran Canaria i pliocen for fire millioner år siden. [[Pollen]] fra [[Agnbøkslekten|agnbøk]] og [[Eikeslekten|eik]] er funnet på [[Tenerife]], og de ser ut til å ha dødd ut samtidig med menneskenes ankomst.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=C.A. Góis-Marques m.fl. | tittel=''Eurya stigmosa'' (Theaceae), a new and extinct record for the Calabrian stage of Madeira Island (Portugal): <sup>40</sup>Ar/<sup>39</sup>Ar dating, palaeoecological and oceanic island palaeobiogeographical implications | publikasjon=Quaternary Science Reviews | utgivelsesår=2019 | bind=206 | side=129–140 | url=https://www.researchgate.net/publication/330369133 | doi=10.1016/j.quascirev.2019.01.008 | bibcode=2019QSRv..206..129G | issn=0277-3791}}</ref><ref name="nascio" >{{Kilde artikkel | forfatter=Lea de Nascimento m.fl. | tittel=The long‐term ecology of the lost forests of La Laguna, Tenerife (Canary Islands) | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2009 | bind=36 | nummer=3 | side=499–514 | doi=10.1111/j.1365-2699.2008.02012.x | url=https://www.academia.edu/18730021 | issn=1365-2699}}</ref> === Avgrensning === Per Sunding og andre har foreslått at ei smal stripe på det afrikanske fastlandet også må inkluderes i Makaronesia. Området strekker seg fra [[Agadir]] i Marokko til [[Nouâdhibou]] i [[Mauritania]] og inkluderer dalene og [[wadi]]ene i [[Atlasfjellene|Antiatlas]]. Her finnes noen plantearter som ellers bare vokser på øyene, for eksempel ''[[Euphorbia regis-jubae]]'', drageblodstre og ''[[Laurus novocanariensis]]''. Området har flere endemiske arter av [[pattedyr]] og [[krypdyr]]. En nesten endemisk planteart er [[argantre]] (''Argania spinosa''). Det tilhører den stort sett tropiske [[sapodillefamilien]], som nå mangler i middelhavsområdet, men som har flere arter i Makaronesia.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Per Sunding | redaktør=David Bramwell | utgivelsesår=1979 | tittel=Plants and Islands | artikkel=Origins of the Macaronesian flora | side=13–40 | utgivelsessted=London | forlag=Academic Press}}</ref><ref name="mass10" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Abdelmalek Benabid og Fabrice Cuzin | tittel=Populations de dragonnier (''Dracaena draco'' L subsp. ''ajgal'' Benabid et Cuzin) au Maroc: valeurs taxinomique, biogéographique et phytosociologique | publikasjon=Comptes Rendu de l'Academie des Sciences, Serie III, Sciences de la Vie | utgivelsesår=1997 | bind=320 | nummer=3 | side=267–277 | doi=10.1016/S0764-4469(97)86935-1 | issn=0764-4469}}</ref> Sunding har også foreslått at sørvestlige deler av Den iberiske halvøy skal regnes til Makaronesia. Her vokser mange [[bregner]] som også finnes på øyene, og arter i slektene ''Convolvus'' og ''[[Vortemelkslekta|Euphorbia]]'' som har sine nærmeste slektninger på øyene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Per Sunding | tittel=Endemism in the Flora of the Cabo Verde islands, with special emphasis on the Macaronesian flora element | publikasjon=Monographs on the Biology of the Canary Islands | utgivelsesår=1973 | bind=4 | side=112–117}}</ref><ref name="ib" /><ref name="car04" /> I plantegeografien er Makaronesia ofte blitt regnet som en egen region i [[Den holarktiske sone|det holarktiske florariket]], for eksempel hos Takhtajan (1986). I dyregeografien er alle øyene blitt regnet til [[Den palearktiske sone|Palearktis]], men begrepet Makaronesia er ikke så mye brukt i zoologisk litteratur. Avgrensningen av Makaronesia og om begrepet i hele tatt gir mening, er svært omstridt.<ref name="mass10" /><ref>{{Kilde bok | forfatter=Armen Takhtajan | utgivelsesår=1986 | tittel=Floristic Regions of the World | oversetter=T.J. Crovello og A. Cronquist | forlag=University of California Press | url=http://www.gbv.de/dms/bs/toc/024192430.pdf | isbn=0-520-04027-9}}</ref><ref name="vander07" >{{Kilde artikkel | forfatter=A. Vanderpoorten, F.J. Rumsey og M.A. Carine | tittel=Does Macaronesia exist? Conflicting signal in the bryophyte and pteridophyte floras | publikasjon=American Journal of Botany | utgivelsesår=2007 | bind=94 | nummer=4 | side=625–639 | doi=10.3732/ajb.94.4.625 | pmid=21636431 | issn=1537-2197}}</ref> Statusen til Kapp Verde er spesielt uklar. Floraen i lavlandet er utpreget [[afrotropis]]k, mens de endemiske plantene i fjellene har sine nærmeste slektninger på Kanariøyene og Madeira. [[Fugler|Fuglene]] og [[flaggermus]]ene er nesten utelukkende palearktiske arter som ikke forekommer i [[Sahel]]. Omtrent en fjerdedel av [[Sommerfugler|sommerfuglene]] stammer fra middelhavsområdet, Kanariøyene og Madeira, men mange av de øvrige insektene og edderkoppdyrene er afrotropiske. Blant krypdyrene har murgekkoene (''Tarentola'') kommet fra Kanariøyene, mens den endemiske skinkeslekta ''[[Chioninia]]'' sannsynligvis stammer fra det afrikanske fastlandet.<ref name="fr19" /> En [[Bayesisk inferens|bayesisk]] analyse av utbredelsen til [[bladmoser]], [[levermoser]] og [[karsporeplanter]] tyder på at Kapp Verde hører sammen med tropisk Afrika, og støtter ikke Makaronesia i vid betydning. Dataene for levermoser og karsporeplanter kan støtte et snevrere omfang av Makaronesia med Azorene, Madeira og Kanariøyene, men dataene for bladmoser plasserer Kanariøyene sammen med Nord-Afrika.<ref name="vander07" /> Det er en glidende overgang fra Azorene som minner om Vest-Europa med eurosibirske og atlantiske arter, via Kanariøyene og Madeira som står nært middelhavsområdet, til Kapp Verde med et afrotropisk preg. Kunkel (1993) foreslår et hierarki med Sentral-Makaronesia (Kanariøyene, Madeira), Lauri-Makaronesia (Sentral-Makaronesia, Azorene, sørvestlige deler av Den iberiske halvøy) og til slutt Stor-Makaronesia (Lauri-Makaronesia, Kapp Verde og en stripe av den nordafrikanske kysten). Rivas‐Martínez et al. (2004) anerkjenner ikke Makaronesia og plasserer Azorene i den eurosibiriske regionen og Madeira og Kanariøyene i middelhavsregionen, mens Kapp Verde ikke er nevnt.<ref name="ib" /><ref>{{Kilde bok | forfatter=Günther Kunkel | utgivelsesår=1993 | tittel=Die Kanarischen Inseln und ihre Pflanzenwelt | utgivelsessted=Stuttgart | forlag=Gustav Fischer | isbn=3-437-20491-2}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=S. Rivas‐Martínez, A. Penas og T.E. Díaz | utgivelsesår=2004 | tittel=Biogeographic map of Europe. Cartographic Service | forlag=University of León, Spain | url=http://www.globalbioclimatics.org/form/maps.htm | isbn=84-9773-276-6 | besøksdato=2020-05-30 | arkiv-dato=2017-05-17 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170517211604/http://www.globalbioclimatics.org/form/maps.htm | url-status=yes }}</ref> == Flora == [[Fil:Monizia edulis - Jardim Botânico da Madeira 01.jpg|miniatyr|Den forvedede skjermplanten ''[[Monizia edulis]]'' er endemisk for Madeira.]] [[Fil:Euphorbia canariensis Tenerife 2012.jpg|miniatyr|''[[Euphorbia canariensis]]'' vokser i de laveste vegetasjonssonene på Kanariøyene.]] [[Fil:Los Dragos Gemelos - Breña Alta - La Palma 01.jpg|miniatyr|[[Draketre|Drageblodstre]] på La Palma]] [[Fil:Laurisilva La Palma.jpg|miniatyr|Laurbærskog på La Palma]] [[Fil:Canarina canariensis 02 ts.jpg|miniatyr|''[[Canarina canariensis]]'' vokser i laurbærskogene på Kanariøyene. Den oransje fargen er en tilpasning til pollinering utført av fugler.]] [[Fil:Pinus canariensis Caldera de Taburiente 1.jpg|miniatyr|[[Kanarifuru]] på La Palma]] [[Fil:Roque de los Muchachos view1.jpg|miniatyr|''[[Adenocarpus viscosus]]'' i høyfjellet på La Palma]] === Generelt === Mange planter som hadde en større utbredelse i tertiær, finnes fortsatt i Makaronesia. Det gjelder plantefamilier som [[Palmer|palmefamilien]], [[sapodillefamilien]] og [[Pentaphylacaceae]], og flere arter i [[Laurbærfamilien|laurbær-]] og [[oljetrefamilien]]e. Noen planter har sine nærmeste slektninger i fjerne områder: [[Kanarifuru]] (''Pinus canariensis'') er nært beslektet med ''Pinus roxburghii'' i [[Himalaya]], og den nærmeste slektningen til ''[[Heberdenia excelsa]]'' er ''Heberdenia penduliflora'' i [[Mexico]].<ref name="ec2" /> Det har også skjedd omfattende [[Radiasjon (biologi)|radiasjoner]] med utvikling av nye arter i planteslekter som ''[[Aeonium]]'', ''[[Margerittslekta|Argyranthemum]]'', ''[[Cheirolophus]]'', ''[[Ormehodeslekta|Echium]]'', ''[[Rispslekta|Limonium]]'', ''[[Tiriltungeslekta|Lotus]]'', ''[[Pericallis]]'', ''[[Sårmynteslekta|Sideritis]]'' og ''[[Dylleslekta|Sonchus]]''. Floraen er typisk for oseaniske øyer med stor andel av [[endemisk]]e arter, 20 prosent i hele Makaronesia og 40 prosent på Kanariøyene. De endemiske artene er som regel forvedet, selv om de nærmeste slektningene på fastlandet er urter. 70 prosent av de endemiske plantene på Kanariøyene er forvedet.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Alfred Hansen og Per Sunding | utgivelsesår=1985 | tittel=Flora of Macaronesia. Checklist of vascular plants. 3. revised edition | publikasjon=Sommerfeltia | bind=1 | side=1–167 | utgivelsessted=Oslo | url=https://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/sommerfeltia/previous/vol-001.html | issn=0800-6865 | isbn=82-9905-276-8 | ignorer-isbn-feil=true}}</ref><ref name="car04" /><ref name="b96" /><ref>{{Kilde bok | tittel=The Biology of Island Floras | artikkel=Endemism and evolution in Macaronesian and Mediterranean ''Limonium'' taxa | år=2011 | redaktør=D. Bramwell og J. Caujapé-Castells | forfatter=M.D. Lledó m.fl. | forlag=Cambridge University Press | side=325–337 | doi=10.1017/CBO9780511844270.014 | url=https://www.researchgate.net/publication/233918614 | isbn=978-0-511-84427-0}}</ref> Planter som koloniserer oseaniske øyer, skifter ofte fra [[Pollinering|insektpollinering]] til pollinering utført av fugler og øgler. I Makaronesia har dette skiftet skjedd hos minst elleve plantearter i seks slekter: ''[[Canarina]]'' og ''[[Musschia]]'' (klokkefamilien), ''[[Isoplexis]]'' (maskeblomstfamilien), ''Echium'' (rubladfamilien), ''Lotus'' (erteblomstfamilien) og ''[[Lavatera phoenicea|Navaea]]'' (kattostfamilien). Disse artene har [[Tilpasning (biologi)|tilpasninger]] til opportunistiske [[nektar]]etende fugler som rød-oransje blomster, mye tyntflytende nektar, dagåpne blomster med lang levetid og fravær av duft og landingsplattform.<ref name="ojeda12" >{{Kilde artikkel | forfatter=I. Ojeda m.fl. | tittel=The origin of bird pollination in Macaronesian ''Lotus'' (Loteae, Leguminosae) | publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution | utgivelsesår=2012 | bind=62 | nummer=1 | side=306–318 | doi=10.1016/j.ympev.2011.10.001 | pmid=22019928 | url=https://www.researchgate.net/publication/51735445 | issn=1055-7903}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Jens M. Olesen m.fl. | tittel=Pollination, biogeography and phylogeny of oceanic island bellflowers (Campanulaceae) | publikasjon=Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics | utgivelsesår=2012 | bind=14 | nummer=3 | side=169–182 | doi=10.1016/j.ppees.2012.01.003 | url=https://www.researchgate.net/publication/264971466 | issn=1433-8319}}</ref> En mente tidligere at plantene opprinnelig hadde tilpasset seg pollinering av [[solfugler]] som så hadde dødd ut. Disse fuglene forekommer i Afrika og Asia og er høyt spesialiserte pollinatorer. Solfugler finnes ikke i Makaronesia i dag, og det er heller ikke funnet fossiler av dem. Man mener nå at plantene i stedet har tilpasset seg opportunistiske pollinatorer, som spurvefuglene [[kanarigransanger]], kalottmeis, [[svarthodesanger]], [[kanariirisk]] og bokfink.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=St. Vogel m.fl. | tittel=Ornithophilie auf den Canarischen Inseln | publikasjon=Plant Systematics and Evolution | utgivelsesår=1984 | bind=146 | side=225–248 | doi=10.1007/BF00989548 | issn=1615-6110}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Jeff Ollerton m.fl. | tittel=Bird pollination of Canary Island endemic plants | publikasjon=Naturwissenschaften | utgivelsesår=2009 | bind=96 | side=221–232 | doi=10.1007/s00114-008-0467-8 | url=https://www.researchgate.net/publication/23395421 | issn=0028-1042}}</ref><ref name="ojeda12" /> === Øygruppenes vegetasjon === På Azorene forekommer omtrent 200 [[karplanter]] naturlig, og av disse er 73 endemiske. Øygruppa viser tilknytning til Vest- og Nord-Europa med [[torvmoser]] og arter i [[sivfamilien]] og [[starrfamilien]], men også til Madeira og Kanariøyene med ''[[Kristtornslekten|Ilex]]'', ''[[Einerslekten|Juniperus]]'', ''[[Laurbærslekten|Laurus]]'', ''[[Morella (botanikk)|Morella]]'', ''[[Picconia]]'', ''[[Kirsebærslekten|Prunus]]'' og andre. [[Xerofytt]]er mangler i denne øygruppa, og den eneste endemiske slekta av karplanter er ''[[Azorina vidallii|Azorina]]''.<ref name="ec2" /> Det er funnet 1204 arter og underarter av karplanter på Madeira. Av disse er 154 endemiske for øygruppa, 74 er endemiske for Makaronesia, 480 er andre naturlige arter, 66 er antatt naturlige, 29 er antagelig innførte, og 401 er innførte. Madeira har hele 75 arter av [[karsporeplanter]], derav 14 endemiske. Det er 512 arter og underarter av [[moser]], av disse er 333 [[bladmoser]], og 179 er [[levermoser]] og [[nålkapselmoser]]. Madeira skiller seg fra de andre øygruppene ved å mangle [[lava]]sletter.<ref name="ec2" /> Kanariøyene har en bemerkelsesverdig rik [[Flora (botanikk)|flora]] med mer enn 1300 naturlig forekommende plantearter fordelt på 102 [[Familie (biologi)|familier]] og 712 [[Slekt (biologi)|slekter]]. Det er over 600 arter av endemiske [[frøplanter]], og plantelivet viser tydelige forbindelser til middelhavsregionen. Minst 22 slekter av frøplanter er endemiske, og sju av disse tilhører [[kurvplantefamilien]]. Omtrent 60 plantearter finnes både på Kanariøyene og minst ei av de andre øygruppene, men ikke på fastlandet. Ikke-karplanter har få endemiske arter på Kanariøyene. Det er 1634 innfødte [[Sopper|sopparter]] (107 endemiske), mer enn 1294 [[lav]]arter (26 endemiske) og 464 arter moser.<ref name="ec2" /> Kapp Verde har en ganske artsfattig flora sammenlignet med resten av Makaronesia. Store områder består av åpent grasland og halvørken, og mye av de østligste øyene er naken ørken. Det er 62 sopparter (ingen endemiske), 260 lavarter (åtte endemiske), 116 bladmoser (seks endemiske), 35 levermoser (ingen endemiske), to nålkapselmoser (ingen endemiske), 33 karsporeplanter (én endemisk) og 724 frøplanter (65 endemiske). Floraen er sannsynligvis ung og har oppstått i pleistocen. Kapp Verde har ingen palaeoendemismer i snever forstand og bare ei endemisk planteslekt, ''[[Tornabenea]]''.<ref name="arecha05" /><ref name="broch" /><ref name="neto20" >{{Kilde artikkel | forfatter=Carlos Neto m.fl. | tittel=The role of climate and topography in shaping the diversity of plant communities in Cabo Verde Islands | publikasjon=Diversity | utgivelsesår=2020 | bind=12 | nummer=2 | side=80 | doi=10.3390/d12020080 | issn=1424-2818}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Andreas Franzke m.fl. | tittel=Molecular evidence in ''Diplotaxis'' (Brassicaceae) suggests a Quaternary origin of the Cape Verdean flora | publikasjon=Plant Systematics and Evolution | utgivelsesår=2017 | bind=303 | side=467–479 | doi=10.1007/s00606-016-1384-5 | issn=1615-6110}}</ref> === Varme soner === Det skilles mellom en rekke vegetasjonssoner på øyene. De ulike sonene finnes i forskjellig høyde over havet, nedbørsforskjellene gjør at le- og losidene av øyene er ulike, og det finnes ulike typer vulkansk jord. Den laveste sonen kjennetegnes av liten nedbør, høye temperaturer hele året og næringsfattig jord. Sonen forekommer på [[Kapp Verde]], [[Selvagensøyene]] og i lavlandet på [[Kanariøyene]] og [[Madeira]].<ref name="arbol" >{{Kilde www | url=http://www.arbolappcanarias.es/en/trees-and-woods/ | tittel=Trees and woods | besøksdato=2020-05-18 | utgiver=Arbolapp Canarias}}</ref><ref name="boi15" >{{Kilde artikkel | forfatter=Mário Boieiro m.fl. | tittel=The biodiversity of terrestrial arthropods in Madeira and Selvagens archipelagos | publikasjon=Revista IDE@ - SEA | utgivelsesår=2015 | bind=6B | side=1–20 | url=http://www.sea-entomologia.org/IDE@/revista_06B.pdf | issn=2386-7183}}</ref><ref name="broch" /> Nærmest havet vokser planter som tåler salt ([[halofytt]]er), og planter som kan vokse på sand, for eksempel [[Tamariskslekta|tamarisk]]. Lenger bort fra havet vokser tørketålende vegetasjon med tornete busker og [[sukkulent]]e arter i kurvplantefamilien og slektene ''[[Vortemelkslekta|Euphorbia]]'' og ''Aeonium''. På Kanariøyene strekker sonen seg opp til 200–400 moh. på nordsiden av øyene og 400–800 moh. på sørsiden. Der deles den i to undersoner, ''tabaibal'' og ''cardonal'', der tabaibal er tørrest og lavest i terrenget.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" >{{Kilde bok | forfatter=David Bramwell og Zoë I. Bramwell | utgivelsesår=1974 | tittel=Wild flowers of the Canary Islands | forlag=Stanley Thornes (Publishers) Ltd. | utgivelsessted=London og Burford | isbn=0-85950-010-1}}</ref><ref name="ras90" >{{Kilde artikkel | forfatter=Lise Rastad | tittel=Tenerifes vegetation | publikasjon=Dansk dendrologisk årsskrift | utgivelsesår=1990 | url=http://www.dendron.dk/aarsskrift/docs/111.pdf | issn=0416-6906}}</ref><ref>{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1716 | tittel=Canary Island xerophytic scrub | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref><ref>{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1717 | tittel=Madeiran xerophytic scrub | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref> Neste sone på Kanariøyene er den termofile skogen som minner om middelhavslandenens [[maquis]] med [[oliven]] (subsp. ''cerasiformis''), ''[[Fønikiaeiner|Juniperus turbinata]]'', [[mastikstre]], ''[[Pistacia atlantica]]'' og [[kanaripalme]]. Også her er det lite nedbør, men litt lavere temperatur og bedre jord. Sonen forekommer 350–600 moh. på noen av Kanariøyene. Andre vanlige trær og busker er ''[[Sideroxylon canariense]]'', ''[[Gymnosporia cassinoides]]'', ''[[Rhamnus crenulata]]'' og ''[[Visnea mocanera]]''. Det er også her drageblodstrærne, ''[[Draketre|Dracaena draco]]'' og ''[[Dracaena tamaranae|D. tamaranae]]'', vokser, men de er omtrent utryddet i vill tilstand.<ref name="arbol" /> Tilsvarende termofil skog finnes i lavlandet på Madeira med blant annet ''[[Sideroxylon mirmulans]]'' og ''[[Gymnosporia dryandri]]''. Det har sannsynligvis ikke vokst skog på Kapp Verde i den nåværende klimaperioden, men det finnes spredte trær. Viktige arter er drageblodstre (''D. draco'' subsp. ''caboverdeana''), [[morbærfiken]] (''Ficus sycomorus''), tamarisk, ''[[Faidherbia albida]]'', ''[[Phoenix atlantica]]'' og ''[[Sideroxylon marginatum]]''.<ref name="boi15" /><ref name="broch" /><ref name="neto20" /> === Laurbærskog === :''Utdypende artikkel: [[Laurisilva]]'' Før menneskenes ankomst var det meste av [[Azorene]] og Madeira dekket av fuktighetskrevende laurbærskog, ''[[laurisilva]]''. På Kanariøyene vokste den i et belte 400–1200 moh. på nordsiden av de vestlige øyene, ''monteverde'', og mer spredt andre steder. Klimaet på [[Lanzarote]] og Kapp Verde er for tørt til at laurbærskog kan vokse.<ref name="b&b" /><ref name="ras90" /> Hogst, branner og påfølgende oppdyrking, bruk som beitemark eller tilplantning med fremmede tresorter har gjort at det meste av laurisilvaen er borte fra Azorene og Kanariøyene. På [[Gran Canaria]] er bare én prosent av skogen bevart og på [[Tenerife]] litt under ti prosent. På Azorene er bare to prosent av laurbærskogen bevart, og fremmede treslag som ''[[Japanseder|Cryptomeria japonica]]'' og ''[[Pittosporum undulatum]]'' dominerer mange steder. Det finnes likevel fortsatt godt bevarte laurbærskoger i de høyereliggende delene av Madeira og [[Gomera]].<ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref name="ec" >{{Kilde www | url=https://ec.europa.eu/environment/nature/natura2000/biogeog_regions/macaronesian/index_en.htm | tittel=The Macaronesian Region | besøksdato=2020-05-25 | utgiver=Europakommisjonen}}</ref><ref name="az" >{{Kilde bok | forfatter=David Sayers | utgivelsesår=2010 | tittel=Azores | utgave=4 | side=236–240 | forlag=Bradt Travel Guides | isbn=1-84162-328-8}}</ref> Mange ulike arter av trær, busker, klatreplanter og [[bregner]] vokser i laurbærskogene. Det tette bladverket gjør at skogbunnen er mørk. Jorda er dyp, sur og rik på planterester. Tåke kondenseres på bladene og bidrar til å opprettholde fuktigheten. På trærne vokser mange [[epifytt]]iske [[moser]].<ref name="arbol" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Manuela Sim-Sim m.fl. | tittel=Epiphytic bryophyte diversity on Madeira Island: Effects of tree species on bryophyte species richness and composition | publikasjon=The Bryologist | utgivelsesår=2011 | bind=114 | nummer=1 | side=142–154 | doi=10.1639/0007-2745-114.1.142 | url=https://www.researchgate.net/publication/232693417 | issn=1938-4378}}</ref> På Kanariøyene og Madeira dannes skogen av fire laurbærarter: ''[[Laurus novocanariensis]]'', ''[[Persea indica]]'', ''[[Ocotea foetens]]'' og ''[[Apollonias barbujana]]''. Andre trær og busker som finnes i begge øygruppene er ''[[Picconia excelsa]]'', [[portugalhegg]] (subsp. ''hixa''), ''[[Heberdenia excelsa]]'', ''[[Rhamnus glandulosa]]'', ''[[Ilex canariensis]]'' og ''[[Euphorbia mellifera]]''. Noen planter finnes bare på Madeira: ''[[Pittosporum coriaceum]]'', ''[[Clethra arborea]]'', ''[[Ilex perado]]'' subsp. ''perado'', ''[[Sambucus maderensis]]'' og ''[[Vaccinium padifolium]]'', eller bare på Kanariøyene: ''[[Arbutus canariensis]]'', ''[[Pleiomeris canariensis]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''platyphylla'', ''[[Sambucus palmensis]]'' og [[laurbærkrossved]] (subsp. ''rigidum'').<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1360 | tittel=Madeiran laurisilvas | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="eunis1361" >{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1361 | tittel=Canary Island laurisilvas | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref> Laurisilvaen på Azorene er dominert av ''[[Laurus azorica]]'', og andre viktige planter er ''[[Morella faya]]'', ''[[Frangula azorica]]'', ''[[Myrsine africana]]'', ''Ilex perado'' subsp. ''azorica'', ''[[Juniperus brevifolia]]'', ''[[Picconia azorica]]'', portugalhegg (susp. ''azorica''), ''[[Euphorbia stygiana]]'', laurbærkrossved (subsp. ''subcordatum''), ''[[Vaccinium cylindraceum]]'', ''[[Arceuthobium azoricum]]'', ''[[Dioscorea communis]]'' og ''[[Smilax azorica]]''.<ref>{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1359 | tittel=Azorean laurisilvas | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref><ref name="az" /> === Fjell === Lyngheier (''fayal-brezal'') vokser på Kanariøyene som pionervegetasjon der laurbærskogen er hogget, og som en overgang mot kanarifuruskogene. Den består av [[trelyng]] (''Erica arborea''), ''Morella faya'', og på fuktige steder på Tenerife, Gomera og [[Hierro]] også ''[[Erica scoparia]]'' subsp. ''platycodon''. Av og til vokser også ''Ilex canariensis'' og ''Laurus novocanariensis'' her.<ref name="arbol" /><ref>{{Kilde www | url=http://eunis.eea.europa.eu/habitats/1365 | tittel=Canary Island fayal-brezal | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref> På Madeira finnes buskas med trelyng og ''Erica scoparia'' subsp. ''maderincola'' ovenfor laurbærskogene, 1400–1650 moh. Enda høyere overtar blandet vegetasjon av små busker og urter. På Azorene vokser ''Erica scoparia'' subsp. ''azorica'' fra havnivå opp til 2000 moh. på [[Ponta do Pico]]. Arten danner opptil seks meter høye kratt over laurbærskogene fra 600 moh. Landskapet over 1500 moh. domineres av heier med [[røsslyng]] og ''[[Daboecia azorica]]''.<ref name="boi15" /><ref name="az" /><ref>{{Kilde www | url=http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Azorean%20Ecosystems.html | tittel=Azorean Ecosystems | besøksdato=2020-08-25 | utgiver=Terrestial Biozones | arkiv-dato=2021-01-19 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210119152130/http://www.terrestrial-biozones.net/Holarctic%20Ecosystems/Azorean%20Ecosystems.html | url-status=yes }}</ref> I nordskråningene på Kanariøyene vokser skoger med [[kanarifuru]] (''Pinus canariensis'') som et belte over laurbærskogene fra 1300–1500 moh. opp til en øvre grense på 2000–2300 moh. I sørskråningene vokser kanarifuru helt ned til den termofile skogen, 500–600 moh. Denne skogen er ganske åpen med lite undervegetasjon og deles i tre–fem undertyper tilpasset ulik fuktighet og høyde over havet. Kanarifuru vokser som regel i rene bestander, men blandingsskog med [[kanarieiner]] (''Juniperus cedrus'') finnes på bratte, høytliggende steder.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www | url=https://eunis.eea.europa.eu/habitats/211 | tittel=Canary Island ''Pinus canariensis'' woodland | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref> Kanarifuru er utbredt på Hierro, [[La Palma]], Tenerife, Gran Canaria og ganske sjeldent på Gomera. Disse skogene er godt bevart, og det drives omfattende nyplanting av kanarifuru. Tre fremmede furuarter er plantet og forvillet på Kanariøyene: [[aleppofuru]] (''P. halepensis''), [[strandfuru]] (''P. pinaster'') og [[montereyfuru]] (''P. radiata''), men de finnes som regel lavere i terrenget.<ref name="arbol" /><ref name="ras90" /> Høyere enn 1900 moh. på La Palma, Tenerife og Gran Canaria overtar en vegetasjon av lave busker; mange tilhører [[erteblomstfamilien]]. De er tilpasset raske temperatursvingninger, sterk vind og mye snø. Sonen ligger over tåkebeltet, og det er lite nedbør. Buskene har ikke torner i motsetning til tilsvarende vegetasjon i fjellene i middelhavsområdet og Vest-Asia. Det er mange endemiske arter med svært begrenset utbredelse. En slik art er ''[[Viola cheiranthifolia]]'' som bare vokser på [[Teide]] på Tenerife.<ref name="arbol" /><ref name="b&b" /><ref name="ras90" /><ref>{{Kilde www | url=https://eunis.eea.europa.eu/habitats/821 | tittel=Canary Island cushion-heaths | besøksdato=2020-05-15 | utgiver=EUNIS}}</ref> == Fauna == [[Fil:Nyctalus azoreum.jpg|miniatyr|Flaggermusa ''[[Nyctalus azoreum]]'' er endemisk for Azorene.]] [[Fil:Herrerillo canario - Cyanistes teneriffae.jpg|miniatyr|[[Kalottmeis]] (''Cyanistes teneriffae'')]] [[Fil:Buchfink Madeira im Portrait.jpg|miniatyr|[[Bokfink]] (''F. c. maderensis'') på Madeira]] [[Fil:Tarentola bischoffi.JPG|miniatyr|Murgekkoen ''Tarentola bischoffi'' er endemisk for Selvagensøyene.]] [[Fil:Pararge xiphioides.jpg|miniatyr|Sommerfuglen ''Pararge xiphioides'' er endemisk for Kanariøyene.]] [[Fil:Vulcain macaronésien 1.jpg|miniatyr|Sommerfuglen ''Vanessa vulcania'' er endemisk for Kanariøyene og Madeira.]] [[Fil:Napaeus obesatus - 01.JPG|miniatyr|''Napaeus obesatus'' fra Gran Canaria]] === Pattedyr === Kanariøyene har en [[endemisk]] spissmusart, ''[[Crocidura canariensis]]'', og tidligere fantes det tre endemiske [[Ekte mus|musearter]] i øygruppa, ''[[Canariomys]]'' på [[Tenerife]] og [[Gran Canaria]] og ''[[Malpaisomys insularis|Malpaisomys]]'' på [[Fuerteventura]] og [[Lanzarote]]. På de andre øyene i Makaronesia er [[flaggermus]] de eneste naturlige [[landpattedyr]]ene. Det er 17 flaggermusarter i Makaronesia, og av disse er tre endemiske: ''[[Pipistrellus maderensis]]'' på Azorene, Kanariøyene og Madeira; ''[[Nyctalus azoreum]]'' på Azorene og ''[[Plecotus teneriffae]]'' på Kanariøyene. Mennesker har innført 16 ikke-flygende pattedyrarter til øyene.<ref name="mass10" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Rando m.fl. | tittel=Reappraisal of the extinction of ''Canariomys bravoi'', the giant rat from Tenerife (Canary Islands) | publikasjon=Quaternary Science Reviews | utgivelsesår=2014 | bind=94 | side=22–27 | doi=10.1016/j.quascirev.2014.04.013 | bibcode=2014QSRv...94...22R | issn=0277-3791}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Raquel Vasconcelos | tittel=Bibliographic revision and new records of bats (Chiroptera) for Cabo Verde Archipelago | publikasjon=Zoologia Caboverdiana | utgivelsesår=2018 | bind=7 | nummer=1 | side=3–11 | url=https://www.scvz.org/zoolcv/vol7no1/ZoolCV2018_7_1_Vasconcelos_bats_CV.pdf | issn=2074-5737}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Ianna Borloti, Herculano Dinis og Raquel Vasconcelos | tittel=Bats out of Africa: disentangling the systematic position and biogeography of bats in Cabo Verde | publikasjon=Genes | utgivelsesår=2020 | bind=11 | nummer=8 | side=877 | doi=10.3390/genes11080877 | issn=2073-4425}}</ref> === Fugler === Alle de fire store øygruppene har endemiske fuglearter, men Makaronesia har ikke så spektakulære radiasjoner av fugler som [[Antillene|De små Antiller]], øyene i [[Guineabukta]], [[Galápagosøyene]] og [[Hawaii]]. Det er ingen endemiske slekter, og 23 nålevende arter er endemiske for Makaronesia. [[Azorene]] har to endemiske arter, [[Madeira]] har fire, [[Kanariøyene]] har sju, [[Kapp Verde]] har sju, og tre arter finnes i flere øygrupper. Endemismegraden blir større hvis man også betrakter endemiske underarter og nylig utdødde arter.<ref name="illera12" /> I laurbærskogene lever fem endemiske arter og underarter i dueslekta ''[[Columba (slekt)|Columba]]''. Seks endemiske underarter av [[bokfink]] (''Fringilla coelebs'') finnes også i laurbærskogene. I kanarifuruskogene finnes to andre ''[[Fringilla]]''-arter: [[tenerifeblåfink]] (''F. teydea'') og [[grancanariablåfink]] (''F. polatzeki''). Makaronesia har også to andre endemiske [[Finkefamilien|finkearter]]: [[kanariirisk]] (''Serinus canaria'') og [[asordompap]] (''Pyrrhula murina'').<ref name="illera12" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=George Sangster m.fl. | tittel=Integrative taxonomy reveals Europe's rarest songbird species, the Gran Canaria blue chaffinch ''Fringilla polatzeki'' | publikasjon=Journal of Avian Biology | utgivelsesår=2016 | bind=47 | nummer=2 | side=159–166 | doi=10.1111/jav.00825 | issn=1600-048X}}</ref> Etter at menneskene ankom øyene er mange fuglearter forsvunnet. Alle de utdødde fugleartene på Kanariøyene hadde reir på bakken, og fire kunne ikke fly eller var dårlige flygere. Fire utdødde, ikke-flygende [[Vaktler|vaktelarter]] (''Coturnix'') er kjent fra Madeira, [[Porto Santo]], Kapp Verde og Kanariøyene. Fem riksearter i slekta ''[[Rallus]]'' og to ugler i slekta ''[[Otus]]'' på Azorene og Madeira var også dårlige flygere og døde raskt ut etter menneskenes ankomst.<ref name="illera16" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Rando m.fl. | tittel=Unforeseen diversity of quails (Galliformes: Phasianidae: ''Coturnix'') in oceanic islands provided by the fossil record of Macaronesia | publikasjon=Zoological Journal of the Linnean Society | utgivelsesår=2020 | bind=188 | nummer=4 | side=1296–1317 | doi=10.1093/zoolinnean/zlz107 | issn=1096-3642}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Rando m.fl. | tittel=A new species of extinct scops owl (Aves: Strigiformes: Strigidae: ''Otus'') from São Miguel Island (Azores Archipelago, North Atlantic Ocean) | publikasjon=Zootaxa | utgivelsesår=2013 | bind=3647 | nummer=2 | side=151–190 | doi=10.11646/zootaxa.3647.2.6 | pmid=26295111 | url=https://mapress.com/zootaxa/2013/f/z03647p357f.pdf | issn=1175-5334}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Josep A. Alcover m.fl. | tittel=Five new extinct species of rails (Aves: Gruiformes: Rallidae) from the Macaronesian Islands (North Atlantic Ocean) | publikasjon=Zootaxa | utgivelsesår=2015 | bind=4057 | nummer=2 | side=151–190 | doi=10.11646/zootaxa.4057.2.1 | url=http://www.mapress.com/zootaxa/2015/f/z04057p190f.pdf | issn=1175-5334}}</ref> [[Kanarisvarttjeld]]en (''Haematopus meadewaldoi'') på de østlige Kanariøyene var en god flyger som døde ut på 1900-tallet. Kapp Verde hadde en endemisk underart av [[glente]] (''Milvus milvus fasciicauda'') som sannsynligvis døde ut tidlig på 2000-tallet. [[Underart|Nominatunderarten]] av glente (''M. m. milvus'') er utdødd på Kanariøyene.<ref name="illera12" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Sabine Hille og Jean-Marc Thiollay | tittel=The imminent extinction of the Kites ''Milvus milvus fasciicauda'' and ''Milvus m. migrans'' on the Cape Verde Islands | publikasjon=Bird Conservation International | utgivelsesår=2000 | bind=10 | nummer=4 | side=361–369 | doi=10.1017/S0959270900000319 | issn=0959-2709}}</ref> ''[[Chloris aurelioi]]'', en slektning av [[grønnfink]] (''C. chloris''), levde på Tenerife. Nebbet var lengre enn hos grønnfink og lignet mer på et bokfinknebb. Bokfink, tenerifeblåfink og ''Chloris aurelioi'' levde sammen på Tenerife i minst én million år og fylte ulike [[Nisje (økologisk)|økologiske nisjer]]. Madeira, [[Gomera]] og [[La Palma]] hadde også utdødde finkearter som levde sammen med bokfink.<ref name="illera16" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Rando, Josep A. Alcover og Juan Carlos Illera | tittel=Disentangling ancient interactions: a new extinct passerine provides insights on character displacement among extinct and extant island finches | publikasjon=PLoS One | utgivelsesår=2010 | bind=5 | nummer=9 | side=e12956 | doi=10.1371/journal.pone.0012956 | pmid=20886036 | pmc=2944890 | issn=1932-6203}}</ref> På Lanzarote er det funnet store fugleegg i avsetninger fra overgangen mellom [[miocen]] og [[pliocen]], for ca. 5,5 millioner år siden. En vet ikke hvilke fugler som har lagt disse eggene, og hvordan fuglene er kommet dit hvis de var for store til å kunne fly. Tyske forskere på 1970-tallet mente at noen av eggene var lagt av [[strutser]] og andre av slektninger av de utdødde [[Elefantfuglfamilien|elefantfuglene]] (Aepyornithidae) fra [[Madagaskar]]. Den sistnevnte hypotesen står nå svakt.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=E.G. Franz Sauer og Peter Rothe | tittel=Ratite eggshells from Lanzarote, Canary Islands | publikasjon=Science | utgivelsesår=1972 | bind=176 | nummer=4030 | side=43–45 | doi=10.1126/science.176.4030.43 | pmid=17784417 | jstor=1733321 | issn=0036-8075}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=E.G. Franz Sauer | tittel=Ratite eggshells and phylogenetic questions | publikasjon=Bonner zoologische Beiträge | utgivelsesår=1972 | bind=23 | nummer=1 | side=3–48 | url=https://www.zobodat.at/pdf/Bonner-Zoologische-Beitraege_23_0003-0048.pdf | issn=0006-7172}}</ref><ref>{{Kilde www | url=https://www.icp.cat/index.php/en/press-room/noticies-icp/item/1024-the-riddle-of-the-giant-birds-on-the-island-of-lanzarote | tittel=The riddle of the giant birds on the island of Lanzarote | besøksdato=2020-08-09 | utgiver=Institut Català de Paleontologia}}</ref> Forvillede eksemplarer av [[vatreastrild]] (''Estrilda astrild'') er funnet på mange av øyene i Makaronesia, men det er bare på Kapp Verde at den har etablert en stabil hekkebestand. Den er en populær burfugl som naturlig forekommer i tropisk Afrika. [[Halsbåndparakitt]] (''Psittacula krameri'') har etablert seg på Kanariøyene, Madeira og Azorene, og spredte funn er gjort på Kapp Verde. Denne papegøyen hører hjemme i tropisk Afrika og Asia, men er en invaderende art i mange land.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Estrilda astrild'' | side=e.T22719574A131995211 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22719574A131995211.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Psittacula krameri'' | side=e.T22685441A132057695 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22685441A132057695.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Eduardo García del Rey | tittel=Exotic, introduced and invasive avifauna on Tenerife: are these species a serious threat? | publikasjon=Vieraea | utgivelsesår=2007 | bind=35 | side=147–154 | url=http://islandlab.uac.pt/fotos/publicacoes/publicacoes_A-Vieraea35-13.pdf | issn=0210-945X}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Ricardo Rocha m.fl. | tittel=Introduced population of ring-necked parakeets ''Psittacula krameri'' in Madeira Island, Portugal – call for early action | publikasjon=Management of Biological Invasions | utgivelsesår=2020 | bind=11 | url=https://www.reabic.net/journals/mbi/2020/Accepted/MBI_2020_Rocha_etal_correctedproof.pdf | issn=1989-8649 | besøksdato=2020-07-11 | arkiv-dato=2020-07-13 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200713010435/https://www.reabic.net/journals/mbi/2020/Accepted/MBI_2020_Rocha_etal_correctedproof.pdf | url-status=død }}</ref> === Krypdyr === Azorene har ingen krypdyr som forekommer naturlig. Kanariøyene har ei endemisk firfisleslekt, ''[[Gallotia]]'', med åtte nålevende og én utdødd art. Det lever som regel en stor og en liten art på samme øy. ''Gallotia'' har spredt seg med menneskelig hjelp til Madeira. Firfisla ''[[Teira dugesii]]'' er endemisk for Madeira, Desertasøyene, Porto Santo og Selvagensøyene. Den har spredt seg med skipstrafikk til Azorene.<ref name="r1" >{{Kilde www | url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Canary+Islands&submit=Search | tittel=Canary Islands | besøksdato=2020-05-17 | utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref name="r2" >{{Kilde www | url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Madeira&submit=Search | tittel=Madeira | besøksdato=2020-05-17 | utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref name="r4" >{{Kilde www | url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=azore&submit=Search | tittel=Azores | besøksdato=2020-05-17 | utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Nicole Maca-Meyer m.fl. | tittel=Status and relationships of the extinct giant Canary Island lizard ''Gallotia goliath'' (Reptilia: Lacertidae), assessed using ancient mtDNA from its mummified remains | publikasjon=Biological Journal of the Linnean Society | utgivelsesår=2003 | bind=80 | nummer=4 | side=659–670 | doi=10.1111/j.1095-8312.2003.00265.x | issn=1095-8312}}</ref> [[Valseskinker]] (''Chalcides'') har fire endemiske arter på Kanariøyene, og [[murgekkoer]] (''Tarentola'') har tre endemiske arter på Kanariøyene, én på Selvagensøyene og tolv på Kapp Verde. På Kapp Verde finnes ei endemisk slekt med skinker, ''[[Chioninia]]'', med seks nålevende og én utdødd art. Kapp Verde har også fem endemiske [[halvfingergekkoer]] (''Hemidactylus'').<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Salvador Carranza m.fl. | tittel=Radiation, multiple dispersal and parallelism in the skinks, ''Chalcides'' and ''Sphenops'' (Squamata: Scincidae), with comments on ''Scincus'' and ''Scincopus'' and the age of the Sahara Desert | publikasjon=Molecular Phylogenetics and Evolution | utgivelsesår=2008 | bind=46 | nummer=3 | side=1071–1094 | url=http://molevol.cmima.csic.es/carranza/pdf/Chalcides.pdf | doi=10.1016/j.ympev.2007.11.018 | issn=1055-7903 | besøksdato=2020-06-14 | arkiv-dato=2010-06-24 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100624045458/http://molevol.cmima.csic.es/carranza/pdf/Chalcides.pdf | url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Salvador Carranza m.fl. | tittel=Long-distance colonization and radiation in gekkonid lizards, ''Tarentola'' (Reptilia: Gekkonidae), revealed by mitochondrial DNA sequences | publikasjon=Proceedings of the Royal Society B | utgivelsesår=2000 | bind=267 | nummer=1444 | side=637–649 | doi=10.1098/rspb.2000.1050 | pmc=1690580 | pmid=10821607 | issn=0962-8452}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Aurélien Miralles m.fl. | tittel=An integrative taxonomic revision of the Cape Verdean skinks (Squamata, Scincidae) | publikasjon=Zoologica Scripta | utgivelsesår=2010 | bind=40 | nummer=1 | side=16–44 | doi=10.1111/j.1463-6409.2010.00453.x | issn=1463-6409}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=E.N. Arnold m.fl. | tittel=Systematics, biogeography and evolution of the endemic ''Hemidactylus'' geckos (Reptilia, Squamata, Gekkonidae) of the Cape Verde Islands: based on morphology and mitochondrial and nuclear DNA sequences | publikasjon=Zoologica Scripta | utgivelsesår=2008 | bind=37 | nummer=6 | side=619–636 | doi=10.1111/j.1463-6409.2008.00351.x | issn=1463-6409}}</ref> Slanger finnes ikke naturlig i Makaronesia, men den lille [[blomsterpotteslange]]n (''Indotyphlops braminus'') fra Asia er innført til Kanariøyene og Madeira, og den amerikanske snoken ''Lampropeltis californiae'' er forvillet på Gran Canaria. Også andre krypdyrarter er innført av mennesker, for eksempel [[tropisk husgekko]] (''Hemidactylus mabouia'') på Madeira og Kapp Verde, [[tyrkisk halvfingergekko]] (''Hemidactylus turcicus'') på Kanariøyene, [[murgekko]] (''Tarentola mauritanica'') på Madeira og Azorene, og [[regnbueagam]] (''Agama agama'') på Kapp Verde.<ref name="r1" /><ref name="r2" /><ref name="r4" /><ref>{{Kilde www | url=http://reptile-database.reptarium.cz/advanced_search?location=Cape+Verde&submit=Search | tittel=Cape Verde | besøksdato=2020-05-17 | utgiver=The Reptile Database}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Jake Friebohle, Chad Montgomery og Shane Siers | tittel=Acetaminophen as an oral toxicant for invasive California kingsnakes (''Lampropeltis californiae'') on Gran Canaria, Canary Islands, Spain | publikasjon=Management of Biological Invasions | utgivelsesår=2020 | bind=11 | nummer=1 | side=122–138 | doi=10.3391/mbi.2020.11.1.09 | issn=1989-8649}}</ref> Det har tidligere levd store skilpadder i slekta ''[[Centrochelys]]'' på øyene: ''Centrochelys atlantica'' på [[Sal (Kapp Verde)|Sal]] i Kapp Verde i [[pleistocen]], ''Centrochelys burchardi'' på Tenerife i midtre pleistocen for {{nowrap|670 000–200 000 år}} siden og ''Centrochelys vulcanica'' på Gran Canaria i sein [[pliocen]] og kanskje tidlig pleistocen. Alle artene døde ut før mennesker kom til øyene.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Turtle Extinctions Working Group | redaktør=A.G.J. Rhodin m.fl. | utgivelsesår=2015 | tittel=Conservation Biology of Freshwater Turtles and Tortoises: A Compilation Project of the IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group. Chelonian Research Monographs | artikkel=Turtles and tortoises of the world during the rise and global spread of humanity: first checklist and review of extinct Pleistocene and Holocene chelonians | bind=5(8):000e.1–66 | url=http://www.iucn-tftsg.org/wp-content/uploads/file/Accounts/crm_5_000e_fossil_checklist_v1_2015.pdf}}</ref> === Amfibier === Amfibier har vanskelig for å krysse åpent hav, og i Makaronesia finnes bare fire arter som er innført av mennesker. [[Søreuropeisk løvfrosk]] (''Hyla meridionalis'') finnes på Kanariøyene og Madeira. Den er svært vanlig i bananplantasjene på Kanariøyene. Arten hører naturlig hjemme i sørvestlige Europa og nordvestlige Afrika. [[Iberisk latterfrosk]] (''Pelophylax perezi'') finnes på Kanariøyene, Madeira og Azorene, og er innført fra sørvestlige Europa. På Gran Canaria finnes [[nordafrikansk latterfrosk]] (''Pelophylax saharicus'') fra Nord-Afrika. På Kapp Verde finnes [[leopardpadde]] (''Sclerophrys regularis'') fra det afrikanske fastlandet.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=David Donaire-Barroso m.fl. | år=2009 | tittel=''Hyla meridionalis'' | side=e.T55557A11317657 | doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T55557A11317657.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Jaime Bosch m.fl. | år=2009 | tittel=''Pelophylax perezi'' | side=e.T58692A11812894 | doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T58692A11812894.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=David Donaire-Barroso m.fl. | år=2009 | tittel=''Pelophylax saharicus'' | side=e.T58707A11826925 | doi=10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T58707A11826925.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=IUCN SSC Amphibian Specialist Group | år=2016 | tittel=''Sclerophrys regularis'' | side=e.T54747A107349840 | doi=10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T54747A107349840.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref> === Virvelløse dyr === Makaronesia har en rik fauna med [[virvelløse dyr]]. Ikke alle grupper på fastlandet har klart å spre seg til øyene, og Kanariøyene mangler [[skorpioner]], [[lysbiller]], [[sangsikader]], [[valseedderkopper]] og møkkbiller. Det har skjedd omfattende artsdannelse i mange grupper der det har oppstått arter som er tilpasset alle de ulike [[habitat]]ene i øygruppene. Viktige radiasjoner finnes hos [[snegler]] som ''Leiostyla'', ''Napaeus'', ''Caseolus'', ''Hemicycla'', ''Discula'' og ''Plutonia''; [[biller]] som ''[[Laparocerus]]'', ''[[Attalus (bille)|Attalus]]'', ''Tarphius'', ''[[Sphaericus]]'', ''[[Cardiophorus]]'', ''[[Calathus]]'' og ''[[Acalles]]''; [[Flatidae|sikader]] som ''Cyphopterum''; [[tusenbein]] som ''Cylindroiulus'' og ''Dolichoiulus''; og [[edderkopper]] som ''[[Dysdera]]'', ''Oecobius'' og ''Spermophorides''.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Robert J. Whittaker og José Maria Fernandez-Palacios | utgivelsesår=2007 | utgave=2 | tittel=Island Biogeography: Ecology, Evolution, and Conservation | side=227 | forlag=Oxford University Press | isbn=978-0-19-856611-3}}</ref><ref name="ec2" /> På Madeira og Selvagensøyene er det kjent 3891 arter av landlevende [[leddyr]]. Viktige grupper er [[edderkoppdyr]] (338 arter), biller (1040 arter), [[tovinger]] (555 arter), [[nebbmunner]] (522 arter), [[vepser]] (610 arter) og [[sommerfugler]] (331 arter). Det er 249 arter landlevende [[bløtdyr]], derav 66 prosent endemiske. Artsrike slekter med virvelløse dyr er sneglene ''Leiostyla'' (34 arter), ''Caseolus'' (27 arter), ''Discula'' (25 arter) og ''Actinella'' (22 arter); billene ''Laparocerus'' (33 arter) og ''Sphaericus'' (26 arter); tusenbeinene ''Cylindroiulus'' (28 arter) og [[skyggemøll]]ene ''Blastobasis'' (22 arter).<ref name="boi15" /><ref name="borges10" >{{Kilde bok | forfatter=Paulo A.V. Borges m.fl. | utgivelsesår=2010 | tittel=Listagem dos organismos terrestres e marinhos dos Açores | forlag=Princípia | utgivelsessted=Cascais | url=http://www.azoresbioportal.angra.uac.pt/files/publicacoes_Listagem_ml.pdf | isbn=978-989-8131-75-1}}</ref><ref name="ec2" /> Azorene har 2278 arter av landlevende leddyr, 114 arter landlevende bløtdyr og 184 arter av andre landlevende virvelløse dyr. Bløtdyrene omfatter én [[Muslinger|ferskvannsmusling]], mens alle de andre er snegler. Av bløtdyrene er 43 prosent endemiske. Azorene skiller seg fra de andre øyene ved å ha mange habitater for ferskvannsdyr som elver, innsjøer og myrer. Artsrike slekter med virvelløse dyr er sneglene ''[[Oxychilus]]'' (13 arter), ''Napaeus'' (sju arter), ''Leptaxis'' (sju arter) og ''Plutonia'' (sju arter); [[Glassvingesikader|glassvingesikadene]] ''Cixius'' (elleve arter) og billene ''[[Trechus]]'' (ni arter) og ''Tarphius'' (tolv arter).<ref name="ec" /><ref name="borges10" /><ref name="ec2" /><ref name="borges17" /> Kanariøyene som har størst areal og mest variert natur, har 7198 arter av landlevende leddyr, av disse forekommer 6826 naturlig. Det er 285 arter landlevende bløtdyr, og 83 prosent av disse er endemiske. De fleste endemiske sneglene på Kanariøyene tilhører slektene ''Napaeus'' (50 arter), ''Hemicycla'' (35 arter), ''Plutonia'' (21 arter) og ''Canariella'' (19 arter). Av omtrent 800 edderkoppdyr er halvparten endemiske. I 2011 var 56 arter av [[mosskorpioner]] kjent, men det virkelige artsantallet er nok mye høyere. Det er mange endemiske arter av biller og sommerfugler, og i [[Målere|målerfamilien]] er omtrent 50 prosent av artene endemiske. Kanariøyene har omfattende [[Lavatunnel|grottesystemer]] med 168 endemiske arter virvelløse dyr; 124 er terrestriske, og de andre er akvatiske.<ref>{{Kilde bok | forfatter=José Luis Martín m.fl. | utgivelsesår=2005 | tittel=Biodiversidad en Gráficas. Especies silvestres de las Islas Canarias | forlag=Consejería de Medio Ambiente y Ordenación Territorial: Gobierno de Canarias | url=https://www.researchgate.net/publication/283391220 | utgivelsessted=Santa Cruz de Tenerife | isbn=84-89729-27-1}}</ref><ref name="fp08" >{{Kilde artikkel | forfatter=José Maria Fernandez-Palacios og Robert J. Whittaker | tittel=The Canaries: an important biogeographical meeting place | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2008 | bind=35 | nummer=3 | side=379–387 | doi=10.1111/j.1365-2699.2008.01890.x | issn=1365-2699}}</ref><ref name="ec2" /><ref name="wie95" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Volker Mahnert | tittel=A nature’s treasury: Pseudoscorpion diversity of the Canary Islands, with the description of nine new species (Pseudoscorpiones, Chthoniidae, Cheiridiidae) and new records | publikasjon=Revista Ibérica de Aracnología | utgivelsesår=2011 | bind=19 | side=27–45 | url=https://www.ibigbiology.com/fotos/publicacoes/publicacoes_Mahnert11_AnaturestreasuryPseudoscorpiondiversityCanaryIslands.pdf | issn=1576-9518}}</ref> Kapp Verde har 1916 arter av landlevende leddyr, av disse er 200 edderkoppdyr og 1652 [[insekter]]. Av leddyrene er 23 prosent endemiske. Det er 39 arter landlevende bløtdyr, og av disse er 26 prosent endemiske. Blant de endemiske slektene er edderkoppene ''Australoechemus'' (to arter), [[Kakerlakker|kakerlakken]] ''Caboverdea'' (én art), [[Bladteger|bladtegene]] ''Erythrocorista'' (to arter), [[Snutebiller|snutebillene]] ''Dinas'' (elleve arter) og [[Skyggebiller|skyggebillene]] ''Melanocoma'' (tre arter).<ref name="arecha05" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Joachim Bretzel m.fl. | tittel=Additions to the checklist of terrestrial biodiversity of Cabo Verde | publikasjon=Zoologia Caboverdiana | utgivelsesår=2018 | bind=7 | nummer=2 | side=28–38 | url=https://www.scvz.org/zoolcv/vol7no2/ZoolCV2018_7_2_Bretzel_etal.pdf | issn=2074-5737}}</ref> == Marine organismer == [[Fil:Mauligobius maderensis.jpg|miniatyr|Kutlingen ''Mauligobius maderensis'' er endemisk for Kanariøyene, Selvagensøyene og Madeira.]] [[Fil:Globicephala macrorhynchus2.jpg|miniatyr|[[Kortfinnegrindhval]] ved Tenerife]] === Generelt === Det er et rikt liv i havet rundt øyene i Makaronesia. Viktige grupper er gruntvannsfisker (465 arter), [[pigghuder]] (151 arter), bløtdyr (1312 arter), [[krabber]] (177 arter), [[flerbørstemarker]] (683 arter) og [[makroalge]]r (949 arter). Noen fiskefamilier har svært mange arter: [[kutlinger]] (92 arter, derav seks som er [[endemisk]]e for ei øygruppe), [[tangkvabber]] (42 arter, tre endemiske), [[havkarusser]] (37 arter, fire endemiske), [[hestmakrellfamilien]] (35 arter, én endemisk) og [[leppefisker]] (33 arter, én endemisk).<ref name="fr19" /> Også i marin biogeografi er det et skille mellom Kapp Verde og de andre øyene. Kapp Verde utgjør en egen provins sammen med kysten til [[Senegal]], mens de andre øygruppene tilhører den lusitanske provinsen, som også omfatter de europeiske og afrikanske atlanterhavskystene fra [[Biscayabukta]] sørover til [[Ras Nouadhibou]] i [[Mauritania]].<ref name="fr19" /> === Sjøpattedyr === [[Middelhavsmunkesel|Munkesel]] fantes tidligere ved alle øyene i Makaronesia, men det er nå bare en liten koloni på [[Desertasøyene]] ved Madeira. I farvannene rundt Azorene er 27 [[Hvaler|hvalarter]] observert, blant annet [[tumler]], [[spermhval]] og begge artene av [[grindhvaler]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=A. Karamanlidis og P. Dendrinos | år=2015 | tittel=''Monachus monachus'' (errata version published in 2017) | side=e.T13653A117647375 | doi=10.2305/IUCN.UK.2015-4.RLTS.T13653A45227543.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref name="borges10" /><ref name="ec" /> === Sjøfugler === Mange [[sjøfugler]] kommer til øyene i Makaronesia for å hekke. De tilhører grupper som [[lirer]], [[petreller]], [[Stormsvalefamilien|stormsvaler]], [[måker]] og [[terner]]. Den ellers amerikanske [[praktfregattfugl]] (''Fregata magnificens'') har hekket på Kapp Verde, men er kanskje utdødd der. I den østlige [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]] hekket [[rødnebbtropikkfugl]] (''Phaethon aethereus'') tidligere bare på Kapp Verde, men i 1993 ble hekking bekreftet på Azorene, og i 2016 hekket den på Fuerteventura i Kanariøyene.<ref name="ec" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Pedro López Suárez, Cornelis J. Hazevoet og Luís Palma | tittel=Has the magnificent frigatebird ''Fregata magnificens'' in the Cape Verde Islands reached the end of the road? | publikasjon=Zoologia Caboverdiana | utgivelsesår=2012 | bind=3 | nummer=2 | side=82–86 | url=https://scvz.org/zoolcv/vol3no2/Lopez%20Suarez%20et%20al%20magnificent%20frigatebird.pdf | issn=2074-5737}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Robert W. Furness og Luis R. Monteiro | tittel=Red-billed tropicbird ''Phaethon aethereus'' in the Azores: first breeding record for Europe | publikasjon=Bulletin of The British Ornithologists' Club | utgivelsesår=1995 | bind=115 | side=6–8 | url=https://www.researchgate.net/publication/265561347 | issn=0007-1595}}</ref><ref>{{Kilde www | url=http://www.rarebirdalert.co.uk/v2/Content/First_colony_of_Red_billed_Tropicbirds_found_on_the_Canary_Islands.aspx?s_id=78868540 | tittel=First colony of Red-billed Tropicbirds found on the Canary Islands | besøksdato=2020-05-31 | utgiver=Rare Bird Alert}}</ref> Den hovedsakelig tropiske [[sotterne]] (''Onychoprion fuscatus'') har en nordlig utpost på Azorene med ett hekkende par i 2020, og den sjeldne [[rosenterne]] (''Sterna dougallii'') hadde 630 hekkende par i øygruppa samme år. Mer enn hundre tusen par av [[fregattstormsvale]] (''Pelagodroma marina'') hekker på Kapp Verde, Kanariøyene og Selvagensøyene. Den tilhører [[Oseansvalefamilien|oseansvalene]], og de øvrige artene i denne familien hekker bare på [[den sørlige halvkule]].<ref>{{Kilde www | url=http://www.azores.gov.pt/Portal/en/novidades/2020_Common_Tern_Census_registers_7950_breeding_birds_in_the_Azores.htm?lang=en&area=ct | tittel=2020 Common Tern Census registers 7,950 breeding birds in the Azores | besøksdato=2020-07-25 | utgiver=Governo dos Açores | arkiv-dato=2021-01-28 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128124209/http://www.azores.gov.pt/Portal/en/novidades/2020_Common_Tern_Census_registers_7950_breeding_birds_in_the_Azores.htm?lang=en&area=ct | url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Pelagodroma marina'' | side=e.T22698453A132647873 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22698453A132647873.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref> Tre meget sjeldne, endemiske sjøfugler er [[madeirapetrell]] (''Pterodroma madeira'') med omtrent 160 voksne individer som hekker høyt i fjellene på Madeira, [[desertaspetrell]] (''P. deserta'') med 160–180 par som hekker på Desertasøyene, og [[asorstormsvale]] (''Oceanodroma monteiroi'') med 328–378 par på Azorene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Pterodroma madeira'' | side=e.T22698062A132622973 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22698062A132622973.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Pterodroma deserta'' | side=e.T22736135A132665941 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22736135A132665941.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Hydrobates monteiroi'' | side=e.T22735624A132665118 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22735624A132665118.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref> === Havskilpadder === Seks av de sju artene av [[havskilpadder]] i verden er funnet i Makaronesia, men det er bare på Kapp Verde at de kommer på land for å legge egg. Kapp Verde er viktig som beiteområde for [[karett]]skilpadde (''Eretmochelys imbricata'') og [[suppeskilpadde]] (''Chelonia mydas''), og øygruppa er et av de viktigste reirområdene i verden for [[uekte karett]]skilpadde (''Caretta caretta'').<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Adolfo Marco m.fl. | tittel=The international importance of the archipelago of Cape Verde for marine turtles, in particular the loggerhead turtle ''Caretta caretta'' | publikasjon=Zoologia Caboverdiana | utgivelsesår=2011 | bind=2 | nummer=1 | side=1–11 | url=https://www.scvz.org/zoolcv/vol2no1/Marco%20et%20al%20Marine%20turtles%20Cape%20Verde.pdf | issn=2074-5737}}</ref> == Miljøvern == [[Fil:Cabo Girao Terraces.JPG|miniatyr|Terasselandbruk på Madeira]] [[Fil:P1030783.JPG|miniatyr|Badestrand ved [[Playa del Inglés]] på Gran Canaria]] [[Fil:Lantana camara am Miradouro da Eira da Achada, Madeira.jpg|miniatyr|Den invaderende ''[[Vandreblomst|Lantana camara]]'' på Madeira]] [[Fil:Nicotiana glauca kz4.JPG|miniatyr|Den søramerikanske ''[[Nicotiana glauca]]'' trives på tørre steder som her i lavlandet på Tenerife.]] [[Fil:SpizocorysRazaeKeulemans.jpg|miniatyr|[[Rasolerke]] finnes nå bare på den lille øya [[Razo|Raso]] i Kapp Verde og har status ''kritisk truet'' i IUCNs rødliste.]] [[Fil:Pieris wollastoni-PD.png|miniatyr|Sommerfuglen ''Pieris wollastoni'' er endemisk for Madeira. Den har status ''kritisk truet'' i IUCNs rødliste, men kan alt være utryddet.]] [[Fil:Teide von Nordosten (Zuschnitt 2).jpg|miniatyr|Teide står på UNESCOs liste over verdens naturarv.]] [[Fil:Charca de Maspalomas.JPG|miniatyr|Naturreservatet Charco de Maspalomas på sørlige Gran Canaria {{byline|Hans Olav Lien}}]] [[Fil:Vista del Cubo de la Galga al borde de la Caldera de Taburiente.jpg|miniatyr|Laurbærskog i et verneområde på La Palma]] === Historikk === De første menneskene i Makaronesia var [[Guanches|guanchene]] som kom til Kanariøyene i det 1. årtusen f.Kr. Guanchene bragte ild til øyene og hadde med dyr som geiter, sauer, svin og gnagere. Skog ble fjernet for å kunne brukes til beitemark. Flere skogtyper forsvant etter guanchenes ankomst, og ''Canariomys'', en kjempefirfisle og to fuglearter ble utryddet. En har tradisjonelt antatt at de andre øyene først ble befolket av europeere på 1400-tallet: Madeira og Azorene i 1420–1430 og Kapp Verde i 1456. Samtidig ble Kanariøyene kolonisert på nytt fra Spania.<ref name="fp11" /><ref name="nascio" /><ref name="ec2" /> [[Karbondatering]] av bein fra [[husmus]] som er funnet på Madeira, viser at arten allerede fantes på øya rett etter år 1000, fire århundrer før den portugisiske koloniseringen. Det er usannsynlig at denne arten har spredt seg til Madeira uten menneskelig hjelp. Husmusene på Madeira i dag er genetisk mest beslektet med husmus i [[Skandinavia]] og [[Tyskland|Nord-Tyskland]], noe kan bety at de ble spredt med [[viking]]er. Også på tre av øyene i Azorene viser husmus genetiske likheter med bestander i Nord-Europa. De økologiske virkningene av disse introduksjonene er ukjente, men kan ha vært store.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Juan Carlos Rando, Harald Pieper og Josep Antoni Alcover | tittel=Radiocarbon evidence for the presence of mice on Madeira Island (North Atlantic) one millennium ago | publikasjon=Proceedings of the Royal Society B | utgivelsesår=2014 | bind=281 | nummer=1780 | side=20133126 | doi=10.1098/rspb.2013.3126 | pmid=24523273 | pmc=4027395 | issn=0962-8452}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=S.I. Gabriel, M.L. Mathias og J.B. Searle | tittel=Of mice and the ‘Age of Discovery’: the complex history of colonization of the Azorean archipelago by the house mouse (''Mus musculus'') as revealed by mitochondrial DNA variation | publikasjon=Journal of Evolutionary Biology | utgivelsesår=2015 | bind=28 | nummer=1 | side=130–145 | doi=10.1111/jeb.12550 | issn=1420-9101}}</ref> En undersøkelse av innsjøsedimenter på Azorene viser tegn til menneskelig aktivitet så tidlig som 700–850 e.Kr. I sedimentene finnes spor av avføring fra kyr og sauer, økte mengder trekull, reduserte mengder pollen fra opprinnelige treslag og pollen fra det innførte kornslaget [[rug]]. På den tida blåste vinden fra nordøst, noe som kan ha gjort det relativt enkelt for vikinger å komme til øyene, men vanskeligere å seile fra middelhavslandene. Da portugiserne kom til øyene på 1400-tallet, ser det ikke ut til å ha vært synlige spor av disse bosetningene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Pedro M. Raposeiro m.fl. | tittel=Climate change facilitated the early colonization of the Azores Archipelago during medieval times | publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences | utgivelsesår=2021 | bind=118 | nummer=41 | side=e2108236118 | doi=10.1073/pnas.2108236118 | issn=1091-6490}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Michael Price | tittel=Vikings in paradise: were the Norse the first to settle the Azores? | publikasjon=Science | dato=2021-10-04 | doi=10.1126/science.acx9282 | issn=1095-9203}}</ref> På Madeira og Azorene ryddet europeerne skog for å bruke arealene til jordbruk og beiting, og i begynnelsen av 1600-tallet var omtrent alt areal i lav og middels høyde tatt i bruk til jordbruk eller bebyggelse. Madeira var på slutten av 1500-tallet verdens største eksportør av [[Sukkerrør|sukker]], men mistet betyding når amerikanske produsenter overtok. Man gikk over til å dyrke [[hvete]], [[vin]], [[mais]] og [[søtpotet]]er. Viktige eksportprodukter fra landbruket på Kanariøyene var først sukker, så vin og [[karmin]] fra [[cochenillelus]], og fra 1800-tallet [[tomat]]er og [[bananer]]. Landbruket på Azorene har vært basert på ulike vekster, først hvete, så fargeplanten [[vaid]], og til slutt [[appelsin]]er og [[ananas]].<ref name="ec2" /> Også på Kapp Verde er mye av den opprinnelige vegetasjonen borte på grunn av jordbruk. Flere hundre nye plantearter ble innført, og fremmede arter som ''[[Vandreblomst|Lantana camara]]'' og ''[[Furcraea foetida]]'' utgjør mange steder en viktig del av vegetasjonen.<ref name="broch" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Alvaro Castilla-Beltrána m.fl. | tittel=Late Holocene environmental change and the anthropization of the highlands of Santo Antão Island, Cabo Verde | publikasjon=Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology | utgivelsesår=2019 | bind=524 | side=101–117 | doi=10.1016/j.palaeo.2019.03.033 | issn=0031-0182}}</ref> === Miljøtilstand === Kanariøyene har omtrent to millioner innbyggere, og både Kanariøyene og Madeira er tett befolket med nesten 300 innbyggere/km². Azorene er ikke så tett befolket med mindre enn 60 innbyggere/km². [[Turisme]] er viktig i økonomien, spesielt på Madeira som har nesten én million besøkende i året, og Kanariøyene som har mer enn tolv millioner årlig besøkende. På Azorene er landbruk med oppdrett av livdyr og melkeproduksjon, samt fiske fortsatt viktige næringer.<ref name="ec1" >{{Kilde www | url=https://ec.europa.eu/environment/nature/biodiversity/best/pdf/hubfactsheet-macaronesia.pdf | tittel=Macaronesian Fact Sheet | besøksdato=2020-06-05 | utgiver=Europakommisjonen}}</ref> Kapp Verde hadde i 2020 omtrent 583 000 innbyggere og en befolkningstetthet på 144 innbyggere/km². Viktige næringer er jordbruk, fiske og turisme, men landet er også avhengig av [[Bistand|utviklingshjelp]] og overføringer fra utvandrere.<ref>{{Kilde www | url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cv.html | tittel=Cabo Verde | besøksdato=2020-06-14 | verk=The World Factbook | utgiver=Central Intelligence Agency | arkiv-dato=2020-08-31 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200831042056/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cv.html | url-status=død }}</ref><ref name="cv5" >{{Kilde artikkel | forfatter=National Direcorate for the Enviroment | tittel=Fifth National Report on the Status of Biodiversity in Cabo Verde | utgivelsesår=2015 | side=1–95 | url=https://www.cbd.int/doc/world/cv/cv-nr-05-en.pdf}}</ref> De viktigste truslene mot [[biologisk mangfold]] i Makaronesia er habitatødeleggelse, rovdrift på naturressurser og [[invaderende art]]er. Habitatødeleggelsen skyldes befolkningsvekst på grunn av turismen, landbruk og skogsdrift. Kystområdene er mange steder dramatisk endret på grunn av turismen.<ref name="ec1" /> En studie fra Azorene viser at endringene i vegetasjon de siste 600 år har vært mye større enn endringer på grunn av klimaendringene i løpet av [[pleistocen]], altså de siste 2,58 millioner år. Laurbærskogen er redusert til 12,5 prosent av det opprinnelige arealet og er nesten borte fra Azorene og Kanariøyene. På Madeira er laurbærskogen bevart i de utilgjengelige fjellområdene i nord, men den er forsvunnet i sør, noe som har ført til at flere arter har dødd ut. Oppsplittingen av skogen kan føre til at mange arter dør ut på lang sikt fordi leveområdene er for små til å opprettholde stabile bestander.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Simon E. Connor m.fl. | tittel=The ecological impact of oceanic island colonization – a palaeoecological perspective from the Azores | publikasjon=Journal of Biogeography | utgivelsesår=2012 | bind=39 | nummer=6 | side=1007–1023 | doi=10.1111/j.1365-2699.2011.02671.x | url=https://www.researchgate.net/publication/230538747 | issn=1365-2699}}</ref> Rovdriften på skogen har ført til at nesten all termofil skog i lavlandet og store deler av laurbærskogen er borte. Innsamling av egg fra sjøfugler har redusert bestandene mye, og munkeselen er nesten utryddet på grunn av [[Selfangst|fangst]]. I våre dager har overfiske ført til reduksjon av bestandene av fisk og skalldyr. Bestanden av sjøpiggsvinet ''Diadema antillarum'' har økt på grunn av at det er færre fisker som eter den, og sjøpiggsvinet har beitet ned store områder som tidligere var dekket av alger.<ref name="ec2" /> === Invaderende arter === I Makaronesia finnes ganske mange av artene på [[Verdens naturvernunion]]s liste over de 100 mest skadelige invaderende artene i verden: [[svartrotte]], [[tamkatt]], [[geit]], [[kanin]], [[jordveps]], [[argentinamaur]] (''Linepithema humile''), [[bomullsmellus]] (''Bemisia tabaci'') og plantene [[brasiliansk peppertre]], [[strandfuru]], [[gulltorn]], ''[[Arundo donax]]'', ''[[Hedychium gardnerianum]]'', ''Lantana camara'' og ''[[Leucaena leucocephala]]''. To av artene på lista, ''[[Morella faya]]'' og ''[[Imperata cylindrica]]'', forekommer naturlig og skaper ikke problemer i Makaronesia. Virkningene av invaderende arter varierer mellom øygruppene.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter | tittel=100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database | publikasjon=Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN) | utgivelsesår=2000 | url=http://www.issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf | besøksdato=2020-06-13 | arkiv-dato=2018-12-22 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181222193550/http://issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf | url-status=yes }}</ref> På Azorene fortrenger ''Hedychium gardnerianum'', ''[[Pittosporum undulatum]]'' og [[stuehortensia]] naturlig vegetasjon. Innførte pattedyr har ført til at sjøfuglene nå bare hekker i bratte klipper på små øyer. På Madeira fortrenger ''Hedychium gardnerianum'', ''Pittosporum undulatum'', [[gudetre]] og [[platanlønn]] naturlig vegetasjon og stanser reetablering av laurbærskogen. Svartrotte og katter påvirker fuglebestanden, og på Porto Santo ødelegger kaniner den naturlige vegetasjonen.<ref name="ec2" /> Tamkatter gjør mye skade på bestandene av fugler og firfisler på Kanariøyene. Innførte planteetere som [[muflon]], [[mankesau]] og kanin påvirker vegetasjonen. Svartrotte har ført til at mange hekkeplasser for sjøfugler er forlatt. [[Berberjordekorn]] har beitet ned mye av vegetasjonen på Fuerteventura, og argentinamaur fortrenger naturlige maurarter og andre insekter. [[Fjærbørstegras]] (''Cenchrus setaceus'') fortrenger naturlig vegetasjon i lavlandet, og i kanarifuruskogene er [[kaliforniavalmue]] (''Eschscholzia californica'') et stort problem. Forvillet ''[[Nicotiana glauca]]'' vokser selv på de tørreste stedene.<ref name="ec2" /> Viktige invaderende planter på Kapp Verde er ''Lantana camara'', ''Furcraea foetida'', [[fikenkaktus]] (''Opuntia ficus-indica''), ''Hyptis pectinata'', ''Leucaena leucocephala'', ''Dichrostachys cinerea'', ''Nicotiana glauca'', [[sodomaeple]] (''Calotropis procera''), ''Acanthospermum hispidum'', ''Bidens pilosa'', ''Schkuhria pinnata'' og ''Prosopis juliflora''. Den invaderende [[regnbueagam]]en er en trussel mot endemiske [[Skjellkrypdyr|øgler]] og insekter, og den innførte [[Hjelmperlehøne|hjelmperlehøna]] (''Numida meleagris'') gjør mye skade i nysådde åkre.<ref name="cv5" /> === Truede arter === En oversikt utarbeidet av [[Europakommisjonen]] for Makaronesia utenom Kapp Verde angir 656 arter som bør prioriteres i bevaringstiltak. Av disse har 190 status som ''kritisk truet'' på [[IUCNs rødliste]], 169 har status som ''sterkt truet'' på IUCNs rødliste, 194 har status som ''sårbar'' på IUCNs rødliste, 97 har begrenset utbredelse og 6 har globalt viktige ansamlinger i området. 400 (61 %) av artene forekommer i Kanariøyene, derav 313 endemiske; 246 (38 %) forekommer i Madeira-øygruppa, derav 166 endemiske; og 138 (21 %) forekommer i Azorene, derav 72 endemiske. Hele 29 % av de prioriterte artene har status ''kritisk truet'' og risikerer derfor snarlig utryddelse.<ref name="ec2" /><ref name="fp08" /> For Kapp Verde ble det i 1996 utarbeidet en nasjonal rødliste. Den viser alvorlig degradering av det biologiske mangfoldet. Følgende andeler av artene er truet: 26 prosent av blomsterplanter, 40 prosent av moser, 65 prosent av karsporeplanter, 29 prosent av lav, 47 prosent av fugler, 25 prosent av landlevende krypdyr, 64 prosent av biller, 57 prosent av edderkoppdyr og 59 prosent av landlevende bløtdyr. Publikasjonen er delvis foreldet på grunn av økt kunnskap og endringer i artenes status. En positiv utvikling er at bestanden av den endemiske [[rasolerke]] (''Alauda razae'') har økt fra 92 eksemplarer i 1998 til 855 i november 2015.<ref>{{Kilde bok | redaktør=Teresa Leyens | utgivelsesår=1996 | tittel=Primeira lista vermelha de Cabo Verde | utgiver=Senckenbergische Naturforschende Gesellschaft | isbn=3-929907-34-8 | issn=0341-4116}}</ref><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=National Direcorate for the Enviroment | tittel=Third National Report on the Status of Biodiversity in Cabo Verde | utgivelsesår=2006 | side=1–172 | url=https://www.cbd.int/doc/world/cv/cv-nr-03-en.pdf}}</ref><ref name="cv5" /><ref>{{Kilde artikkel | forfatter=BirdLife International | år=2018 | tittel=''Alauda razae'' | side=e.T22717428A131103086 | doi=10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22717428A131103086.en | verk=The IUCN Red List of Threatened Species}}</ref> === Verneområder === [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] er ei liste over steder av særlig stor kultur- eller naturmessig betydning. Makaronesia har tre naturarvsteder på lista:<ref name="ec2" /> * [[Laurisilva]]en på Madeira (1999) * [[Garajonay nasjonalpark]] på Gomera (1986) * [[Teide]] nasjonalpark på Tenerife (2007) [[Selvagensøyene]] er nominert, men foreløpig ikke tatt inn i verdensarvlista.<ref name="sel" /> [[UNESCO]] styrer også arbeidet med [[biosfærereservat]]er som skal kombinere tradisjonelt vern med bærekraftig næringsutøvelse. Det er femten biosfærereservater i Makaronesia:<ref>{{Kilde www | url=http://www.islandbiosphere.org/Publicacions/llistat.aspx?tipo=ME#anclaCon | tittel=World Network of Island and Coastal Biosphere Reserves | besøksdato=2020-06-05 | utgiver=islandbiosphere.org}}</ref><ref>{{Kilde www | url=https://en.unesco.org/biosphere/wnbr | tittel=World Network of Biosphere Reserves | besøksdato=2022-01-24 | utgiver=UNESCO}}</ref> * [[La Palma]], [[Lanzarote]], [[Hierro]], [[Gomera]], Anaga-massivet på Tenerife, [[Fuerteventura]] og [[Gran Canaria]] på Kanariøyene * [[Santana (Madeira)|Santana]], [[Porto Santo]] på Madeira * Fajãs de São Jorge, [[Corvo]], [[Flores (Asorene)|Flores]], [[Graciosa (Asorene)|Graciosa]] på Azorene * [[Fogo]], [[Maio]] i Kapp Verde Ramsarområder er [[våtmark]]er som er vernet under [[Ramsar-konvensjonen]]. Azorene har 13, Kanariøyene ett og Kapp Verde fire ramsarområder. [[Important Bird Area]]s (IBAer) er områder som [[BirdLife International]] har definert som viktige for å bevare fuglebestander. Azorene har 42 IBAer, Madeira og Selvagensøyene 10 IBAer, Kanariøyene 67 IBAer og Kapp Verde 16 IBAer.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde www | url=http://datazone.birdlife.org/site/results?cty=39 | tittel=Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs): Cape Verde | besøksdato=2020-06-14 | utgiver=BirdLife International}}</ref> [[OSPAR]]-konvensjonen skal beskytte det marine miljøet i det nordøstlige [[Atlanterhavet]]. I farvannene rundt Azorene er det elleve marine områder som er beskyttet under OSPAR-konvensjonen. [[Natura 2000]] er et miljønettverk innen [[Den europeiske union|EU]] med hensikt å beskytte og bevare biologisk mangfold. Natura 2000-områdene i Makaronesia dekker et land- og sjøareal på {{nowrap|32 493 km²}} og fordeler seg med 41 i Azorene, 233 i Kanariøyene og 16 i Madeira.<ref name="ec2" /><ref>{{Kilde bok | forfatter=Kerstin Sundseth | url=https://ec.europa.eu/environment/nature/info/pubs/docs/biogeos/Macaronesian.pdf | tittel=Natura 2000 in the Macaronesian Region | utgivelsesår=2009 | isbn=978-92-79-11730-5 | doi=10.2779/81690 | utgiver=Europakommisjonen}}</ref> Kapp Verde har 53 [[Områdevern|verneområder]] fordelt på seks integrerte naturreservater, 21 naturreservater, ti nasjonalparker, seks naturmonumenter og ti landskapsvernområder. Til sammen er 372 km² landareal vernet og 245 km² kyst- og havområder.<ref>{{Kilde www | url=http://extwprlegs1.fao.org/docs/pdf/cvi154186.pdf | tittel=Resolução nº 36/2016 | besøksdato=2020-06-14 | utgiver=Estratégia e Plano Nacional de Negócios das Áreas Protegidas | arkiv-dato=2021-01-18 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210118230515/http://extwprlegs1.fao.org/docs/pdf/cvi154186.pdf | url-status=yes }}</ref> == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Atlanterhavet]] [[Kategori:Øygrupper]] [[Kategori:Biogeografi]] [[Kategori:Makaronesia| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Makaronesia
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Kapp Verde
(
rediger
)
Mal:Flagg/Portugal
(
rediger
)
Mal:Flagg/Spania
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Infoboks øy
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon