Redigerer Mais

{{Taksoboks
| bilde=Koeh-283.jpg
| norsknavn=mais
| vitenskapsnavn=''Zea mays''
| autor=[[Carl von Linné|L]]
| autorår=[[1753]]
| overgrupper=[[grasfamilien]], <br />[[Poales]], <br />[[blomsterplanter]]}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=opprinnelig [[Mellom-Amerika]]}}
* ''[[Zea mays ceratina]]''
* ''[[Zea mays mays]]''
* ''[[Zea mays tunicata]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Mais''' (''Zea mays'' L.) er en ettårig [[korn]]plante i [[grasfamilien]] (Poaceae). Planten kan bli opptil 6&nbsp;m høy, selv om det normale er 2–3 meter. Mais er verdens mest betydningsfulle kornart, regnet i [[metriske tonn|tonn]]. Årsproduksjon i 2014 var {{formatnum:1021}} millioner tonn, etter en økning på 400 millioner tonn siden år 2000. Mais utgjør med dette 40 % av den samlede kornforsyningen i verden.

== Botanikk ==
[[Fil:Corncobs.jpg|mini|venstre|Det finnes et utall varianter av mais.]]
Mais er en [[diploid]] art med 10 [[kromosom]]par. Maisgenomet kan variere mye mellom individ og etter geografisk opphav. Disse variasjonene er sannsynligvis grunnlaget for de sterke heterosis-effektene som er blitt utnyttet i planteforedlingen siden 1920-tallet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Troyer A.F.|tittel=Adaptedness and Heterosis in Corn and Mule Hybrids|publikasjon=Crop Sci. 2006;46(2):528-43.|url=|dato=|sitat=}}</ref> Såkalt hybridsorter er mer produktive og sammen med genmodifisering gjør de foredlingen av mais svært lønnsomt. Genmodifiserte sorter er dyrket på minst 90 % av [[USA]]s maisareal. Det gjelder sorter med resistens mot ugrasmiddel som RoundUp, såkalt «Round-Up Ready», RR. Videre er det såkalte ''Bt''-resistens mot insekter som stengelborer, rotmark eller begge.

== Agronomi ==
[[File:Majs - Ystad-2014.jpg|mini|venstre|Blomstrende mais.]] 
Mais blir radsådd, som enkeltkorn. Kornet spirer og vokser best i varmt tempererte til tropiske klima, og tilpassing til kjøligere nordeuropeiske klima kom først i gang etter den [[andre verdenskrig]]en. Moderne sorter har vanligvis bare et strå, men fra stengelen vokser det fram 1–3 sidegreiner, som blir til kolber med rekker av hunkjønnede blomster- og frøanlegg. Blomstringen er lett synlig som såkalte «''silks''», de lange arra blir synlig, et pr frø. Hanblomstene er en forgrening blomsterstand i toppen av strået, på engelsk «''tassel''». Mais er en kryssbefrukter som i hovedsak blir pollinert av andre planter. Selvbefruktning blir unngått ved at hunblomsten (''silking'') som oftest kommer 3-5 dager før hanblomstene (''tasseling'').  På dette tidspunktet er tradisjonell mais svært følsom for tørkestress, det kan forsinke pollineringen og gi dårlig frøsetting. Sortene er blitt vesentlig mer tolerante de siste tiåra, blant annet fordi intervallet mellom hun- og hanblomster er blitt kortere.<ref name="Baenziger et al. (2006)">{{Kilde artikkel|forfatter=Baenziger P.S, Russell, W.K., Graef, G.L., Campbell, B.T.|tittel=Improving Lives: 50 Years of Crop Breeding, Genetics, and Cytology (C-1)|publikasjon=Crop Sci. 2006;46:2230-44|url=|dato=|sitat=}}</ref> Moderne hybridsorter tåler tre ganger så tett planting som for 100 år siden. Lengden på strået er også mer enn halvert.<ref name=":0" />

== Opphav og historie ==
Mais er en dyrket (domestisert) form av den ville teosinte (''Zea mays'' ssp. ''parviglumis''). [[Molekylærbiologi|Molekylær]] og [[Arkeologi|arkeologisk]] datering peker begge mot at de skilte lag for {{formatnum:8000–9000}} år siden og at mais stammer fra Mexico<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Matsuoka Y, Vigouroux Y, Goodman MM, Sanchez G J, Buckler E, Doebley J.|tittel=A single domestication for maize shown by multilocus microsatellite genotyping.|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 2002;99(9):6080-4.|url=|dato=|sitat=}}</ref>. Forskjellene mellom dyrket mais og vill teosinte er så påfallende store, at dette opphavet ble avvist på 1900-tallet. Den molekylære genetikken har likevel slått fast at 3–5 mutasjoner er nok til å «forvandle» teosinte til mais<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Doebley J.F, Gaut B.S, Smith B.D.|tittel=The Molecular Genetics of Crop Domestication|publikasjon=Cell 2006;127(7):1309-21|url=|dato=|sitat=}}</ref>. Likevel skjedde mutasjonene neppe samtidig. De eldste bevarte maiskolbene er 3-5 cm lange og har få rader med frø. Det er også store kvantitative variasjon i mais, både i kolber, plantehøyde, klimatilpassing og avling som har kommet fram gradvis ettersom maisen ble dyrket lenger sør og nord i Amerika. Avgjørende for dette var at spesielt flintmais endret seg fra ei kortdagsplante til ei dagnøytral plante som kunne blomstre og sette frø på lange dager i nord<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hung H-Y, Shannon L.M, Tian F, Bradbury P.J, Chen C, Flint-Garcia SA, et al.|tittel=ZmCCT and the genetic basis of day-length adaptation underlying the postdomestication spread of maize.|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences. 2012;109(28):E1913–E21|url=|dato=|sitat=}}</ref>. Den [[Karibia|karibiske]] maisen som [[Christofer Columbus|Columbus]] tok med til [[Europa]] i 1493, var sannsynligvis bare egnet lengst sør i [[Spania]]. Senere innførsler av tidlig flintmais fra [[Nord-Amerika]] var avgjørende for etableringen i Sør- og Mellom-Europa, i [[Middelhavslandene|middelhavslanda]] og via [[Egypt]] til [[Øst-Afrika]]. Tropisk mais fra [[Sør-Amerika]] kom til [[Afrika]] omkring 1540 via [[Kapp Verde]] som del av [[Slaveri|slavehandelen]]. Mais kom til [[Indonesia]] alt i 1496 og til Kina i 1516<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Mir C, Zerjal T, Combes V, Dumas F, Madur D, Bedoya C, et al.|tittel=Out of America: tracing the genetic footprints of the global diffusion of maize.|publikasjon=Theoretical and Applied Genetics. 2013;126(11):2671-82.|url=|dato=|sitat=}}</ref>.

== Bruksområde ==
Mais forekommer i ulike «raser» basert i hovedsak på hvor hardt kornet er. Dette avgjør bruksegenskapene til kornet. Det gjelder også fargen på frøskallet:

*Flintmais er rund til dråpeformet med hard og glassaktig endosperm, som gjør den tung å male. Det er ofte litt myk stivelse innerst. Den var den vanligste maisen i Nord-Amerika i eldre tid.

*Puffmais er en spesielt hard type flintmais. Med mindre frø og tettere pakking vil vannet i den myke stivelsen innerst bli en slags trykk-koker som eksploderer («gelatiniserer») når vannet koker. Dampen vil føre til at kornet ekstruderer eller «popper».

*Melmais er det motsatte av flintmais med en myk tekstur og tynt frøskall. Frøene er lettere å male. Av den grunnen er de den tradisjonelle maisen til å male mel til tortillas, maischips («nachos») etc. Fargen er vanligvis hvit, men blå mais er også verdsatt.

*Tannmais er hard ytterst, men med en myk kjerne som når den er tørket, får et innsøkk, liksom ei tann. Dette er hovedtypen av mais i dag. Fargen til dyrefôr er oftest gul, til mat hvit.

*Sukkermais ble godt kjent for amerikanske indianere. Syntesen av stivelsen er nedsatt, så kornene i stedet samler opp sukker. Den er derfor en grønnsak.

*Voksmais har en voksaktig endosperm på grunn av endret sammensetning av stivelsen (nær 100 % amylopektin). Denne rasen stammer fra Kina og er der brukt som mat, men har i dag en stor industriell bruk.

Mais er i hovedsak et fôrkorn. Mye går også til industriell bruk, og de siste 15 årene til bioetanol. I 2015/16 gikk 52 % av all mais til dyrefôr, 29 % til industri (inkludert bioetanol) og 18 % til mat.<ref>{{Kilde www|url=https://www.iowacorn.org/|tittel=Corn Production|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Produksjon og bruk ==
Mais har alltid vært viktigste kornet til mat i store deler av Sør- og Mellom-Amerika.  I løpet av de siste 200 årene har den fått samme plassen i Afrika. Et særtrekk ved mais er at den er både et korn og en grønnsak. Etter så lite som 50 dagers veksttid, kan umodne kolber fra tidlige sorter bli til mat i knipa («the hungry period» ) når forrige års avling er slutt og årets ennå ikke er høstet.

Selv om mais er en viktig del av kjøkkenet i Sørstatene i USA, går bare 2,5 % direkte til mat. Amerikaneren får likevel i seg mais mange ganger om dagen. Den inngår i minst {{formatnum:4000}} vanlige matvarer i et supermarked, som maisolje, som mais-sirup, som stivelse modifisert til tykningsmiddel osv.

Mais kan ha mange farger i frøskallet, i aleuronlaget omkring endospermen eller i sjelve endospermen. Der mais er brukt til mat, er fargen helst hvit. Blå eller brun mais er også akseptert, mens ikke gul. Den er bare brukt til dyrefôr<ref>{{Kilde bok|tittel=Maize and Grace Africa's Encounter with  a New World Crop 1500–2000|etternavn=Cann|fornavn=Mc|utgiver=Harvard University Press|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Cambridge, Mass., London|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

I USA, [[Canada]], [[Australia]] og [[New Zealand]] heter kornet ''corn'', ellers i verden mais. «Korn» betyr vanligvis det viktigste kornslaget.

USA er verdens suverent største maisprodusent. Mer enn en tredel, så kommer [[Kina]] og  [[Brasil]].<ref name="produsent">http://faostat3.fao.org/faostat-gateway/go/to/browse/Q/QC/E</ref>

{| class="wikitable"
! colspan="2" |De ti største maisprodusentene i 2013<ref name="produsent" />
|-
|Land
|Produksjon i tonn
|-
|USA
|{{formatnum:353699441}}
|-
|Kina
|{{formatnum:217730000}}
|-
|Brasil
|{{formatnum:80516570}}
|-
|Argentina
|{{formatnum:32119211}}
|-
|Ukraina
|{{formatnum:30949550}}
|-
|India
|{{formatnum:23290000}}
|-
|Mexico
|{{formatnum:22663953}}
|-
|Indonesia
|{{formatnum:18053100}}
|-
|Frankrike
|{{formatnum:15053100}}
|-
|Sør-Afrika
|{{formatnum:12365000}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gressfamilien]]
[[Kategori:Korn]]
[[Kategori:Brune blomster]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]
[[Kategori:Modellorganismer]]