Redigerer Maihaugen

{{Infoboks museum
| navn = Maihaugen| bilde = Garmo Stave Church Winter (edited).JPG
| bildetekst = [[Garmo stavkirke]] slik den står gjenreist på Maihaugen.
| sted = Lillehammer
| museumstype = [[Kulturhistorisk museum]], [[friluftsmuseum]]
| hjemmeside = http://www.maihaugen.no
}}
 
'''Maihaugen''' er et [[museum]] på [[Lillehammer]]. Det åpnet på Maihaugen den [[2. juli]] [[1904]] under navnet '''De Sandvigske Samlinger''', da [[Anders Sandvig]]s private samling ble kjøpt opp av [[Selskapet for Lillehammer bys vel]]. [[Anders Sandvig]] var en tannlege som fra [[1887]] hadde begynt å samle gamle gjenstander fra bondekulturen, [[folkekunst]] og håndverkeres verktøy, og etter hvert, i meget stor utstrekning, bygninger, hovedsakelig fra [[Gudbrandsdalen]]. Maihaugen var pionér blant de nordiske museene fordi samlingen fort ble omfattende og detaljert. Hele gårdstun og setre ble flyttet til museet. I 2011 ble Maihaugen en avdeling i Stiftelsen [[Lillehammer museum]]. </onlyinclude>

== Anders Sandvigs plan ==
I forordet til sin bok om det nye friluftsmuseet på Maihaugen proklamerer Anders Sandvig en stor plan for det videre arbeid. Museet skal, fullt utbygd, være en miniatyr av ei bygd i Gudbrandsdalen, med et tverrsnitt av sosiale grupper og næringsliv: 
{{sitat|...saadan som jeg ser Maihaugen fuldt færdig, skal den være en samling af hjem hvor man kan gaa lige ind til de mennesker, som har levet i dem, og lære deres livsformer at kjende, deres smag, deres arbeide. Thi hjemmets form og udstyr er billede af menneskene selv, og i dalens gamle ættegaarde er det ikke blott de enkelte som afspegler sig, men slegten - generation efter generation. Men det er heller ikke bare en tilfeldig samling af enkelte hjem jeg paa Maihaugen vil redde fra ødeleggelse og glemsel. Nei, hele bygden som et samlet hele vil jeg sætte ind i denne store billedbog. Ikke bare storgaarden med sine mange huse og sit ættestolte udstyr - ogsaa småbondens og husmandens hjem, bygdekunstnerens stue borte i baglien og sætervangen langt til skogs. Og oppe fra bakken skal bygdens gamle kirke, ikke bare et lidet kapel, sende klokkeklangen over de svundne slægters eftermæle.}}<ref>Anders Sandvig: De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Forord skrevet i november 1907.</ref>

== Profil og innhold ==
Maihaugens friluftsmuseum er den mest kjente delen av museet, men innendørs finner man faste og temporære utstillinger, bl.a. utstillingene «Langsomt ble landet vårt eget» og «Impulser».

'''Friluftsmuseet''' består hovedsakelig av tre deler: Bygda, Byen og Boligfeltet: 
* '''Bygda''' viser hus og tun fra bygdene i [[Gudbrandsdalen]], med hovedfokus på tidsperioden [[1700]]&ndash;[[1850]] men det finnes også hus som er datert tilbake til [[1400-tallet]], som for eksempel Dagsgardsloftet og [[Garmo stavkirke]], som er datert til ca. 1200. 
*''Bygningshistorie''
**[[Garmo stavkirke]]
**Årestua fra Vågå
**Røykovnstua fra Romsdal
**Skjåktunet: [[Lykrestua]], Vigstadstua, [[Hjeltarstua]], Dagsgårdstabburet
**Myttingstua 
**[[Prestegården fra Vågå]]
**[[Telthuset fra Dovre]]
**[[Isumanlegget]]
**Lensmannsgården fra Øyer
**Meviken
**[[Per Gynt-loftet]]
**Losjehuset fra Vågå
**Skrefsrudstua
**[[Bjørnstad (Maihaugen)|Bjørnstad fra Vågå]]
**Øygarden fra Skjåk
**Kornmagasinet fra Fåberg
**Jørstad fra Fåberg
**Knutslykkja fra Nord-Fron
**Stykkebakken fra Gausdal
**Skysstasjon fra Lindsheim
**Kirkestuen
*''Setergrenda''
**Lesjabua, Teigsetra, Lundesetra, Korpbergsetra, Øygardssetra, Barhussetra,
**[[Valbjørsetra]]
*''Fiske, fangst og friluftsliv
**[[Fiskerkapellet]] fra Fåberg
**Knuvelbua
**Kinck-hytta

* '''Byen''' er en samling hus fra [[Lillehammer]] by mellom tidlig [[1800]]-tall og frem til omkring 1920. 

* '''Boligfeltet''' består av tidstypiske eneboliger fra nesten samtlige ti-år av [[1900-tallet]]. Noen er typiske ferdighus mens andre er signert arkitekter. Byggestil, eksteriør og interiør er tidsriktig for de ulike husene, det samme gjelder arealene rundt; hagene, gjerdene, beplantning, beliggenhet, farger er eksempler på viktige faktorer som er trukket inn for å vise viktige elementer. Ved [[1930]]-talls huset er det for eksempel plassert en klassisk rød telefonkiosk som i sin tid ble tegnet av [[Arne Korsmo]] og som i flere tiår etter var viktig for den daglige kommunikasjonen i det norske samfunnet. I 2015 ble [[Sonja av Norge|dronning Sonjas]] barndomshjem, en funkisbolig fra 1935, flyttet fra [[Vinderen]] i [[Oslo]] til Maihaugen. I boligfeltet formidler villaen et hjem fra 1930-tallet. I tillegg formidles det at dette er dronning Sonjas barndomshjem med vekt på minner knyttet til huset i perioden 1935–1968.<ref>{{Kilde www|tittel=Dronning Sonjas barndomshjem til Maihaugen|url=http://maihaugen.no/Dronning-Sonjas-barndomshjem-til-Maihaugen|utgiver=Maihaugen|besøksdato=2015-10-01|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151002160337/http://maihaugen.no/Dronning-Sonjas-barndomshjem-til-Maihaugen|arkivdato=2015-10-02}}</ref>

I [[2003]] ble [[Postmuseet]] innlemmet i Maihaugen, og de ulike postutstillingene består av både faste og skiftende emner. En posthistorisk utstilling er å finne i Postgården i Byen, postvognen har fått sin naturlige plass i toget ved stasjonen som også befinner seg i Byen.

Foruten Postmuseet var følgende institusjoner underlagt Stiftelsen Lillehammer museums administrasjon:

* [[Aulestad]] i [[Gausdal]], som var nobelprisvinneren [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s dikterhjem. 
* [[Bjerkebæk]] i Lillehammer, som var nobelprisvinneren [[Sigrid Undset]]s dikterhjem fra 1919.
* [[Norges Olympiske Museum]] på Maihaugen.
* [[Norsk handverksutvikling|Norsk håndverksinstitutt]], og arbeidet med vern og spredning av [[små håndverksfag]] er også lagt til Maihaugen.

=== Galleri ===

<gallery widths="140" heights="100" style="font-size:95%">
Fil:Stavkirke på Maihaugen.JPG|[[Garmo stavkirke|Stavkirken fra Garmo]] i Gudbrandsdalen ligger vakkert til ved Nordre tjern, en av de mange dammer og tjern som preger området.
Fil:Aarestue Maihaugen.jpg|[[Årestue]] fra 1770-åra fra Tolstadskriden i [[Vågå]], nå på Maihaugen, er et skorsteinsløst hus med åpent ildsted midt i rommet og [[ljore]] i taket for røyken.
Fil:Utsnitt fra Maihaugen.JPG|Mye er gjort for å gjenskape det gamle bygdemiljøet så autentisk som mulig.
Fil:Gamle storferaser på Maihaugen.JPG|Maihaugen gjør et viktig arbeid for å ivareta gamle husdyrraser.
Fil:Gammel bygate på Maihaugen.JPG|Kjøpmannsgata på Maihaugen
Fil:Vinterstua på Maihaugen.JPG|Vinterstua i Øygarden-tunet på Maihaugen ble bygd på slutten av 1600-tallet. Den ble flyttet og innredet på ny av Rolv Kristensen Øygard i 1785.
Fil:MaihaugenBjørnstad (14).jpg|Inngangen til gårdstunet på Bjørnstad.
Fil:BjørnstadtunetTohuset.jpg|Tohuset, som hører til Bjørnstadtunet.
Fil:Gammel seng på Maihaugen.jpg|[[Seng]]ene i gamle dager var korte fordi man sov sittende. Praksisen skyldtes trolig at det var tradisjon, og at den var overordnet komforten. En annen teori går ut på at sittestillingen skulle avlaste [[nyrene]], som var sterkt påvirket av den salte maten man spiste.
Fil:80_tallet_maihaugen.jpg|Interiør i 1990-tallshuset fra Boligfeltet på Maihaugen
</gallery>

== Se også ==
* [[Bjerkebæk]]
* [[Aulestad]]
* [[Norges Olympiske Museum]]
* [[Postmuseet]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Buggeland, Tord og Ågotnes, Jakob
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1987
  | artikkel=
  | tittel= Maihaugen. De Sandvigske Samlinger 100 år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | side=
  | isbn=82-02-10828-4 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006068
 }}
* De Sandvigske Samlinger (1959): ''Veileder til «De gamle verksteder».'' Lillehammer - Gjøvik.
* Jacobsen, Gaute og Wallin Weihe, Hans-Jørgen (2012):''Anders Sandvig og Maihaugen'', Hertevig Akademiske, Stavanger. ISBN 978-82-8217-202-8
* Sandvig, Anders (1907):''De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. med 616 billeder. Lillehammer.
* Sandvig, Anders (1928):''De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Fra ættegården til husmannsplassen et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Oslo.
* Sandvig, Anders (1934):''De Sandvigske Samlinger i tekst og billeder. Et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Anne omarbeidede utgave.'' Lillehammer.
* Sandvig, Anders (1943):''I praksis og på samlerferd.'' Oslo.
* Sandvig, Anders (1947):''I arbeid og fest.'' Oslo.
* Valen-Senstad, Fartein (1979): ''De Sandvigske Samlinger. Veileder til friluftsmuseet.'' Lillehammer.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Anders Ole Hauglid
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1989
  | artikkel=
  | tittel= Maihaugen. Veileder til De Sandvigske Samlinger
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Cappelen
  | side=
  | isbn=82-02-11662-7 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061808100
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1993
  | artikkel=
  | tittel= Maihaugen, De Sandvigske Samlinger. Kulturbygg
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Statsbygg
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121104053
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= 
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1951
  | artikkel=
  | tittel= De Sandvigske samlingers byggesak: Håndverkets hus på Maihaugen
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo/Lillehammer
  | forlag=Emil Moestue
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406067
 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lillehammer museum]]
[[Kategori:Byggverk i Lillehammer]]
[[Kategori:Kulturhistoriske museer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Museer etablert i 1900-årene]]