Redigerer Mahmoud Dowlatabadi

{{Infoboks biografi}}
'''Mahmoud Dowlatabadi''' (محمود دولت‌آبادی), også transkribert som '''Mahmud Doulatabadi''' (født [[1. august]] [[1940]] i Dowlatabad i [[Khorasan]] i [[Iran]]) er en iransk forfatter og skuespiller.

Han er særlig kjent for romanen ''Kalidar''.

== Hans liv ==
Mahmoud Dowlatabadi regnes som en av Irans mest kjente forfattere av nyere prosalitteratur. Han ble født i 1940 i landsbyen ''Doulatabad'', i provinsen ''Khorâsân'', øst i Iran. Selv om han kom fra relativt enkle kår, stiftet han tidlig bekjentskap med den klassiske persiske litteraturen og diktere som [[Ferdousi]], [[Sa'di]] og [[Hâfez]]. I barneårene ble han nødt til arbeide som sauegjeter, landsbruksarbeider, skomakerhjelp i farens verksted, sykkelmekaniker, bomullsvasker og frisør for å skjøte på familiens økonomi. Deler av ungdomsårene tilbrakte han som skuespiller på teaterscenene i Teheran.
 
Dowlatabadi er i stor grad selvlært. Han har skrevet flere romaner, fortellinger, teaterstykker og essayer, både litteraturkritiske og politiske. Han satt fengslet som politisk fange i årene 1975 til 1977, mens sjahen [[Mohammad Reza Pahlavi]] fortsatt satt ved makten i Iran.

== Hans verk ==
Dowlatabadis realistiske skrivemåte kombinerer den persiske, poetiske tradisjonen med dagens mer direkte hverdagsspråk. Hans hovedverk er den monumentale sagaen ''Kelidar'' på rundt 3000 sider. Boken ble utgitt i flere bind i perioden 1978 til 1983 og skildrer livet til kurdiske nomader og bønder i en sultrammet landsby – også den i provinsen ''Khorâsân'' – på midten av 1940-tallet.

Romanen ''Jâ-ye khâli-ye Soluch'' (på norsk: ''Den tomme plassen etter Soluch'') (uttales: ''Sålutsj'') ble første gang utgitt i 1979, like etter at [[Den iranske revolusjon|Den islamske revolusjonen]] (1979), og har siden kommet i minst åtte opplag. I boken beskriver Dowlatabadi forfallet i livet på den iranske landsbygden på 1960-tallet. Sjahen hadde innført sin ''Hvite revolusjon'', der modernisering av landbruket var et sentralt tiltak. Det førte imidlertid til forfall av det tradisjonelle landsbruket med sitt sinnrike underjordiske vanningssystem, ''qanât'' eller ''kâhriz''. Disse hadde i generasjoner ført vannet fra fjellene, i lukkete kanaler under bakken, frem til husholdninger og åkrer. Da føydalherrene reiste inn til hovedstaden Teheran for å bekle nyopprettede stillinger i landsbruksdepartementet, var det ingen som lenger tok ansvaret for vedlikehold av vanningskanalene eller sørget for bøndene i dårlige tider.

== Oversettelser ==

Romanen ''Jâ-ye khâli-ye Soluch'' er oversatt til en rekke vestlige språk: 

* Tysk: ''Der leere Platz von Ssolutsch'', oversatt av Sigrid Lotfi, Unionsverlag, 1991.
* Svensk: ''Den tomma platsen'', oversatt av Stefan Lindgren, Ordfront, 1999.
* Engelsk: ''Missing Soluch'', oversatt av Kamran Rastegar, MelvilleHouse, 2007.
* Norsk: ''Den tomme plassen etter Soluch'', oversatt av Nina Zandjani, Solum forlag, 2008.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Nina Zandjani, '''Forord''', i ''Den tomme plassen etter Soluch'', Solum forlag, 2008

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}


{{Persisk litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dowlatabadi, Mahmoud}}
[[Kategori:Iranske forfattere]]
[[Kategori:Persiskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Razavi-Khorasan]]
[[Kategori:Iranistikk]]