Redigerer Magnus Maximus

{{Infoboks biografi}}
'''Flavius Magnus Maximus''' (født ca. [[335]] i [[Hispania]], død [[27. august]] [[388]]) var fra [[383]] til sin død som [[Usurpasjon|usurpator]] keiser i den vetlige del av [[Romerriket]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Maximus tjenestegjorde under [[Flavius Theodosius]], far til [[Theodosius I]]. Det er lite sannsynlig at han hadde noen slektsbånd til Theodosius, for Maximus var av enklere herkomst.

=== Veien til keisermakt ===
Maximus ble utropt til keiser av sine soldater våren 383, mens han kommanderte den romerske hær i [[Romersk Britannia|Britannia]]. Bakgrunn for soldatopprøret var,heter det, at styrkene var blitt mer og mer forarget over vestkeiseren [[Gratian]], som i stadig stlrre grad favoriserte [[Alania|alaniske]] styrker. Men dette kan neppe ha vært det avgjørende: Mer tungtveiende var at de romerske sturkene følte seg latt i stikken av den fjerne Gratian, der de på den britiske øya lå i stadige og blodige småkriging med piktere, skoter og irer. Det var typisk for den romerske arme å forvente en nærhet til keiseren når de var i kamp. Når Gratian ikke var for hånden, eleverte derfor de britanniske legioner sin egen hærfører Maximus til leder. Mulignes gikk kort tid etter også den innflytelsesrike germanske hærmester [[Flavius Merobaudes]] over til Maximus.

=== Magnus Maximus som keiser ===
[[Fil:Solidus Magnus Maximus-constantinople Dep 38-7.jpg|thumb|[[Solidus]] under Magnus Maximus.]]
Maximus vendte så sin oppmerksomhet mot [[Gallia]]. Gratian rykket imot ham, men nær [[Paris]] gikk imidlertid hans hær over til Maximus, hvorpå Gratian flyktet til [[Lyon]], der han led nederlag den [[25. august]] [[383]]. Maximus ble i 384 ved siden av Gratians halvbror [[Valentinian II]] anerkjent av østkeiser [[Theodosius I]] som en andre ''augustus'' for Vesten, med ansvar for de transalpinske provinser, det vil si Britannia, Gallia, Germania og Spania. Sønnen [[Flavius Victor]] eleverte han til ''[[Caesar (tittel)|caesar]]''. Hans allierte [[Gildo (feltherre)|Gildo]] hersket over ''Africa''.

Maximus residerte i ''[[Augusta Treverorum]]'' ([[Trier]]). Han ble en meget populær keiser i Gallia, og hans minne ble holdt høyt i ære også årtier senere av menn som biskop [[Sidonius Apollinaris]]. Samtidig var han en hard forfølger av enhver form for [[heresi]], som den gnostiskinfluerte asketiske bevegelse [[priscillian]]erne i Spania of Sør-Frankrike. Ved sin henrettelse av Priscillian – som ble den første kristne som ble henrettet av den da kristne romerske stat av religiøse grunner – og forfølgelsen av hans tilhengere, kom han i motsetningsfolhold til erkebiskop [[Ambrosius av Milano]].

Maximus klarte å sikre den truede Rhin-grensen.

=== Nederlag og død ===

I løpet av 386 vokste det frem spenninger mellom Maximus og hans medherskere. I 387 masjerte han over [[Alpene]] mot [[Milano]], for å slå inn under seg selv både Italia og Illyricum. For å sikre grensen ved [[Rhinen]] etterlot han styrker under general [[Nanninus]], som også fikk i oppgave å verne Victor, også han en nyutnevnt ''augustus''. Men germanerne utnyttet fraværet av så mange romerske avdelinger. I 388 måtte Nanninus forsvare seg mot kraftige angrep fra frankerne.

Men mot Valentinian II var Maximus seierrik. Valentinian flyktet til slutt til sin svoger [[Theodosius I]], som i lengre tid nå hadde rustet opp til et felttog mot Maximus. Theodosius beseiret sommeren 388 Maximus i to slag (ved Siscia, nå [[Sisak]], og ved [[Slaget ved Poetovio|Poetovio]], nå [[Ptuj]]). Kort tid ette rble han henrettet. Flavius Victor ble kort tid etter myrdet i Gallia, og Theodosius gjeninnsatte Valentinian II som vestkeiser.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Hans Roland Baldus: ''Theodosius der Grosse und die Revolte des Magnus Maximus. Das Zeugnis der Münzen.'' I: ''Chiron.'' Bd. 14, 1984, s. 175–192. 
* David Leedham: ''Born for the good of the state. Emperor Flavius Magnus Maximus, Wales, and the later Roman Empire, 367–411'' (= ''The Bitter Sea Book.'' Bd. 3). Penrhyn Books, Chester 2010, ISBN 978-0-9565884-3-2.
* John Matthews: ''Macsen, Maximus, Constantine.'' I: John Matthews: ''Roman Perspectives. Studies in the social, political and cultural history of the First to Fifth Centuries.'' Classical Press of Wales, Swansea 2010, ISBN 978-1-905125-39-5, s. 361 ff.
* Otto Seeck: ''Geschichte des Untergangs der antiken Welt.'' Band 5. 4. Auflage. Metzler, Stuttgart 1921, S. 167 ff. (Unveränderter reprografischer Nachdruck. Primus-Verlag, Darmstadt 2000, ISBN 3-89678-161-8).

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Maximus, Magnus}}
[[Kategori:Romerske keisere]]