Redigerer Magnus Lagabøte

{{Refforbedre|dato=2023-04}}
{{Infoboks monark|
navn=Magnus VI Lagabøte|
tittel=Konge|
land=Norge|
navn2=Magnus Håkonsson|
regjerte=[[1263]]–[[1280]]|
}}
'''Magnus VI Lagabøte Håkonsson''' ([[Norrønt (språk)|norrønt]]: ''Magnús lagabǿtir''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haugen, Odd Einar  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Grunnbok i norrønt språk | isbn = 8241702124 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112900089 | side = 114}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Edda: nordisk tidsskrift for litteraturforskning | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011091955087_001 | side = }}</ref>) (født [[1. mai]] [[1238]], død [[9. mai]] [[1280]]) var konge av [[Norge]] i perioden fra [[1263]] til [[1280]]. Han giftet seg med Ingeborg, datter av [[Erik Plogpenning]] av [[Danmark]], og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger.

Magnus var nesteldste sønn av kong [[Håkon Håkonsson]] og [[Margrete Skulesdatter]]. Da den eldre broren Håkon Unge ble konge sammen med sin far under [[Hertug Skule|hertug Skule]]s opprør i [[1240]], ble Magnus hertug. Iflg. Håkon Håkonssons saga var det aktuelt å gi ham et hertugdømme som omfattet ⅓ av landet, men noen endelig avklaring fant aldri sted. Det synes likevel klart at han styrte over Sørvestlandet. Håkon Unge døde i [[1257]] og Magnus fikk da kongsnavn. Han ble kronet i [[1261]] og var enekonge fra årsskiftet 1263/[[1264|64]]. 

Magnus Håkonsson er en av de første norske kongene som satte et tall bak sitt navn. Han kalte seg Magnus den fjerde i latinske dokumenter som [[Bergenstraktaten (1273)|Bergenstraktaten]] fra [[1273]] og [[Sættargjerden i Tunsberg|Sættargjerden i Tønsberg]] fra [[1277]]. Det hadde vært fem Magnus-konger før ham i henhold til kongesagaene, men to av dem var samkonger og førte ikke dynastiet videre. De gamle regnet dem derfor ikke inn i kongerekken. 

Kong Håkon la ut på krigstokt mot [[Skottland]] sommeren 1263 for å beskytte Sudrøyene (Hebridene og Man) som var en del av [[Norgesveldet]]. Felttoget endte uten noen klar avgjørelse, men kong Håkon døde på [[Orknøyene]] 17. desember 1263. Siden Magnus allerede var regjerende konge i farens fravær, ble det intet brudd i den politiske kontinuiteten.

== Ny utenrikspolitikk ==
Kong Magnus innledet fredsforhandlinger med kong [[Alexander III av Skottland]]. Ved freden i [[Perth, Skottland|Perth]] i [[1266]] (''se [[Perth-traktaten]]'') oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besittelsene og avga øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] og Suderøyene ([[Hebridene]]) til Skottland for {{formatnum:4000}} mark sterling og mot en årlig avgift på 100 mark sterling. Det er uklart hvor lenge skottene betalte avgiften. Bispedømmet Sodor fortsatte som en del av den norske kirkeprovinsen.

Grunnen til at Magnus ville ha fred med Skottland var at den norske handelen med England led tungt. Med den nye handelstraktaten med England av [[1223]] krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I [[1269]] ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.

Under kong Magnus' styre holdt det politiske forholdet til England seg godt. Forholdet til Skottland var mer tvetydig. Magnus søkte å bedre forholdet gjennom en dynastisk allianse. Ekteskapet mellom hans sønn og tronarving Eirik og datteren til kong Alexander III av Skottland, Margareta, var et steg i denne retning.

== «Lovforbedreren» ==
[[Fil:Md apr2004 4.jpg|thumb|Side fra Magnus Lagabøtes landslov. Eksemplar fra ca. [[1590]]. Med tillatelse fra [[Riksarkivet]].]]
[[File:Magnusgirlovene.jpg|thumb|left|Utsnitt av [[miniatyrmaleri]] fra lovskriftet [[Codex Hardenbergianus]], et illuminert håndskrift fra [[1300-tallet]], som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg [[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]] [[1274]]. [[Magnus Lagabøtes bylov|Byloven]] som ble vedtatt for Bergen i [[1276]], tok utgangspunkt i denne og [[Bjarkøyretten]], Trondheims gamle bylov.]]
Tilnavnet «Lagabøte», det vil si «Lovforbedreren», fikk han fordi han «bøtte» på lovene i Norge. Først reviderte han de gamle [[landskapslov]]ene, deretter ble en ny landslov, felles for hele landet, utarbeidet. Den ble vedtatt på tingene i årene [[1274]] ([[Magnus Lagabøtes landslov|Landsloven]]) og [[1276]] (Byloven). Den ble også tillempet for [[Island]] og [[Færøyene]]. Under Magnus ble [[Hirdskrå]] (1277) utarbeidet og [[Jónsbók]] for Island. På [[1200-tallet]] pågikk en håndfull stor lovgivinings- og kodifiseringstiltak i Europa: [[Frederik II]] med [[Liber Augustalis]] (1231, for [[Sicilia]]) og [[Jyske Lov]] (1241) samt lover for Aragón, Catalonia og Valencia. Bare [[Siete Partidas]] ([[1255]], for [[Kastilla]]) og Magnus Lagabøtes lov var riksdekkende lover med virkning for både by og land. [[Jørn Øyrehagen Sunde]] skriver at Lagabøtes lovarbeid derfor er en «merkestein» i europeisk rettshistorie i middelalderen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lov, rett og rette dommar|publikasjon=Jussens Venner|url=https://www.idunn.no/jv/2002/06/lov_rett_og_rette_dommar|dato=2002|fornavn=Jørn Øyrehagen|etternavn=Sunde|serie=06|språk=no-NO|bind=37|sider=360–377|issn=1504-3126|besøksdato=2020-12-06}}</ref>

Adelen, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen. De øverste klasser innen hirden, lendmenn og skutilsveiner, fikk etter europeisk mønster titlene baron og ridder. Landsloven var den første av sitt slag i Norden, og Norge ble dermed det andre landet i Europa, etter [[Castilla]], med en lov som gjaldt for hele riket. Tidligere hadde hver landsdel hatt hver sin landskapslov. Magnus Lagabøte sto også for den første [[Allmenningsloven]], som bokstavelig la grunnen for vår tids offentlige territorium, frie områder til allmenn disposisjonsrett. 

Erkebiskop [[Jon Raude]] i Nidaros motsatte seg at Magnus også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom nasjonen på den ene og kirkens egenrådighet på den andre siden, som imidlertid endte med et forlik og et kompromiss, kalt «[[Sættargjerden]]», i [[Tønsberg]] [[1277]]. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier.

== Hindringer i Norden ==
[[Fil:Magnus-Lagabote-segl.JPG|thumb|right|300 px|Framsiden og baksiden av kong Magnus Håkonsons segl fra [[1265]]. Tegning i Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 48. {{Byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
Til tross for stabiliseringspolitikken i vest og innad i riket var forholdet til de nordiske naboland mer problematisk. Det uløste spørsmålet om [[Plogpenningsdøtrene]]s arv holdt seg, men en pragmatisk konge av Magnus' støpning styrte riket trygt fra krig med [[Danmark]]. På [[1270-tallet]] forsøkte han å megle i tronstriden i [[Sverige]], men vant ikke fram.

Nordtyske handelsbyer var misfornøyde med at Byloven av 1276 behandlet utlendinger på lik linje med nordmenn. Magnus styrte igjen inn i et kompromiss som tillot gjestende handelsmenn en viss form for immunitet i Norge fra [[1278]].

== Nyvinninger ==
Med den aktive utenrikspolitikken som Magnus førte, ble det for første gang bygget opp et norsk diplomatisk apparat med sendebud og brevveksling og gaver til utenlandske fyrster og kongehus. Diplomatiet førte til framveksten av en gruppe språkmektige og skriveføre menn. En viktig person her ble [[Lodin Lepp]].

Han reformerte den tradisjonelle leidangen ved å bygge ut en profesjonell hær som i antall besto av {{formatnum:1200}} mann. Styrken var ikke stående, men var en hurtigmobiliserende enhet. I en krigssituasjon ville antallet være større. Bruken av en elitestyrke førte også til at en ny sosial klasse av våpenføre menn oppstod.

Det ble gjennomført en omfattende myntreform i 1270-årene. Etter nærmere 170 år med små ensidige pregninger, såkalte [[brakteater]], gjeninnførte Magnus Lagabøtes [[penning]] som hovedmynt i norsk mynthistorie. For første gang ble det utgitt fraksjoner av penningen, kvartpenninger.
== Død ==
I mai 1280 døde han 42 år gammel i Norge. Han lot seg begrave i [[Fransiskanerklosteret i Bergen]]. Tronfølgeren var [[Eirik Magnusson]], kun 12 år gammel. Magnus Lagabøtes død ble, som ved faren [[Håkon Håkonsson]]s død, et vendepunkt for den norske politikken både innad og utad i riket.

Magnus ble hovedperson i den siste kongesagaen som ble skrevet, [[Magnus Lagabøtes saga]]. [[Sturla Þórðarson]] forfattet den, men kun bevart i bruddstykker i [[Flateyjarbók]].

== Se også ==
* [[Magnus Lagabøtes landslov]]
* [[Magnus Lagabøtes bylov]]
* [[Magnus Lagabøtes saga]]
* [[Sættargjerden i Tunsberg]]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon Håkonsson|Håkon IV]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1263]]|Sluttår=[[1280]]|Etterfølger=[[Eirik Magnusson|Eirik II]]}}
{{sluttboks}}

==Stamtavle==
{{Stamtavle|[[Håkon IV Håkonsson]]|[[Margrete Skulesdatter]]|[[Håkon III Sverresson]]|[[Inga fra Varteig]]|[[Skule Bårdsson]]|[[Ragnhild Jonsdatter]]|[[Sverre Sigurdsson]]|[[Astrid Roesdatter]]|Inge?|(?)|[[Bård Guttormsson]]|[[Ragni Erlingsdatter]]|[[Jon Torbergsson]]|[[Ragnhild Erlingsdatter]]}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8te Magnus Lagabøte], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/makt-og-politikk/0922-forbrytelse-og-straff.html Forbrytelse og straff], om Magnus Lagabøte og hans landslov, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* Magnus Lagabøtes Landslov og Bylov utgitt i [https://web.archive.org/web/20070607100048/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ngl2 Norges gamle Love bind 2]
* [https://books.google.no/books?id=Wy8IAAAAIAAJ&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Sögubrot Magnúss Konúngs Hákonarsonar](Fragment av kong Magnus Håkonsson Lagabøtes saga)
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Magnus_Haakonss%C3%B8ns_saga Magnus Håkonssøns saga]
* [https://shows.acast.com/lagapodden Lagapodden]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske monarker|Magnus 06]]
[[Kategori:Nordmenn fra norrøn tid]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1200-tallet]]