Redigerer Magnus Brahe (1790-1844)

{{Infoboks militær person
| troskap = Sverige
| våpenart = Kavaleriet
| tjenestetid = 1809-1844
| rang = [[Generalløytnant]]
| enhet = Livregementsbrigadens husarkår
| senere = [[riksmarskalk]] 1834
}}
'''Magnus Brahe''' (født [[2. september]] [[1790]] i Östra Ryds församling i [[Sverige]], død [[16. september]] [[1844]] i [[Stockholm]]) var svensk [[greve]], militær og ansatt ved hoffet. Magnus Brahe er for ettertiden særlig kjent som nær medarbeider og venn av [[Karl III Johan|Karl XIV Johan]]. 

Han ble [[generalløytnant]] 1830, ridder av [[Serafimerordenen]], [[En af rikets herrar]] 1831, [[riksmarskalk]] 1834. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Magnus Brahe var sønn av Magnus Fredrik Brahe i dennes første ekteskap med hoffrøken friherrinnen Ulrika Catharina Koskull.<ref>[http://www.adelsvapen.com/genealogi/Brahe_nr_1#TAB_13 Om Magnus Brahe], fra nettstedet adelsvapen.com </ref> 

===Militær, kongens betrodde===
Etter studier ved [[Uppsala universitet]] begynte hans yrkeskarriere som 19-årig [[kornett]] ved livregimentbrigadens husarkorps. Allerede året etter (1810) kunne han titulere seg [[Kammerherre|''kabinettskammarherre'']]. Han fikk tidlig en nær forbindelse til kong [[Karl III Johan|Karl XIV Johan]], som i den gamle høyadelen søkte støtte for seg og sin familie. Det drøyde ikke lenge, før Magnus Brahe var kongens nærmeste venn og han hjalp han i kontakten med politikere og undersåtter – Karl Johan talte dårlig svensk. I 1828 ble han utnevnt til generaladjutant for arméen og tilhørte dermed som kongens rådgiver de styrendes krets.

Ved riksdagen 1828-1830 ble hans innflytelse tydelig. Statsrådene fikk i stor utstrekning vike for kongens oppfatninger, uttrykt av talsmannen Brahe. Brahes store innflytelse gjorde seg gjeldende fremfor alt innen forsvaret, og når det gjaldt utnevnelser – ikke minst geistlige – veide hans ord tungt. 

Han avanserte raskt og ble i 1831 [[En af rikets herrar]]. Samtidig ble opposisjonen tydeligere. De ledende liberale menn, inspirert av [[julirevolusjonen]] i Frankrike, snakket om «Braheväldet» eller «kamarillan», og det diktatoriske enestyret «allenastyrandet» (ofte kjent som «sängkammarregementet») ble kritisert blant annet av [[Lars Johan Hierta]], [[Magnus Jacob Crusenstolpe]] og [[Anders Lindeberg]]. Karl XIV Johan svarte med å stoppe de politiske motstandernes kritikk gjennom [[indragningsmakten]] ([[Sensur (informasjon)|pressesensur]]).

Brahe ble i 1837 innvalgt som medlem nummer 455 av [[Kungliga Vetenskapsakademien]].

== Utmerkelser ==
* [[Serafimerordenen]] (1827)
* [[Sverdordenen]], storkorskommandør (1826, kommandør 1822, ridder 1813)
* [[Karl XIIIs orden]], ridder (1829)
* Medaljen i gull for tapperhet i felt (1813)<ref>{{Webbref|url=http://sok.riksarkivet.se/SBL/Presentation.aspx?id=18046|verk=Svenskt biografiskt lexikon (SBL)|titel=«Magnus Brahe»|hämtdatum=9. mars 2014}}</ref>
* [[En af rikets herrar]]<ref>[https://runeberg.org/nfbc/0768.html Om Magnus Brahe], fra ''Nordisk Familjebok''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/nfbc/0768.html Om Magnus Brahe], fra ''[[Nordisk familjebok]]'' (1905)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brahe, Magnus}}
[[Kategori:Adelige svensker]]
[[Kategori:En af rikets herrar]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Svenske generaler]]