Redigerer Magnus Andreas Thulstrup

:''Se annet sted for maleren [[Magnus Thulstrup Bagge]] (1825–95) og skipsreder [[Magnus Konow|Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow]] (1887–1972)
{{Infoboks biografi}}
'''Magnus Andreas Thulstrup''' (født [[13. april]] [[1769]] i [[København]], død [[18. mai]] [[1844]] i [[Oslo|Christiania]]) var en dansk-norsk lege og professor i medisin.<ref>{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Magnus_Thulstrup|tittel=Magnus Andreas Thulstrup|utgiver=[[Store norske leksikon]]|forfatter=Øivind Larsen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/nfch/0635.html|tittel=M.A.Thulstrup|utgiver=Nordisk Familjebok (Runeberg)}}</ref>

Som 11-åring (rundt 1780) studerte han forelesningene til den danske kirurg F.C. Winsløv (1752–1811), som i 1801 ble den første danske som vaksinerte mot den smittsomme sykdommen [[kopper (sykdom)|kopper]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.rostra.dk/louis/andreart/Edward_Jenner.html|tittel=Edward Jenner – vaccinationens grundlægger}}</ref> Han studerte 1786–91 til ''candidatus chirurgiae'' i kirurgi ved Det kgl. [[Frederiks Hospital]] i sin hjemby, der han også jobbet som reservekandidat fra 1787, og var reservekirurg fra 1793. Han virket også ved byens fødselsstiftelse, mens han var lærer (amanuensis) ved skolen til den danske fødselslegen Matthias Saxtorph (1740–1800). Frem til 1797 var han foreleser i fagene anatomi, kirurgi og fødselsvitenskap.

Til Christiania kom han i 1797 som militærkirurg der han i 1819 også skulle bli landets ypperste, nemlig [[generalkirurg]]. I 1799 ektet han Eleonora Clauson (1778–1823). Som Winsløv ble det i Danmark, ble Thulstrup i 1801 den første som foretok vaksinering mot norske kopper.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://tidsskriftet.no/article/461929|tittel=Kopper og koppevirus – 200 år siden første vaksinasjon i Norge|forfatter=M. Tryland|publikasjon=[[Tidsskrift for Den norske legeforening]]|side=121:3546–50|dato=10.12.2001}}</ref> Fra 1801 til 1818 var han regimentskirurg ved [[Det oplandske regiment]] og tok del som stabskirurg (sanitetssjef) i [[krigen med Sverige 1808–1809]] og [[krigen med Sverige 1814]].

{{Sitat2|Ikke har nogen Læge her i Riget paa eengang beklædt saa mange vigtige Embeder og derhos havt saa mange andre offentlige Hverv at udføre som 
ham|Nekrolog i [[Norsk magasin for lægevidenskaben]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2009/helsetilsynetrapport1_2009.pdf|tittel=Sundhedscollegiet 1809-1815|forfatter=Hans Petter Schjønsby|utgiver=[[Helsetilsynet]]|utgivelsesdato=2009}}</ref>|right}}
Fra 1809 var han det første medlem i Sundhedskollegiet og ledet eller var medlem i de første kommisjoner innen medisin. Fra 1814 var han professor i kirurgi og fødselsvitenskap (en av tre professorer) ved [[Anatomisk institutt (UiO)]], en del av [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] som hadde åpnet i 1811. Han ble også utnevnt til ''stabsfeltskjær'', armeens største lege. Fra 1815 ivret han for en ny fødselsstiftelse som ble innviet 16. august 1818. Han var styremedlem og overlege, og ansatte Maria Nubsen som første jordmor. Fra 1826 til 1836 var han styremedlem og overlege ved det nye [[Rikshospitalet]], men i 1836 gikk han av, og professoratet ble overtatt av [[Christen Heiberg (1799–1872)|Christen Heiberg]] (1799–1872).

Han var god venn med danskekongen [[Christian Frederik]] (1786–1848), som måtte abdisere i 1814 etter [[krigen med Sverige 1814]] der Thulstrup deltok. I stedet ble Magnus så venn med svenskekongen [[Karl III Johan|Karl Johan]] (1763–1844) som i 1818 utnevnte Magnus til sin ''[[livlege]]'' (generalkirurg) og kona Eleonora til ''statsfrue''. Året efter ga kongen ham den såkalte ''Bøllingløkken'', som var et område på [[Ladegårdsøen]] (i dag benevnt [[Bygdøy]]), mellom [[Oscarshall]] og [[Norsk folkemuseum]], det som i dag heter ''Thulstrupløkken''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.norskfolkemuseum.no/no/Tilknyttede-Enheter/Bygdo-Kongsgard/Folkeparken/Thulstruplokken/|tittel=Bygdø kongsgård: Thulstrupløkken og Oscarshall|utgiver=[[Norsk folkemuseum]]|besøksdato=2012-06-22|arkiv-dato=2014-02-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140203111658/http://www.norskfolkemuseum.no/no/tilknyttede-enheter/Bygdo-Kongsgard/Folkeparken/Thulstruplokken/|url-status=yes}}</ref> Ektefellen døde i 1823, men selv bodde han på eiendommen til sin død i 1844. Så ble husene revet og området innlemmet i kongens store park og [[Bygdøy kongsgård]].

Han var æresmedlem i det kirurgiske akademi i København, æresmedlem av det svenske sunnhetskollegium fra 1816, ble
æresdoktor ved [[Københavns Universitet]] i 1817, og ble medlem av det svenske krigsvitenskaps-akademiet i 1820.  Han mottok [[Vasaordenen]] (storkors), [[Dannebrogordenen]] (kommandør) og den svenske [[Nordstjärneorden]] (ridder), men døde tre år før innstiftelsen av [[St. Olavs Orden]] i 1847, så den fikk han ikke. I 1891 ble ''Thulstrups gate'', en gate ved [[Lindern]] i Oslo, oppkalt etter ham.

Magnus ble i 1799 gift med Eleonora Clauson (1778–1823). Hun var datter av Conrad Clauson (1753–85) og Kirstine (Kirsten) Nilson (1757–1827). Faren hennes Conrad drev [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]] fra 1773. Etter farens død i 1785 giftet moren seg året efter med [[Frederik Julius Kaas]] (1758–1827), og de drev Bærums Verk til 1791. Stefaren (Kaas) ble en av landets viktigste embedsmenn og bodde på Ladegaardsøens Hovedgård til han vendte tilbake til fødebyen København i 1810.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thulstrup, Magnus Andreas}}
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Gynekologer]]
[[Kategori:Danske leger]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra København]]