Redigerer Magistratgården

{{Koord|59|54|33.008|N|10|44|42.054|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Magistratsgaarden Oslo.jpg|thumb|«''Magistratgården''» i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11 i [[Oslo]] sto ferdig i [[1647]].]]
[[Fil:Helge Bertelsen.jpg|thumb|HBS: Helge BertelSøn og APDT: Anne PovelsDatter Trane. Sluttstein fra buen over den opprinnelige porten, innmurt i naboens grunnmur etter at ny port var ferdig i 1758.]]
'''Magistratgården''' er en gård i [[Kvadraturen (Oslo)|kvadraturen]] i [[Oslo]]. Gården ligger i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11. Gaten var den ytterste mot havnen i [[Bjørvika]] til kvartalene utenfor ble anlagt etter en byutvidelse i 1657. Byggherre var [[Helge Bertelsen]], og gården sto ferdig i [[1647]]. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]], sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]] og stadsmegler Andreas Lie.

Gatenivået lå opprinnelig halvannen meter lavere enn nå, og derfor måtte Morten Elieson i 1758 anskaffe en ny port på høyere nivå. Over porten anbrakte han en steintavle med årstallet og sine egne og fruen våpen og initialer. Over porten ligger etter at porten ble løftet et ubrukelig rom med halv høyde. Ekteparet Elieson moderniserte også interiørene og oppførte en ny svalgang av utmurt [[bindingsverk]] mot bakgården. Tomten strakte seg tidligere ca. 60 meter innover i kvartalet og hadde uthus på tre sider. 

[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler Andreas Lie fra 1780. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask. I 1815 bodde [[eidsvollsmann]]en [[Georg Sverdrup]] til leie hos Lies enke i første etasje. 

Da [[formannskapslovene]] ble innført i 1837, trengte kommunens administrasjon, [[Magistraten i Christiania|Magistraten]], større kontorplass enn den hadde i rådhuset, nabogården. Magistraten, ledet av den statlige [[embetsmann]] [[borgermester]]en, holdt til i gården fra 1843 til 1870.

I 1870 ble gården igjen bolig for [[grosserer]] ''Johan Sommerschild Øwre'' fra [[Molde]] (sild, fisk og tran) og hans kone ''Anna Lemvig Bull''. Fasaden fikk nye vinduer (de nåværende) og puss i nyklassisisme, og interiørene ble modernisert. I hans tid leide [[Deichman bibliotek]] lokaler i gården.

Gården ble fredet i 1927, og det medførte antagelig at fasadepussen ble hugget vekk så murverket igjen ble synlig. En ny eier i 1930-årene, AS Dronningens gate 11, ville oppføre et større nybygg. Etter rettssak 1947-48 ble det inngått forlik. Forhuset og en smal stripe av bakgården ble overdratt til Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til innenfor å oppføre det første høyhus i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].

[[Fortidsminneforeningen]]s hovedadministrasjon har siden 1973 holdt til i bygningen.

{|
|[[File:Roof of Magistratgården (Dronningens gate 11) and Garmanngården (Rådhusgata 7) in Oslo, Norway seen from Thon Hotel Panorama. Cropped distorted panorama photo 2018-10-26 C.jpg|thumb|left|400px|«Magistratgården» i Dronningens gate 11 og «[[Garmanngården]]» i Rådhusgata 7.{{byline|Fortegnet panoramafoto tatt fra Thon Hotel Panorama 2018}}]]
|}
== Litteratur ==
*Næsheim, Alf: [https://www.nb.no/items/493de63bcb86c576943394f8ff62f1a6?page=49&searchText=st.%20hallvard%202002 «Rikmannsgården som ble magistratgård»] i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' 3/2002, side 48−51.
* [[Truls Aslaksby|Aslaksby, Truls]]: «Georg Sverdrup og Dronningens gate 11 i Christiania», i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter − Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 170−173. ISBN 978-82-02-44564-5
* [[Lars Roede|Roede, Lars]]: «Magistratgården må gjenoppdages» i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' 1/2016, s. 8−19.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|86152}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1647]]