Redigerer Magesekk

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks anatomi|
  Navn         = Magesekk |
  Bilde        = Gray1052.png |
  Bildetekst   = Magesekken (utvendig) |
  Bilde2       = Gray1050.png |
  Bildetekst2  = Magesekken (innvendig) |
  Width        = 200 |
}}
'''Magesekken''', '''mavesekken''', eller '''ventrikkelen''', er den delen av [[fordøyelsessystemet]] som ligger etter [[spiserøret]]. Det er den rommeligste delen av fordøyelseskanalen. Den er formet som en sterkt krummet, noe flatklemt pære og sitter i andre enden av spiserøret for [[munnhulen]]. Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 [[milliliter|ml]] når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 [[liter]] når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter.

I [[celle]]vegene sitter det [[muskel|muskler]] (magemusklene) og små celler (kjertelceller) som skiller ut [[magesaft]], ei sur (pH 1-3) væske som består av [[saltsyre]] (pH 0,9), [[enzym]]er ([[pepsin]]) og [[vann]]. Den sure magesaften nøytraliserer det [[basisk]]e [[spytt]]et som ble tilført maten i munnhulen. Enzymene i magesaften bryter ned store [[molekyl]]er til mindre enheter, samtidig som magemusklenes bevegelser (gjerne kalt ''peristaltiske bevegelser'') elter og fordeler maten, som sendes porsjonsvis ut gjennom magesekkens nederste muskelring, kalt ''portneren''. Enzymet [[pepsin]] begynner å spalte [[protein]] til [[aminosyre]]r. Dette pågår normalt i 3-4 timer, før den nå tyntflytende villingen (blandingen) gradvis blir tilført begynnelsen av [[tynntarmen]] ([[tolvfingertarmen]]).

Vann, [[Etanol|alkohol]] og en del [[legemiddel|legemidler]] (for eksempel [[barbiturat]]er og [[salisylsyre]]), kan suges opp i blodet via slimhinnen i magesekken, men ellers må stoffene i maten ut i tynntarmen før kroppen kan nyttegjøre seg næringsstoffene.


{{Fordøyelsessystemet}}
{{Stubb}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fordøyelsessystemet]]